Hovedinnhold
Hovedresultat

Status, utvikling og vurderinger_Helsetilstand

-

 

HOVEDTEMA: HELSETILSTAND

Deltema

Status

Utvikling

Forventet levealder og dødsårsaker

 

Siste estimat for forventet levealder (FHI) for kvinner i Trøndelag er nå 84 år og 81 år for menn. Dette er noe høyere enn landsgjennomsnittet for både kvinner og menn.

Trøndelag ligger noe under landsgjennomsnittet på oversikten over antall dødsfall samlet per 100.000 innbygger per år i siste beregningsperiode (2009-2018).

 

Det har vært en gradvis økning i forventet levealder, samtidig med at den generelle dødeligheten har gått noe ned.

 

 

Mulige årsaker til observert utvikling og status

Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status

Medisinske framskritt og færre risikofaktorer i hverdagen (mindre røyking, tryggere arbeidsplasser, færre transportulykker m.m.) har gitt en lavere dødelighet og en høyere gjennomsnittlig levealder.

En viktig konsekvens av denne observerte utviklingen er at vi får en høyere andel eldre i samfunnet. Forebygging av helseutfordringer for eldre gjennom fysisk aktivitet, er et av forholdene som er påpekt for å møte denne «eldrebølgen» som vil kreve mye av helse- og omsorgstilbudet.

 Det er relativt store sosiale forskjeller i dødelighet i Norge, der personer med høyere inntekt, utdanning og posisjon i arbeidslivet gjennomgående har lavest dødelighet. I perioden etter 1960 har disse sosiale forskjellene i levealder økt. Det er derfor også her en utfordring å få redusert disse forskjellene. Forebyggende arbeid knyttet til helsetilstander, fysiske og psykiske, som kan føre til for tidlig død er avgjørende viktig i alle ledd i helsetjenesten, nasjonalt, regionalt og lokalt.

 

Selvopplevd helse, langvarig begrensende sykdom og livskvalitet

Status

Utvikling

Ca. 25 og 20 prosent av kvinner og menn som deltok i HUNT4 rapporterte dårlig selvopplevd helse. Tilsvarende verdier for elever på ungdomsskole i Trøndelag var ca. 10 prosent, mens ca. 15 – 20 prosent (gutter og jenter) av elevene på vgs. rapporterer dette (Ung-HUNT og Ungdata).

I overkant av 40 prosent av kvinnene i HUNT4 oppgir langvarig begrensende sykdom, mens tilsvarende andel for menn er i underkant av 40 prosent. Mønster hvor andelen stiger med alder, hvor det er noen kjønnsforskjeller i de yngste aldersgruppene, men hvor andelen er ganske lik mellom kvinner og menn senere i livet.

I underkant av 20 prosent av respondenten i HUNT4 oppga at de var lite tilfreds med livet. Her registreres en klar nedgang i andelen med økende alder.

Ungdata-resultatene fra 2020 viser at i størrelsesorden 80-90 prosent av elevene fra ungdomsskolene og vgs. i Trøndelag oppgir at de er tilfreds med livet sitt. Guttene er gjennomgående mer tilfreds enn jentene på alle klassetrinn.

 

Det har gjennom HUNT-undersøkelsene gradvis blitt en lavere andel voksne som rapporterer dårlig selvopplevd helse. Motsatt er det for elever på vgs. vært en viss økning i Ung-HUNT-perioden, mens utviklingen har vært relativt stabil for ungdomsskoleelevene.

Trendresultatene fra HUNT viser at andelen kvinner som oppgir langvarig begrensende sykdom har økt med i underkant av 10 prosent fra HUNT1 til HUNT4, mens andelen menn i samme periode har vært relativt stabil.

Trendresultatene fra HUNT viser at andelen som oppgir at de er lite tilfreds med livet har gått ned fra HUNT1 til HUNT3, for så å øke igjen i HUNT4.

 

Ser vi på utviklingen i dårlig livskvalitet etter alder fra HUNT1 til HUNT4 så er det samlede inntrykket at det har skjedd en reversering; tidligere var det de eldste som i størst grad rapporterte dårlig livskvalitet, mens det nå er de yngste som i størst grad gjør det samme.

