Hovedinnhold
Fysisk helse

Fysisk helse

Forekomsten av hjerte- og karsykdommer øker sterkt med alderen, slik at det rammer først og fremst de som er over 60 år. Sykdomsgruppene muskel- og skjelettplager og smerte rammer en økende andel av befolkningen. Lungesykdommer omfatter sykdommer i lungevevet, nedre luftveier og blodårene til lungene. Type 2-diabetes er den hyppigste diabetesformen og utgjør minst 80 prosent av alle tilfeller av diabetes i Norge. Kreft er en fellesbetegnelse for sykdommer med ukontrollert celledeling.

I forhold til hjerte- og karsykdommer så viser trendresultatene fra HUNT1-4 (Nord-Trøndelag) en nedgang i andelen av både kvinner og menn som har eller har hatt hjertekrampe (angina). Andelen var under HUNT1 fire prosent for kvinner og fem prosent for menn, mens den under HUNT4 var på henholdsvis to prosent (kvinner) og tre prosent (menn). I forhold til hjerteinfarkt viser disse trenddataene en viss oppgang fra HUNT1 til HUNT2 og deretter en utflating etter HUNT2. Resultatene etter HUNT4 (Nord-Trøndelag) viser at henholdsvis to prosent av kvinnene og fem prosent av mennene hadde eller hadde hatt hjerteinfarkt. Data fra FHI’s «Hjerte- og karregisteret» viser videre at det har vært en relativt stabil andel personer fra Trøndelag, ca. 16 prosent, innlagt på sykehus med hjerte- og kardiagnose i perioden 2012- 2020.

 

 

Et vanlig mål på blodtrykksnivået i en befolkning er hvor stor andel som har blodtrykket under et visst nivå, og grensa på 140/90 mmHg brukes ofte. Blodtrykk er målt i HUNT1-4 (Nord-Trøndelag). Resultatene viser at i perioden fra HUNT2 til HUNT4 har det vært en oppsiktsvekkende positiv nedgang i målt blodtrykk hos begge kjønn og mest hos de eldste aldersgruppene. Resultatene viser også her forskjeller mellom utdanningsgrupper, hvor de med høyere utdanning har gjennomgående lavere verdier. Andelen av befolkningen i Nord-Trøndelag med høyt blodtrykk (overtrykk >140 eller undertrykk >90) har tilsvarende gått ned fra henholdsvis 42 prosent (kvinner) og 53 prosent (menn) i HUNT1, til 18 prosent (kvinner) og 23 prosent (menn) i HUNT4.

 

 

Kolesterol er et fettstoff i blodet. Høyt kolesterol (totalkolesterol) er en av de viktigste risikofaktorene for hjerteinfarkt. I tillegg måles ofte HDL som er et annet fettstoff det er gunstig å ha høye verdier av (det "gode" kolesterolet). Det er bra å ha lavt totalkolesterol kombinert med høyt HDL (gunstig lipidprofil). Høyt kolesterol eller ugunstig lipidprofil er delvis arvelig betinget. Lipidprofilen kan hos de fleste bedres ved kostomlegging, økt fysisk aktivitet og vektreduksjon. De siste 10-15 årene har dessuten mange blitt behandlet med medisiner. Da HUNT2 ble gjennomført (1995-97), var det få som fikk slik behandling. Det har derimot blitt utbredt i ettertid. Trendresultatene fra HUNT (Nord-Trøndelag) viser en positiv utvikling fra HUNT2 til HUNT4 i andelen som hadde totalkolesterol lavere enn en «grenseverdi» på 5 mmol/l. Reduksjonen for begge kjønn har vært omtrent 20 prosent fra HUNT2 til HUNT4, fra i overkant av 70 prosent av deltakerne under HUNT2 til i overkant av 50 prosent under HUNT4. Andel med høyt kolesterol ser ut til å øke med økende aldersgruppe opp til aldersgruppene 50-69 år. Fra alder 70 år og eldre synker andelen som har høyt kolesterol noe med økende alder. I de høyere aldersgruppene er det mange som bruker kolesterolsenkende medisiner, og dette kan være noe av forklaringen på dette mønsteret.

