Dyrka og dyrkbar jord regnes som omdisponert når kommunen vedtar en reguleringsplan for et område til annet formål enn landbruk, eller vedtar en omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord med hjemmel i jordlovens §9. En slik jordlovssak behandles i tillegg parallelt som dispensasjonssak etter plan- og bygningsloven (PBL), jf. kap. 19 i PBL.
Det er kommunene som rapporterer dyrka og dyrkbar jord omdisponert ved den årlige KOSTRA-rapporteringen (Kommune Stat Rapporteringen) som blir grunnlag for SSBs statistikk. Det vil si at det tar noe tid fra dyrka/dyrkbar jord er avsatt til annet formål enn landbruk i kommuneplanens arealdel til at området er regulert i en reguleringsplan og rapporteres som omdisponert. Det vil også ta noe tid fra at dyrka/dyrkbar jord er rapportert omdisponert til den faktisk er bygd ned.
NB: Det nasjonale jordvernmålet referer til omdisponering av dyrka jord, ikke dyrkbar.
Dyrka jord er summen av fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite
-Fulldyrka jordbruksareal: Jordbruksareal som er dyrka til vanlig pløyedybde og som kan nyttes til åkervekster eller til eng som kanfornyes ved pløying
- Overflatedyrka jordbruksareal: Jordbruksareal som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten, slik at maskinell høsting er mulig
-Innmarksbeite: Jordbruksareal som kan brukes til beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 % av arealet skal være dekket av grasarter eller urter som tåler beiting
Dyrkbar jord er areal som ved oppdyrking vil oppfylle kravene til fulldyrka jord og som oppfyller kravene
Omdisponering skjer ved at kommunen vedtar en reguleringsplan for et område til annet formål enn landbruksformål.
Eller ved at kommunen vedtar en omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord med hjemmel i Jordlovens §9. En slik jordlovssak behandles i tillegg parallelt som dispensasjonssak etter Plan– og bygningsloven, jf. kap. 19 i Plan– og bygningsloven. Det er ved disse vedtakspunktene at dyrka og dyrkbar jord rapporteres som omdisponert i KOSTRA og blir grunnlag for SSBs statistikk.