 

Mulige årsaker til observert utvikling og status

Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status

Medisinske framskritt og færre risikofaktorer i hverdagen vil også her, primært for voksne, være viktige årsaker til den observerte bedringen i selvopplevd helse. For ungdommene, spesielt på vgs.-nivå, vil bl.a. den registrerte økningen i psykiske helseutfordringer være med å forklare nedgangen i den samme variabelen.

En viss økning i langvarig begrensende sykdom, primært i de eldste aldersgruppene, kan nok i stor grad tilskrives den generelle økningen i levealder.

Den observerte reverseringen i rapportert dårlig livskvalitet, ved at en økende andel yngre rapporterer dette, henger nok sammen med en generell økning i psykiske helseutfordringer blant unge.

 

Det mest iøynefallende forholdet som kan registreres i resultatene her er den økende andelen unge, spesielt blant jenter, som rapporterer dårlig livskvalitet. Dette fordrer ytterligere fokus og innretting av tiltak mot denne gruppen.

 

Selvopplevd helse og livskvalitet påvirkes av en rekke ulike faktorer, inkludert mestringsressurser, sosial støtte, livshendelser, tilknytningsforhold, kultur, samt objektive faktorer som bl.a. samfunnsforhold og økonomi. Tiltak som retter seg mot slike sentrale faktorer, og som legger til rette for positive forhold som opplevelse av glede, sosial deltagelse, mestring og mening, er viktige mål for folkehelsearbeidet i så måte.

Fysisk helse

 

Status

Utvikling

HUNT4-undersøkelsen viste at rundt fem prosent av trønderne hadde eller hadde hatt hjertekrampe eller hjerteinfarkt ved undersøkelsestidspunktet. En noe større andel menn enn kvinner rapporterte disse forholdene. Ca. 20 prosent av befolkningen hadde et målt høyt blodtrykk under HUNT4, mens i overkant av 50 prosent hadde et kolesterolnivå over angitt grenseverdi.

Trøndelag kommer noe dårligere ut enn landsgjennomsnittet når det gjelder antall personer som oppsøker fastlege eller legevakt med muskel- og skjelettsmerter.

Sykdommer i lunger og nedre luftveier viser at ca. 3 prosent av befolkningen i fylket har vært innlagt på sykehus med KOLS.

Andelen med

type 2-diabetes ligger på i underkant av 4 prosent samlet sett i Trøndelag. Dette er noe lavere enn landsgjennomsnittet.

Trøndelag ligger på landsgjennomsnittet når det gjelder forekomst av kreft.

 

HUNT-resultatene viser henholdsvis en nedgang og en stabil utvikling i antallet som har/har hatt hjertekrampe eller hjerteinfarkt. Resultatene fra HUNT viser videre en markert nedgang i målt blodtrykk hos begge kjønn og mest hos de eldste aldersgruppene. Resultatene viser også en positiv utvikling i forhold til andelen med uheldig kolesterolnivå.

Sykdomsgruppene muskel- og skjelettsmerter rammer en økende andel av befolkningen.

Sykdommer i lunger og nedre luftveier viser en relativt stabil utvikling i perioden 2012-2020.

For type 2-diabetes er det en økning i andelen med kjent diabetes.

Antall nordmenn som har eller har hatt kreft, har økt kraftig de siste årene, og for de aller fleste kreftformene øker risikoen markant med alderen.

Mulige årsaker til observert utvikling og status

Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status

Forbedret livsstil gjennom bl.a. redusert tobakksforbruk, bedre kosthold og mer fysisk aktivitet, anses som viktig for å forklare den positive utviklingen som kan registreres i utviklingen av hjerte- og karsykdommer i fylket. Det drives i dag også mer forebyggende medikamentell behandling ved bl.a. høyt blodtrykk, samt at det har blitt større kapasitet og bedre behandlingsmuligheter ved hjertekrampe og

-infarkt.

Mange sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet har sammenheng med stillesittende livsstil og til dels overvekt.

