Hovedinnhold
Deltema_Sosialt miljø

Sosialt miljø

Noen forhold i nærmiljøet kan virke helsefremmende mens andre både direkte og indirekte forhold ved nærmiljøet kan utgjøre en risikofaktor. Samfunnsdeltakelse har videre stor betydning for folkehelse. Her knyttes samfunnsdeltakelse til deltakelse i kultur- og organisasjonsliv, fritidsaktivitet og demokratisk deltakelse. Valgdeltakelse sier også noe om samfunnsdeltakelsen i et definert område. En oversikt over lov- og regelbrudd vil også være interessant i en slik sammenheng.

Et klart flertall av befolkningen i Trøndelag oppgir at de trives i nærmiljøet sitt. Blant kommunene i Sør-Trøndelag varierer andelen som oppgir at de trives i stor grad fra omtrent 60 til 80 prosent. I kommunene i Nord-Trøndelag, hvor spørsmålet ble stilt på en litt annen måte, er mellom i størrelsesorden 50 til 70 prosent helt enige i påstanden om at «folk trives godt her». De fleste innbyggerne i Sør-Trøndelag (over 85 %) oppgir at de føler seg trygge i nærmiljøet sitt og dette er nokså likt i alle kommunene. Samme spørsmål ikke stilt i Nord-Trøndelag. Andelen i kommunene i Sør- Trøndelag som rapporterer god eller svært god tilgjengelighet til ulike tilbud, gjenspeiler i stor grad bosettingsmønster og befolkningstetthet. Tilgjengeligheten til kultur- og idrettstilbud, offentlig transport, samt gang- og sykkelveier, rapporteres gjennomgående å være best i Trondheim og nabokommunene. Også i andre kommuner oppfattes dette å være godt tilgjengelig. 9 av 10 innbyggere i Sør-Trøndelag opplever god eller svært god tilgjengelighet til natur og friluftsområder. Det er gjennomgående små forskjeller i rapporteringen av tilgjengelighet både når det gjelder alder, kjønn og utdanning (spørsmålene ikke stilt i Nord-Trøndelag). En av 10 sør-trøndere plages av trafikkstøy og et tilsvarende antall plages av støy fra andre kilder enn trafikk. Unge voksne er den gruppen som plages mest av trafikkstøy og støy fra andre kilder.

 

Image
Sosialt miljø_5
HUNT4-resultat: Andel (%) av respondentene i Sør-Trøndelag som svarer at de er middels eller mer plaget av trafikkstøy, etter alder og kjønn. 
Image
Sosialt miljø_6
HUNT4-resultat: Andel (%) av respondentene i Sør-Trøndelag som svarer at de er middels eller mer plaget av støy fra andre kilder enn trafikk, etter alder og kjønn. 

 

Resultatene fra Ungdata-undersøkelsen i fylket i 2020 viser bl.a. at i underkant av 70 prosent av ungdomsskoleelevene er litt eller svært fornøyd med lokalmiljøet der de bor. Andelen litt eller svært fornøyde på de deltakende videregående skolene i fylket er tilsvarende. Av ungdomsskoleelevene oppgir videre at 90 prosent at de føler seg ganske eller svært trygg i nærområdet når de er ute om kvelden. Også her er andelen den samme for elevene på de videregående skolene. 

 

Image
Sosialt miljø_1
Ungdata (2020)-ungdomsskoler i Trøndelag: Prosentandel som oppgir ulik grad av fornøydhet med lokalmiljøet der de bor. 

 

Image
Sosialt miljø_2
Ungdata (2020)-videregående skoler i Trøndelag: Prosentandel som oppgir ulik grad av fornøydhet med lokalmiljøet der de bor. 
​​​​​​
Image
Sosialt miljø_3
Ungdata (2020)-ungdomsskoler i Trøndelag: Prosentandel som oppgir ulik grad av trygghet ute om kveldene i nærområdet der de bor. 
Image
Sosialt miljø_4
Ungdata (2020)-videregående skoler i Trøndelag: Prosentandel som oppgir ulik grad av trygghet ute om kveldene i nærområdet der de bor. 

