Hovedinnhold
Faktafredag
Andel som oppgir moderat til høyt symptomtrykk fra psykiske helseplager siste touker (CONOR mental health index ≥ 2,15) fordelt på kjønn, alder og utdanningsnivå

Faktafredag Uke 41 2022: Hunt4 psykisk helse i Trøndelag

Psykisk helse og fysisk helse er likestilt i folkehelsearbeidet, og inngår som viktige dimensjoner i menneskers livskvalitet. Psykiske plager og lidelser er i dag blant de aller største helse- og samfunnsutfordringene i Norge, enten man måler i utbredelse, totale kostnader, samlet sykdomsbelastning eller tapte arbeidsår.

En rapport fra HUNT ser på psykisk helse i Trøndelag.
Les rapporten her: Psykisk helse i Trøndelag 2019

 


Om lag 1 av 10 voksne personer i Trøndelag oppgir å ha vært hemmet av langvarig psykisk sykdom (minst ett år) som nedsetter funksjoner i dagliglivet. En omtrent like stor andel rapporterer et moderat til høyt nivå av psykiske helseplager. Om lag 1 av 5 personer rapporterer angstproblematikk de siste to ukene før undersøkelsen, mens om lag 1 av 3 rapportere tilsvarende at de er nedfor eller deprimert. Om lag 8 av 10 innbyggere i gamle Sør-Trøndelag svarer bekreftende på spørsmålet om «det du gjør i livet er meningsfullt».

 


Det er gjennomgående en noe større andel kvinner som oppgir at de har funksjonsnedsettelse eller plager av psykiske helseproblemer. Andelen som rapporterer psykiske helseplager er videre høyest i de yngste aldersgruppene, og at andelen avtar frem til 80 år for deretter å stige litt igjen i den eldste aldersgruppen over 80 år. Det er for disse variablene markerte forskjeller mellom ulike utdanningsgrupper, hvor de med kortere utdanning gjennomgående har høyere andeler med plager enn de med lengre utdanning.

Image
Andel som oppgir moderat til høyt symptomtrykk fra psykiske helseplager siste touker (CONOR mental health index ≥ 2,15) fordelt på kjønn, alder og utdanningsnivå
Andel som oppgir moderat til høyt symptomtrykk fra psykiske helseplager siste touker (CONOR mental  health  index  ≥  2,15) fordelt på kjønn, alder og utdanningsnivå

 

Andelen som oppgir moderat til høyt symptomtrykk fra psykiske helseplager siste to uker (CONOR mental health index ≥ 2,15) i HUNT4 er 13 % for kvinner og 10 % for menn. Andelen varierer mellom kommunene i Trøndelag fra 3 % til 19 % for kvinner og fra 4 % til 14 % blant menn.  Andelene er klart høyest hos de yngre aldersgruppene for både kvinner og menn og avtar med økende alder frem til 80 år for deretter å stige litt i den eldste aldersgruppen over 80 år. Andelen med moderat til høyt nivå av symptomer på psykiske helseplager siste to uker, er godt over dobbelt så høy hos de med kort utdanning sammenliknet med de med lang utdanning for begge kjønn.

 

Psykiske helse er en av de største helse- og samfunnsutfordringene i Norge

 

Psykiske plager og lidelser er i dag blant de aller største helse- og samfunnsutfordringene i Norge, enten man måler i utbredelse, totale sykdomskostnader, samlet sykdomsbelastning, tapte arbeidsår eller kostnader til uføretrygd og sykefravær. Viktige risikofaktorer for dårlig psykisk helse er blant annet ensomhet, stress, manglende sosial støtte og manglende opplevelse av mestring, som alle er sentrale utfordringer gjennom livet. Slike sosiale og relasjonelle faktorer påvirkes igjen veldig sterkt av øvrige livsbetingelser og levekår.

