Hovedinnhold
Selvopplevd helse, langvarig begrensende sykdom og livskvalitet

Selvopplevd helse, langvarig begrensende sykdom og livskvalitet

Selvopplevd helse et betydningsfullt og mye brukt mål på helse som også forutsier senere utvikling av sykelighet og dødelighet. Et annet viktig og mye brukt helsemål, som kan være nært knyttet til selvopplevd helse men ikke trenger å være det, er langvarig begrensende sykdom. Livskvalitet er også et mye brukt, men langt fra entydig målebegrep for ikke-biologiske sider ved en persons liv. Livskvalitet defineres ofte som den opplevde følelsen av å leve et godt liv.

Det er en lavere andel av befolkningen i Nord-Trøndelag som oppgir dårlig selvopplevd helse i HUNT4 enn i de tidligere HUNT-undersøkelsene. Mens det i HUNT1 var 28 prosent av kvinnene og 25 prosent av mennene som oppga dårlig selvopplevd helse, var tallene etter HUNT4 henholdsvis 24 og 19 prosent, med andre ord en reduksjon på fire prosent for kvinner og seks prosent for menn.

 

 

Trendresultatene fra Ung-HUNT (Nord-Trøndelag) viser at andelen ungdomsskoleelever som oppgir dårlig eller ikke helt god selvopplevd helse har vært relativt stabil fra Ung-HUNT1 til Ung-HUNT4. For både jenter og gutter i denne aldersgruppen har denne andelen i alle tre undersøkelsene ligget på rundt 10 prosent. For elevene på de videregående skolene har det vært en viss økning i andelen som rapporterer dårlig eller ikke helt god selvopplevd i løpet av studieperioden, hvor det for jentene har vært en økning på ca. fem prosent frem mot Ung-HUNT4-andelen på 21 prosent. Tilsvarende økning for guttene på de videregående skolene i perioden har vært litt mindre frem mot Ung-HUNT4-andelen på 14 prosent. Ungdata-resultatene fra 2020 viser videre at de trønderske ungdommene i all hovedsak scorer tilsvarende som et nasjonalt gjennomsnitt, for både mellomtrinn, ungdomstrinn og videregående skole, på spørsmålet «hvor fornøyd er du med helsa di».

 

Image
Selvopplevd helse_1B
Ung-HUNT4-resultat: Andel som oppgir «dårlig» eller «ikke helt god» selvopplevd helse (%) etter alder og kjønn. 

 

Image
Selvopplevd helse_3B
Ungdata (2020)-ungdomsskoler i Trøndelag: Grad av fornøydhet med egen helse, Trøndelag vs. Norge (prosentandeler). 
Image
Selvopplevd helse_4B
Ungdata (2020)-videregående skoler i Trøndelag: Grad av fornøydhet med egen helse, Trøndelag vs. Norge (prosentandeler). 

 

Under HUNT4-undersøkelsen i Trøndelag oppga ca. en fjerdedel av kvinnene og en femtedel av mennene dårlig selvopplevd helse. At en større andel kvinner rapporterte dårlig selvopplevd helse enn menn er et vanlig funn i helseundersøkelser og er også vist i de tidligere HUNT-undersøkelsene. HUNT4-resultatene viser noe variasjon mellom kommuner for begge kjønn når det gjelder score på denne variabelen. Dårlig selvopplevd helse vil naturlig nok være sterkt påvirket av alder. Både Ung-HUNT4 (to aldersgrupper; ungdomsskole og videregående skole) og «voksen»-HUNT4 viser at andelen som rapporterer dårlig selvopplevd helse øker med høyere alder for begge kjønn, og vi ser i alle aldersgrupper en større andel jenter/kvinner enn gutter/menn som rapporterer dårlig selvopplevd helse. Tilsvarende mønster vises i Ung-HUNT4 på målevariabelen selvrapportert psykisk og fysisk helsetilstand. Både for kvinner og menn fremtrer det videre et mønster der andelen som rapporterer dårlig selvopplevd helse synker med økende utdanningslengde. For jenter og gutter i Ung-HUNT4 er det et tilsvarende mønster, der andelen som rapporterer dårlig selvopplevd helse er høyest blant de som har planer om videregående skole som høyeste utdanning. De med planer om utdanning på universitet/høgskole har lavest andel med dårlig selvopplevd helse.

 

Image
Selvopplevd helse_2B
HUNT4-resultat: Andel som oppgir dårlig selvopplevd helse (%) etter alder og kjønn i Trøndelag i alderen i 18-104 år. 

