Hovedinnhold
Aleneboende

Aleneboende

Aleneboende vies ofte ekstra oppmerksomhet i kunnskapsgrunnlag knyttet til folkehelse, da det finnes dokumentasjon på at de er en potensielt utsatt gruppe både økonomisk, helsemessig og sosialt. Når aleneboere omtales her, gjelder det personer som lever i en husholdning med kun én person.

En norsk undersøkelse fra noen år tilbake (Ramm, m.fl. 2006) konkluderte med at aleneboere hadde gjennomgående dårligere helse og kortere levetid enn de som bodde sammen med andre. Sentrale funn i deres kartlegging var at:

• Personer midtveis i livet som bodde alene, hadde i større grad helseproblemer enn andre. • Andelen med psykiske plager økte med alder for alle, men var høyere i gruppen av aleneboere i alle aldersgrupper.

• Høyere andeler aleneboere over 30 år hadde daglig eller ukentlig forbruk av sovemedisin, beroligende medisin og medisin mot depresjon sammenlignet med flerboere.

• Enslige var oftere uførepensjonert og hadde en høyere uføregrad enn ikke-enslige.

• Langvarig aleneboere har hatt en dårligere utvikling i dødelighet sammenlignet med dem som ikke har bodd lenge alene.

• Grupper av langvarig aleneboere i vekst har hatt sterkest økning i overdødelighet.

 

Ved årsskiftet 2020 bodde i underkant av en million personer alene i Norge (ca. 18 prosent av totalbefolkningen). Det er og har historisk sett alltid vært variasjoner i husholdningsstørrelse mellom fylkene. En viktig faktor i denne sammenhengen er alderssammensetningen. For eksempel kan man forvente at fylker med en større andel unge voksne eller eldre også har flere innbyggere som bor alene. Tall fra SSB viser at andelen trønderne som bor i én-personhusholdninger er omtrent på landsgjennomsnittet. Denne andelen har vært relativt stabil de senere årene.

 

Image
Aleneboende
Andel i privathusholdninger som bor alene per 01.01.2020 (Kilde: SSB).
 

 

Per 1.1.2020 var det 90 500 aleneboende i Trøndelag, noe som utgjorde i underkant av 20 prosent av befolkningen i privathusholdningene i fylket. Samtidig bestod på samme tidspunkt 40 prosent av alle husholdningene i Trøndelag av én person. I perioden 2014-2020 har det vært en økning på i andel aleneboende i Trøndelag på 16 prosent. Den totale befolkningen i Trøndelag har i samme periode økt med fem prosent. Det er flere grunner til økningen i andelen aleneboere. Det ene er en trend knyttet til flere unge enslige. Men den største grunnen er at det er blitt flere eldre og at andelen aleneboende er betydelig høyere for den eldste delen av befolkningen sammenlignet med andre aldersgrupper.

 

Image
Endring i aleneboende
Andel aleneboende blant husholdninger i Trøndelag i perioden 2014-2020 (Kilde: SSB/TRFK).

 

Trondheim er kommunen i Trøndelag hvor aleneboende utgjør den største andelen av husholdningene. Totalt var 45 prosent av alle husholdningene i Trondheim bestående av aleneboende i 2020. 53 prosent av alle aleneboende i Trøndelag bor i Trondheim. Studenthusholdninger er inkludert i tallene for Trondheim. Av andre kommuner med høy andel aleneboende i 2020 finner vi Røros og Hitra (begge med 42 %). Mens Trondheim har høyest andel av husholdninger som består av aleneboende så er det flere av nabokommune til Trondheim som har lavest andel aleneboende husholdninger. I Malvik og Skaun så utgjør aleneboende i underkant av 30 prosent av husholdningene. Disse kommune har over lengere tid hatt en stor tilflytting av blant annet barnefamilier fra Trondheim.

 

Image
Andel aleneboende husholdninger
Andel aleneboere blant husholdninger i Trøndelag i 2020 (Kilde: SSB/TRFK).

 

Nasjonale tall på aldersfordelingen blant aleneboere viser at alder betyr mye og at det er mest vanlig å bo alene i starten av voksenlivet og i godt voksen alder. Menn og kvinner over 16 år bor samlet sett like ofte alene, men det er store forskjeller mellom kjønnene for når enn bor alene. Det er rundt 40-årsalderen at kvinner oftest bor sammen med andre. Da er andelen kvinner som bor alene under 10 prosent. Fra denne alderen begynner andelen aleneboende kvinner å øke gradvis. Også blant menn er det flere som bor alene mot slutten av livet. I begynnelsen av 40-årene bor 20 prosent av mennene alene, men i motsetning til for kvinner er andelen aleneboende menn nesten uforandret helt til de passerer 75 år. Årsakene til disse forskjellene er flere. Samlivsbrudd er en av årsakene til at det er mer vanlig for middelaldrende menn enn kvinner å bo alene. Ved samlivsbrudd blir barna oftere boende hos moren, og far blir, i det minste midlertidig, boende alene. Fra 59 år og oppover er det en større andel kvinner som bor alene. En viktig grunn til det er at kvinner i gjennomsnitt lever lenger enn sine i gjennomsnitt noe eldre partnere og dermed blir sittende igjen som aleneboende.