Økende levealder, også hos personer med KOLS, bidrar til at antall personer som lever med KOLS vil holde seg høyt i årene framover.

Reduksjonen i antall røykere vil imidlertid redusere antall nye tilfeller og motvirke økningen noe.

Type 2-diabetes skyldes til en viss grad arvelige faktorer, men også 

overvekt og fedme, fysisk inaktivitet, kosthold, røyking og tidligere svangerskapsdiabetes har betydning.

Andelen som bruker blodsukkersenkende legemidler ser ut til å være relativt høy blant annet i Trøndelag, men legemiddelstatistikken tyder på at antall nye tilfeller av type 2 diabetes ikke lenger øker.

Som følge av i hovedsak en økende befolkning og økt levealder, ventes det en ytterligere økning i antall krefttilfeller fram til 2025. 

Den økte forekomsten av fedme, overvekt og diabetes type 2 gir grunn til uro over den framtidige utviklingen etter som dette forventes å øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Det er også grunn til å vente at antallet som har gjennomgått hjerneslag vil øke ytterligere, siden andelen eldre i befolkningen øker. Dette vil bety økte utfordringer bl.a. for rehabiliteringstjenesten.

Muskel- og skjelettsykdommer er en viktig årsak til redusert helse og nedsatt livskvalitet, og en av de vanligste årsakene til sykefravær og uføretrygd.

Et stort antall hofte-, ryggvirvel- og håndleddsbrudd skyldes osteoporose, og antall brudd er forventet å øke ettersom det blir flere eldre i befolkningen.

Risikofaktorene for muskel- og skjelettsykdommer varierer, men fysisk aktivitet og redusert røyking kan sannsynligvis bidra til å forebygge flere av disse tilstandene. Prosjekter som er gjennomført, viser at fall kan forebygges både ved strukturelle tiltak og ved tiltak rettet mot risikogrupper.

Hovedtiltaket som reduserer lungeproblematikk og dødelighet ved KOLS, er røykeslutt. Medikamenter og trening reduserer symptomer og kan øke funksjonsnivå og livskvalitet. Personer med grunnskoleutdanning har tre ganger høyere risiko for KOLS enn personer med universitetsutdanning.

Forskning viser at minst halvparten av nye tilfeller av type 2-diabetes kan unngås ved at personer med påvist høy risiko driver regelmessig fysisk aktivitet, har et sunt kosthold og reduserer eventuell overvekt.

De fleste studier, både fra Norge og andre land, viser at type 2-diabetes er vanligere i grupper med lav utdanning enn i grupper med høyere utdanning.

Kreftforebygging omfatter blant annet aktive valg i forhold til røykeslutt, alkoholbruk, kosthold og fysisk aktivitet.

Innenfor fysisk helse registreres det både sosiale og geografiske forskjeller. Det er viktig at kommunene gjør seg kjent med tallene i sin respektive kommune og legger til rette for forebygging samt inkludering av de som har så store utordringer at de holdes utenfor samfunnslivet.

 

Psykisk helse

 

 

 

Status

Utvikling

Om lag 1 av 10 voksne personer i Trøndelag oppgir i HUNT4 å ha vært hemmet av langvarig psykisk sykdom (minst ett år) som nedsetter funksjoner i dagliglivet. En omtrent like stor andel rapporterer et moderat til høyt symptomtrykk fra psykiske helseplager siste to uker. Andelene er klart høyest hos de yngre aldersgruppene for både kvinner og menn og avtar med økende alder frem til 80 år for deretter å stige litt i den eldste aldersgruppen over 80 år.

I Ung-HUNT4 rapporterte i underkant av halvparten av jentene (45 %) symptomer på angst og depresjon. Tilsvarende andel for guttene i Ung-HUNT4 var på 17 prosent. Både for gutter og jenter var andelen med symptomer på angst og depresjon i Ung-HUNT4 høyest i den eldste gruppen av ungdommer (16-19 år).

