Hovedinnhold
Deltema_Alkohol

Bruk av alkohol

Alkoholavhengighet og høyt inntak av alkohol slik at man blir beruset er forbundet med helseskader, både i forbindelse med enkeltepisoder i ruset tilstand og ved høyt forbruk over tid. Høyt forbruk av alkohol over tid øker også risikoen for sykdommer i hjernen og i nervesystemet, høyt blodtrykk, hjerneslag, flere former for kreft, leversykdommer, betennelse i bukspyttkjertelen og hjertearytmier. Alkoholbruk påfører samfunnet betydelige omkostninger, sosialt, helsemessig og økonomisk.

Nasjonale undersøkelser har vist at flertallet av norske ungdommer debuterer med alkohol før fylte 18 år. At ca. halvparten av 15-16 åringene har drukket alkohol det siste året, og at en av fire har vært fulle. Forekomsten av tenåringsdrikking har dog blitt mye lavere siden årtusenskiftet, både i Norge og i mange andre land. Sammenliknet med Europa for øvrig, er andelen norske 15-16 åringer som drikker alkohol lav, og de som drikker gjør det sjelden. Men når norske tenåringer først drikker, er alkoholinntaket ofte relativt høyt.

 

CAGE-spørsmålene som ble brukt i HUNT, omfatter fire spørsmål som måler problematisk alkoholbruk hos voksne, eksempelvis har du noen gang tenkt at du burde drikke mindre? Andelen voksne innbyggere i tidligere Nord-Trøndelag som havner i risikogruppa for slik atferd, basert på HUNT-resultatene, har økt noe fra HUNT2 til HUNT4. HUNT-resultatene viser tilsvarende en viss økning i andelen som drakk alkohol to ganger i uka eller mer blant den den voksne befolkningen i tidligere Nord-Trøndelag fra HUNT3 til HUNT4, hvor det også var en relativt klar kjønnsforskjell under HUNT (menn: ca. 23 prosent, kvinner: ca. 13 prosent). I kommunene i Trøndelag viser HUNT4-resultatene at andelen av innbyggerne som oppgir å drikke alkohol to ganger i uka eller mer varierer fra 13 prosent til 37 prosent for menn og fra 7 prosent til 25 prosent for kvinner. En større andel av de som har utdanning på høgskole/universitetsnivå oppgir å drikke alkohol to ganger i uka eller mer, enn de som har utdanning på videregående- eller grunnskolenivå.

 

 

Image
Alkohol_2
HUNT4-resultat: Prosentandel som oppgir å drikke alkohol to ganger i uka eller mer, etter alder og kjønn i Trøndelag i aldersgruppen 18 til 104 år.

 

Til tross for at det i Norge er 18 års aldersgrense for kjøp av alkohol, er det en stor andel av ungdommene i alderen 15-16 år som har drukket alkohol. Resultatene fra Ung-HUNT (tidligere Nord-Trøndelag) viser at andelen som har drukket så mye alkohol at de har blitt beruset, har økt fra Ung-HUNT1, via Ung-HUNT3 til Ung-HUNT4, både ungdomsskoleelevene (13-15 år) og elevene på videregående (16-19 år). I gjennomsnitt 19 prosent av ungdomsskoleelevene som deltok i Ungdata-undersøkelsene i Trøndelag i 2020 oppga at de hadde væt beruset en eller flere ganger det siste året. Denne andelen har holdt seg relativt stabilt på dette nivået tilbake til de første Ungdata-undersøkelsene i 2012. Det er her verdt å merke seg en relativt stor forskjell mellom de ulike klassetrinnene på ungdomsskolen, hvor hele 38 prosent av de deltakende 10. klassingene i Trøndelag i 2020 svarte ja på dette spørsmålet, mens andelen blant 8. klassingene var 6 prosent.

 

Image
Alkohol_4
Ungdata (2020)-ungdomsskoler i Trøndelag: Prosentandel som oppgir å ha vært beruset i løpet av det siste året, fordelt på klassetrinn.
Image
Alkohol_5
Ungdata (2020)-videregående skoler i Trøndelag: Prosentandel som oppgir å ha vært beruset i løpet av det siste året, fordelt på klassetrinn.

 

Det egenrapporterte forbruket av alkohol, målt i gjennomsnittlig liter ren alkohol pr. år, var større i Ung-HUNT3 enn i Ung-HUNT1 både for jenter og gutter for de som rapporterte at de drakk alkohol. Under Ung-HUNT3 rapporterte jentene et årlig gjennomsnittlige inntak på ca. 5 liter, mens guttene i gjennomsnitt rapporterte ca. 7 liter. Økningen fra Ung-HUNT 1 til 3 var noe større blant jenter (35 prosent) enn blant gutter (30 prosent). Flere undersøkelser har vist at det er en sammenheng mellom foreldrenes drikkemønster og ungdommers alkoholbruk. Denne sammenhengen bekreftes også i Ung-HUNT-undersøkelsene for kommunene i tidligere Nord-Trøndelag. Data fra Ung-HUNT 3 indikerer også at debutalderen for alkoholbruk er noe høyere i regioner som inneholder en bykommune, enn i regioner som inneholder hovedsakelig rurale kommuner.