Hovedinnhold
Bruk av helsetjenester

Bruk av helsetjenester

Helsetjenesteforbruk kan være et mål på sykelighet i befolkningen, men vil også i stor grad være påvirket av tilgjengelighet og av holdninger i befolkningen og samfunnet. Barn og unges bruk av helsetjenester er økende, og spesielt er det flere unge kvinner som oppsøker allmennlege og psykolog enn tidligere. Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er et viktig lavterskeltilbud som i stor grad benyttes av barn og unge.

Data fra FHI-Kommunehelsa for innbyggernes bruk av primærhelsetjenesten viser at den trønderske befolkningen bruker denne omtrent på samme nivå som landsgjennomsnittet for hjerte og karsykdommer, samt psykiske symptomer og lidelser. For muskel- og skjelettlidelser viser tallene at enn noe større andel av trønderne, enn landsgjennomsnittet, oppsøker primærhelsetjenesten for slike lidelser. Resultatene fra HUNT4 viser at 23 prosent av den voksne trønderske befolkningen hadde oppsøkt legevakt det siste året før undersøkelsen. Her var det liten forskjell i andel mellom kjønnene. En langt større andel, henholdsvis 86 og 76 prosent av de deltakende kvinnene og mennene i HUNT4, oppga at de i løpet av det siste året hadde vært hos fastlege/allmennlege. Henholdsvis 24 og 19 prosent av de kvinnelige og mannlige deltakerne i HUNT4 oppga at de det siste året hadde vært på konsultasjon, uten innleggelse, ved poliklinikk (ikke psykiatrisk) det siste året.

 

Resultatene fra Ung-HUNT4 viser at 68 prosent av ungdommene har vært til fastlege en eller flere ganger det siste året før undersøkelsen. Noen flere jenter (74 %) enn gutter (62 %) hadde benyttet denne helsetjenesten i denne perioden. Det har her vært en generell økning i besøk hos fastlege på ca. 18 prosent fra Ung-HUNT1 og 3. Resultatene fra Ung-HUNT4 viser videre at 34 prosent av ungdommene hadde vært til lege på sykehus det siste året (liten forskjell mellom kjønnene), noe som er en økning på fire prosent fra Ung-HUNT3. Videre hadde 24 prosent benyttet skolehelsetjenesten det siste året. Her er det en relativt stor forskjell mellom jenter og gutter, hvor 32 prosent av jentene oppgir å ha brukt denne helsetjenesten mens kun 17 prosent av gutten oppgir det samme. Andelen som oppgir å ha benyttet skolehelsetjenesten i Ung-HUNT4 er en økning på to prosent fra Ung-HUNT3. Seksten prosent av ungdommene oppgir at de har vært til fysioterapeut det siste året, en økning på fire prosent fra Ung-HUNT3.

 

 

Bruk av primærhelsetjenesten for definerte sykdommer og lidelser (KUHR-databasen - FHI-Kommunehelsa statistikkbank).

 

 

På Ungdata sine spørsmål fra 2020 om bruk av helsesykepleier på skolen, svarer i gjennomsnitt 38 prosent av ungdomskolelevene i Trøndelag at de har benyttet det det siste året. Tilsvarende tall for elever på videregående skoler i Trøndelag var 36 prosent. På spørsmål om bruk av helsestasjon for ungdom svarer 10 prosent av ungdomsskoleelevene og 19 prosent av videregående elevene at de hadde benyttet dette tilbudet siste år. Henholdsvis 9 prosent av ungdomsskoleelevene og 11 prosent av videregående elevene oppgir i samme undersøkelse at de hadde benyttet psykolog siste år. Alle disse andelene er på nivå med nasjonale gjennomsnitt i 2020 (Ungdata). Jentene, på begge skolenivåer, benytter disse helsetjenestene betydelig mer enn guttene. Størst kjønnsforskjell er det på videregående skolenivå.

 

 

Image
Helsetjenester_3
Ungdata (2020)-ungdomsskoler i Trøndelag: Prosentandel som har brukt tre ulike definerte helsetjenester det siste året (begge kjønn samlet). ​​​​
Image
Helsetjenester_4
Ungdata (2020)-videregående skoler i Trøndelag: Prosentandel som har brukt tre ulike definerte helsetjenester det siste året (begge kjønn samlet).