Hovedinnhold
Utdanning og arbeid

Utdanning og arbeid

Helseatferd, eller levevaner som påvirker helsen, varierer med utdanning. Røyking og fysisk inaktivitet er mer utbredt i grupper med lavere utdanning, mens alkoholforbruket er noe høyere blant dem som har høy utdanning. Arbeid kan være en kilde til blant annet sosiale relasjoner, personlig vekst og økonomisk trygghet. Derfor kan arbeidsdeltakelse være helsefremmende. Men arbeid og arbeidsmiljø kan også være årsak til helsevanskar, blant annet gjennom skader og belastninger i arbeidsmiljøet.

Per 1. oktober 2019 hadde i overkant av 30 prosent av Trøndelags befolkning over 16 år universitets- eller høyskoleutdanning. Trøndelag er dermed et av fylkene i Norge hvor størst andel av befolkningen har høyere utdanning og ligger ifølge siste folkehelseprofil fra FHI (2021) signifikant bedre ann enn landsgjennomsnittet når det gjelder denne målevariabelen. Ca. 40 prosent av befolkningen i Trøndelag over 16 år har videregående skole som høyeste utdanningsnivå, tre prosent fagskole, mens ca. 25 prosent har grunnskoleutdanning. Selv om Trøndelag samlet sett har en høyt utdannet befolkning så er det kun Trondheim (45 %), Malvik (39 %) og Levanger (35 %) som ligger over landsnittet på 33 prosent. Når man ser på Trøndelag uten Trondheim så har 26 prosent av befolkningen høyere utdanning, altså en betydelig lavere andel enn landssnittet på 35 prosent (landsnittet uten Oslo er på 32 %).

 

 

Trondheim er kommunen i Trøndelag hvor størst andel av befolkningen har høyere utdanning (45 % i 2019). Det er imidlertid store forskjeller mellom bydelene Trondheim. Midtre Gauldal (55 %), Holtålen (54 %) og Rindal (53 %) er kommunene som har størst andel av befolkningen med videregående- og fagskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå, mens Namsskogan (36 %), Frøya (35 %), og Osen (35 %) har størst andel av befolkningen med grunnskoleutdanning. Forskjeller i næringsstruktur, plassering av utdanningsinstitusjonene og sykehus er med på å forklare noen av forskjellene befolkningens utdanningsnivå i mellom kommunene i Trøndelag. Andelen av befolkningen i Trøndelag med høyere utdanning har vært jevnt økende siden 1980-tallet, fra 10 prosent av befolkningen i 1980 til 34 prosent i 2018. Andelen med kun grunnskoleutdanning har i samme periode gått betydelig ned, fra fem prosnet i 1980 til 24 prosent i 2018. Andelen av befolkningen i Trøndelag med videregående eller fagskole som høyeste utdanningsnivå var økende fram til midten av 1990-tallet, deretter stabil fram til midten av 2000-tallet og har deretter hatt en svak nedadgående trend. Mye av disse endringer skyldes kohorteffekter, stadig flere unge tar høyere utdanning og det er den eldre delen av befolkningen som i stor grad kun har grunnskoleutdanning. Blant aldersgruppen 30-39 år i Trøndelag i 2018 så har 49 prosent høyere utdanning, 33 prosent har videregående eller fagskole som høyeste utdanningsnivå og 18 prosent har kun grunnskole. Andelen sysselsatte etter utdanningsnivå i Trøndelag de senere år gjenspeiler i stor grad denne utviklingen.

 

 

Rundt 5000 personer i Trøndelag var meldt helt arbeidsledige hos NAV i januar 2020. Dette utgjorde i overkant av to prosent av arbeidsstyrken i Trøndelag, noe som gjør at fylket i følge siste folkehelseprofil fra FHI (2021) ligger signifikant bedre ann enn landsgjennomsnittet når det gjelder denne målevariabelen. Med iverksettingen av strenge koronatiltak i mars 2020, herunder nedstengninger, steg arbeidsledighetene markert. Per 24. mars 2020 ble det registret en arbeidsledighet på hele 9,7 prosent helt ledige i Trøndelag, med ytterligere 1,6 prosent som var delvis ledig. Man må tilbake til andre verdenskrig for å finne tilsvarende tall. Det var spesielt blant de unge at man nå fikk en veldig høy arbeidsledighet. I overkant av 15 prosent av arbeidsstyrken mellom 20-24 år var registret helt ledig per 24 mars, mens i overkant av 12 prosent av arbeidsstyrken mellom 25-29 år var registret helt ledig. Blant unge menn så man spesielt en høy arbeidsledighet. Permitteringene kom i alle bransjer, men det var spesielt yrker knyttet til butikk- og salgsarbeid og reiseliv og transport at man fikk den sterkeste økningen i ledigheten. Det skal dog bemerkes at Trøndelag, sammenlignet med de fleste andre fylker i Norge, har sluppet relativt sett «billigere» fra disse koronatiltakene rent sysselsettingsmessig.

 

 

Siden iverksettingen av koronatiltakene vinteren 2020 har arbeidsledigheten falt tilbake, slik at den nå per 16.03.2021 ligger på 3 prosent helt ledig og 2,4 prosent delvis ledige i Trøndelag. Koronasitasjonen skaper fremdeles stor usikkerhet i denne situasjonen. Som i andre fylker er det også i Trøndelag variasjon mellom kommunen i forhold til andel helt eller delvis ledige. Det er her viktig å huske på at disse andelene viser øyeblikksbilder og at arbeidsledigheten naturlig vil variere gjennom året. Sesongeffekter kan også påvirke kommunene ulikt. Den registrerte arbeidsledigheten viser heller ikke hele bildet for situasjonen i arbeidsmarkedet i en kommune, og det kan derfor være nyttig og også ta i betraktning andre indikatorer slik som sysselsettingsgrad og andel uføretrygdede. I denne fremstillingen er det benyttet data fra registrert arbeidsledighet (helt ledige) hos NAV. SSB og NAV publiserer begge tall over arbeidsledige i Norge. Mens tallen fra NAV gjelder dem som er registrert som helt arbeidsledige der (inkludert permitterte), kommer tallene fra SSB fra «arbeidskraftundersøkelsen» (AKU) og viser alle arbeidsledige, også de som ikke registrert hos NAV. Tallene fra AKU ligger derfor stort sett noe høyere enn den registrerte arbeidsledigheten fra NAV.