Hovedinnhold
Hovedresultat

Status, utvikling og vurderinger_Oppvekst og levekårsforhold

-

 

HOVEDTEMA: OPPVEKST OG LEVEKÅRSFORHOLD

Deltema

Status

Utvikling

Utdanning og arbeid

 

I overkant av 30 prosent av Trøndelags befolkning har høyere utdanning, mens ca. 25 prosent har grunnskole som høyeste utdanningsnivå. Betydelig forskjell mellom kommuner i fylket.

Siden iverksettingen av koronatiltakene vinteren 2020 har arbeidsledigheten falt tilbake, slik at den nå per 16.03.21 ligger på 3 prosent helt ledig og 2,4 prosent delvis ledige i Trøndelag. Koronasitasjonen skaper fremdeles stor usikkerhet i denne situasjonen, men Trøndelag kommer relativt godt ut sammenlignet med andre fylker i landet.

Andelen trøndere med høyere utdanning har vært jevnt økende siden 1980-tallet, fra 10 prosent i 1980 til 34 prosent i 2018. Andelen med kun grunnskoleutdanning har i samme periode gått betydelig ned, fra fem prosent i 1980 til 24 prosent i 2018.

Med iverksettingen av strenge koronatiltak i mars 2020 fikk også Trøndelag en rekordstor arbeidsledighet (fra rundt 2 % til rundt 10 %), men er nå (16.03.21) tilbake på rundt tre prosent.

Mulige årsaker til observert utvikling og status

Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status

Forskjeller i næringsstruktur, plassering av utdannings-institusjonene og sykehus er med på å forklare noen av forskjellene i befolkningens utdanningsnivå mellom kommunene i Trøndelag.

Endringene i utdanningsnivå de siste 10 år skyldes i stor grad kohorteffekter; stadig flere unge tar høyere utdanning og det er den eldre delen av befolkningen som i stor grad kun har grunnskoleutdanning.

Koronapandemien har rammet arbeidslivet og sysselsettingen også i Trøndelag ulikt. Man må tilbake til siste verdenskrig for å finne en like høy arbeidsledighet som det var en periode i 2020/21.

 

 

 

Stimulere til en ytterligere økning i andelen som tar utdanning utover grunnskole og videregående skole. Et annet vesentlig regionalt og kommunalt bidrag er videre å på ulike måter å legge til rette for at flest mulig deltar og står lengst mulig i arbeidslivet. I koronatiden vi er inne i er det videre viktig med ulike former for støtte til bedrifter som har vist seg å være levedyktige under normale omstendigheter.

Inntekst og stønad

 

Status

Utvikling

I 2019 var 7 prosent av befolkningen i Trøndelag definert inn i en lavinntektsgruppe, mens 16 prosent mottok ulik former for stønad til livsopphold. En tilsvarende andel (16 %) var videre definert som eneforsørgere i Trøndelag. Andelene ligger noe under eller på nivå med landsgjennomsnittet.

 

Relativt jevn utvikling i andelen med lavinntekt og andelen mottakere av stønad til livsopphold i Trøndelag de senere år. En viss nedgang i andelen eneforsørgere.

Flertallet av sykemeldinger og påfølgende langvarige trygdestønader nasjonalt gis for muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser som angst og depresjon.

Mulige årsaker til observert utvikling og status

Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status

Utviklingen i lavinntekt har nær sammenheng med den økonomiske utviklingen og situasjonen på arbeidsmarkedet. Høy sysselsetting og lav ledighet er derfor viktig for å redusere forskjeller i levekår. I en tid med koronapandemi og påfølgende usikkerhet i arbeidsmarkedet, vil det være ekstra viktig å ha fokus på disse forholdene.

Ofte er de sammensatte årsaker

til behov for bruk av ulike stønadsordninger. Eksempelvis kan forhold som usikker arbeidssituasjon og livsstilsfaktorer påvirke sykefraværet og i neste omgang andelen som søker om uføreytelser.

 

Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. I tillegg har det å vokse opp i familier som over tid har lavinntekt stor betydning for barnas helse og velferd.

Eneforsørgere har videre ofte mindre ressurser i form av dårligere økonomi og mindre tid til barna. Dette kan føre til at barna ikke kan delta i sosiale aktiviteter og at tiden med tilgang på en voksen er mindre. I tillegg er det økt forekomst av psykiske helseproblemer blant eneforsørgere, som videre kan virke inn på foreldreferdigheter og dermed barna.

