Hovedinnhold
dfgdfg

Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø

Miljø er et vidt begrep. I denne sammenhengen fokuseres det på de miljøfaktorene som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på innbyggernes helse (miljørettet helsevern). Disse dekker et vidt spenn som omfatter ulike fysiske, kjemiske, biologiske og sosiale miljøfaktorer. Eksempler på slike er kvalitet på luft og drikkevann, samt infeksjonsepidemiologiske forhold. Sosialt miljø kan eksempelvis omfatte deltakelse i ulike lag og foreninger, kulturtilbud og sosiale møteplasser.

I dette hovedtemaet belyses sider ved deltemaene fysisk, kjemisk, biologisk og sosialt miljø. Datamaterialet er i hovedsak hentet fra FHI’s statistikkbank Kommunehelsa, SSB, Miljøstatus, NGU, MSIS, Ungdata, samt HUNT og UngHUNT-undersøkelsene (sosialt miljø). For ytterligere utdypning utover det som fremgår av de respektive deltema: Se foreslåtte nettressurser og litteratur i Oppsummeringskapitlet. 

Fysisk og kjemisk miljø

Fysisk og kjemisk miljø

En rekke befolkningsundersøkelser fra hele verden viser at eksponering for svevestøv er assosiert med sykelighet og dødelighet av hjertekar- og luftveislidelser. De viktigste kildene til slike partikler er veitrafikk, vedfyring og langtransportert forurensning. Andre typer forurensning av luft og/eller vann kan også skape helseutfordringer. Radon er en gass som dannes ved nedbrytning av radioaktive grunnstoffer i berggrunnen. Radon gir ved påvirkning over lengre tid en økt risiko for lungekreft.

I FHI-Kommunehelsa sin oversikt over konsentrasjon av finfraksjonert svevestøv (data fra meteorologisk institutt), kommer Trøndelag relativt godt ut sammenlignet med landsgjennomsnittet i den oppgitte perioden 2016 – 2019. Som forventet er det her markerte forskjeller mellom de større by- og landkommunene i Trøndelag. Trondheim ligger i den angitte perioden over landsgjennomsnittet. Spredning av annen type forurensning til luft og/eller til vann, vil også være relevant for Trøndelag, enten gjennom lokale utslipp (se kart under) eller gjennom langtransporterte utslipp.

 

Image
Fysisk miljø_1
Befolkningsvektet konsentrasjon av finfraksjonert svevestøv (µg/m3) midlet over ett år for henholdsvis Norge (gj.snitt), Trøndelag (gj.snitt) og utvalgte trønderske kommuner i perioden 2016 – 2019 (Kilde: Meteorologisk institutt – data hentet fra FHI-Kommunehelsa statistikkbank). 
Image
Fysisk miljø_2B
Kart over industrivirksomheter med forurensende utslipp til vann (blåe punkter), luft (røde punkter) og vann og luft (oransje punkter) i Trøndelag (kilde: Miljøstatus). 

 

Kartoversikten fra Norges geologiske undersøkelser (NGU) viser grad av radonforekomst i bl.a. Trøndelag (se kartutsnitt under). Som det fremgår av kartet er det spesielt områder nord og sør-vest og -øst i fylket som fordrer høy aktsomhetsgrad i forhold til radon. En god del av disse områdene ligger i ubebodde fjellområder. Flere av kommunen ei Trøndelag har lokal informasjon om radonforekomst og eventuelle tiltak på sine hjemmesider.

 

Image
Kjemisk miljø_1B
Radonforekomst i Trøndelag. Rød farge angir høy aktsomhetsgrad, gul moderat til lav, mens grå angir usikker grad (kilde: Norges geologiske undersøkelser). 
 

 

 

 

Biologisk miljø

Biologisk miljø

Enkelte smittsomme sykdommer kan ramme mange over relativt kort tid og derigjennom gi utfordringer til helsevesen og øvrige samfunnsstrukturer. Forurenset drikkevann kan gi sykdommer og helseutfordringer. Tilgang på natur og friluftsområdet er viktig folkehelse og livskvalitet for alle aldersgrupper. Omfang og utbredelse av verneområder kan brukes som et mål på naturmangfold og -ivaretakelse innenfor en geografisk region.