 

Personer som har god økonomi og høyere utdanningsnivå har i gjennomsnitt høyere livskvalitet, færre psykiske plager, bedre mestring, og sterkere sosiale nettverk som kan bidra med ulike former for støtte. Lav inntekt, relativ fattigdom, manglende eller svak tilknytning til arbeid og utdanning øker risikoen for svak sosial inkludering og psykiske plager. Traumatiske hendelser, omsorgssvikt eller levekårsstress i oppveksten er særlige risikofaktorer for psykiske plager og lidelser i et livsløpsperspektiv. Levekårsutfordringer skaper også hindringer for sosial deltakelse, både for barn og voksne. Samtidig kan sosiale nettverk, gode mellommenneskelige relasjoner og møteplasser som skaper solidaritet og fellesskap, bidra positivt til å øke mestring og samfunnsdeltakelse. Livskvalitet, psykisk helse, fellesskap og sosial rettferdighet er derfor faktorer som henger tett sammen.

Ytterligere data for Psykisk helse i Trøndelag er tilgjengelige i en: Interaktivt web visning av Psykisk helse i Trøndelag – HUNT4

 

Se også https://trondelagitall.no/artikkel/psykisk-helse

 

UNG-HUNT viser økning i rapporterte symptomer av angst og depresjon blant unge

Helsestatistikk-rapport nummer 1 fra Ung-HUNT4 viser tydelig at andelen som rapporterer symptomer på angst og depresjon har endret seg fra Ung-HUNT1 til Ung-HUNT4. Spesielt blant jenter ser vi en stor økning i andelen som har et gjennomsnittskår på 2 eller høyere, og dermed symptomer på angst og depresjon fra Ung-HUNT3 til UNG- HUNT4.

 

Image
Andel som rapporterer symptomer på angst og depresjon SCL-5, ≥2) etter kjønn i Ung- HUNT 1-3-4
Andel som rapporterer symptomer på angst og depresjon SCL-5, ≥2) etter kjønn i Ung- HUNT 1-3-4

 

Både for gutter og jenter er andelen med symptomer på angst og depresjon høyest i den eldste gruppen av ungdommer (16-19 år), der over halvparten av jentene rapporterer symptomer på angst og depresjon. Blant guttene er også andelen med symptomer høyere hos de eldste, men er ikke forskjellene så store mellom aldersgrupper som hos jentene.

 

Symptomer på angst og depresjon i ungdomsårene er målt etter Hopkins Symptom Checklist 5 (SCL-5).  Hopkins Symptom Checklist 5 (SCL-5) er et mye brukt, selvrapportert instrument, designet for å måle psykisk helse og mer spesifikt ett generelt symptommål på angst og depresjon i befolkningsundersøkelser. Spørsmålene skåres på en skala fra 1 til 4, og det regnes ut gjennomsnittsskår, der 1 betyr fravær av symptomer og 4 er maksimal symptombelastning. Det er vanlig å anta at det eksisterer, er symptomer, på psykiske problemer med en skår på 2 eller høyere

 

HUNT -Undersøkelsen nå med data for hele Trøndelag


HUNT-undersøkelsene gir oss unike data om trøndernes helse. Og nå kan vi for første gang presentere HUNT -data for hele Trøndelag.
Over 162 000 voksne trøndere deltok i den siste Hunt-undersøkelsen, i tillegg til over 8 000 deltagere i den siste Ung- HUNT undersøkelsen.

 

