Tjenesteytende næringer bidro med 74,5 % (165,5 milliarder kr) av verdiskapingen i Trøndelag i 2020, som er litt opp fra 74,0 % i 2019. Tjenesteytende næringer i privat sektor sto for 44,9 % (99,8 milliarder kr) av verdiskapingen, mens tjenesteytende næringer som hovedsakelig leveres i offentlig sektor sto for 29,6 % av verdiskapingen (65,7 milliarder kr). Industri, utvinning, vann og elektrisitetsforsyning sto for 12,9 % verdiskapingen (28,6 milliarder kr) i 2020.  Byggenæringen sto for 8,4 % (18,6 milliarder kr), mens primærnæringene sto for 4,0 % (9,8 milliarder kr) av verdiskapingen i Trøndelag.
 
Verdiskapingstallene for 2020 påvirkes i stor grad av Covid-19 pandemien. Målt i løpende priser så økte verdiskapingen i Trøndelag med kun 0,1 % i 2020. Målt som volumendring så gikk verdiskapingen ned med -2,6 %. Verdiskapingen i fastlands Norge samlet sett gikk ned med -2,9 % i 2020.

Verdiskapingen i primærnæringen i Trøndelag er opp betydelig i 2020, sammenlignet med 2019. Dette skylles en kraftig oppgang innen akvakultur. Oppgangen verdiskapingen innen i akvakultur i Trøndelag, som er på 20,6 %, målt i løpende priser og 49,9 % målt som volumendring, må ses i sammenheng med en nedgang i nabofylket Møre og Romsdal. Dette skyldes at store selskaper innen akvakulturen, med virksomhet i begge fylkene, veksler mellom hvor slakteklar fisk tas ut hver sesong.  I partallsår blir det tatt ut høye volum i Trøndelag, og lave volum i Møre og Romsdal. I oddetallsår er det motsatt.  En slik produksjonsstrategi er vanlig i akvakultur næringen, men blir særlig synlig i Trøndelag og Møre og Romsdal.

Fiske, fangst og akvakultur er en av de mest produktive næringene i Trøndelag (2,8 millioner kr pr sysselsatt i 2020). Spesielt akvakulturnæringen har vært en stor driver for verdiskapingen i fylket de siste årene. Verdiskapingen i fiske, fangst og akvakultur i Trøndelag var i 2020 på 6,7 milliarder kr (hvorav 6,2 milliarder kr var i akvakultur). Fra 2008 til 2020 har fiske, fangst og akvakultur næringen i Trøndelag hatt en verdiskapingsvekst som er ca. 10 ganger raskere enn den generelle veksten i fylket. Fiske, fangst og akvakultur har gått fra å utgjøre 0,6 % av verdiskapingen i Trøndelag i 2008 til å utgjøre 3,0 % i 2020. Næringen har bidratt med 6,3 % av den økonomiske veksten i fylket i perioden 2008-2020.

Det er også viktig å huske at i tillegg til den verdiskapingen som skjer i primærleddet så bidrar foredlingsvirksomheten tilknyttet akvakulturnæringen til mye av verdiskapingen innen næringsmiddelindustrien. Nærings- og drikkevareindustrien i Trøndelag hadde i 2019 et bruttoprodukt på 6,9 milliarder kr. Dette er 37,1 % av verdiskapingen i industrien i Trøndelag (18,6 milliarder kr) i 2020.
 
Fiske, fangst og akvakultur er ikke den eneste næringen med høy produktivitet per sysselsatt, elektrisitetsforsyning m.m. (2,9 millioner kr per sysselsatt) og finans og forsikring (3,5 millioner kr per sysselsatt) er de mest produktive næringene i Trøndelag 2020. Dette er to næringer hvor det er veldig mye kapital (henholdsvis fysisk kapital i form av kraftverk og finansiell kapital) sammenlignet med antatt ansatte i næringen. Dette gjør at verdiskapingen per sysselsatt blir veldig høy.

Bruttoprodukt er det økonomiske begrepet på det vi i dagligtale ofte omtaler som verdiskaping. På fylkesnivå så måler dette i basisverdi, det vil si at blant annet verdiene av produksjonssubsidier er tatt med. Bruttoproduktet beskriver den merverdien som skapes av all økonomisk aktivitet i en region. I privat sektor beregnes bruttoproduktet ut fra bedriftenes omsetning fratrukket innkjøpte varer og tjenester. Det betyr at bedriftenes verdiskaping tilsvarer summen av lønnskostnader og driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger (EBITDA). I offentlig sektor og annen ikke-markedsrettet virksomhet består bruttoproduktet av summen av lønnskostnader, netto produksjonsskatter og kapitalslit.
 
En forenklet beskrivelse av bruttoproduktet er at det måler avkastningen på arbeid og kapital i en region. Det vil i praksis si summen av lønn og andre ytelser som arbeidere mottar og avkastingen som alle kapitaleiere mottar (overskuddet fra bedrifter som tilfaller egenkapitaleiere og rentene som bedriftene betaler til långivere).
 
På fylkesnivå måles nivået på bruttoproduktet hvert år i løpende priser. En del av endringen fra et år til et annet i verdien av bruttoproduktet vil dermed være et resultat av prisstigning. Derfor velger man ofte å beskrive endringene over tid ved hjelp av volumendringer, der man har justert for hvor stor del av endringen av krone verdien i bruttoproduktet er et resultat av prissvingninger.