Hovedinnhold
Inntekt og stønad

Inntekt og stønad

Det er nær sammenheng mellom inntekt og helse. Lav inntekt øker blant annet sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, psykiske problemer, enkelte sykdommer og for tidlig død. Ulike stønadsordninger fra det offentlige vil i ulik grad kunne kompensere for bortfall av inntekt i kortere eller lengre perioder.

Lavinntekt er definert ut fra en relativ avstand til det generelle inntektsnivået i hele befolkningen (medianinntekt). Grupper som minstepensjonister, sosialhjelpsmottakere, ikke-vestlige innvandrere, langtidsledige og unge enslige er ofte overrepresentert blant dem med lav inntekt. Disse gruppene har gjerne svakere yrkestilknytning og lavere utdannelsesnivå enn gjennomsnittet. Trøndelag har i perioden 2014 – 2018 hatt en liten økning på fr 6,2 til 6,5 prosent når det gjelder andel personer som bor i husholdninger med inntekt under halvparten av nasjonal medianinntekt. I følge siste folkehelseprofil fra FHI (2021) ligger Trøndelag signifikant bedre an enn landsgjennomsnittet når det gjelder denne målevariabelen.

Statistikk fra NAV (i FHI-Kommunehelsa) viser at andelen mottakere av stønad til livsopphold i Trøndelag er omtrent på landsgjennomsnittet (16 % i 2019). Dette omfatter mottakere av uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, arbeidsledighetstrygd, overgangsstønad for enslige forsørgere og tiltaksmottakere (individstønad). I perioden 2016 – 2018 var andelen av disse som mottok uføreytelser i Trøndelag i overkant av tre prosent, noe som var litt over landsgjennomsnittet. Undersøkelser viser at eneforsørgere oftere har lavere inntekt enn husholdninger med flere voksne medlemmer. Selv om stønadsordninger i mange tilfeller dekker inntektstap som følge av tap eller fravær av forsørger, vil det å være eneforsørger for en del være en viktig årsak til lav inntekt i lengre eller kortere perioder. Videre kan enslige forsørgeres levekårsproblemer være av stor betydning både for deres egen og deres barns psykiske og fysiske helse. Statistikk fra NAV, gjengitt i FHI-Kommunehelsa, viser at 16 prosent av befolkningen i Trøndelag under 45 år er definert som eneforsørgere noe som er på nivå med landsgjennomsnittet.