Hovedinnhold
Tobakk_1

Bruk av tobakk

Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Omtrent halvparten av de som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet.

Studier viser at gruppen som røyker daglig i snitt dør 10 år tidligere enn ikke-røykere og at 25 prosent av dagligrøykerne, dør 20-25 år tidligere enn gjennomsnittlig levealder for ikke-røykere. Snus er klart mindre helseskadelig enn røyk, men tobakk i snusform er likevel avhengighetsskapende, kreftfremkallende og har utelukkende helseskadelige egenskaper. En viktig målsetting med det tobakksforebyggende arbeidet har vært å hindre ungdom i å begynne å røyke tobakk, og tidligere studier viser at tobakksrøyking er blitt mindre og mindre vanlig blant ungdom. Røyking har vært svært sosialt skjevfordelt, og er den enkeltfaktoren som har bidratt mest til at vi har hatt betydelige helseforskjeller mellom sosioøkonomiske grupper i Norge. Det har vært en stor nedgang i daglig røyking i Norge siden 1980-årene fram til i dag. Forekomsten av hjerte- og karsykdommer har i samme periode blitt betydelig redusert. Trøndelag er ikke signifikant forskjellig fra landsgjennomsnittet når det gjelder dagligrøyking for ulike aldersgrupper, derimot er det en signifikant større andel av den trønderske befolkningen mellom 16-44 år som snuser daglig (Folkehelseprofil for Trøndelag 2021, FHI).

 

Fra midten av 80-tallet (HUNT1) og frem til i dag (HUNT4) er det i tidligere Nord-Trøndelag registrert en nedgang i dagligrøyking for kvinner og menn på hhv. ca. 24 prosent (kvinner) og 31 prosent (menn). Nå (HUNT4) er det færre menn som oppgir at de er dagligrøykere (6 prosent) enn kvinner (8 prosent), mens det var motsatt i HUNT1 (37 prosent menn og 32 prosent kvinner). Andelen fødende kvinner som oppga at de røykte ved første svangerskapskontroll, viser en tilsvarende gledelig synkende kurve i tidsserien som fremgår av FHI’s statistikkbank Kommunehelsa tilbake til 2010. Blant ungdom (13-19 år) er det også en markert nedgang i andelen dagligrøykere fra midten av 90-tallet (Ung-HUNT1) og frem til i dag (Ung-HUNT4) på ca. 12 prosent samlet sett (fra 12 prosent i til 0,4 prosent). Her er det også en markert nedgang i andelen ungdommer som oppgir at de røyker av og til.

 

 

Det er størst andel røykere i aldersgruppene 50-59 år og 60-69 år hvor i underkant av 10 prosent av mennene oppgir å være dagligrøykere, og tilsvarende i overkant av 10 prosent av kvinnene. Blant menn med grunnskoleutdanning oppgir nær 15 prosent at de røyker daglig mot 3 prosent av menn med universitets- og høgskoleutdanning. Blant kvinner med grunnskoleutdanning oppgir nær 18 prosent at de røyker daglig mot 4 prosent av kvinner med universitets- og høgskoleutdanning (HUNT4).

 

Image
Tobakk_5
HUNT4-resultat: Prosentandel som oppgir dagligrøyking, etter utdanningsnivå og kjønn i Trøndelag i aldersgruppen 18 til 104 år.

 

Image
Tobakk_3C
HUNT1-4-resultat: Trendutvikling dagligrøyking for kvinner (øverst) og menn (nederst) på kommunenivå i tidligere Nord-Trøndelag fylke. 

 

Statistikk fra FHI-kommunehelsa (SSB) og HUNT viser at ca. en av fem voksne trøndere oppgir daglig snusbruk. Det er en større andel av yngre menn som snuser daglig. Andelen som snuser daglig, avtar med alderen, bortsett fra i de aller eldste aldersgruppene for menn. Daglig snusbruk blant ungdom har i snitt økt med 5 prosent fra midten av 90-tallet (Ung-HUNT1) og frem til i dag (Ung-HUNT4). Her har det vært en mest markert økning i jentegruppa, mens guttegruppa har en liten nedgang fra Ung-HUNT3 til Ung-HUNT4. Guttegruppa ligger fremdeles ca. 3 prosent høyere enn jentegruppa i Ung-HUNT4 (hhv. 9 prosent vs. 6 prosent). 

 

Image
Tobakk_4B
Ung-HUNT1-4-resultat: Kjønnsforskjeller i røyking og bruk av snus blant ungdom over tid.