Hovedinnhold
Hovedresultat

Status, utvikling og vurderinger_Helserelatert atferd

-

 

HOVEDTEMA: HELSERELATERT ATFERD

Deltema

Status

Utvikling

Fysisk aktivitet

 

En av fire trøndere oppgir å være fysisk aktive omtrent hver dag. Noen flere kvinner enn menn. Lavest i aldersgruppen 30-39 år (HUNT4).

En større andel av de yngste ungdommene (13-15 år) er fysisk aktive enn de eldste (16-19 år). Gutter er mer aktive enn jenter (Ung-HUNT4).

Aktivitetsnivået er høyere hos seksåringene enn hos niåringene, og guttene mer aktive enn jentene (den nyeste UngKan-undersøkelsen).

Frafall fra organisert idrett starter så tidlig som i 12-årsalderen (Ung-HUNT4).

 

Økning (ca. 10 %) i andelen voksne som mosjonerer daglig de siste 30 år (HUNT1-4).

En liten reduksjon i aktivitetsnivå blant elever på ungdomsskole og videregående skole i Trøndelag de senere år (Ung-HUNT og Ungdata).

Et tidligere og større frafall i organisert idrett blant barn og unge (Ung-HUNT). NB: Korona-situasjonen har kommet etter siste målinger her.     

Mulige årsaker til observert utvikling og status

Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status

En generell kunnskapsøkning og bevisstgjøring.

Aktivitetsnivået blant barn og unge påvirkes i stor grad av holdninger, tilgjengelighet og muligheter for fysisk aktivitet.

Økt tilgang til og bruk av skjerm som sosiale medier og digitale spill.

Flere uorganiserte tilbud.

 

Vedvarende/økt fokus på hverdagsaktivitet, herunder redusere grad av stillesitting.

Utjevne sosioøkonomiske forskjeller som hindrer deltakelse i fysisk aktivitet.

Prioritere tilrettelegging av fysiske omgivelser som innbyr til aktivitet og trygg ikke-motorisert ferdsel (barnehage, skole, arbeidsplasser og fritid).

Styrke det organiserte tilbudet og opprettholde det uorganiserte tilbudet.

 

Stille-sitting

Status

Utvikling

I underkant av halvparten av de voksne innbyggerne i Trøndelag sitter stille i 8 timer eller mer hver dag (HUNT4).

Fylkesgjennomsnittet i Trøndelag er noe høyere enn landsgjennomsnittet når det gjelder andelen ungdomsskoleelever som har en skjermtid på over fire timer per dag (Ungdata). Resultatene støttes av Ung-HUNT4-resultatene.

 

Økning i stillesitting/inaktivitet blant voksne nasjonalt (FHI).

Økning i passiv skjermtid for elever både på ungdomsskole og videregående skole siden 2015  (Ungdata). Også økning i skjermtid hos barn i småskolealder (UngKan-undersøkelsene).

Mulige årsaker til observert utvikling og status

Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status

Gjennomgående mer stillesittende arbeidsliv og/eller sedat livstil.

Økt tilgang til og bruk av sosiale medier og digitale spill.

 

«Antagonist» til fysisk aktivitet  utfordringene derfor i stor grad de samme som for fysisk aktivitet over.

Lage/videreutvikle løsninger som gjør det mulig å kombinere fysisk aktivitet og skjermaktivitet.

 

Kosthold

Status

Utvikling

Førti prosent av ungdommene i Ung-HUNT4 spiser ikke frokost og/eller formiddagsmat daglig. Flere gutter enn jenter som spiser frokost. Ca. 15 prosent spiser ikke varm middag daglig.

Resultatene fra HUNT4 viser at omtrent halvparten av menn i Trøndelag sjelden spiser frukt og omtrent 30 prosent sjelden grønnsaker. For kvinner i fylket er tilsvarende andeler henholdsvis 40 og 20 prosent.

Ca. halvparten av ungdommene i Ung-HUNT4 oppgir at de spiser grønnsaker og/eller frukt minst en gang om dagen.

Flere jenter enn gutter som spiser grønt daglig, og andelen avtar med alderen for begge kjønn.

 

Nedgang i andelen ungdommer som spiser frokost daglig, relativt stabilt for formiddags-mat og varm middag (Ung-HUNT).

Nedgang i andelen voksne som ofte spiser frukt og grønt, samt ungdommer som spiser frukt daglig. Økning i andelen ungdommer som spiser grønnsaker daglig.

