Hovedinnhold
Hovedtema_Innledning

Faglig innledning

I modellen under er hovedelementer i oversiktsarbeidet folkehelse skissert. Hver hovedoppgave vil bestå av flere ulike deloppgaver. 

 

Image
Modell ang. oversiktsarbeidet_2

 

Folkehelselovens styringssirkel tar utgangspunkt i det å skaffe seg oversikt over folkehelsa og de positive og negative faktorer som virker inn på helsetilstanden i befolkningen. Tilhørende forskrift om oversikt over folkehelsen skal bidra til å gi oversiktarbeidet struktur og innhold. Data og opplysninger samles og systematiseres innenfor seks definerte temaområder gitt i forskriften. Deretter starter den vanskelige delen av jobben med oversiktsdokumentet: Analyse- og drøftingsprosessen. Her vil det være naturlig å starte med å skaffe/bearbeide kunnskap som skal inngå som en del av grunnlaget for utarbeidelsen av kommunal/fylkeskommunal planstrategi. Deretter benyttes kunnskapsgrunnlaget til å fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet i de kommunale/fylkeskommunale planer (for eksempel kommuneplanens samfunnsdel). Dette munner så ut i utvikling av tiltak og tjenester, som i siste instans må bli synliggjort i det årlige budsjett- og økonomiplanarbeidet. 

 

Image
Prosessirkel

 

Positive og negative påvirkningsfaktorer består av kjente forhold som virker inn på helsen. Påvirkningsfaktorer omfatter både helsefremmende og forebyggende faktorer på den ene siden og risikofaktorer på den andre siden. Påvirkningsfaktorene representerer en stor bredde og er ofte knyttet til samfunnsforhold, levekår og miljø. Disse faktorene og deres relasjoner er fremstilt i en mye anvendt figur utarbeidet av Whitehead & Dahlgren i 1991 (regnbuemodellen, under). Figuren viser at individuelle valg, med unntak av faktorer som alder, kjønn, biologi etc., påvirkes gjennom et sett av ytre faktorer, både i miljø og samfunn, positive som negative. Figuren illustrerer også at det må arbeides på mange nivåer og i mange sektorer for å forebygge sykdom og fremme helse. I oversiktsarbeidet skal det legges et fordelingsperspektiv til grunn, noe som vil innebære å være oppmerksom på hvordan de ulike påvirkningsfaktorene er fordelt i befolkningen. Dette vil i sin tur danne utgangspunkt for at kommunen og fylkeskommunen kan redusere helseforskjeller gjennom de virkemidler vi har til rådighet.

 

Image
Regnbuemodell_2

 

Folkehelseloven pålegger fylkeskommunene å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Det står videre i lovteksten (§ 21) at oversikten blant annet skal baseres på opplysninger som statlige helsemyndigheter gjør tilgjengelig etter § 25 (Folkehelseinstituttet, FHI), samt relevant kunnskap fra kommunene, tannhelsetjenesten og andre deler av fylkeskommunens virksomhet med betydning for folkehelsen. Til det siste benyttes her data og resultater fra HUNT og Ung-HUNT, samt øvrig tilgjengelig kunnskap fra blant annet SSB, andre offentlige statistikker (herunder FHI), samt intern organisasjon (fylkeskommunen). Det presiseres videre i lovteksten (§ 21) at oversikten skal identifisere folkehelseutfordringene i fylket, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold, samt at fylkeskommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Oversikten over fylkeskommunens folkehelseutfordringer skal med bakgrunn i dette også inngå som grunnlag for arbeidet med fylkeskommunens planstrategi.