Ungdata-resultatene fra 2020 i Trøndelag viser at i størrelsesorden 20 - 50 prosent av ungdommene, avhengig av type problematikk, kjønn og klassetrinn, oppgir at de er ganske eller veldig mye plaget av ulike depressive symptomer. Disse depressive symptomene øker også her med økende alder, og jentene er mer utsatt for denne typen plager enn guttene.

Resultatene fra Ung-HUNT4 viser videre at 20 prosent av ungdommene i undersøkelsen oppgir at de har forsøkt å skade seg selv minst en gang. Forekomsten var høyere hos jenter enn hos gutter.

 

Trendresultatene fra HUNT (Nord-Trøndelag) viser at andelen som scorer over en gitt grenseverdi på spørsmål knyttet til depresjon, har vært relativ stabil rundt 10 prosent i perioden fra HUNT2 til HUNT4. I forhold til angst, etter tilsvarende grenseverdi i sett av spørsmål for å diagnostisere dette, har det vært en økning på seks prosent for kvinner i perioden (HUNT2 til HUNT4) og tre posent for menn.

Trend-resultatene fra Ung-HUNT (Nord-Trøndelag) i samme periode (Ung-HUNT1 – Ung-HUNT4), viser en kraftig økning i andelen jenter med symptomer på angst og depresjon. Fra Ung-HUNT1 (midten av 90-tallet) til Ung-HUNT4 (2017-19) har denne andelen økt med 24 prosent hos jentene (samlet verdi for ungdomsskole og videregående skole). For guttegruppa i Ung-HUNT i samme tidsperiode har det vært en økning på seks prosent.

 

Mulige årsaker til observert utvikling og status

Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status

Tallene tyder på at stadig flere unge sliter med psykiske helseutfordringer i hverdagen. For noen handler dette om tristhet, nedstemthet og bekymringer. Dette er plager som er nokså vanlige, og som for mange naturlig hører til i ungdomstiden som livsfase og dermed vil være forbigående. Samtidig er dette hverdagsplager som kan være utfordrende nok for de som rammes, og bidrar til begrenset livskvalitet. For noen vil plagene være starten på mer langvarige psykiske helseutfordringer.

 

Hva som er årsaken til økningen, kan ikke forskningen si noe sikkert om ennå. Det spekuleres i at dette skyldes økt press og stress fra skolen, andre har vektlagt økt kroppspress – forsterket av påvirkningen fra sosiale medier. Mange kjenner på en følelse av utenforskap og ensomhet, at de får for lite søvn og de bekymrer seg for de store samfunnsutfordringene som f.eks. klima.

 

Det er tydelige sammenhenger mellom familiens økonomiske situasjon og ungdoms psykiske helse, med størst problemer i familier med dårlig råd. De som sliter mest, har også dårligere relasjoner til foreldrene sine, de har færre venner, blir oftere mobbet og liker seg dårligere i lokalmiljøet og på skolen enn de med god psykisk helse. Det er særlig en sterk sammenheng mellom det å ha vært utsatt for mobbing, og psykiske helseplager. Et annet gjennomgående trekk er at ungdom som sliter med psykiske helseplager, oftere enn andre er involvert i ulike typer risikoatferd som kriminalitet og rusbruk.

Det spekuleres også i om økningen kan reflektere endringer i hvordan ungdom rapporterer helseplagene. Kanskje har mer åpenhet om psykisk helse ført til at det er lettere for ungdom å kjenne på de følelsene som de blir spurt om? Heller ikke om dette har forskningen ennå gitt noen tydelige svar.

 

For hele befolkningen regnes utenforskap som en årsak til dårlig psykisk helse. Uttrykket beskriver en situasjon der enkeltpersoner eller grupper ikke deltar i skole- og arbeidsliv, ikke er en del av eller har et svært begrenset sosialt nettverk, eller som ikke opplever tilhørighet til storsamfunn og/eller lokalsamfunn. Det er flere faktorer som bidrar til eller forsterker utenforskap, og det er også slik at årsaker til og konsekvenser av utenforskap i mange tilfeller er det samme. Viktige årsaker til utenforskap er psykiske helseproblemer, ensomhet, rus- og alkoholproblemer, fattigdom og manglende inkludering. Andre viktige årsaker er omsorgssvikt, frafall i videregående opplæring, langvarig sykefravær, nedsatt funksjonsevne, mobbing og arbeidsledighet.