Nasjonal utvikling skoleelever: For høyt inntak av mettet fett og tilsatt sukker, samt for lite frukt, grønt og fisk.

Mulige årsaker til observert utvikling og status

Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status

Det er flere ulike årsaker som er med å avgjør hvilke kostholdsvaner og inntak vi har. Eksempelvis kan blant annet kunnskapsmangel og en stresset hverdag hvor måltider ikke prioriteres være med å forklare hvorfor noen dropper frokosten. Vi spiser og mer "i farta" og inntar mer ferdigmat enn tidligere. Det har også blitt mer kroppsfokus enn før. Forskning viser at det også er sosiale forskjeller i valg av matvarer og inntak av næringsstoffer. Samtidig lever vi i et samfunn som har et stort og fristende mattilbud, og som legger til rette for fysisk inaktivitet. Dette er med og øker risikoen for et usunt kosthold, overvekt og fedme. Barn og unge er spesielt utsatt og prisgitt omgivelsene; familien, barnehagen, skolen og nærmiljøet.

 

 

Samlet sett er det liten grunn til å tro at kostholdet i Trøndelag avviker vesentlig fra kostholdet i Norge ellers. Generelt har både barn og voksne et variert kosthold med grønnsaker, grove kornprodukter og fisk, men det er for få som spiser nok av disse matvarene. Blant barn og voksne er det også mange som spiser for mye metta fett, sukker og salt. Ernæringsmessige svakheter ved kostholdet kan føre til utvikling av hjerte- og karsykdommer, kreft, fedme, type 2-diabetes, forstopping, tannråte og mangeltilstander.

Det er en viktig oppgave å støtte den positive utviklingen i kostholdet. Samtidig er det nødvendig å fortsette arbeidet med å redusere de negative tendensene. Et sunt kosthold vil sammen med fysisk aktivitet, redusere faren for overvekt og fedme.

Det er viktig å merke seg både alders- og kjønnsforskjeller, samt geografiske og sosiale forskjeller i valg av matvarer og inntak av næringsstoffer. Personer med lang utdanning har sunnere kosthold enn personer med kort utdanning. Det er videre en stor utfordring å utjevne forskjeller i kostholdsvaner slik at det ikke fører til sosiale helseforskjeller i befolkningen. Data fra HUNT viser at det er all grunn til å ta myndighetenes kostråd på alvor. Et godt og systematisk samarbeid om både enkeltprosjekt og strukturelle tiltak, kunnskapsutvikling og kompetanseheving er en styrke som må videreutvikles i det videre arbeidet med å fremme sunt kosthold.

Barnehage og skole er en viktig arena for helsefremmende arbeid og det er viktig at barn og unge har muligheter til sunne måltider i løpet av dagen. Fylkeskommunen har her et særlig ansvar som skoleeier.

 

 

Bruk av alkohol

Status

Utvikling

Andelen voksne i Nord-Trøndelag som scorer over en satt grenseverdi som måler problematisk alkoholbruk (CAGE), er i HUNT4-undersøkelsen på 18 prosent for menn og 6 prosent for kvinner.

I gjennomsnitt 19 prosent av ungdomsskoleelevene som deltok i Ungdata-undersøkelsene i Trøndelag i 2020 oppga at de hadde væt beruset en eller flere ganger det siste året.

 

Økning i andel voksne som har problematisk alkoholbruk (CAGE-vurdering), samt blant andelen som drakk alkohol to ganger i uka eller mer.

Andelen ungdommer som har drukket så mye alkohol at de har blitt beruset, har økt fra Ung-HUNT1 til Ung-HUNT4.

Andelen ungdommer i fylket som i Ungdata oppgir at de har vært beruset en eller flere ganger det siste året har holdt seg relativt stabilt tilbake til den første Ungdata-undersøkelsene i 2012.

 

Mulige årsaker til observert utvikling og status

Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status

I motsetning til de fleste andre variabler, så ser alkoholbruk hos voksne til å øke med utdanningsnivå. Et generelt høyere utdanningsnivå i befolkningen kan derfor forklare noe av økningen som registreres i denne gruppen.

I overgangen fra barn til snart voksen endrer holdninger og livsstil seg. En del ungdommer er i denne perioden nysgjerrige på å prøve alkohol og ser det som et naturlig steg i retning av voksenlivet. Ungdom kan kjenne på et press om å drikke fordi ”alle andre” gjør det. Mange drikker derfor for å bli sosialt akseptert og for å være en del av et fellesskap.