Nye rapporter fra HUNT

•    Deltakelse, helse og helsedeterminanter i HUNT4, blant trøndere med og uten innvandrerbakgrunn
(Helsestatistikk-rapport nummer 9 fra HUNT4, utgitt 26 juni  2021)
•    Flersykelighet og egenrapporterte sykdommer i Trøndelag 2019
(Helsestatistikk-rapport nummer 8 fra HUNT4, utgitt 18. november 2021)
•    Sosiale relasjoner i Trøndelag 2019
(Helsestatistikk-rapport nummer 7 fra HUNT4, utgitt 11. juni 2021)
•    Psykisk helse i Trøndelag 2019
(Helsestatistikk-rapport nummer 6 fra HUNT4, utgitt 24. mars 2021)
•    Nærmiljø i Trøndelag 2019: trivsel, opplevd trygghet, tilgjengelighet til tjenester og nærmiljøressurser, og støy
(Helsestatistikk-rapport nummer 5 fra HUNT4, utgitt 5. januar 2021)
•    Samfunnsdeltakelse i Trøndelag
(Helsestatistikk-rapport nummer 4 fra HUNT4, utgitt 21. oktober 2020)
•    Levevaner i Trøndelag
(Helsestatistikk-rapport nummer 3 fra HUNT4, utgitt 10. juni 2020
•    Helse og kronisk sykdom i Trøndelag 2019
(Helsestatistikk-rapport nummer 2 fra HUNT4, utgitt 25. mars 2020)
•    Selvopplevd helse, kroppsmasse og risikoatferd blant ungdom
(Helsestatistikk-rapport nummer 1 fra Ung-HUNT4, utgitt 19. mars 2020)
•    Folkehelse i Trøndelag
(Folkehelsepolitisk rapport med helsestatistikk fra HUNT inkludert tall fra HUNT4 (2017-19), utgitt 30. juni 2019)

 

Rapportene finner man også ved å gå inn på HUNTs nettside: www.ntnu.no/hunt/rapporter.

 

For første gang har vi data som presenterer tall for hele Trøndelag fylke fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT). I Nord-Trøndelag ble HUNT4 gjennomført i perioden fra september 2017 til utgangen av februar 2019. Blant ungdom i alderen 13-19 år deltok 8066 personer (76% av alle inviterte) og blant voksne i alderen 20 år og eldre deltok totalt 56 078 personer (54% av alle inviterte).

 

I Sør-Trøndelag foregikk datainnsamlingen i løpet av høsten 2019 og alle innbyggere i alderen 18 år og eldre Totalt deltok 106 000 personer i Sør-Trøndelag, noe som tilsvarer 42% av alle inviterte. Dermed har man et datagrunnlag fra litt 162 000 voksne trøndere i tillegg til 8000 barn og unge fra Ung-HUNT undersøkelsen.

 

Kilder og metode


Resultatene som det vises til her, er basert på alle voksne som deltok i HUNT i Nord- og Sør-Trøndelag. Det er foreløpig usikkert hvor godt resultatene beskriver psykiske helse i den delen av befolkningen som ikke deltok. Dette skyldes at vi ennå ikke vet om det fins systematiske forskjeller mellom personer som deltok og personer som ikke deltok. Analyser fra tidligere HUNT-undersøkelser har vist at det blant de som ikke deltok er flere menn, flere unge, lavere utdanning og dårligere helse En konsekvens av dette kan være at befolkningens psykiske helse fremstår noe bedre enn det som ville vært tilfellet dersom alle hadde deltatt.


Det er brukt aldersstandardisering som korrigerer for at kommunene eller levekårssonene har ulik alderssammensetning.


Det er viktig å være klar over usikkerheten som knytter seg til lavt antall deltagere fra de minste kommunene og de minste levekårssonene i Trondheim. Hvis noen befolkningsmessig små kommuner eller levekårssoner kommer svært godt eller svært dårlig ut, så er det ikke dermed sikkert at de avviker så mye fra de andre kommunene eller fylket. Det er også viktig å understreke at prosentandelene som presenteres, er et gjennomsnitt for ei gruppe. Innenfor alle grupper vil det være stor variasjon.

 

Faktafredag - Fakta om Trøndelag hver fredag


Faktafredag er en artikkelserie som hver fredag kort presentere noen tall og fakta om Trøndelag.

Finn flere faktafredag-saker på: https://trondelagitall.no/faktafredag


Eldre faktafredags-saker kan man finne på: https://www.trondelagfylke.no/vare-tjenester/plan-og-areal/kart-statistikk-og-analyse/nyhetsarkiv-kart-og-statistikk/