Hovedinnhold
Biologisk miljø

Biologisk miljø

Enkelte smittsomme sykdommer kan ramme mange over relativt kort tid og derigjennom gi utfordringer til helsevesen og øvrige samfunnsstrukturer. Forurenset drikkevann kan gi sykdommer og helseutfordringer. Tilgang på natur og friluftsområdet er viktig folkehelse og livskvalitet for alle aldersgrupper. Omfang og utbredelse av verneområder kan brukes som et mål på naturmangfold og -ivaretakelse innenfor en geografisk region.

Smittsom sykdom er etter smittevernloven definert som en sykdom eller smittebærertilstand som er forårsaket av en mikroorganisme (smittestoff), del av en slik mikroorganisme eller av en parasitt som kan overføres blant mennesker (smitte). Som smittsom sykdom regnes også sykdom som er forårsaket av gift (toksin) fra mikroorganismer. Resultatene fra meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) viser en voldsom økning i gruppen alvorlige systemiske sykdommer (angriper mange organer) fra 2019 til 2020. Covid-19 viruset høre til denne gruppen og forklarer denne oppgangen. Motsatt dokumenteres det en kraftig nedgang i seksuelt overførbare sykdommer fra 2019 til 2020. Det samme mønsteret med en nedgang i antall smittede fra 2019 til 2020, dog i mindre grad, vises også for sykdomsgruppen mat- og vannbårne sykdommer, samt de øvrige gruppene i oversikten (alvorlige importsykdommer, virushepatitter, sykdommer forårsaket av visse resistente mikrober, samt sykdommer som forebygges gjennom Barnevaksinasjonsprogrammet). Nedgangen i alle disse gruppene kan trolig i stor grad tilskrives koronatiltakene som har medført betydelig mindre kontakt, samt bruk av desinfiseringsmidler. Den siste gruppen i oversikten, alvorlige miljøsykdommer, har i motsetning til de andre hatt en relativt stabil utvikling fra 2019 til 2020.

 

Image
Biologiske miljø_1
Antall personer i Trøndelag registrert smittet av definerte sykdomsgrupper. Verdiene for gruppene alvorlige systemiske sykdommer og seksuelt overførbare sykdommer leses på den sekundære y-aksen. Kilde: Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). 

 

Selv om drikkevatnet generelt er av god kvalitet i Norge, har vannforsyningen spesielle utfordringer ved at vi har en spredt bosetning med mange små vassverk, omfattende bruk av overflatevann og et stort behov for oppgradering av gamle eller dårlige ledningsnett. Vi har lite informasjon om hvor mange totalt som blir syke på grunn av forurenset drikkevatn, men noen større utbrudd er registrerte. Siden 2000 har vi bl.a. hatt et større sykdomsutbrudd forårsaket av drikkevatn i Røros (campylobacter-utbruddet i 2007 med omtrent 1500 syke). I følge siste folkehelseprofil fra FHI så har Trøndelag signifikant dårligere drikkevannsforsyning enn landet som helhet (tall fra 2019). En figurfremstilling av tallverdiene som ligger til grunn for variabelen i folkehelseprofilen, viser derimot liten forskjell mellom gjennomsnittsverdiene i Trøndelag og Norge når det gjelder de to målevariablene hygienisk kvalitet (forekomst av E. coli) og leveringsstabilitet (ikke-planlagte avbrudd i vannforsyningen). Mange av kommunene i Trøndelag scorer høyt på denne oversikten i forhold til disse to variablene, mens andre har en del utfordringer på en eller begge (se figur under). 

 

Image
Biologiske miljø_2
Andelen personer tilknyttet vannverk (vannforsyningssystem) med ulik kvalitet på drikkevannsforsyningen med hensyn til E. coli og leveringsstabilitet (ikke-planlagte avbrudd i vannforsyningen) i prosent av befolkningen tilknyttet vannverk som forsyner minst 50 personer. Tallene er fra siste oversikt i FHI-Kommunehelsa (2018) omfatter både private og kommunale vannverk. Data for kommune Heim, Hitra og Orkland er ikke oppgitt i statistikkbanken til FHI. 

 

Våre verneområder er med på å sikre variasjon i naturen og bidrar til å beskytte sårbare landskap, naturtyper og arter. I oversikten fra SSB fremgår det at det er 377 ulike typer verneområder i Trøndelag i 2019. I vernekategoriene er det flest naturreservat (298), dernest biotopvern (45), landskapsvernområder (24), nasjonalparker (7) og marine verneområder (3). Flest verneområder finner vi (per 2019) i Grong og Levanger, begge med 19, mens Oppdal, Snåsa og Lierne er de kommunene i fylket med størst vernet areal. NB: Data på antall verneområder og størrelsen på disse er ikke med i oversikten fra SSB (2019) for kommunene Steinkjer, Namsos, Heim, Hitra, Ørland, Åfjord, Orkland og Nærøysund.

 

Image
Biologiske miljø_3
Antall verneområder* i kommuner i Trøndelag per 2019. Verdier for Steinkjer, Namsos, Heim, Hitra, Ørland, Åfjord, Orkland og Nærøysund er ikke oppgitt i dataoversikten fra SSB.
*Sum av alle kategoriene verneområder: Nasjonalpark, landskapsvernområde, naturreservat, biotopvernområde, samt marint verneområde. 

 

Image
Biologiske miljø_4
Størrelsen på vernet areal (km²) i kommuner i Trøndelag, på land og til havs, per 2019. Verdier for Steinkjer, Namsos, Heim, Hitra, Ørland, Åfjord, Orkland og Nærøysund er ikke oppgitt i dataoversikten fra SSB.
*Sum av alle kategoriene verneområder: Nasjonalpark, landskapsvernområde, naturreservat, biotopvernområde, samt marint verneområde.