 

Det registreres en økning i helseskader, både i forbindelse med enkeltepisoder i ruset tilstand og ved for høyt forbruk over tid. Vold og ulykker henger også i stor grad sammen med alkoholbruk.

Siden uforholdsmessig alkoholbruk har betydelige personlige og samfunnsmessige omkostninger, sosialt, helsemessig og økonomisk, er det viktig at det forebyggende arbeidet opprettholdes.

Ungdommer er uerfarne med alkohol og derfor ekstra sårbare når de drikker. Forebygging av tidlig og overdrevet alkoholbruk hos ungdom er viktig både for den enkelte og i et samfunnsperspektiv. Foreldre/foresatte er viktige som rollemodeller og normsettere og utgjør en viktig målgruppe for forebyggende innsats. Data fra Ung-HUNT tyder på forbruket av alkohol blant ungdom varierer avhengig av i hvor stor grad alkohol er tilgjengelig der ungdommer bor eller oppholder seg.

 

Bruk av tobakk

Status

Utvikling

Åtte prosent av kvinnene i Trøndelag oppgir at da røyker daglig, men seks prosent av mennene i fylket oppgir tilsvarende (HUNT4). Det er størst andel røykere i aldersgruppen 50-69 år. Blant ungdom i Nord-Trøndelag er det i dag i underkant av 1 prosent som oppgir dagligrøyking (Ung-HUNT4).

Statistikk fra FHI-kommunehelsa (SSB) og HUNT viser at ca. en av fem voksne trøndere oppgir daglig snusbruk. Ni og seks prosent av guttene og jentene som deltok i Ung-HUNT4 (N.-Tr.) oppgir daglig snusbruk.

 

Fra midten av 80-tallet (HUNT1) og frem til i dag (HUNT4) er det i tidligere Nord-Trøndelag registrert en nedgang i dagligrøyking for kvinner og menn på hhv. 24 og 31 prosent.

Blant ungdom (13-19 år) er det også en markert nedgang (12 %) i andelen dagligrøykere fra midten av 90-tallet (Ung-HUNT1) og frem til i dag (Ung-HUNT4). Her er det også en markert nedgang i andelen ungdommer som oppgir at de røyker av og til.

Daglig snusbruk blant voksne har holdt seg relativt høyt over tid. For ungdom har daglig snusbruk økt med 5 prosent fra midten av 90-tallet (Ung-HUNT1) og frem til i dag (Ung-HUNT4). Her har det vært en mest markert økning i jentegruppa, mens guttegruppa har en liten nedgang fra Ung-HUNT3 til Ung-HUNT4.

 

Mulige årsaker til observert utvikling og status

Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status

Gradvis strengere tobakkslovgivning. En gradvis større forståelse for skadevirkningene av tobakk. Statusendring i synet på røyking.

Økning i snusbruk antas å være knyttet til at både etablerte røykere benytter snus som metode for røykeslutt og at ungdommer som før ville ha begynt å røyke nå i stedet velger snus.

 

Røyking har vært og er fremdeles svært sosialt skjevfordelt, og er den enkeltfaktoren som har bidratt mest til at vi har hatt betydelige helseforskjeller mellom sosioøkonomiske grupper i Norge. Utfordring i å minske disse forskjellene.

Viktig å fortsette å jobbe tobakksforebyggende opp mot barn og unge. Også her er foreldre/foresatte som rollemodeller og normsettere en svært viktig målgruppe i det forebyggende arbeidet.

Trøndelag har utfordringer knyttet til å få ned snusforbruket, noe som bl.a. antas å være kulturelt betinget. Fokusere mer på å få ned snusbruken, herunder unngå at en økning i bruk av snus av og til fører til en økning i daglig snusbruk.

 

 

Bruk av narkotika

Status

Utvikling

Andelen ungdommer som bruker narkotiske stoffer i Trøndelag er relativ liten (Ung-HUNT og Ungdata). Derimot er det langt flere ungdommer som oppgir at de kjenner noen som har brukt stoff. I Ung-HUNT4 var det henholdsvis ca. 1 prosent og 2 prosent av jentene og gutten i ungdomsskolealder som oppga at de hadde prøvd hasj, marihuana eller lignende stoffer en eller flere ganger. Tilsvarende tall for elevene på videregående skoler i Trøndelag var ca. 8 prosent (jentene) og 13 prosent (guttene).

 

I tråd med funn fra nasjonale undersøkelser var det i Nord-Trøndelag også færre som oppga at de hadde prøvd hasj, marihuana eller lignende i Ung-HUNT4 enn i Ung-HUNT1.

