Hovedinnhold
Deltema Befolkningssammensetning og -endring

Befolkningsstørrelse, sammensetning og -endring

Informasjon om befolkningens størrelse og sammensetning, samt endring i denne over tid er viktig i vurderingen av øvrig folkehelserelatert informasjon, men kan også være vesentlig i seg selv som del av utfordringsbildet for folkehelsen i fylket eller kommunen. Ikke minst vil utviklingen i befolkningssammensetningen kunne påvirke strategiske veivalg som inkluderer folkehelse.

Per 01.01.2020 talte den trønderske befolkningen 468 702 personer, fordelt på 38 kommuner. Trøndelag var på dette tidspunktet i 2020 det femte største fylket i landet i forhold til folketall. Det er betydelige forskjeller i folketall mellom kommunene i Trøndelag. Trondheim er den klart mest folkerike kommunen med 205 163 innbyggere i starten av 2020 (44 % av fylkets innbyggere). Trondheim er etter folketall nesten åtte og en halv ganger større enn Steinkjer som er den nest størst kommunen i fylket med 24 357 innbyggere per 01.01.2020. Stjørdal er den tredje mest folkerike kommunen i Trøndelag, med kun 212 færre innbyggere enn Steinkjer ved starten av 2020. Levanger er den fjerde og siste kommunen i Trøndelag med flere enn 20 000 innbyggere. Totalt er det 11 kommuner i Trøndelag som har mer enn 10 000 innbyggere. Åtti prosent av Trøndelag sin befolkning bor i kommuner med mer enn 10 000 innbygger. De mest folkerike kommunene i Trøndelag er lokalisert rundt Trondheimsfjorden, med Namsos som det eneste unntaket. Det er fem kommuner i Trøndelag som har en befolkning på under 1000 innbyggere. Røyrvik er minst med 461 innbyggere per 1.1.2020 (0,1 % av Trøndelags befolkning). Per 01.01.20 bodde totalt 3578 personer, eller 0,8 % av Trøndelag sin befolkning, i de fem minste kommunene i fylket.

 

Folketallet i Trøndelag økte med 0,7 prosent (3068 personer) fra 2019 til 2020. Dette er nivå med den nasjonale befolkningsveksten som også var på 0,7 prosent i sammeperiode. Selv om Trøndelag totalt sett hadde en befolkningsvekst i 2019, så var det 22 av 38 kommuner med negativ befolkningsvekst. Det var Frøya (1,6 %), Trondheim (1,4 %) og Skaun (1,1 %) som hadde den sterkeste folketalsveksten blant kommunene i Trøndelag. Når det gjelder kommunene i Trøndelag med befolkningsnedgang så var den prosentmessig størst i Røyrvik (-4,4 %), Namsskogan (-3,2 %) og Tydal (-3,1 %). Når man som dette ser på befolkningsutviklingen i kommunene for et enkelt år, så er det viktig å huske at utviklingen det året ikke nødvendigvis er representativt for den langsiktige trenden i befolkningsutviklingen. Spesielt for de minste kommunene kan man få store prosentvise utslag i både positiv og negativ retning i enkelt år som går på tvers av den mer langsiktige trenden. 

 

 

Siden 2010 har befolkningen i Trøndelag økt med 10 prosent (42 909 personer). Av enkeltkommuner i fylket er det i denne perioden Skaun og Frøya som har hatt den sterkeste befolkningsveksten, med henholdsvis 26 og 19 prosent. For perioden 2010-2020 er det kun fire kommuner i landet som relativt sett har hatt en raskere befolkningsvekst enn Skaun. I Trøndelag er mye av veksten sentrert i den såkalte aksen som følger Trondheimsfjorden og går fra Orkdal i Sør til Steinkjer i nord. De områdene som faller utenfor denne aksen har grovt sett hatt en svakere befolkningsutvikling enn resten av fylket. Det er imidlertid flere unntak: Hitra, Frøya, Nærøysund, Overhalla, Ørland og Oppdal har alle hatt en markert befolkningsvekst siden 2010. Det er Tydal, Namsskogan og Osen som har hatt den største nedgangen i folketallet i perioden 2010-2020, med en nedgang på i størrelsesorden ti til åtte prosent. 

 

I hovedalternativet i de nyeste befolkningsprognosene til SSB så vokser Trøndelags befolkning med 10 prosent frem mot 2050. Andelen eldre i befolkningen øker raskere og mesteparten av befolkningsveksten skjer i Trondheimsområdet. Man finner en del forskjeller mellom kommunene i Trøndelag når det gjelder aldersstruktur. Trondheim skiller seg klart fra resten av Trøndelag ved å ha en lavere andel under 20 år, en høyere andel fra 20 til 40 år og en lavere andel over 40 år. Trondheim har en spesielt høy andel personer i 20-årene sammenlignet med resten av Trøndelag. Forklaringen ligger blant annet i studentbefolkningen i byen. Det er omlandskommunene rundt Trondheim som har klart høyest andel barn i befolkningen. Distriktskommunene og spesielt de minst folkerike kommunen har høyest andel eldre. I alle kommunene med mindre enn 2500 innbyggere utgjør aldersgruppen 67 år og eldre mer enn 20 prosent av befolkningen. Per 01.01.2020 var om lag 60 prosent av befolkningen i Trøndelag i arbeidsaktuell alder (20-66 år). Trondheim hadde den høyeste andel av befolkningen i denne aldersgruppen (63 %), etterfulgt av Frøya (62 %) og Hitra (59 %). De laveste andelene var på Høylandet (48 %) og i Røyrvik (50 %). Hovedalternativet i befolkningsframskrivingene til SSB viser at antall personer i arbeidsaktuell alder i Trøndelag vil stige frem mot 2032, før antallet vil avta igjen i perioden fra 2032 til 2050 (56 % i 2050 sammenlignet med 61 % i 2020). Selv om det er en vekst i antall personer i arbeidsaktuell alder i Trøndelag frem mot 2032 så er denne veksten lavere enn den estimerte generelle befolkningsveksten i fylket. Ifølge befolkningsprognosene så vil man i perioden 2020 til 2050 få en sterk befolkningsvekst i de eldste aldersgruppene, mens det er en stabil eller negativ befolkningsutvikling i alle aldersgruppene mellom 0-66 år.