Indeksen er basert på tilgang til arbeidsplasser og servicefunksjoner fra hver enkelt av landets om lag 13 500 bebodde grunnkretser.

Den settes sammen av to delindekser:  

•Hvor mange arbeidsplasser kan de som bor i hver enkelt grunnkrets nå med bil i løpet av 90 minutter.
•Hvor mange servicefunksjoner kan de som bor i hver enkelt grunnkrets nå med bil i løpet av 90 minutter.

Avstandsmotstand for arbeidsreiser og service reiser er beregnet utifra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Data på kretsnivå aggregeres opp til kommunenivå, vektet etter antall innbyggere i kretsene

Indeksen går fra 1000 - 0 der 1000 er de mest sentrale områdene i Norge.Indeksen er indet i  seks nivåer, fra 6 (minst sentral) til 1 (mest sentral). Sentralitetsindeksen brukes blant annet til å analysere befolknings- og næringsutvikling, bosettingsmønstre og regionalpolitikk.
 

Sentralitetsindeksen veier tungt i distriktsindeksen, som brukes bl.a. i fordelingen av de regionalpolitiske tilskuddene i inntektssystemet.

Distriktsindeksen er et verktøy for å peke ut distriktskommuner og viser graden av distriktsutfordringer disse kommunene har. Distriktsindeksen består av fire indikatorer:

1. SSBs sentralitetsindeks (40 prosent)
2. Befolkningsvekst siste ti år (40 prosent
3. Sysselsettingsvekst siste ti år (10 prosent)
4. Ensidig næringsstruktur, Herfindahlsindeksen for privat sektor (10 prosent).

Indeksen gir en rangering av kommunene etter graden av distriktsutfordringer. Indeksen har en verdi mellom 0 og 100.

Kommuner med de laveste verdiene har de største distriktsutfordringene. Kommuner med de høyeste verdiene har de minste distriktsutfordringene.

Distriktsindeksen brukes blant annet til å fordele distrikts- og regionalpolitiske virkemidler, som distriktstilskudd, differensiert arbeidsgiveravgift og regionalstøtte.