 

Grunnlaget for den voksne befolkningens psykiske helse og livskvalitet legges allerede i barne- og ungdomsårene. Resultater fra sykdomsbyrdeanalyser viser at psykiske lidelser er viktige årsaker til ikke-dødelig helsetap i Norge. Studier viser videre at mange av de som har psykiske lidelser ikke har vært i kontakt med helsetjenesten. Det er derfor viktig å bygge ned terskler for slik kontakt. For å forebygge psykiske lidelser i befolkningen, redusere nivået av psykiske plager og for å fremme subjektiv livskvalitet og trivsel, bør det videre både gjennomføres tiltak som reduserer belastninger og fremmer forhold som virker positivt på befolkningens helse. Barn og unge må vies spesiell oppmerksomhet i dette arbeidet.

 

Forskning viser at de mest sentrale psykologiske behov i utviklingen av god psykisk helse er opplevelse av samhørighet, mestring og autonomi på alle arenaer hvor barn og unge oppholder seg – i heimen, i barnehagen, på skolen, i lokalmiljøet, på fritidsarenaen og også sosiale medier.

 

Behovstilfredsstillelse skjer i praksis gjennom vennskap, inkluderende nærmiljø, gode læringsmiljø på skolen, når de blir hørt og tatt på alvor på disse fire viktige arenaene. Hovedutfordringen er å sørge for at alle barn og unge opplever dette.

 

Å hindre at noen faller utenfor viktige samfunnsarenaer som utdanningsløp, arbeidsliv og de sosiale nettverkene er den største utfordringen for å motvirke utenforskap.

 

Fedme, overvekt og undervekt

 

Status

Utvikling

HUNT4 resultatene viser at i overkant av 20 prosent av de voksne har en KMI som tilsvarer fedme, mens andelen overvektige er på henholdsvis 35 prosent for kvinner og 50 prosent for menn. Det er forskjeller mellom utdanningsgrupper når det gjelder andel med fedme, hvor de med utdanning på grunnskolenivå har den mest markerte økningen fra HUNT1 til HUNT4, både for menn og kvinner.

Sju prosent av Ung-HUNT4-deltakerne hadde en KMI som tilsvarer fedme, mens i underkant av 20 prosent var i kategorien overvekt.

Seks prosent av guttene og fem prosent av jentene hadde en KMI som tilsvarer undervekt i Ung-HUNT4-undersøkelsen.

 

Andelen voksne nordtrøndere med fedme og overvekt har økt betydelig fra HUNT1 til HUNT4. Størst har økningen vært hos menn. 

Ung-HUNT-resultatene viser en gradvis økning i gjennomsnittsvekten hos ungdommen i Nord-Trøndelag. Tilsvarende viser disse resultatene en gradvis økning i andelen ungdommer av begge kjønn med fedme, mens andelen med overvekt viser en relativt stabil utvikling etter Ung-HUNT3.

Andelen undervektige ungdommer gikk ned fra Ung-HUNT1 til 3, men det er nå en økning i guttegruppa igjen under Ung-HUNT4 tilbake til 1-nivået. I jentegruppa har andelen vært relativt stabil i perioden.

 

Mulige årsaker til observert utvikling og status

Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status

Endringer i miljø og levevaner kan trolig forklare den økte forekomsten av overvekt og fedme de siste tiårene. Vi har en mer stillesittende og sedat livsstil og et misforhold mellom kostholdsmessig energiinntak og energiforbruk. Det er også en sammenheng mellom økt andel av befolkningen med psykisk helseutfordringer og overvekt og fedme.

 

Fedme og overvekt er uheldig i flere sammenhenger og gir økt risiko for en rekke sykdommer og plager, eksempelvis type 2-diabetes og hjerte- og karsykdommer.

