Gjennomføringen øker ved de videregående skolene i Trøndelag. Av kullet som startet videregående i høsten 2017 var det 81,0 % som i 2023 hadde fullført med studie- eller yrkeskompetanse.
Dette er en økning på 1,4 prosentpoeng fra foregående kull. Landssnittet for gjennomføringen i videregående lå på 82,2 % for 2017-2023 kullet, opp fra 81,0 % for 2016-2022 kullet. Det at Trøndelag ligger noe under landsnittet på gjennomføringen for 2017-2023 kullet kan hovedsakelig forklares med en høyere andel på de yrkesfaglige linjene, hvor gjennomføringen i snitt er lavere enn på studieforberedende.
Det er flere som fullfører videregående opplæring på normert tid, sammenlignet med tidligere kull. Blant elever som startet på videregående høsten 2017, var det 68,5 prosent som fullførte på normert tid. Dette tilsvarer en økning på 2,6% sammenlignet med forrige kull. Samtidig er det færre som bruker mer enn normert tid på å fullføre, hvor andelen har sunket fra 13,7 prosent til 12,4, fra 2016- til 2017-startkullet.
Av de 5 838 elevene i 2017-2023 kullet så var det:
- 68,5 % (4 001 elever) som fullførte med studie- eller yrkeskompetanse på normert tid
- 12,4% (726 elever) som fullført med studie- eller yrkeskompetanse på mer enn normert tid.
- 2,2% (128 elever) som fullført planlagt grunnkompetanse innen fem/seks år
- 2,9% (169 elever) som fortsatt var i videregående opplæring etter fem/seks år
- 3,5% (206 elever) som gjennomført vg3, men hadde ikke bestått eksamen/fag- eller svenneprøve
- 10,4 % (608 elever) sluttet underveis.
Høy gjennomføring på studieforberedende
For studieforberedende var gjennomføringen for 2017- 2023 kullet i Trøndelag på 91,1 %, landsnittet var på 91,0 %. For yrkesfag var gjennomføringen for 2017- 2023 kullet i Trøndelag på 70,7%, mens landsnittet var på 70,9%. Trøndelag ligger dermed litt over landsnittet i gjennomføring på studieforberedende og rett under landsnittet når det gjelder fullføringen på yrkesfag.
Kvinner har noe har noe høyere gjennomføringsgrad enn menn. Gjennomføringen blant menn i 2017-2023 kullet i Trøndelag var på var på 77,9 %, mens landsnittet er på 78,4 %. Gjennomføringen blant kvinner i 2017-2023 kullet i Trøndelag var på 84,3 %, her var landsnittet på 86,3 %. For studieforberedende hadde Trøndelag en fullføringsgrad på 89,0 % for menn og 92,7 % for kvinner, mot ett landsnitt på henholdsvis 88,2 % og 93,3 %. På yrkesfag hadde Trøndelag en fullføringsgrad på 69,3 % for menn og 72,8 % for kvinner, mot ett landsnitt på henholdsvis 69,1 % og 73,8 %.
Gjennomføring etter grunnskolepoeng fra ungdomskolen
Gjennomføring i videregående utdanning påvirkes av en rekke faktorer. Elever med et høyt antall grunnskolepoeng fullfører i større grad enn elever med et lavere antall grunnskolepoeng.
For 2017-2023 kullet så ser man at elevene med 50 grunnskolepoeng eller mer hadde en fullføringsgrad på 99 % og at 90,8 % av denne gruppen fullførte på normert tid. Mens for gruppen med 10-29 grunnskole poeng så var det fullføringsgraden på 43,3 %.
Ser man på tidslinjen for gjennomføring i videregående i Trøndelag tilbake til 2008-2014, så er gjennomføringen for 2017-2023 kullet på et historisk høyt nivå. Dette gjelder både for studieforberedende og yrkesfag.
Gjennomføringen måles etter 5 år for studieforberedende og etter 6 år for yrkesfag. Mange av de som ikke har gjennomført innen den tiden er fremdeles i utdanning og en stor del av disse vil gjennomføre videregående utdanning. Hvis man ser på 2013-kullet så finner man at 85,0 % fullførte studieforberedende etter 5 år, etter 10 år har denne andelen økt med 7,0 prosentpoeng til 92,0 %. For yrkesfag hadde 57,4 % av 2013-kullet fullført etter 6 år, etter 10 år har denne andelen økt med 18,6 prosentpoeng til 76,0 %.
Kilder og metode
Det er brukt data fra SSB tabell 12971, 12971 og 12967.
Figurer er hentet fra https://trondelagitall.no/statistikk/gjennomforing-i-videregaende-skoler
Statistikken for gjennomføring i videregående opplæring gjelder elever som begynte i videregående opplæring for første gang en gitt høst og deres status for fullføring en viss tid etter skolestart. Elever som begynte på ett av de studieforberedende utdanningsprogrammer (normert tid på tre år), følges over fem år. Elever som begynte på ett av de yrkesfaglige utdanningsprogrammer (normert tid på hovedsakelig fire år, med to år i skole og to år i lære) følges over seks år etter skolestart.
Fullført og bestått med studie- og yrkeskompetanse: En person regnes som å ha fullført og bestått den videregående opplæringen med studie- eller yrkeskompetanse når eleven/lærlingen er registrert med bestått Vg3/fag- og svenneprøve, og/eller er registrert med vitnemål i Nasjonal Vitnemålsdatabase. Personer som enten har avlagt eksamen eller er i gang med fag på universitet/høgskole, er i statistikken behandlet som at de har fullført og bestått videregående opplæring med studiekompetanse.
Normert tid: Med normert tid menes den tid et programområde i videregående opplæring skal gjennomføres på i henhold til læreplanen for en heltidselev. Normert tid tilsvarer normalt treårig opplæring for elever og fireårig opplæring for lærlinger (to år i skole og to år i bedrift).
Enkelte programområder har en læretid på to og et halvt år og i noen tilfeller også tre år, kombinert med to år i skole. Atter andre har tre år i skole kombinert med 2 år i lære. Det siste gjelder særlig innenfor utdanningsprogrammet elektrofag, men også innenfor bygg- og anleggsteknikk og design og håndverk. For å ta hensyn til ulik lengde på de normerte løpene innen yrkesfaglige utdanningsprogrammer benyttes normert læretid i VIGO kodeverksdatabase.
Mer enn normert tid: Fullføring på mer enn normert tid er da eleven/lærlingen bruker lenger tid enn det som er normert for programområdets (se ovenfor), dog innenfor den tidshorisonten som gjennomføringstabellene publisert her viser.
Grunnkompetanse: er kompetanse på et lavere nivå enn full yrkes- eller studiekompetanse. Grunnkompetanse kan være planlagt eller ikke planlagt. For elever som har vanskeligheter med å oppnå full yrkes- eller studiekompetanse, er skolen behjelpelig med å planlegge og tilrettelegge opplæringsløpet, i form av individuelle opplæringsplaner. Grunnkompetanse kan settes som mål i både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer.