Smittsom sykdom er etter smittevernloven definert som en sykdom eller smittebærertilstand som er forårsaket av en mikroorganisme (smittestoff), del av en slik mikroorganisme eller av en parasitt som kan overføres blant mennesker (smitte). Som smittsom sykdom regnes også sykdom som er forårsaket av gift (toksin) fra mikroorganismer. Resultatene fra meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) viser en voldsom økning i gruppen alvorlige systemiske sykdommer (angriper mange organer) fra 2019 til 2020. Covid-19 viruset høre til denne gruppen og forklarer denne oppgangen. Motsatt dokumenteres det en kraftig nedgang i seksuelt overførbare sykdommer fra 2019 til 2020. Det samme mønsteret med en nedgang i antall smittede fra 2019 til 2020, dog i mindre grad, vises også for sykdomsgruppen mat- og vannbårne sykdommer, samt de øvrige gruppene i oversikten (alvorlige importsykdommer, virushepatitter, sykdommer forårsaket av visse resistente mikrober, samt sykdommer som forebygges gjennom Barnevaksinasjonsprogrammet). Nedgangen i alle disse gruppene kan trolig i stor grad tilskrives koronatiltakene som har medført betydelig mindre kontakt, samt bruk av desinfiseringsmidler. Den siste gruppen i oversikten, alvorlige miljøsykdommer, har i motsetning til de andre hatt en relativt stabil utvikling fra 2019 til 2020.

 

Image
Biologiske miljø_1
Antall personer i Trøndelag registrert smittet av definerte sykdomsgrupper. Verdiene for gruppene alvorlige systemiske sykdommer og seksuelt overførbare sykdommer leses på den sekundære y-aksen. Kilde: Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). 

 

Selv om drikkevatnet generelt er av god kvalitet i Norge, har vannforsyningen spesielle utfordringer ved at vi har en spredt bosetning med mange små vassverk, omfattende bruk av overflatevann og et stort behov for oppgradering av gamle eller dårlige ledningsnett. Vi har lite informasjon om hvor mange totalt som blir syke på grunn av forurenset drikkevatn, men noen større utbrudd er registrerte. Siden 2000 har vi bl.a. hatt et større sykdomsutbrudd forårsaket av drikkevatn i Røros (campylobacter-utbruddet i 2007 med omtrent 1500 syke). I følge siste folkehelseprofil fra FHI så har Trøndelag signifikant dårligere drikkevannsforsyning enn landet som helhet (tall fra 2019). En figurfremstilling av tallverdiene som ligger til grunn for variabelen i folkehelseprofilen, viser derimot liten forskjell mellom gjennomsnittsverdiene i Trøndelag og Norge når det gjelder de to målevariablene hygienisk kvalitet (forekomst av E. coli) og leveringsstabilitet (ikke-planlagte avbrudd i vannforsyningen). Mange av kommunene i Trøndelag scorer høyt på denne oversikten i forhold til disse to variablene, mens andre har en del utfordringer på en eller begge (se figur under). 

 

Image
Biologiske miljø_2
Andelen personer tilknyttet vannverk (vannforsyningssystem) med ulik kvalitet på drikkevannsforsyningen med hensyn til E. coli og leveringsstabilitet (ikke-planlagte avbrudd i vannforsyningen) i prosent av befolkningen tilknyttet vannverk som forsyner minst 50 personer. Tallene er fra siste oversikt i FHI-Kommunehelsa (2018) omfatter både private og kommunale vannverk. Data for kommune Heim, Hitra og Orkland er ikke oppgitt i statistikkbanken til FHI. 