Forebygging av overvekt og fedme i befolkningen noe av det viktigste vi kan gjøre for å hindre sykdom og tidlig død. Det må legges til rette for økt fysisk aktivitet, mindre stillesittende aktivitet og et sunt kosthold. Tiltak på samfunnsnivå (f.eks. gjennom lovgivning) kan nå langt flere og være mer effektive enn individretta tiltak, slik som å oppfordre enkeltpersoner til å holde kontroll på vekten. Også her er barn og unge spesielt utsatte og prisgitt omgivelsene; familien, barnehagen, skolen og nærmiljøet.

 

Tannhelse

 

Status

Utvikling

Av 5-åringene som ble undersøkt av tannlege eller tannpleier i Trøndelag i 2020, er det 82,0 prosent som ikke har hatt hull i tennene. For 12-åringene i fylket er det 59,3 prosent som ikke har hatt hull i tennene. Resultatene for 18-åringene i fylket viser at 27,9 prosent ikke har hatt hull i tennene.

HUNT-4 undersøkelsen viste at henholdsvis 88 og 85 prosent av de deltakende kvinnene og mennene vurderer sin egen tannhelse til å være god. Av den voksne befolkningen i Trøndelag har 82 prosent vært hos tannlege eller tannpleier det siste året.

 

Det har skjedd en positiv utvikling i tannhelsestatus både for barn og voksne de senere årene. Andelen 5-åringer i Trøndelag med friske tenner (aldri hatt hull eller mistet tann på grunn av karies), er og har vært i overkant av 80 prosent de siste fem årene. Sammenlignet med landet som helhet, har Trøndelag i 2020 et bedre resultat i aldersgruppen 5 år. Andelen barn og unge uten karies avtar som forventet med alder. For 12- og 18-åringene i fylket er resultatene noe dårligere enn landsgjennomsnittet.

Mulige årsaker til observert utvikling og status

Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status

Bedret tannhygiene ved bruk av fluortannkrem og utbygging av både offentlige og private tannhelsetjenester, er viktige forklaringer på hvorfor tannhelsen har bedret seg betydelig over tid. For noen er denne utviklingen ytterligere styrket av bedret kosthold, for andre virker dårligere kosthold i motsatt retning. Stadig påfyll av både søte og syreholdige drikker medfører et større press i retning av kariesutvikling. Videre har forebyggingsperspektivet hatt en sentral rolle, og tannhelsetjenestens bidrag har vært viktig for den positive utviklingen som har skjedd.

 

Statistikken viser at ungdom mellom 12 og 18 år er en utsatt gruppe der mange flere 18-åringer enn 12-åringer har hatt hull i tennene. Tenåringene er derfor en viktig målgruppe for forebyggende og helsefremmende arbeid. Utfordringer fremover er å få til en bedre tannhelseutvikling med varige endringer i positiv retning fra 12- til 18-års alder.

Det er også viktig å merke seg geografiske og sosiale forskjeller i tannhelse. En viktig oppgave fremover vil være å styrke og fremme god utvikling i de distriktene hvor noen grupper kommer dårligere ut, men også arbeide for å opprettholde resultatene for de andre gruppene.

 

Den offentlige tannhelsetjenesten i Trøndelag har en viktig rolle med å organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen slik at den enkelte best mulig kan bevare sin tannhelse livet ut, i tillegg til å yte befolkningen tannhelsetjenester av god kvalitet i rimelig nærhet til der de bor.

 

Bruk av helsetjenester

Status

Utvikling

Data fra FHI-Kommunehelsa viser at den trønderske befolkningen bruker primærhelsetjenesten omtrent som landsgjennomsnittet, når det gjelder, hjerte og karsykdommer, psykiske symptomer og lidelser. For muskel- og skjelettlidelser er andelen noe større. 

 

I HUNT4 oppga ca. en av fire at de hadde oppsøkte legevakt, mens ca. tre av fire oppga at de i løpet av det siste året hadde vært hos fastlege/allmennlege. En noe større andel kvinner hadde vært hos fastlege/allmennlege.  Resultatene fra Ung-HUNT4 viser at i underkant av 70 prosent av ungdommene har vært til fastlege en eller flere ganger det siste året. Tilsvarende hadde ca. 25 prosent vært innom skolehelsetjenesten. En noe større andel jenter hadde vært hos fastlegen og/eller innom skolehelsetjenesten. Størst kjønnsforskjell er det på videregående skolenivå.