 

I HUNT4-undersøkelsen ble deltakerne spurte om hvor mange ganger de siste seks månedene de hadde vært på/i henholdsvis museum og/eller kunstutstilling; konsert, teater og/eller kino; kirke, bedehus, moske og/eller synagoge el. lign.; idrettsarrangement. Deltakerne ble også spurt om hvor mange ganger de selv de siste seks månedene hadde drevet med henholdsvis politisk aktivitet/samfunnsdebatt; foreningsvirksomhet; musikk, sang og/eller teater; menighetsarbeid; friluftsliv; dans; trening og/eller idrett. Resultatene fra undersøkelsen viste at de mest brukte arenaene for samfunnsdeltakelse i Trøndelag, både på fylkesnivå og i de fleste kommuner, var utøvelse av friluftsliv, besøk på konsert, kino og teater, samt idrettsaktiviteter. Mer enn fire av ti deltok som publikum på tre eller flere ulike arenaer, mens andelen som deltok aktivt på tre eller flere arenaer var noe høyere. Omtrent to av tre deltok så ofte på en eller flere arenaer at det samlet sett tilsvarte to ganger per uke eller oftere. Det var jevnt over små kjønnsforskjeller i deltakelsen. Den eldste aldersgruppa deltok i minst grad. Det var gjennomgående relativt store forskjeller i samfunnsdeltakelse knyttet til innbyggernes utdanningsnivå, hvor høyere utdanning var forbundet med høyere grad av deltakelse. Dette mønsteret vises både for deltakelseshyppighet og antall arenaer en person deltok på, men også for de aller fleste enkeltaktivitetene. Tilsvarende viser resultatene at innbyggere som var yrkesaktive deltok i større grad enn personer som ikke var yrkesaktive. Det var også relativt store forskjeller i samfunnsdeltakelse mellom kommuner. I følge siste folkehelseprofil fra FHI så har Trøndelag signifikant bedre valgdeltakelse enn landsgjennomsnittet ved kommunestyrevalgene i 2015 og 2019 (data fra valgdirektoratet). 

 

Image
Sosialt miljø_7
HUNT4-resultat: Andel (%) som har vært på eller drevet med ulike aktiviteter minst én gang siste 6 måneder. Menn og kvinner. 

 

Image
Sosialt miljø_8
HUNT4-resultat: Andel (%) som har besøkt 3 eller flere av følgende arenaer de siste 6 månedene, etter kjønn og aldersgrupper: Konsert/teater/kino, idrettsarrangement, arrangement i kirke/bedehus/moské/synagoge e.l., museum/kunstutstilling. Menn og kvinner. 
Image
Sosialt miljø_9
HUNT4-resultat: Andel som aktivt har drevet med 3 eller flere av følgende aktiviteter siste 6 måneder, etter kjønn og aldersgrupper: Friluftsliv, idrett/trening, forening, dans, musikk/sang/teater, politikk/samfunnsdebatt og menighetsarbeid. 

 

I Ung-HUNT4 oppga 17 prosent av ungdommene at de spilte instrument alene, en gang i uka eller oftere, mens 13 prosent oppga at de spilte instrument sammen med andre en gang i uka eller oftere. Andelen som oppga å drive med kreativ/kunstnerisk aktivitet alene var 11 prosent, mens andelen som oppgå å gjøre det sammen med andre var 6 prosent. Totalt 9 prosent av ungdommene oppga at de spilte teater eller danset en gang i uka eller oftere. Innen disse aktivitetene var det gjennomgående store kjønnsforskjeller, der det i alle regionene var flest jenter som bedrev disse aktivitetene. Totalt var det 17 prosent av ungdommene som gikk på kafe eller møttes et annet sted minst en gang i uka. I motsetning var det bare 4 prosent av ungdommene som oppga at de gikk på møter, foreninger eller organisasjoner minst en gang i uka. Alle andelene her varierte noe mellom jenter og gutter og i forhold til geografisk region. Ungdata har også noen resultater på forhold knyttet til organisert fritid for ungdommer. Resultatene herifra for Trøndelag 2020 viser at nær 70 prosent av ungdomsskoleelevene oppgir at de er med i en eller flere organisasjoner/klubber/lag/foreninger. Ytterligere 20 prosent av de som ikke deltar i slike organisasjoner nå, oppgir at de tidligere har vært med (etter at de fylte 10 år). Tilsvarende tall for elevene på de deltakende videregående skolene var 50 prosent og i overkant av 40 prosent. Resultatene viser videre at idrettslag er den type organisasjon/klubb/lag som flest ungdommer deltar i, både på ungdomsskole og videregående skole (hhv. 65 og 45 prosent av de to aldersgruppene den siste måneden før spørreundersøkelsen). Nest størst deltakelse har fritidshus/ungdomshus/ungdomsklubb for ungdomsskoleelevene, og annen organisasjon/lag/forening for elevene på de videregående skolene. 