 

Våre verneområder er med på å sikre variasjon i naturen og bidrar til å beskytte sårbare landskap, naturtyper og arter. I oversikten fra SSB fremgår det at det er 377 ulike typer verneområder i Trøndelag i 2019. I vernekategoriene er det flest naturreservat (298), dernest biotopvern (45), landskapsvernområder (24), nasjonalparker (7) og marine verneområder (3). Flest verneområder finner vi (per 2019) i Grong og Levanger, begge med 19, mens Oppdal, Snåsa og Lierne er de kommunene i fylket med størst vernet areal. NB: Data på antall verneområder og størrelsen på disse er ikke med i oversikten fra SSB (2019) for kommunene Steinkjer, Namsos, Heim, Hitra, Ørland, Åfjord, Orkland og Nærøysund.

 

Image
Biologiske miljø_3
Antall verneområder* i kommuner i Trøndelag per 2019. Verdier for Steinkjer, Namsos, Heim, Hitra, Ørland, Åfjord, Orkland og Nærøysund er ikke oppgitt i dataoversikten fra SSB.
*Sum av alle kategoriene verneområder: Nasjonalpark, landskapsvernområde, naturreservat, biotopvernområde, samt marint verneområde. 

 

Image
Biologiske miljø_4
Størrelsen på vernet areal (km²) i kommuner i Trøndelag, på land og til havs, per 2019. Verdier for Steinkjer, Namsos, Heim, Hitra, Ørland, Åfjord, Orkland og Nærøysund er ikke oppgitt i dataoversikten fra SSB.
*Sum av alle kategoriene verneområder: Nasjonalpark, landskapsvernområde, naturreservat, biotopvernområde, samt marint verneområde. 

 

Deltema_Sosialt miljø

Sosialt miljø

Noen forhold i nærmiljøet kan virke helsefremmende mens andre både direkte og indirekte forhold ved nærmiljøet kan utgjøre en risikofaktor. Samfunnsdeltakelse har videre stor betydning for folkehelse. Her knyttes samfunnsdeltakelse til deltakelse i kultur- og organisasjonsliv, fritidsaktivitet og demokratisk deltakelse. Valgdeltakelse sier også noe om samfunnsdeltakelsen i et definert område. En oversikt over lov- og regelbrudd vil også være interessant i en slik sammenheng.

Et klart flertall av befolkningen i Trøndelag oppgir at de trives i nærmiljøet sitt (HUNT4-undersøkelsen). Blant kommunene i Sør-Trøndelag varierer andelen som oppgir at de trives i stor grad fra omtrent 60 til 80 prosent. I kommunene i Nord-Trøndelag, hvor spørsmålet ble stilt på en litt annen måte, er mellom i størrelsesorden 50 til 70 prosent helt enige i påstanden om at «folk trives godt her». De fleste innbyggerne i Sør-Trøndelag (over 85 %) oppgir at de føler seg trygge i nærmiljøet sitt og dette er nokså likt i alle kommunene. Samme spørsmål ikke stilt i Nord-Trøndelag. Andelen i kommunene i Sør- Trøndelag som rapporterer god eller svært god tilgjengelighet til ulike tilbud, gjenspeiler i stor grad bosettingsmønster og befolkningstetthet. Tilgjengeligheten til kultur- og idrettstilbud, offentlig transport, samt gang- og sykkelveier, rapporteres gjennomgående å være best i Trondheim og nabokommunene. Også i andre kommuner oppfattes dette å være godt tilgjengelig. 9 av 10 innbyggere i Sør-Trøndelag opplever god eller svært god tilgjengelighet til natur og friluftsområder. Det er gjennomgående små forskjeller i rapporteringen av tilgjengelighet både når det gjelder alder, kjønn og utdanning (spørsmålene ikke stilt i Nord-Trøndelag). En av 10 sør-trøndere plages av trafikkstøy og et tilsvarende antall plages av støy fra andre kilder enn trafikk. Unge voksne er den gruppen som plages mest av trafikkstøy og støy fra andre kilder.

 

Image
Sosialt miljø_5
HUNT4-resultat: Andel (%) av respondentene i Sør-Trøndelag som svarer at de er middels eller mer plaget av trafikkstøy, etter alder og kjønn. 
Image
Sosialt miljø_6
HUNT4-resultat: Andel (%) av respondentene i Sør-Trøndelag som svarer at de er middels eller mer plaget av støy fra andre kilder enn trafikk, etter alder og kjønn. 

