Den totale verdiskapingen i Trøndelag var på 268,2 milliarder kr i 2022. Tjenesteytende næringer bidro med 71,0 % (190,3 milliarder kr), noe som er betydelig nedgang fra 73,8 % i 2021. Tjenesteytende næringer i privat sektor sto for 41,0 % (109,8 milliarder kr) av verdiskapingen, mens tjenesteytende næringer som hovedsakelig leveres i offentlig sektor sto for 30,0 % av verdiskapingen (80,4 milliarder kr). Industri, utvinning, vann og elektrisitetsforsyning sto for 16,1 % av verdiskapingen (43,1 milliarder kr) i 2022.  Byggenæringen sto for 7,8 % (20,8 milliarder kr), mens primærnæringene sto for 5,2 % (8,7 milliarder kr) av verdiskapingen i Trøndelag.

Verdiskapingstallene for perioden 2020-2022 påvirkes i stor grad av Covid-19 pandemien og igjen hentingen etter den. Målt i løpende priser så økte verdiskapingen i Trøndelag med 0,1 % i 2020, 7,7 % i 2021 og 12,1 % i 2022. Målt som volumendring så gikk verdiskapingen ned med -2,6 % i 2020 og opp med 4,5 % i 2021 og 6,4 % i 2022. Verdiskapingen i Fastlands-Norge samlet sett gikk ned med -2,9 % i 2020 og økte med 4,4 % i 2021 og 4,9 % i 2022

Verdiskapingen i primærnæringen i Trøndelag er opp betydelig i 2022, sammenlignet med 2021. Dette skylles en kraftig økning innen akvakultur. Veksten  i verdiskapingen i akvakultur i Trøndelag er på 105 % målt i løpende priser og 27,3 % målt som volumendring, må ses i sammenheng med en nedgang i nabofylket Møre og Romsdal. Dette skyldes at store selskaper innen akvakulturen, med virksomhet i begge fylkene, veksler mellom hvor slakteklar fisk tas ut hver sesong.  I partallsår blir det tatt ut høye volum i Trøndelag, og lave volum i Møre og Romsdal. I oddetallsår er det motsatt.  En slik produksjonsstrategi er vanlig i akvakultur næringen, men blir særlig synlig i Trøndelag og Møre og Romsdal.
 

Fra 2008 til 2022 har fiske, fangst og akvakultur næringen i Trøndelag hatt en verdiskapingsvekst som er ca. 12,5 ganger raskere enn den generelle veksten i fylket. Fiske, fangst og akvakultur har gått fra å utgjøre 0,6 % av verdiskapingen i Trøndelag i 2008 til å utgjøre 3,9 % i 2024. Næringen har bidratt med 7,0 % av den økonomiske veksten i fylket i perioden 2008-2022.(opp fra 4,1 % av veksten i perioden 2008-2021). Det er også viktig å huske at i tillegg til den verdiskapingen som skjer i primærleddet så bidrar foredlingsvirksomheten tilknyttet akvakulturnæringen til mye av verdiskapingen innen næringsmiddelindustrien. Nærings- og drikkevareindustrien i Trøndelag hadde i 2021 et bruttoprodukt på 6,1 milliarder kr. Dette er 25,6 % av verdiskapingen i industrien i Trøndelag (23,8 milliarder kr) i 2021.

Fiske, fangst og akvakultur er en av de mest produktive næringene i Trøndelag (4,2 millioner kr pr sysselsatt i 2022). Spesielt akvakulturnæringen har vært en stor driver for verdiskapingen i fylket de siste årene. Verdiskapingen i fiske, fangst og akvakultur i Trøndelag var i 2022 på 10,5 milliarder kr (hvorav 9,9 milliarder kr var i akvakultur).
 

Fiske, fangst og akvakultur er ikke den eneste næringen med høy produktivitet per sysselsatt, elektrisitetsforsyning m.m. (7,0 millioner kr per sysselsatt), Kjemisk industri (4,2 millioner kr per sysselsatt) og finans og forsikring (3,1 millioner kr per sysselsatt) er de mest produktive næringene i Trøndelag 2022. Dette er næringer hvor det er veldig mye kapital (henholdsvis fysisk kapital, kraftverk og smelteverk,  og finansiell kapital) sammenlignet med antatt ansatte i næringen. Dette gjør at verdiskapingen per sysselsatt blir veldig høy.

Bruttoprodukt er det økonomiske begrepet på det vi i dagligtale ofte omtaler som verdiskaping. På fylkesnivå så måler dette i basisverdi, det vil si at blant annet verdiene av produksjonssubsidier er tatt med. Bruttoproduktet beskriver den merverdien som skapes av all økonomisk aktivitet i en region. I privat sektor beregnes bruttoproduktet ut fra bedriftenes omsetning fratrukket innkjøpte varer og tjenester. Det betyr at bedriftenes verdiskaping tilsvarer summen av lønnskostnader og driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger (EBITDA). I offentlig sektor og annen ikke-markedsrettet virksomhet består bruttoproduktet av summen av lønnskostnader, netto produksjonsskatter og kapitalslit.
 
En forenklet beskrivelse av bruttoproduktet er at det måler avkastningen på arbeid og kapital i en region. Det vil i praksis si summen av lønn og andre ytelser som arbeidere mottar og avkastingen som alle kapitaleiere mottar (overskuddet fra bedrifter som tilfaller egenkapitaleiere og rentene som bedriftene betaler til långivere).
 
På fylkesnivå måles nivået på bruttoproduktet hvert år i løpende priser. En del av endringen fra et år til et annet i verdien av bruttoproduktet vil dermed være et resultat av prisstigning. Derfor velger man ofte å beskrive endringene over tid ved hjelp av volumendringer, der man har justert for hvor stor del av endringen av krone verdien i bruttoproduktet er et resultat av prissvingninger.