 

Trendresultatene fra HUNT (Nord-Trøndelag) viser at andelen som oppgir langvarig begrensende sykdom har økt med i underkant av 10 prosent fra HUNT1 til HUNT4 (fra 34 til 42 %), mens andelen menn i samme periode har vært relativt stabil på 37 prosent. Under HUNT3 og HUNT4 var det en noe lavere andel menn enn kvinner som oppga at de hadde langvarig begrensende sykdom. Blant alle kvinner som deltok i HUNT4-undersøkelsener (Nord- og Sør-Trøndelag) er det 38 prosent som oppgir langvarig begrensende sykdom, mens hos menn er andelen 32 prosent. Andelen med langvarig begrensende sykdom i kommunene i Trøndelag under HUNT4 varierer mellom 22 og 49 prosent for menn og mellom 31 og 48 prosent for kvinner. Ser vi på fordelingen etter alder og kjønn, ser vi et mønster hvor andelen stiger med alder, hvor det er noen kjønnsforskjeller i de yngste aldersgruppene, men hvor andelen er ganske lik mellom kvinner og menn senere i livet. I den eldste aldersgruppen oppgir over 60 prosent at de har en langvarig begrensende sykdom.

 

 

Livskvalitet er et begrep som inneholder mange faktorer og som gjenspeiler hvordan livet og livsbetingelsene oppleves av den enkelte. Skal man få et dekkende bilde av livskvaliteten i en befolkning så kreves et omfattende arbeide med måling av mange subjektive og objektive komponenter. I den påfølgende HUNT-resultatpresentasjon vises resultatene basert på ett enkelt spørsmål, tilfredshet med livet nå, og det er derfor kun en indikator på livskvalitet som presenteres. Trendresultatene fra HUNT (Nord-Trøndelag) viser at andelen som oppgir at de er lite tilfreds med livet har gått ned fra HUNT1 (17 % kvinner og 18 % menn) til HUNT3 (14 % kvinner og 12 % menn), for så å øke igjen i HUNT4 (18 % kvinner og 16 % menn). I de to siste HUNT-undersøkelsen har det vært en litt større andel kvinner enn menn som rapporterte liten tilfredshet med livet.

 

 

I HUNT1 var det lavest andel med dårlig livskvalitet i den yngste aldersgruppen, deretter en jevn økning opp til 50-59 år og siden stabilt. HUNT2 viser en økning med alder frem til 50-59 år, for siden å avta. I HUNT3 er det ikke veldig store forskjeller mellom aldergruppene, men en tendens til nedgang i andelen ved økende alder. I HUNT4 er det en klar nedgang i andelen med økende alder. Ser vi på utviklingen i dårlig livskvalitet etter alder fra HUNT1 til HUNT4 så er det samlede inntrykket at det har skjedd en reversering; tidligere var det de eldste som i størst grad rapporterte dårlig livskvalitet, mens det nå er de yngste som i størst grad gjør det samme.

 

Image
Livskvalitet_1B
HUNT 1-4-resultat (Nord-Trøndelag): Andel menn som oppgir dårlig livskvalitet (%) etter alder. 
Image
Livskvalitet_2B
HUNT 1-4-resultat (Nord-Trøndelag): Andel kvinner som oppgir dårlig livskvalitet (%) etter alder. 

 

Resultatene fra HUNT4-undersøkelsen viser at i fylket som helhet rapporterer 18 prosent av kvinnene og 16 prosent av mennene at de har dårlig livskvalitet. I forhold til alder og kjønn fremtrer her et annet mønster enn for spørsmålene som går på selvopplevd helse og langvarig begrensende sykdom. Bortsett fra for den eldste aldersgruppen, ser vi da også her at andelen som rapporterer dårlig livskvalitet synker med økende alder. Den høyeste andelen er i den yngste aldersgruppen hvor rundt 20 prosent rapporterer dårlig livskvalitet. For alle aldersgrupper, unntatt den eldste, er det gjennomgående en større andel kvinner enn menn som rapporterer dårlig livskvalitet. Ungdata-resultatene fra 2020 viser også at gutter gjennomgående er mer tilfreds med livet enn jenter på alle klassetrinn. I likhet med variablene selvopplevd helse og langvarig begrensende sykdom finner vi også her en klar helsegradient mellom utdanningsgruppene: Andelen er lavest for de med høy utdanning og øker gradvis med synkende utdanningslengde.

 

Image
Livskvalitet_3B
Ungdata (2020)-ungdomsskoler i Trøndelag: Prosentandel på ulike klassetrinn som oppgir at de er tilfreds med livet sitt. 
Image
Livskvalitet_4B
Ungdata (2020)-videregående skoler i Trøndelag: Prosentandel på ulike klassetrinn som oppgir at de er tilfreds med livet sitt.