 

Barn og unges bruk av helsetjenester er økende, og spesielt er det flere unge kvinner som oppsøker allmennlege og/eller psykolog enn tidligere.

 

Det har vært en generell økning i besøk hos fastlege på ca. 20 prosent fra Ung-HUNT1 til Ung- HUNT3. Andelen som oppgir å ha benyttet skolehelsetjenesten i Ung-HUNT4 viser også en økning på to prosent fra Ung-HUNT3.

 

De siste 40 årene har det vært en betydelig utvikling av helsetjenestetilbudet i Norge. Antall leger per innbygger har økt betydelig, offentlige helseutgifter har økt, samtidig som husholdningenes utgifter til helsetjenester har økt. Likevel er det ventetid for nødvendig behandling.

 

Høy levestandard og levealder gjør det stadig vanskeligere og mer kostbart å oppnå ytterligere økt helsegevinst.

 

Mulige årsaker til observert utvikling og status

Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status

Helsetjenesteforbruk kan være et mål på sykelighet i befolkningen, men vil også i stor grad være påvirket av tilgjengelighet og av holdninger hos den enkelte og samfunnet.

 

Det er sosial ulikhet i bruk av helsetjenester. Utdanning og inntekt er to viktige faktorer, men en ser også forskjeller mellom kjønn, alder, helsetilstand og helsetjenestebruk. Grupper med lav utdanning/inntekt har dårligere helse og bruker generelt helsetjenester i større grad enn grupper med høyere utdanning/inntekt.

 

Kvinner bruker helsetjenester mer enn menn, og eldre bruker mer enn yngre.

 

Det vil i årene fremover bli en betydelig endring i alderssammensetningen. Dette vil påvirket behovet for kommunale helse- og omsorgstjenester i hjemmet og på institusjon.

 

Alderssammensetningen varierer også med kommunestørrelse. I de minste kommunene i Trøndelag utgjør eldre over 67 år mer enn 20 prosent av befolkningen, mens det i Trondheim og nærliggende kommuner utgjør om lag 10 prosent. Dette må det tas høyde for i den kommunale planleggingen.

 

Ved hjelp av HUNT-data er det bl.a. utviklet en nettløsning, demenskartet.no, hvor fylker og kommuner kan få et estimat på hvor mange som har demens i dag og frem i tid.

 

Bruk av legemidler

 

Status

Utvikling

Data fra FHI-Kommunehelsa viser at det i Trøndelag er en noe lavere andel av befolkningen, sammenlignet med landsgjennomsnittet, som benytter legemidler mot hjerte- og karsykdommer, psykiske lidelser, søvnproblemer, allergi, samt midler mot astma og KOLS.

Men en noe større andel enn landsgjennomsnittet som benytter smertestillende, samt ADHD-legemidler.

 

Bruk av antibiotika er signifikat lavere i Trøndelag en landsgjennomsnittet (FHI).

 

Vaksinedekning for de ulike vaksinene som tilbys er omtrent som landsgjennomsnittet.

 

Tall fra Reseptregisteret viser at antibiotika og ulike smertestillende legemidler er blant legemidlene med flest brukere.

 

Resultatene fra Ung-HUNT viser en økning på seks prosent i andelen som bruker reseptbelagte medisiner fra Ung-HUNT3 til 4.

 

Dette er ofte kortvarig behandling. Det er også mange som bruker ulike legemidler til forebygging og behandling av hjerte- og karsykdommer, og målt i antall doser er dette de mest brukte legemidlene.

 

I Europa og resten av verden er utvikling og spredning av resistente bakterier et problem. I framtiden er det derfor en fare for at vi ikke lenger vil ha effektive antibiotika tilgjengelig mot flere av de bakteriene som forårsaker infeksjoner hos mennesker.

 

Mulige årsaker til observert utvikling og status

Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status