Hovedinnhold
Skader og ulykker_deltemabilde

Skader og ulykker

Ulykker er den viktigste årsaken til dødsfall for personer under 45 år. I tillegg forårsaker ulykker et stort antall personskader som ikke medfører død, men som kan ha alvorlige konsekvenser både for den enkelte og for samfunnet. Skader og dødsfall etter ulykker har et stort forebyggingspotensial, og en reduksjon av ulykker vil kunne gi en solid helsegevinst i befolkningen. Effekter av skadeforebyggende tiltak kan i tillegg dokumenteres etter få år.

Data fra SSB viser at det på landsbasis var flest rapporterte arbeidsulykker knyttet til fall, ukjent, og støt/treff av gjenstand. Samme statistikk viser at det var flest rapporterte ulykker innenfor helse- og sosialtjenester, etterfulgt av bygg- og anleggsvirksomhet. De nyeste tallene fra FHI sin statistikkbank dødsårsaksregisteret viser at det i Norge omkom flest personer i ulykkeskategorien fall, etterfulgt av andre ulykker og forgiftningsulykker. Dødsårsaksregisteret har en videre inndeling i ytterligere 11 årsaksgrupper hvor ulykker har ført til død, eksempelvis trafikkulykker og drukning. For alle ulykkesgrupper benyttet i denne oversikten, unntatt fallulykker, er det flere menn enn kvinner som har mistet livet i den nyest oversikten. Dødsårsaksregisteret har også statistikk på fylkesnivå over omfang av ulykker i en tidsperiode, men da inndelt i større/mer sammensatte årsaksgrupper enn for de nasjonale dataene som beskrevet over. I denne inndelingen er også selvmord og villet egenskade tatt med som en årsaksgruppe. Resultatene som fremgår av denne nyeste oversikten for Trøndelag viser at det var flest registrerte dødsfall knyttet til andre ulykker, etterfulgt av fallulykker. 

 

Antall rapporterte arbeidsulykker i Norge (SSB).

 

 

 

Antall dødsfall registrert (Dødsårsakregisteret, FHI)

 

 

Trafikkulykker med personskade (SSB). 

 

FHI-kommunehelsa statistikkbank har videre data fra norsk pasientregister, både på nasjonalt-, fylkes- og kommunenivå, knyttet til antall innleggelser på somatiske sykehus for skade-/ulykkesgruppene hodeskader, hoftebrudd og forgiftninger. Resultatene herifra viser at Trøndelag ligger på det nasjonale gjennomsnittsnivået i 2019 for hoftebrudd og forgiftninger, mens vi er litt under gjennomsnittet for hodeskader. SSB har videre data på antall drepte og skadde i trafikken på nasjonalt og regionalt nivå over en tidsperiode. Resultatene i denne oversikten viser en viss nedgang i antall drepte og en markert nedgang i antall meget eller alvorlig skade per år i Trøndelag (perioden 2001 – 2019). Foreløpige tall fra statens vegvesen viser en ytterligere reduksjon i trafikkdrepte og skadde i Trøndelag for 2020 (https://www.vegvesen.no/fag/fokusomrader/Trafikksikkerhet/Ulykkesdata). Arbeidstilsynet har også data på arbeidsskadedødsfall på nasjonalt- og fylkesnivå (se aktuell nettside med bl.a. dashboard: https://www.arbeidstilsynet.no/om-oss/statistikk/arbeidsskadedodsfall/). Resultatene herifra viser en viss økning for Trøndelag med tre registrerte arbeidsskadedødsfall i 2015, mot sju i 2019. I tillegg finnes også noe data på brannulykker på nasjonalt nivå hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (https://www.dsb.no/menyartikler/statistikk/).  

 

Antall innleggelser på somatiske sykehus for definerte skade- og ulykkesgrupper (Norsk pasientregister - inngår i FHI-Kommunehelsa statistikkbank).