Hovedinnhold
Faktafredag
Distriksindeks 2022-Trøndelag

Faktafredag Uke 43 2022: Distriktsindeksen 2022

Distriktsindeksen 2022 forsøker å måle graden av distriktsutfordringer i kommunene. Distriktsindeksen er satt sammen av indikatorer som måler kommunenes distriktsutfordringer knyttet til geografiske ulemper og samfunnsutfordringer som følger av geografiulempene.

Indeksen gir en rangering av kommunene etter graden av distriktsutfordringer. Kommuner med de laveste verdiene har de største distriktsutfordringene. Kommuner med de høyeste verdiene har de minste distriktsutfordringene.

 

Image
Distriksindeks 2022-Trøndelag
Distriksindeks 2022 - Trøndelag

 

I Trøndelag er det Skaun og Trondheim som har de høyeste indeksverdiene (henholdvis 88,3 og 83,3 av 100) og dermed også minst grad av distriktsutfordringer.  Det er høye indeksverdier blant de fleste kommunene i Trondheimsområdet.


En kommune utenfor Trondheimsområdet med en høy indeksverdi er Frøya (66,0). Frøya ligget høyere på distriktsindeksen enn mer folkerike kommuner som Verdal (61,4) og Steinkjer (55,0) Bakgrunnen for dette er den betydelige befolknings- og sysselsettingsveksten i kommunen. Befolkningsvekst er høyt vektet i oppbygningen av indeksen og dette gir betydelige utslag for Frøya.  Kun 7 kommuner i Norge har hatt høyere befolkningsveksten enn Frøya de siste 10 årene og kun 1 kommune har hatt høyere sysselsettingsvekst.


Lavest indeksverdi i Trøndelag finner man blant kommunene i Indre deler av Namdalen.  Her finner vi blant annet Namsskogan (18,8) og Røyrvik (19,3)

 

Image
Distriksindeks 2022 - hele Norge
Distriksindeks 2022 - hele Norge



Blant de 20 kommunene med største distriktsutfordringer i Norge finner vi 4 trønderske kommuner. Hvis man ser på kommunene i Norge rangert (fra høyeste til laveste indeksverdi) etter distriktsindeksen så finner man at Namsskogan og Røyrvik er nr. 344 og 343 av landets 356 kommuner. Det vi si at det kun er 12 kommuner i Norge som har større distriktsutfordringer.  Blant de andre kommunene i Trøndelag så finner vi blant annet at Tydal nr. 339 og Osen er nr. 337.

 

Oppbygging og metode for indeksen


Distriktsindeksen publiseres av Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). Indeksen ble revidert i 2020 etter å i stor grad ha vært uendret siden 2002. Distriktsindeksen 2022 bruker samme metode som dirkstiksindeksen 2020, men med oppdaterte grunnlagstall.


Behovet for å revidere distriktsindeksen var knyttet til flere forhold blant annet arbeidet med å revidere virkeområdene for distriktsrettet investeringsstøtte (regionalstøttekartet) og ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift (DA-området). Distriktsindeksen er et verktøy i dette arbeidet.  Det har også skjedd justeringer i målene for regional- og distriktspolitikken (Meld. St. 18 (2016–2017) Berekraftige byar og sterke distrikt og Meld. St. 5 (2019–2020) Levende lokalsamfunn for fremtiden – Distriktsmeldingen) som tilsa behov for endringer i distriktsindeksen.

Videre så har SSB endret sin sentralitetsindeks, som er en sentral bestanddel i både den gamle og den nye distriktsindeksen.


Distriktsindeksen er satt sammen av to typer indikatorer som måler kommunenes distriktsutfordringer. Disse er knyttet til:

 

• Geografiske ulemper, dvs. kommuner som er usentrale (har lite befolknings- og markedsgrunnlag og lang reiseavstand til andre eller større sentra)
• Samfunnsutfordringer som følger av geografiulempene

 

 

I oppbyggingen av indeksen så teller geografi 40 %. (SSBs sentralitetsindeks), demografiske utfordringer (befolkningsvekst siste ti år) teller 40 %. og økonomisk vekst (sysselsettingsvekst og ensidig næringsstruktur) teller til sammen 20 %. (10 %. hver)

Full beskrivelse av metoden bak indeksen er tilgjengelig her: https://www.regjeringen.no/contentassets/f27eefefaac249de9e98570bf8e8e30b/no/pdfs/h-2461-b-distriktsindeksen-2020.pdf

 

 


Indeksen beregnes slik at kommunene i indeksen vil få en (teoretisk) verdi mellom 0 og 100. Kommuner med de laveste verdiene har de største distriktsutfordringene. Kommuner med de høyeste verdiene har de minste distriktsutfordringene. Distriktsindeksen er dermed et verktøy for å peke ut distriktskommuner og for å vurdere forskjellen i distriktsutfordringer mellom kommuner.

 

Bruk av indeksen


Distriktsindeksen brukes direkte i tildelingen av distriktstilskudd i inntektssystemet for kommunene.  I forbindelse med omlegging til nye metode i utformingen av distriktsindeksen så har distriksindeksen fra 2017 blitt benyttet i en overgangsperiode. Inntektssystemutvalget ser nærmere på de regionalpolitisk begrunnede tilskuddene i inntektssystemet i lys av ny distriktsindeks.


Distriktsindeksen ble for første gang tatt i bruk i fordelingen av distriktstilskuddene i inntektssystemet i 2009, da distriktstilskudd Sør-Norge ble innført. Distriktstilskudd Sør-­Norge fordeles og differensieres etter verdien på distriktsindeksen, og småkommunetillegget i distriktstilskudd. Nord-­Norge differensieres også etter indeksen.


Fra 2014 har distriktsindeksens verdi blitt brukt for å fordele midler til fylkeskommunene innenfor programkategori 13.50 - Distrikts- og regionalpolitikk.

 

Kilder og metode


Det er brukt data og informasjon fra om distriktsindeksen 2022 fra https://www.regjeringen.no/contentassets/19ea57b9eafd4d35badcbfc18e0b21c8/distriktsindeksen-2022.pdf


Full beskrivelse av metoden bak indeksen og omlegging til ny metode i 2020 er tilgjengelig her: https://www.regjeringen.no/contentassets/f27eefefaac249de9e98570bf8e8e30b/no/pdfs/h-2461-b-distriktsindeksen-2020.pdf

 

Faktafredag - Fakta om Trøndelag hver fredag


Faktafredag er en artikkelserie som hver fredag kort presentere noen tall og fakta om Trøndelag.

 

Finn flere faktafredag-saker på: https://trondelagitall.no/faktafredag


Eldre faktafredags-saker kan man finne på: https://www.trondelagfylke.no/vare-tjenester/plan-og-areal/kart-statistikk-og-analyse/nyhetsarkiv-kart-og-statistikk/