 

 

Trøndelag oppnår en signifikant dårligere score enn landsgjennomsnittet i den siste folkehelseprofilen (FHI_2020) knyttet til data på antall personer som oppsøker fastlege eller legevakt med muskel- og skjelettsmerter. Smerter er subjektive plager som naturlig nok er vanskelig å måle, men som begrenser folks livskvalitet og funksjonsnivå. Kjønnsforskjeller i slike plager er kjent fra før. De kan delvis være relatert til at kvinner gjennomgår svangerskap og fødsler, men også kjønnsforskjeller i oppgaver hjemme og på jobb. Risiko for beinbrudd øker med alderen. Det pågår i hele livet en oppbygning og nedbrytning av benvev. Inntil 25-30 års alderen er det en netto økning av beinvev. Det holder seg så stabilt i noen år før beintapet overstiger oppbygning. Beintapet er spesielt stort hos kvinner i og etter overgangsalderen. Bruddforekomsten øker blant kvinner fra 50-årsalderen. De har 50 prosent risiko for å få brudd i løpet av resterende liv, mens tilsvarende risiko for menn er 20 prosent. Menn på 75 år har samme bruddrisiko som kvinner på 65 år.

 

Den hyppigste årsaken til sykdommer i lunger og nedre luftveier er infeksjoner forårsaket av virus og bakterier, som bronkitt eller lungebetennelse. Ved KOLS er det vedvarende trange luftveier på grunn av varige skader etter betennelse. Den viktigste årsaken er røyking, men eksponering for uheldige gasser og partikler på en del arbeidsplasser kan også være medvirkende. Sykdommen utvikles gradvis og gir ofte økende symptomer fra 40-50 årsalderen. Forekomsten er økende på grunn av høy andel røykere i befolkningen for 20-40 år siden. Tidligere har KOLS vært vanligst hos menn. På grunn av endret røykemønster øker andelen sterkt blant kvinner. Studier fra HUNT har vist at kvinner ser ut til å tåle skadevirkninger av tobakk dårligere enn menn. Dette forklarer muligens økningen av røykerelaterte sykdommer som KOLS og lungekreft for kvinner. Data fra Norsk pasientskadesenter (hentet fra FHI’s kommunehelse statistikkbank) viser at det har vært en relativt stabil andel personer fra Trøndelag, ca. 3 prosent, innlagt på sykehus med KOLS i perioden 2012- 2020.

 

Type 2-diabetes skyldes en kombinasjon av arv og mye av de samme risikofaktorene som for hjerte- og karsykdommer. Overvekt er viktigste risikofaktor. Diabetes øker betydelig i omfang over hele verden. Trendresultatene fra HUNT1-4 (Nord-Trøndelag) viser en økning i andelen med kjent diabetes fra HUNT1 til HUNT4. Andelene var på tre prosent for både kvinner og menn i HUNT1, mens de under HUNT4 var på henholdsvis fire prosent (kvinner) og seks prosent (menn) under HUNT4. Mens andelen var litt høyrere hos kvinner enn hos menn under HUNT4, har det vært motsatt i de tre påfølgende HUNT-undersøkelsene. En tidligere spørreskjemaundersøkelse blant de som ikke møtte til HUNT-undersøkelsene, har vist at forekomsten av diabetes blant disse var høyere enn blant de som deltok. Dette betyr at forekomsten sannsynligvis har steget enda mer enn tallene tyder på. En god del har i tillegg uoppdaget diabetes. I følge data fra FHI’s statistikkbank (Kommunhelsa - Reseptregisteret) er det en noe lavere andel brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes (30-74 år) i Trøndelag enn i landsgjennomsnittet. Andelen i Trøndelag ligger på i underkant av 4 prosent samlet sett.

 

 

Antall nordmenn som har eller har hatt kreft, har økt kraftig de siste årene. Årsaken til denne økningen er i stor grad knyttet til bedret prognose, både som følge av tidligdiagnostikk og screening, og bedret behandling. Det er imidlertid en del variasjon mellom de ulike kreftsykdommene. Figuren under viser antall nye registrerte tilfeller av bestemte krefttyper i Trøndelag vs. Norge, for kvinner og menn, per 100.000 innbyggere per år i perioden 2010-2019. Som det fremgår av figuren er Trøndelag omtrent på landsgjennomsnittet for disse krefttypene. Sykdomsforløp, overlevelse og behandling varierer mellom de ulike kreftsykdommene. Fram til 2025 ventes det en ytterligere økning i antall krefttilfeller, i hovedsak som følge av økende befolkning og økt levealder.

 

Image
Fysisk helse_3
FHI-Kommunehelsa statistikkbank: Utvikling i antall registrerte nye tilfeller av bestemte krefttyper (per 100.000 innbyggere per år i perioden 2010-2019), kvinner og menn i Trøndelag vs. Norge.