Det hviler derfor et stort ansvar på ulike involverte aktører i forhold til å jobbe for å redusere/fjerne lavinntekstandelen, samt å jobbe for at eneforsørgere ikke havner i denne gruppen.

 

Boligforhold

 

Status

Utvikling

Statistikk fra FHI-Kommunehelsa (SSB) viser at Trøndelag ligger litt under landsgjennomsnittet (2019) når det gjelder andelen personer som bor trangt. Det er store forskjeller mellom by og land i sammensetningen av boligmassen i Trøndelag. Eneboligen utgjør over 75 prosent av boligene i over halvparten av kommunene i Trøndelag, mens i Trondheim er 42 prosent av boligene i blokk og kun 23 prosent er eneboliger.

 

Siden 2010 har det vært en nettovekst i antall boliger i Trøndelag på 14 prosent, hvor omtrent halvparten av denne veksten har kommet i form av boligblokker. Prosentvis har bygning for bofellesskap hatt en nesten like stor nettovekst som boligblokker (i overkant av 30 %).

Mulige årsaker til observert utvikling og status

Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status

Forhold knyttet til blant annet befolkningstetthet, tilbud av ulike boligtyper, samt personlig økonomi vil være avgjørende for observert status og utvikling når det gjelder boligforhold.

 

Vanskeligstilte på boligmarkedet er som regel i utgangspunktet en marginalisert gruppe med kjennetegn som lav inntekt, lav eller ingen utdanning og svak arbeidsmarkedstilknytning – i et befolkningsperspektiv er dette sammenfallende med dårligere helsetilstand. I tillegg vil mange ha et rusmiddelproblem og/eller allerede nedsatt psykisk og fysisk helse. For sårbare grupper vil en vanskelig bosituasjon bidra til å forsterke og opprettholde eksisterende helseproblemer og sosiale utfordringer. Lokal tilrettelegging, så langt det lar seg gjøre, av egnede boliger til utsatte grupper vil derfor kunne bidra til en bedret folkehelse. 

 

Barnehage og skole

 

Status

Utvikling

Trøndelag ligger per 01.01.20 noe under landsgjennomsnittet når det gjelder bemanningsnormen for barnehager, men tilsvarende godt over når det gjelder pedagognormen.

Lese- og regneferdighetene til fylkets 5.-klassinger ligger omtrent på landsgjennomsnittet. Tilsvarende ligger fylkets 7.- og 10.-klassinger på lands-gjennomsnittet når det gjelder trivsel på skolen (henholdsvis 88 og 83 % oppga at de trivdes på skolen i 2019/20).

I gjennomsnitt fullførte 78 prosent videregående skole,  uavhengig av utdanningsprogram, i perioden 2013-2019.

 

Det har vært en noe nedgang i bemanning i barnehager i Trøndelag samlet sett siden 2016, men pedagogtettheten har økt i samme periode.

Det har vært en relativ stabil utvikling siden 2013/14 i andelen 5.-klassinger som lå på laveste lesenivå. For andelen 5.-klassinger som lå på laveste regnenivå har det vært en viss nedgang i samme periode.

Det har vært en liten nedgang (2 %) på andelen 7.- og 10.-klassinger som oppgir at de trives godt på skolen i perioden fra 2013/14.

Det har vært en gradvis økning i andelen som fullfører videregående skole i Trøndelag siden 2006.

 

Mulige årsaker til observert utvikling og status

Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status

Utfordringer knyttet til å oppfylle bemanningsnormen i barnehagene er ikke spesiell for Trøndelag, men er en nasjonal utfordring. En godt utbygd barnehagelærerutdanning i fylket bidrar trolig til at Trøndelag kommer godt ut i forhold til pedagognormen.

En nedgang i andelen 5.-klassinger som kun oppnådde laveste nivå i regning kan tyde på at denne delen av undervisningen er styrket de senere år.

En viss reduksjon i andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de trives godt på skolen kan sees i sammenheng med øvrig data som viser at ungdommer, spesielt jenter, opplever økt press og stress i hverdagen.

Den gradvise økning i andelen som fullfører videregående skole i Trøndelag sammenfaller med den nasjonale utviklingen.

Fortsatt fokus på god barnehagedekning og bemanning etter normen i disse.

En stor oppgave i folkehelsearbeidet i Trøndelag vil være å bidra til at barn og unge trives på skolen, mestrer å lese og skrive godt og gjennomfører videregående opplæring. Oppfølging av hybelboere på videregående skoler er også en viktig oppgave.