 

Resultatene fra Ungdata-undersøkelsen i fylket i 2020 viser bl.a. at i underkant av 70 prosent av ungdomsskoleelevene er litt eller svært fornøyd med lokalmiljøet der de bor. Andelen litt eller svært fornøyde på de deltakende videregående skolene i fylket er tilsvarende. Av ungdomsskoleelevene oppgir videre at 90 prosent at de føler seg ganske eller svært trygg i nærområdet når de er ute om kvelden. Også her er andelen den samme for elevene på de videregående skolene. 

 

Image
Sosialt miljø_1
Ungdata (2020)-ungdomsskoler i Trøndelag: Prosentandel som oppgir ulik grad av fornøydhet med lokalmiljøet der de bor. 

 

Image
Sosialt miljø_2
Ungdata (2020)-videregående skoler i Trøndelag: Prosentandel som oppgir ulik grad av fornøydhet med lokalmiljøet der de bor. 
​​​​​​
Image
Sosialt miljø_3
Ungdata (2020)-ungdomsskoler i Trøndelag: Prosentandel som oppgir ulik grad av trygghet ute om kveldene i nærområdet der de bor. 
Image
Sosialt miljø_4
Ungdata (2020)-videregående skoler i Trøndelag: Prosentandel som oppgir ulik grad av trygghet ute om kveldene i nærområdet der de bor. 

 

Blant deltakerne i HUNT4 oppgir omtrent en av fem at de bor alene, mens omtrent en av tre oppgir at de har følt seg ensomme i løpet av de siste to ukene før undersøkelsen. For begge kjønn viser denne undersøkelsen at andelen som bor alene og andelen som opplever ensomhet, er lavere blant de midterste aldersgruppene og høyest blant de yngste og eldste. For alle aldersgrupper samlet oppgir videre rundt 80 prosent at de hadde en voksen de kunne søke støtte hos i barndommen, mens rundt 17 prosent oppgir at de hadde en vanskelig barndom. Samlet sett er andelen kvinner (17 %) som har blitt utsatt for psykisk vold høyere enn for menn (8 %), mens andelen som har blitt utsatt for fysisk vold er noe høyere blant menn (15 %) enn blant kvinner (11 %). For begge kjønn er det vanligere å ha blitt utsatt for psykisk eller fysisk vold i de yngste aldersgruppene enn blant de eldste. Det er for de aller fleste av disse variablene markerte forskjeller mellom ulike utdanningsgrupper, hvor de med kort utdanning gjennomgående har høyere andeler (scorer dårligere) enn de med lengre utdanning.

 

Image
Sosialt miljø_19
HUNT4-resultat: Andel (%) menn som oppgir at de har følt seg ensomme siste 2 uker, etter alder og ulike grader av ensomhet.
Image
Sosialt miljø_20
HUNT4-resultat: Andel (%) kvinner som oppgir at de har følt seg ensomme siste 2 uker, etter alder og ulike grader av ensomhet.

 

