Hovedinnhold
Deltema_Stillesitting

Stillesitting

Grad av stillesitting, knyttet til jobb/studier og dagligliv/fritid (eksempelvis skjermbruk), kan benyttes som et mål på fysisk inaktivitet. Her er det verdt å merke seg at personer med et stillesittende arbeids- eller studieliv, i ulik grad kan veie opp for dette med et tilstrekkelig aktivtetsnivå på fritiden.

Tradisjonelt har selvrapportert skjermtid blitt brukt som et indirekte mål på sedat tid, noe som intuitivt ga mening for noen år tilbake da skjermtid stort sett var forbundet med å sitte stille foran en TV eller PC. De siste 10-15 årene har imidlertid sammenhengen mellom skjermtid og sedat tid blitt mer kompleks, og mye av skjermtiden til barn og unge kan i dag potensielt ikke lenger direkte linkes til vedvarende sedat tid. Tidligere var det i tillegg relativt ukomplisert å lage variabler for total skjermtid ved å slå sammen tiden som ble brukt til TV-titting med tiden som ble brukt til TV/PC-spill. I dag er dette også langt mer komplekst, og det er ikke uvanlig at f.eks. tid brukt på en smarttelefon overlapper med tid brukt foran TV-en, eller at en del skjermtid tilbringes i bevegelse.

 

Å sitte er en vanlig kroppsholdning/posisjon og representerer i utgangspunktet noe annet enn fysisk inaktivitet, men er med på å bidra inn i mangelen på fysisk aktivitet. Når folk jobber, sosialiserer, studerer eller reiser, gjør de det ofte i en sittende stilling. Totalt oppgir i underkant av halvparten av de voksne innbyggerne i Trøndelag at de sitter stille i 8 timer eller mer hver dag (HUNT4). I mange kommuner er andelen som sitter stille 8 timer eller mer høyere blant menn enn kvinner. Resultater fra SSB sin Levekårsundersøkelse fra 2019 viser at trøndere i gjennomsnitt er noe mer stillesittende enn landsgjennomsnittet.

Image
HUNT4-resultat: Prosentandel som oppgir mye stillesitting (≥ 8 timer per dag), etter alder og kjønn i Trøndelag i aldersgruppen 18 til 104 år.
HUNT4-resultat: Prosentandel som oppgir mye stillesitting (≥ 8 timer per dag), etter alder og kjønn i Trøndelag i aldersgruppen 18 til 104 år.

 

Selv om mange bruker mye av fritiden sin på digitale skjermaktiviteter, som i stor grad medfører stillesitting, er det også store variasjoner mellom ungdommer. På landsbasis viser tallene at noen få bruker mindre enn én time daglig foran en skjerm, mens drøyt halvparten bruker mer enn tre timer (Ungdata). Disse resultatene fra Ungdata viser at andelen unge som bruker minst tre timer foran en skjerm har økt på landsbasis siden 2015. Økningen har sammenheng med at stadig flere bruker mye tid på sosiale medier. Videre er det betydelige kjønnsforskjeller i ungdoms skjermaktiviteter. Mens gutter er langt mer opptatt av spill, er jenter oftere på sosiale medier. Jenter bruker også samlet sett noe mer tid enn gutter på filmer, serier og TV-programmer. Resultater fra Ungdatundersøkelsene viser at fylkesgjennomsnittet i Trøndelag er noe høyere enn landsgjennomsnittet når det gjelder andelen ungdomsskoleelever som har en skjermtid på over fire timer per dag. Denne andelen har også økt både i Norge og i Trøndelag siden 2015. Tilsvarende utvikling vises også for elevene ved de trønderske videregående skolene (Ungdata). Resultat fra Ung-HUNT4-undersøkelsen viser at ca. halvparten av guttene spiller spill (på PC, spillkonsoll, nettbrett, telefon o.l.) 4-6 timer eller mer per dag i helgedagene og at ca. en fjerdedel gjør det i ukedagene. For jentene er tilsvarende andeler ca. en fjerdedel i helgedagene og 15 prosent i ukedagene. Den nyeste UngKan-undersøkelsen (Steene-Johannesen, 2019) som bl.a. har undersøkt skjermtid hos barn i småskolealder, viser at andelen 6-åringer som ser mer enn to timer på TV også øker fra 8 prosent i ukedager til hele 65 prosent i helgedager.

Image
Ungdata (2020)-ungdomsskoler i Trøndelag: Fordeling av tidsbruk i en gjennomsnittsdag (prosentverdier) skjermaktiviteter og boklesing.
Ungdata (2020)-ungdomsskoler i Trøndelag: Fordeling av tidsbruk i en gjennomsnittsdag (prosentverdier) skjermaktiviteter og boklesing.