Hovedinnhold
Psykisk helse

Psykisk helse

Psykisk helse og fysisk helse er likestilt i folkehelsearbeidet, og inngår som viktige dimensjoner i menneskers livskvalitet. Psykiske plager og lidelser er i dag blant de aller største helse- og samfunnsutfordringene i Norge, enten man måler i utbredelse, totale kostnader, samlet sykdomsbelastning, tapte arbeidsår eller kostnader til uføretrygd og sykefravær.

Psykiske plager er tilstander som oppleves belastende, men ikke i så stor grad at de karakteriseres som diagnoser. Psykiske lidelser betegner tilstander der bestemte diagnostiske kriterier er oppfylt. Begge deler går ut over livskvalitet og fungering i hverdagen. Psykiske lidelser et utbredt problem i alle aldersgrupper. I løpet av ett år vil rundt 20 prosent av den voksne befolkningen ha en psykisk lidelse. De vanligste psykiske lidelsene er angstlidelser, depresjon og rusbrukslidelser. Hos barn og unge har i underkant av 10 prosent på et gitt tidspunkt en psykisk lidelse. Vanligst er angst, depresjon og atferdsforstyrrelser. I følge den siste folkehelseprofilen til FHI (2021) er det en signifikant større andel av befolkningen i Trøndelag, sammenlignet med landet som helhet, som har oppsøkt fastlege eller legevakt for psykiske symptomer og lidelser. I følge de dataene som videre presenteres på FHI’s statistikkbank Kommunehelsa så viser Ungdata-variabelen (ungdomsskole) at andelen elever som er mye plaget av depressive symptomer i Trøndelag, er omtrent på landsgjennomsnittet (rundt 15 %). Samme statistikkbank (FHI) viser også at Trøndelag er noe under landsgjennomsnittet for variabelen bruk av legemidler mot psykiske tilstander eller diagnoser (Reseptregisteret, FHI).

 

Trendresultatene fra HUNT (Nord-Trøndelag) viser at andelen som scorer over en gitt grenseverdi på spørsmål knyttet til depresjon, har vært relativ stabil rundt 10 prosent i perioden fra HUNT2 til HUNT4. I forhold til angst, etter tilsvarende grenseverdi i sett av spørsmål for å diagnostisere dette, har det vært en økning på seks prosent for kvinner i perioden (HUNT2 til HUNT4) og tre posent for menn. Gjennomsnittsverdiene for angst, kvinner og menn i tidligere i Nord-Trøndelag, var i HUNT4 henholdsvis 23 og 15 prosent. Trend-resultatene fra Ung-HUNT (Nord-Trøndelag) i samme periode (Ung-HUNT1 – Ung-HUNT4), viser en kraftig økning i andelen jenter med symptomer på angst og depresjon. Fra Ung-HUNT1 (midten av 90-tallet) til Ung-HUNT4 (2017-19) har denne andelen økt med 24 prosent hos jentene (samlet verdi for ungdomsskole og videregående skole), slik at den etter Ung-HUNT4 var på 45 prosent. M.a.o. så defineres omtrent halvparten av jentene i denne aldersgruppen som å ha symptomer på angst og depresjon. For guttegruppa i Ung-HUNT i samme tidsperiode har det vært en økning på seks prosent, hvor andelen med symptomer på angst og depresjon i Ung-HUNT4 var på 17 prosent. Både for gutter og jenter var andelen med symptomer på angst og depresjon i Ung-HUNT4 høyest i den eldste gruppen av ungdommer (16-19 år). 

 

 

Om lag 1 av 10 voksne personer i Trøndelag oppgir i HUNT4 å ha vært hemmet av langvarig psykisk sykdom (minst ett år) som nedsetter funksjoner i dagliglivet. En omtrent like stor andel rapporterer et moderat til høyt symptomtrykk fra psykiske helseplager siste to uker (CONOR mental health index ≥ 2,15). Andelen varierer mellom kommunene i Trøndelag fra 3 til 19 prosent for kvinner og fra 4 til 14 prosent blant menn. Andelene er klart høyest hos de yngre aldersgruppene for både kvinner og menn og avtar med økende alder frem til 80 år for deretter å stige litt i den eldste aldersgruppen over 80 år. Andelen med moderat til høyt nivå av symptomer på psykiske helseplager siste to uker, er godt over dobbelt så høy hos de med kort utdanning sammenliknet med de med lang utdanning for begge kjønn. Om lag 1 av 5 personer rapporterer angstproblematikk de siste to ukene før undersøkelsen, mens om lag 1 av 3 rapportere tilsvarende at de er nedfor eller deprimert. Om lag 8 av 10 innbyggere i gamle Sør-Trøndelag svarer bekreftende på spørsmålet om «det du gjør i livet er meningsfullt» (spørsmålet ikke stilt i Nord-Trøndelag).

 

Selvskading har fått økt oppmerksomhet i arbeidet med barn og unges psykiske helse. Selvskading defineres som «en skade en person påfører seg selv med vilje, men uten et ønske om å dø». Den mest utbredte formen for selvskading er kutting, forgiftning og å brenne seg. Resultatene fra Ung-HUNT4 viser at 20 prosent av ungdommene i undersøkelsen oppgir at de har forsøkt å skade seg selv minst én gang. Forekomsten er høyere hos jenter enn gutter, og mange rapporterer at de gjør det for å overdøve vanskelig følelser og for å straffe seg selv.

 

Image
Psykisk helse_1
Ung-HUNT4-resultat: Andel som oppgir at de med vilje har forsøkt å skade seg selv (%) etter kjønn i Ung- HUNT4. 

 

Ungdata bruker et sett av spørsmål for å undersøke forhold ved depressive stemningsleier eller symptomer. Ungdommene i Ungdata- undersøkelsene ble i den forbindelse bedt om å oppgi hvor ofte de i løpet av den siste uka hadde vært plaget av følgende: "Følt at alt er et slit", "hatt søvnproblemer, "følt deg ulykkelig, trist eller deprimert", "følt håpløshet med tanke på framtida", "følt deg stiv eller anspent", "bekymret deg for mye om ting". Svaralternativene var: "Ikke plaget i det hele tatt", "lite plaget", "ganske mye plaget" og "veldig mye plaget". Svarene benyttet for å identifisere de som er mye plaget, det vil si de som i "gjennomsnitt" oppgir at de er ganske eller veldig mye plaget av samtlige seks symptomer. Disse utgjør andelen med "depressive symptomer". Ungdata-resultatene fra 2020 i Trøndelag viser at i størrelsesorden 20 – 50 prosent av ungdommene oppgir at de er ganske eller veldig mye plaget av ulike depressive symptomer avhengig av type problematikk, kjønn og klassetrinn. Med økende alder øker omfanget av disse depressive symptomer og jentene er mer utsatt for denne typen plager enn guttene.

 

Image
Psykisk helse_2
Ungdata (2020)-ungdomsskoler i Trøndelag: Resultat på spørsmål knyttet til undersøkelse av
depressive stemningsleier eller symptomer. 
Image
Psykisk helse_3
Ungdata (2020)-videregående skoler i Trøndelag: Resultat på spørsmål knyttet til undersøkelse av
depressive stemningsleier eller symptomer.