I HUNT4-undersøkelsen ble deltakerne spurte om hvor mange ganger de siste seks månedene de hadde vært på/i henholdsvis museum og/eller kunstutstilling; konsert, teater og/eller kino; kirke, bedehus, moske og/eller synagoge el. lign.; idrettsarrangement. Deltakerne ble også spurt om hvor mange ganger de selv de siste seks månedene hadde drevet med henholdsvis politisk aktivitet/samfunnsdebatt; foreningsvirksomhet; musikk, sang og/eller teater; menighetsarbeid; friluftsliv; dans; trening og/eller idrett. Resultatene fra undersøkelsen viste at de mest brukte arenaene for samfunnsdeltakelse i Trøndelag, både på fylkesnivå og i de fleste kommuner, var utøvelse av friluftsliv, besøk på konsert, kino og teater, samt idrettsaktiviteter. Mer enn fire av ti deltok som publikum på tre eller flere ulike arenaer, mens andelen som deltok aktivt på tre eller flere arenaer var noe høyere. Omtrent to av tre deltok så ofte på en eller flere arenaer at det samlet sett tilsvarte to ganger per uke eller oftere. Det var jevnt over små kjønnsforskjeller i deltakelsen. Den eldste aldersgruppa deltok i minst grad. Det var gjennomgående relativt store forskjeller i samfunnsdeltakelse knyttet til innbyggernes utdanningsnivå, hvor høyere utdanning var forbundet med høyere grad av deltakelse. Dette mønsteret vises både for deltakelseshyppighet og antall arenaer en person deltok på, men også for de aller fleste enkeltaktivitetene. Tilsvarende viser resultatene at innbyggere som var yrkesaktive deltok i større grad enn personer som ikke var yrkesaktive. Det var også relativt store forskjeller i samfunnsdeltakelse mellom kommuner. I følge siste folkehelseprofil fra FHI så har Trøndelag signifikant bedre valgdeltakelse enn landsgjennomsnittet ved kommunestyrevalgene i 2015 og 2019 (data fra valgdirektoratet). 

 

Image
Sosialt miljø_7
HUNT4-resultat: Andel (%) som har vært på eller drevet med ulike aktiviteter minst én gang siste 6 måneder. Menn og kvinner. 

 

Image
Sosialt miljø_8
HUNT4-resultat: Andel (%) som har besøkt 3 eller flere av følgende arenaer de siste 6 månedene, etter kjønn og aldersgrupper: Konsert/teater/kino, idrettsarrangement, arrangement i kirke/bedehus/moské/synagoge e.l., museum/kunstutstilling. Menn og kvinner. 
Image
Sosialt miljø_9
HUNT4-resultat: Andel som aktivt har drevet med 3 eller flere av følgende aktiviteter siste 6 måneder, etter kjønn og aldersgrupper: Friluftsliv, idrett/trening, forening, dans, musikk/sang/teater, politikk/samfunnsdebatt og menighetsarbeid. 

 

I Ung-HUNT4 oppga 17 prosent av ungdommene at de spilte instrument alene, en gang i uka eller oftere, mens 13 prosent oppga at de spilte instrument sammen med andre en gang i uka eller oftere. Andelen som oppga å drive med kreativ/kunstnerisk aktivitet alene var 11 prosent, mens andelen som oppgå å gjøre det sammen med andre var 6 prosent. Totalt 9 prosent av ungdommene oppga at de spilte teater eller danset en gang i uka eller oftere. Innen disse aktivitetene var det gjennomgående store kjønnsforskjeller, der det i alle regionene var flest jenter som bedrev disse aktivitetene. Totalt var det 17 prosent av ungdommene som gikk på kafe eller møttes et annet sted minst en gang i uka. I motsetning var det bare 4 prosent av ungdommene som oppga at de gikk på møter, foreninger eller organisasjoner minst en gang i uka. Alle andelene her varierte noe mellom jenter og gutter og i forhold til geografisk region. Ungdata har også noen resultater på forhold knyttet til organisert fritid for ungdommer. Resultatene herifra for Trøndelag 2020 viser at nær 70 prosent av ungdomsskoleelevene oppgir at de er med i en eller flere organisasjoner/klubber/lag/foreninger. Ytterligere 20 prosent av de som ikke deltar i slike organisasjoner nå, oppgir at de tidligere har vært med (etter at de fylte 10 år). Tilsvarende tall for elevene på de deltakende videregående skolene var 50 prosent og i overkant av 40 prosent. Resultatene viser videre at idrettslag er den type organisasjon/klubb/lag som flest ungdommer deltar i, både på ungdomsskole og videregående skole (hhv. 65 og 45 prosent av de to aldersgruppene den siste måneden før spørreundersøkelsen). Nest størst deltakelse har fritidshus/ungdomshus/ungdomsklubb for ungdomsskoleelevene, og annen organisasjon/lag/forening for elevene på de videregående skolene. 