Det er flere gutter enn jenter som oppgir å ha brukt hasj, marihuana eller lignende stoffer, og kjønnsforskjellene øker med alderen.

Mulige årsaker til observert utvikling og status

Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status

Genetikk og biologi, personlighetstrekk, psykiske lidelser, samfunn og kultur er faktorer som spiller inn når det gjelder årsaker til hvorfor ungdom ruser seg. Oppvekstmiljø (spesielt familien og jevnaldermiljøet) er også av betydning.

Statusendring i synet på narkotika og en gradvis større forståelse for skadevirkningene av narkotikabruk er forhold som kan være med å forklare nedgangen i narkotikabruk. Trolig er det flere forhold som spiller inn her.

 

Konsekvenser av narkotikabruk vil først og fremst ramme brukeren selv. Andre har et bredere nedslagsfelt og kan i tillegg ramme pårørende og samfunnet for øvrig, eksempelvis økonomiske problemer og kriminalitet.

Tilgjengelighet av rusmidler er en forutsetning for å utvikle rusmiddelproblemer, og strukturelle tiltak som reduserer tilgangen for eksempel ved strengere lovgivning er derfor et viktig virkemiddel.

Kommunen har ansvar for å yte nødvendige helse- og sosialtjenester til personer med rusmiddelproblemer. Dette gjelder eksempelvis lavterskel helsetjenester, tilrettelagte overnattings- og botilbud, sprøyteutdeling osv. Selv om det er nedgang i rapportert utprøving av narkotiske stoffer, er det viktig fortsatt å opprettholde et godt tverrfaglig forebyggende arbeid i kommunene.

Det er viktig å være oppmerksom på at en relativt stor andel av ungdommene i ungdomsundersøkelsene oppgir at de har venner eller bekjente som bruker narkotiske stoffer. Det er derfor grunn til å anta at det kan være flere brukere av narkotika enn det som kommer fram i undersøkelsene. Det er en klar sammenheng mellom avbrutt skolegang og bruk av narkotiske stoffer. Skolen er dermed en viktig arena for å forebygge narkotikabruk/Mer kunnskap og fokus i skolen om konsekvensene av narkotikabruk er dermed viktig.

 

Søvn

Status

Utvikling

Ca. 40 prosent av respondentene i HUNT4-undersøkelsen oppgir at de har en gjennomsnittlig søvnlengde som er kortere enn de nasjonale anbefalingene.

I Ung-HUNT4-undersøkelsen var det ca. 20 prosent av jentene og ca. 10 prosent av guttene som rapporterte at de var ganske eller veldig plaget av søvnproblemer de siste 14 dagene. Ungdata-resultatene viser en noe større andel på tilsvarende spørsmål om søvnproblemer den siste uka.

 

Forekomsten av insomni (problemer med innsovning, hyppige oppvåkninger, tidlig morgenoppvåkning, samt nedsatt dagtidsfunksjon) blant voksne ser ut til å ha økt nasjonalt. En nyere undersøkelse (Pallesen, 2014) viste at økningen var spesielt tydelig hos kvinner mellom 45 og 60 år. Det rapporteres også om en generell økning av innsovningsvansker blant ungdommer.

 

Mulige årsaker til observert utvikling og status

Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status

Trolig er det summen av flere forhold som gjør at det kan registreres en noe økende søvnproblematikk hos både voksne og unge. Sentrale forhold her vil bl.a. være en økning i psykiske vansker i befolkningen, økt opplevd stressnivå, samt økt støyproblematikk i enkelt områder.

Søvnvansker er blant de vanligste helseplagene i befolkningen. Personer som lider av søvnvansker, rapporterer oftere om redusert livskvalitet og dårligere mestringsstrategier.

Flere undersøkelser har vist at søvnvansker er en sterk og uavhengig risikofaktor for både langtidssykefravær og varig uføretrygd. Underskudd på søvn vil også i stor grad påvirke dagtidsfunksjonen, noe som for ungdommer bl.a. kan påvirke skoleprestasjoner og fravær i negativ forstand.

Det anbefales å satse mer på forebygging av og tidlig intervensjon ved søvnvansker i kommunene og at ikke-medikamentelle tiltak for søvnvansker gjøres lettere tilgjengelig for befolkningen.

Personer med lettere søvnproblemer bør få veiledning i hvordan de kan legge til rette for bedre søvnvaner. Kommunale frisklivssentraler kan tilby slik veiledning.