Hovedinnhold
Barnehage og skole

Barnehage og skole

Personalet og deres kompetanse er barnehagens viktigste ressurs og en forutsetning for at barnehagen skal være en god arena for omsorg, lek, danning og læring, slik det står i rammeplanen. Skolen er videre en særdeles viktig aktør når det gjelder å fremme elevenes læring og trivsel, og derigjennom direkte eller indirekte påvirke fremtidige helseutfall. I denne delen fokuseres det på bemanning i barnehager, ferdigheter og trivsel hos grunnskoleelever, samt gjennomføring hos elever på videregående

Bemanningsnormen for barnehager i Norge innebærer at det stilles krav om at barnehagen skal ha minst en ansatt per tre barn når barna er under tre år og minst en ansatt per seks barn når barna er over tre år (trådte i kraft 1. august 2019). Pedagognormen innebærer videre at det skal være minimum en pedagogisk leder per sju barn under tre år og minimum en pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Pedagogiske ledere må ha utdanning som barnehagelærer, eller annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk. Statistikk fra utdanningsdirektoratet over andel barn som går i barnehager som oppfyller normene for bemanning og pedagogtetthet, viser at Trøndelag per 01.01.2020 ligger noe under landsgjennomsnittet når det gjelder bemanning etter normen (Trøndelag: Andel på 87 %, Norge: Andel på 94 %). I forhold til pedagognormen ligger derimot Trøndelag på samme tidspunkt godt over landsgjennomsnittet (Trøndelag: Andel på 87 %, Norge: Andel på 63 %).

 

 

Per 2019 var det til sammen i overkant av 55.000 elever i grunnskolene i Trøndelag, hvorav rundt fire prosent gikk på private skoler og resten på offentlige. Å mestre grunnleggende skoleferdigheter er viktig enten en er barn eller voksen. Det er for eksempel nær sammenheng mellom lesevansker og uførhet. Lese- og skrivevansker videre forbundet med et bredt spekter av psykiske helseproblemer, herunder engstelse, depresjon og utagering. Barn med lese- og skrivevansker har også oftere dårlig hørsel enn andre barn. FHI-kommunehelsa sin statistikk, hentet fra SSB, over leseferdigheter til landets 5. klassinger viser at Trøndelag ligger omtrent på landsgjennomsnittet. I perioden skoleåret 2017/18 – 2019/20 viser denne statistikken at det i gjennomsnitt var 25 prosent av disse elevene i Trøndelag som var på laveste mestringsnivå (nivå 1 av totalt tre nivåer) i lesing. Det nasjonale gjennomsnittet var litt lavere i samme periode (23 %). Grunnleggende regneferdigheter er en annen viktig faktor i løpet av en grunnskoleperiode. I FHI-kommunehelsa sin statistikk (SSB) over regneferdigheter til landets 5. klassinger fremgår det at Trøndelag også her ligger omtrent på landsgjennomsnittet. I perioden skoleåret 2017/18 – 2019/20 viser denne statistikken at det i gjennomsnitt var 24 prosent av disse elevene i Trøndelag som var på laveste mestringsnivå (nivå 1 av totalt tre nivåer) i regning, mens landsgjennomsnittet også her lå på 23 prosent i samme periode.

 

 

Økt trivsel er et sentralt mål for folkehelsearbeidet. For barn og unge er skolen en svært viktig sosial arena. Trivsel på skolen er en av en rekke faktorer som påvirker elevenes motivasjon for å lære, og dermed deres evne til å mestre de utfordringene skolehverdagen gir. Trivsel kan på lengre sikt ha betydning for frafallet blant elever i den videregående skolen, hvor hull i kunnskapsgrunnlaget fra ungdomsskolen er en viktig medvirkende årsak til frafall. Det finnes ulike skoleprogrammer som har vist gode resultater, blant annet gjennom å øke elevenes kunnskap om psykisk helse, heve den sosiale mestringsfølelsen, styrke de sosiale ferdighetene og forebygge mobbing. Statistikk fra FHI-Kommunehelsa (SSB) viser at Trøndelag lå på landsgjennomsnittet når det gjaldt trivsel på 7. og 10. trinn skoleåret 2019/20, hvor henholdsvis 88 og 83 prosent av oppga at de trivdes på skolen. Målevariabler knyttet til mobbing inngår også i FHI-kommunehelsa sine variabler knyttet til hovedtema oppvekst og levekår. I dette oversiktsdokumentet er denne tematikken omhandler i hovedkapittel miljø, delkapittel sosialt miljø.

 

I forhold til gjennomføring av videregående skole i Trøndelag så har det vært en gradvis økning siden 2006, slik at i gjennomsnitt fullførte 78 prosent uavhengig av utdanningsprogram i perioden 2013-2019. På studieforberedende utdanningsprogram var denne andelen 88 prosent, mens den på yrkesfaglig utdanningsprogram var andelen 69 prosent i samme periode. Utover elever i grunnskole og videregående skole har også Trøndelag et relativt stort antall studenter i fylket. Med bl.a. to universiteter lokalisert i fylket er Trøndelag det nest største fylket i landet, etter Oslo, når det gjelder antall studenter. De aller fleste av disse er lokalisert i Trondheim, men også Levanger, Stjørdal, Steinkjer og Namsos har studietilbud på høgskole-/universitetsnivå.