 

Image
Sosialt miljø_10
Ung-HUNT4-resultat: Andel som går på møter, foreninger eller organisasjoner (1 gang i uka eller oftere) fordelt på kjønn og regioner. 
Image
Sosialt miljø_11
Ung-HUNT4-resultat: Andel som spiller instrument alene (1 gang i uka eller oftere) fordelt på kjønn og regioner. 
Image
Sosialt miljø_12
Ungdata (2020)-ungdomsskoler i Trøndelag: Prosentandel som oppgir at de har deltatt på definerte aktiviteter den siste måneden. 
Image
Sosialt miljø_13
Ungdata (2020)-videregående skoler i Trøndelag: Prosentandel som oppgir at de har deltatt på definerte aktiviteter den siste måneden. 

 

Statistikken fra SSB i FHI-Kommunehelsa over anmeldte lovbrudd knyttet til vold og mishandling (data fra politiet) viser en relativt jevn utvikling for Trøndelag for perioden 2013 – 2018, på rundt fem slike anmeldelser per 1000 innbygger per år i perioden. Trøndelag ligger her litt under landsgjennomsnittet som er på seks til sju per 1000 i samme periode. I følge siste folkehelseprofil fra FHI så har Trøndelag signifikant færre voldsanmeldelser enn landsgjennomsnittet i 2020. I SSB sin oversikt over type lovbrudd for perioden 2003 – 2019 (henholdsvis Nord- og Sør-Trøndelag frem til 2017) er det i hele perioden eiendomstyveri som er den typen lovbrudd som oftest anmeldes i fylket. Denne typen lovbrudd (eiendomstyveri) har for øvrig hatt en markert nedgang i perioden. Utover trafikkovertredelser, som også har hatt en viss nedgang i perioden, har alle de sju andre typene lovbrudd som er med i statistikken til SSB (annet vinningslovbrudd, eiendomsskade, vold og mishandling, seksuallovbrudd, rusmiddellovbrudd, ordens- og integritetskrenkelse og annet lovbrudd) hatt et relativt stabilt antall anmeldelser i perioden (i størrelsesorden 1-10 per 1000 innbygger per år). Ungdata har i sine spørsmål til elever på ungdomsskoler og videregående skoler også spørsmål knyttet til forhold som angår regelbrudd, samt vold og trakassering. I kapitlene om regelbrudd får ungdommene blant annet spørsmål om de har begått ulike typer definerte regelbrudd, eksempelvis nasking/stjeling fra butikker eller skulking av skolen. Resultatene fra 2020 viser at skulking av skolen er det mest vanlige regelbruddet for elever på begge skolenivåene, hvor henholdsvis 22 og 41 prosent av elevene oppgir å ha gjort det minst en gang. For flere detaljer ang. slike regelbrudd; se web-visning under. I kapitlene om vold og trakassering presenteres resultater fra spørsmål knyttet til blant annet om man opplever å bli utsatt for mobbing, vold og/eller seksuell trakassering, men også om man selv mobber eller på andre måter plager andre. I forhold til mobbing så oppgir i størrelsesorden seks til ti prosent av ungdomsskoleelevene at de opplever å bli mobbet minst hver 14. dag. Tilsvarende tall for elevene på de videregående skolene i Trøndelag i 2020 var mellom fire og seks prosent avhengig av kjønn og klassetrinn.

 

 

Image
Sosialt miljø_15
Ungdata (2020)-ungdomsskoler i Trøndelag: Prosentandel som oppgir å ha begått definerte regelbrudd en gang eller to eller flere ganger. 
Image
Sosialt miljø_16
Ungdata (2020)-videregående skoler i Trøndelag: Prosentandel som oppgir å ha begått definerte regelbrudd en gang eller to eller flere ganger. 
Image
Sosialt miljø_17
Ungdata (2020)-ungdomsskoler i Trøndelag: Prosentandel som oppgir å ha begått definerte regelbrudd en gang eller to eller flere ganger. 
Image
Sosialt miljø_18
Ungdata (2020)-videregående skoler i Trøndelag: Prosentandel som oppgir å ha begått definerte regelbrudd en gang eller to eller flere ganger.