 

Image
Sosialt miljø_10
Ung-HUNT4-resultat: Andel som går på møter, foreninger eller organisasjoner (1 gang i uka eller oftere) fordelt på kjønn og regioner. 
Image
Sosialt miljø_11
Ung-HUNT4-resultat: Andel som spiller instrument alene (1 gang i uka eller oftere) fordelt på kjønn og regioner. 
Image
Sosialt miljø_12
Ungdata (2020)-ungdomsskoler i Trøndelag: Prosentandel som oppgir at de har deltatt på definerte aktiviteter den siste måneden. 
Image
Sosialt miljø_13
Ungdata (2020)-videregående skoler i Trøndelag: Prosentandel som oppgir at de har deltatt på definerte aktiviteter den siste måneden. 

 

Statistikken fra SSB i FHI-Kommunehelsa over anmeldte lovbrudd knyttet til vold og mishandling (data fra politiet) viser en relativt jevn utvikling for Trøndelag for perioden 2013 – 2018, på rundt fem slike anmeldelser per 1000 innbygger per år i perioden. Trøndelag ligger her litt under landsgjennomsnittet som er på seks til sju per 1000 i samme periode. I følge siste folkehelseprofil fra FHI så har Trøndelag signifikant færre voldsanmeldelser enn landsgjennomsnittet i 2020. I SSB sin oversikt over type lovbrudd for perioden 2003 – 2019 (henholdsvis Nord- og Sør-Trøndelag frem til 2017) er det i hele perioden eiendomstyveri som er den typen lovbrudd som oftest anmeldes i fylket. Denne typen lovbrudd (eiendomstyveri) har for øvrig hatt en markert nedgang i perioden. Utover trafikkovertredelser, som også har hatt en viss nedgang i perioden, har alle de sju andre typene lovbrudd som er med i statistikken til SSB (annet vinningslovbrudd, eiendomsskade, vold og mishandling, seksuallovbrudd, rusmiddellovbrudd, ordens- og integritetskrenkelse og annet lovbrudd) hatt et relativt stabilt antall anmeldelser i perioden (i størrelsesorden 1-10 per 1000 innbygger per år). Ungdata har i sine spørsmål til elever på ungdomsskoler og videregående skoler også spørsmål knyttet til forhold som angår regelbrudd, samt vold og trakassering. I kapitlene om regelbrudd får ungdommene blant annet spørsmål om de har begått ulike typer definerte regelbrudd, eksempelvis nasking/stjeling fra butikker eller skulking av skolen. Resultatene fra 2020 viser at skulking av skolen er det mest vanlige regelbruddet for elever på begge skolenivåene, hvor henholdsvis 22 og 41 prosent av elevene oppgir å ha gjort det minst en gang. For flere detaljer ang. slike regelbrudd; se figurer under. I kapitlene om vold og trakassering presenteres resultater fra spørsmål knyttet til blant annet om man opplever å bli utsatt for mobbing, vold og/eller seksuell trakassering, men også om man selv mobber eller på andre måter plager andre. I forhold til mobbing så oppgir i størrelsesorden seks til ti prosent av ungdomsskoleelevene at de opplever å bli mobbet minst hver 14. dag . Tilsvarende tall for elevene på de videregående skolene i Trøndelag i 2020 var mellom fire og seks prosent avhengig av kjønn og klassetrinn.

 

Image
Sosialt miljø_14
SSB: Anmeldte lovbrudd, etter lovbruddstype, Sør-Trøndelag for perioden 2003 – 2017 og Trøndelag for perioden 2018 – 2019. Verdiene for lovbruddstypen eiendomstyveri vises på sekundær y-akse

 

Image
Sosialt miljø_15
Ungdata (2020)-ungdomsskoler i Trøndelag: Prosentandel som oppgir å ha begått definerte regelbrudd en gang eller to eller flere ganger. 
Image
Sosialt miljø_16
Ungdata (2020)-videregående skoler i Trøndelag: Prosentandel som oppgir å ha begått definerte regelbrudd en gang eller to eller flere ganger. 
Image
Sosialt miljø_17
Ungdata (2020)-ungdomsskoler i Trøndelag: Prosentandel som oppgir å ha begått definerte regelbrudd en gang eller to eller flere ganger. 
Image
Sosialt miljø_18
Ungdata (2020)-videregående skoler i Trøndelag: Prosentandel som oppgir å ha begått definerte regelbrudd en gang eller to eller flere ganger.