Hovedinnhold
Hovedresultat

Status, utvikling og vurderinger_Befolkningssammensetning

-

 

HOVEDTEMA: BEFOLKNINGSSAMMENSETNING

Deltema

Status

Utvikling

Befolkningsstørrelse, sammensetning og -endring

 

Per 01.01.2020 var folketallet i Trøndelag 468.702 personer. Trondheim er etter folketall nesten åtte og en halv ganger større enn Steinkjer og Stjørdal som er de to nest størst kommunene. Totalt 11 kommuner i Trøndelag har mer enn 10.000 innbyggere. Åtti prosent av befolkningen bor i kommuner med mer enn 10.000 innbygger. Fem kommuner har et folketall under 1.000 innbyggere. Per 01.01.20 bodde 3.578 personer (0,8 %) i de fem minste kommunene i fylket.

 

Folketallet i Trøndelag økte med 0,7 prosent (3.068 personer) fra 2019 til 2020, men 22 av 38 kommuner hadde negativ befolkningsvekst. Siden 2010 har befolkningen i Trøndelag økt med 10 prosent (42.909 personer). Andelen eldre i befolkningen øker raskere og mesteparten av befolkningsveksten skjer i Trondheimsområdet. Man finner en del forskjeller mellom kommunene i Trøndelag når det gjelder aldersstruktur. Distriktskommunene og spesielt de minst folkerike kommunene har høyest andel eldre.

Mulige årsaker til observert utvikling og status

Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status

Trondheim har en spesielt høy andel personer i 20-årene sammenlignet med resten av Trøndelag. Forklaringen ligger blant annet i studentbefolkningen i byen.

 

Folketallsvekst, økning i andel innvandrere, endring i aldersstruktur og endring i flytte- og bosettingsmønster i fylket har konsekvenser for folkehelsearbeidet. Det er viktig at kommunene tar høyde for endringene i sin planlegging slik at det legges til rette for samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av kjønn, alder og etnisitet. Dette gjelder alle arenaer; skole, arbeid og fritid. Det er særlig viktig å planlegge slik at sosiale ulikheter i samfunnsdeltakelse og helse utjevnes.

 

Innvandringssituasjon  

Status

Utvikling

Per 01.01.2020 bodde det personer fra 170 ulike land i Trøndelag. Tretten prosent av befolkningen var på dette tidspunktet innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre, noe som er en del lavere andel enn landsgjennomsnittet på 18 prosent. Av de 59.354 bosatte personene med innvandrerbakgrunn Trøndelag i 2020 kom i underkant av halvparten fra europeiske land, ca. 30 prosent fra Asia (inkludert Tyrkia), og ca. 15 prosent fra Afrika. Polen og Litauen er de landene som flest innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre har bakgrunn fra. Totalt er det i underkant av 7.000 personer fra Polen bosatt i Trøndelag, og ca. 3.500 fra Litauen per 01.01.2020.

 

Siden 2010 har antall innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre i Trøndelag økt med 106 prosent (30.543 personer). Den totale befolkningen har i samme periode økt med 10 prosent (47.870 personer). Innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre har dermed stått for 64 prosent av befolkningsveksten i Trøndelag i perioden 2010-2020. På Frøya og Hitra er henholdsvis 24 og 18 prosent av innbyggerne innvandrere per 01.01.2020. Dette er de eneste kommunene i Trøndelag som har større andel innvandrere enn landssnittet. Arbeidsinnvandrere har vært den største gruppen innvandrere i hele perioden fra 2008 og fram til 2020. For de fleste andre kommuner i Trøndelag har flyktninger utgjort den største innvandringsgruppen de fleste av de siste 15 årene. Hitra og Frøya er de kommunene med høyest vekst i arbeidsplasser de siste 10 årene, og veksten hadde ikke vært mulig uten arbeidsinnvandring. Syria og Eritrea har de siste årene gått forbi Sverige og Tyskland som for fem år siden var de tredje og fjerde største gruppene av innvandrere i Trøndelag.

 

Mulige årsaker til observert utvikling og status

Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status

Forklaringen på hvorfor Frøya og Hitra har så høy andel innvandrere er en veldig sterk arbeidsinnvandring på grunn av veksten i oppdrettsnæringen. Denne veksten hadde ikke vært mulig uten arbeidsinnvandring.

 

Se tekst under Befolkningsstørrelse, sammensetning og -endring (over).

 

Aleneboende

 

Status

Utvikling

Aleneboere har gjennomgående dårligere helse og kortere levetid enn de som bor sammen med andre.

Per 1.1.2020 var det 90 500 aleneboende i Trøndelag, noe som utgjorde i underkant av 20 prosent av befolkningen i privathusholdningene i fylket. Samtidig bestod på samme tidspunkt 40 prosent av alle husholdningene i Trøndelag av én person.

Trondheim er kommunen i Trøndelag hvor aleneboende utgjør den største andelen av husholdningene. Totalt var 45 prosent av alle husholdningene i Trondheim bestående av aleneboende i 2020. 53 prosent av alle aleneboende i Trøndelag bor i Trondheim. Studenthusholdninger er inkludert i tallene for Trondheim.

 

I perioden 2014-2020 har det vært en økning på i andel aleneboende i Trøndelag på 16 prosent. Den totale befolkningen i Trøndelag har i samme periode økt med fem prosent. Det er flere grunner til økningen i andelen aleneboere. Det ene er en trend knyttet til flere unge enslige. Men den største grunnen er at det er blitt flere eldre og at andelen aleneboende er betydelig høyere for den eldste delen av befolkningen sammenlignet med andre aldersgrupper.

Nasjonale tall på aldersfordelingen blant aleneboere viser at alder betyr mye og at det er mest vanlig å bo alene i starten av voksenlivet og i godt voksen alder. Menn og kvinner over 16 år bor samlet sett like ofte alene, men det er store forskjeller mellom kjønnene for når enn bor alene. Det er rundt 40-årsalderen at kvinner oftest bor sammen med andre. Da er andelen kvinner som bor alene under 10 prosent. Fra denne alderen begynner andelen aleneboende kvinner å øke gradvis. Også blant menn er det flere som bor alene mot slutten av livet. I begynnelsen av 40-årene bor 20 prosent av mennene alene, men i motsetning til for kvinner er andelen aleneboende menn nesten uforandret helt til de passerer 75 år.

 

Mulige årsaker til observert utvikling og status

Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status

Årsakene til kjønnsforskjellene er flere. Samlivsbrudd er en av årsakene til at det er mer vanlig for middelaldrende menn enn kvinner å bo alene. Ved samlivsbrudd blir barna oftere boende hos mor, og far blir, i det minste midlertidig, boende alene. Fra 59 år og oppover er det en større andel kvinner som bor alene. En viktig grunn til det er at kvinner i gjennomsnitt lever lenger enn sine gjennomgående noe eldre partnere og dermed blir sittende igjen som aleneboende.

 

Ifølge SSB ligger Norge på verdenstoppen i antall aleneboere. Omlag 974.000 personer levde alene i 2020. 39 prosent av alle norske husholdninger består av én person. I Oslo består 48 prosent av husholdningene av én person.

Utfordringer knyttet til boligsammensetning, behovet for mindre leiligheter øker. En større andel aleneboende betyr også at flere får helseutfordringer.