Hovedinnhold
Hovedresultat

Status, utvikling og vurderinger_Skader og ulykker

-

 

HOVEDTEMA: SKADER OG ULYKKER

Skader og ulykker                     

 

 

 

Status

Utvikling

Dødsårsaksregisteret viser at det i Norge i 2019 omkom flest personer i ulykkeskategorien fall (691), etterfulgt av andre ulykker (540) og forgiftningsulykker (317). Dødsårsaksregisteret har også inndeling i ytterligere 11 årsaksgrupper hvor ulykker har ført til død - eksempelvis trafikkulykker (100 på landsbasis i 2019) og drukning (46). Her er også selvmord og villet egenskade tatt med som en årsaksgruppe. For Trøndelag sin del i 2019 viser statistikken at det var flest registrerte dødsfall knyttet til andre ulykker (72), etterfulgt av gruppene fallulykker (53) og selvmord og villet egenskade (52 dødsfall).

 

Statistikk viser videre at i nyere tid så har i overkant av 10 prosent av befolkningen årlig blitt behandlet av lege for skader. Flertallet av de registrerte skadene er mindre alvorlige og behandles i primærhelsetjenesten. Men det er også et ikke ubetydelig antall som sendes videre til sykehus eller behandles direkte på sykehus. FHI-kommunehelsa statistikkbank har data fra norsk pasientregister, både på nasjonalt-, fylkes- og kommunenivå, knyttet til antall innleggelser på somatiske sykehus for skade-/ulykkesgruppene hodeskader, hoftebrudd og forgiftninger.

 

Statistikken viser en viss nedgang i antall drepte og en markert nedgang i antall meget eller alvorlig skadde i trafikken per år i Trøndelag (perioden 2001 – 2019). Oppdaterte tall viser en ytterligere reduksjon i trafikkdrepte og skadde i Trøndelag for 2020 (https://www.vegvesen.no/fag/fokusomrader/Trafikksikkerhet/Ulykkesdata).

 

Arbeidstilsynet viser data på arbeidsskadde (https://www.arbeidstilsynet.no/om-oss/statistikk/arbeidsskadedodsfall/). Resultatene viser en viss økning for Trøndelag med tre registrerte arbeidsskadedødsfall i 2015, mot sju i 2019.

 

De ulykkene som medfører flest skader i befolkningen, dvs. fallulykker, hjemmeulykker og fritidsulykker, er de vi vet minst om. Dette primært pga. manglende registrering. Resultatene viser at Trøndelag ligger på det nasjonale gjennomsnittsnivået i 2019 for hoftebrudd og forgiftninger, mens vi er litt under gjennomsnittet for hodeskader.

 

Mulige årsaker til observert utvikling og status

Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status

Bedre veier og sikrere biler er en av grunnene til nedgangen i trafikkulykker. Men flere faktorer knyttet til manglende førerdyktighet medvirker til svært mange av dødsulykkene. Kombinasjon av liten erfaring og manglende kunnskap, fører dessverre for ofte til feilvurderinger og uansvarlig adferd. Høy fart etter forholdene eller langt over fartsgrensen er ofte en sannsynlig medvirkende årsak, samt kjøring i ruspåvirket tilstand.

Av drukningsulykker vet vi at de fleste skjer ved fall fra land eller brygge ned i elv, sjø eller vann, samt fritidsbåtulykker. Manglende bruk av redningsvest, rus, fart og førerferdigheter samt manglende svømmeferdigheter er noen av årsakene.

 

Vi vet for lite om de ytre omstendighetene som foranlediget til de flest skader (årsak, skadested, aktivitet osv.), til å sikkert kunne svare ut om årsakene.Ca. en tredjedel av alle eldre over 65 år faller årlig, hvorav ca. 70 skader seg i fallet. Eldre som faller har ti ganger så stor risiko for å havne på sykehjem som de som ikke faller. I underkant av 10.000,- brekker årlig hoften i Norge. Dette er dramatisk for individet, og hvert brudd koster i størrelsesorden en halv million i behandling det første året. Forebyggingspotensialet er her stort.

 

Bedre registrering og sammenstilling av data: Det finnes mange kilder med skadestatistikk i Norge, men kunnskapsgrunnlaget er fragmentert og dekker ikke de ulike temaområdene like bra.

 

Trafikksikkerhetsarbeidet, bl.a. i Fylkets trafikksikkerhetsutvalg, må fortsette med full styrke med alle involverte aktører.

 som har en rolle der.

 

Svømmeopplæringen bør styrkes. Ikke bare for barn, men også for voksne innvandrere som ikke er svømmedyktige.

 

«Leve hele livet»-satsingen kan være et arbeid som kan ta opp i seg alle mulige arenaer for å forebygge fall hos eldre. Dette gjelder f.eks. boligutforming, strøing og bruk av diverse hjelpemidler.