Hovedinnhold
Hovedbilde_Befolkningssammensetning

Befolkningssammensetning

Med befolkningssammensetning menes grunnlagsdata om befolkningen, eksempelvis antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, etnisitet, flyttemønster osv.

I dette hovedtemaet belyses sider ved deltemaene Befolkningsstørrelse, sammensetning og -endring; Innvandring og aleneboende. I dette hovedtemaet belyses sider ved deltemaene befolkningsstørrelse, sammensetning og -endring; innvandring og aleneboende. Datamaterialet er her hentet fra SSB. 

For ytterligere utdypning utover det som fremgår av de respektive deltema: Se foreslåtte nettressurser og litteratur i Oppsummeringskapitlet.

Deltema Befolkningssammensetning og -endring

Befolkningsstørrelse, sammensetning og -endring

Informasjon om befolkningens størrelse og sammensetning, samt endring i denne over tid er viktig i vurderingen av øvrig folkehelserelatert informasjon, men kan også være vesentlig i seg selv som del av utfordringsbildet for folkehelsen i fylket eller kommunen. Ikke minst vil utviklingen i befolkningssammensetningen kunne påvirke strategiske veivalg som inkluderer folkehelse.

Per 01.01.2020 talte den trønderske befolkningen 468 702 personer, fordelt på 38 kommuner. Trøndelag var på dette tidspunktet i 2020 det femte største fylket i landet i forhold til folketall. Det er betydelige forskjeller i folketall mellom kommunene i Trøndelag. Trondheim er den klart mest folkerike kommunen med 205 163 innbyggere i starten av 2020 (44 % av fylkets innbyggere). Trondheim er etter folketall nesten åtte og en halv ganger større enn Steinkjer som er den nest størst kommunen i fylket med 24 357 innbyggere per 01.01.2020. Stjørdal er den tredje mest folkerike kommunen i Trøndelag, med kun 212 færre innbyggere enn Steinkjer ved starten av 2020. Levanger er den fjerde og siste kommunen i Trøndelag med flere enn 20 000 innbyggere. Totalt er det 11 kommuner i Trøndelag som har mer enn 10 000 innbyggere. Åtti prosent av Trøndelag sin befolkning bor i kommuner med mer enn 10 000 innbygger. De mest folkerike kommunene i Trøndelag er lokalisert rundt Trondheimsfjorden, med Namsos som det eneste unntaket. Det er fem kommuner i Trøndelag som har en befolkning på under 1000 innbyggere. Røyrvik er minst med 461 innbyggere per 1.1.2020 (0,1 % av Trøndelags befolkning). Per 01.01.20 bodde totalt 3578 personer, eller 0,8 % av Trøndelag sin befolkning, i de fem minste kommunene i fylket.

 

Folketallet i Trøndelag økte med 0,7 prosent (3068 personer) fra 2019 til 2020. Dette er nivå med den nasjonale befolkningsveksten som også var på 0,7 prosent i sammeperiode. Selv om Trøndelag totalt sett hadde en befolkningsvekst i 2019, så var det 22 av 38 kommuner med negativ befolkningsvekst. Det var Frøya (1,6 %), Trondheim (1,4 %) og Skaun (1,1 %) som hadde den sterkeste folketalsveksten blant kommunene i Trøndelag. Når det gjelder kommunene i Trøndelag med befolkningsnedgang så var den prosentmessig størst i Røyrvik (-4,4 %), Namsskogan (-3,2 %) og Tydal (-3,1 %). Når man som dette ser på befolkningsutviklingen i kommunene for et enkelt år, så er det viktig å huske at utviklingen det året ikke nødvendigvis er representativt for den langsiktige trenden i befolkningsutviklingen. Spesielt for de minste kommunene kan man få store prosentvise utslag i både positiv og negativ retning i enkelt år som går på tvers av den mer langsiktige trenden. 

 

Fullskjermvisning

 

Siden 2010 har befolkningen i Trøndelag økt med 10 prosent (42 909 personer). Av enkeltkommuner i fylket er det i denne perioden Skaun og Frøya som har hatt den sterkeste befolkningsveksten, med henholdsvis 26 og 19 prosent. For perioden 2010-2020 er det kun fire kommuner i landet som relativt sett har hatt en raskere befolkningsvekst enn Skaun. I Trøndelag er mye av veksten sentrert i den såkalte aksen som følger Trondheimsfjorden og går fra Orkdal i Sør til Steinkjer i nord. De områdene som faller utenfor denne aksen har grovt sett hatt en svakere befolkningsutvikling enn resten av fylket. Det er imidlertid flere unntak: Hitra, Frøya, Nærøysund, Overhalla, Ørland og Oppdal har alle hatt en markert befolkningsvekst siden 2010. Det er Tydal, Namsskogan og Osen som har hatt den største nedgangen i folketallet i perioden 2010-2020, med en nedgang på i størrelsesorden ti til åtte prosent. 

 

I hovedalternativet i de nyeste befolkningsprognosene til SSB så vokser Trøndelags befolkning med 10 prosent frem mot 2050. Andelen eldre i befolkningen øker raskere og mesteparten av befolkningsveksten skjer i Trondheimsområdet. Man finner en del forskjeller mellom kommunene i Trøndelag når det gjelder aldersstruktur. Trondheim skiller seg klart fra resten av Trøndelag ved å ha en lavere andel under 20 år, en høyere andel fra 20 til 40 år og en lavere andel over 40 år. Trondheim har en spesielt høy andel personer i 20-årene sammenlignet med resten av Trøndelag. Forklaringen ligger blant annet i studentbefolkningen i byen. Det er omlandskommunene rundt Trondheim som har klart høyest andel barn i befolkningen. Distriktskommunene og spesielt de minst folkerike kommunen har høyest andel eldre. I alle kommunene med mindre enn 2500 innbyggere utgjør aldersgruppen 67 år og eldre mer enn 20 prosent av befolkningen. Per 01.01.2020 var om lag 60 prosent av befolkningen i Trøndelag i arbeidsaktuell alder (20-66 år). Trondheim hadde den høyeste andel av befolkningen i denne aldersgruppen (63 %), etterfulgt av Frøya (62 %) og Hitra (59 %). De laveste andelene var på Høylandet (48 %) og i Røyrvik (50 %). Hovedalternativet i befolkningsframskrivingene til SSB viser at antall personer i arbeidsaktuell alder i Trøndelag vil stige frem mot 2032, før antallet vil avta igjen i perioden fra 2032 til 2050 (56 % i 2050 sammenlignet med 61 % i 2020). Selv om det er en vekst i antall personer i arbeidsaktuell alder i Trøndelag frem mot 2032 så er denne veksten lavere enn den estimerte generelle befolkningsveksten i fylket. Ifølge befolkningsprognosene så vil man i perioden 2020 til 2050 få en sterk befolkningsvekst i de eldste aldersgruppene, mens det er en stabil eller negativ befolkningsutvikling i alle aldersgruppene mellom 0-66 år. 

Innvandring

Innvandringssituasjon

Mange av indikatorene i Kommunehelsa statistikkbank (SSB) er relatert til befolkningssammensetning. Opplysninger om andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i et fylke/en kommune bidrar til informasjon om dette. SSB definerer innvandrere som personer født i utlandet med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre er personer som er født i Norge og har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Asylsøkere og personer på korttidsopphold i Norge regnes ikke med i denne statistikken. Personer uten lovlig opphold i Norge er også utelatt. Estimat på denne gruppens størrelse er meget usikre. Innvandreres landbakgrunn er definert ut fra fødeland som er mors bosted ved personens fødsel. For norskfødte med innvandrerforeldre brukes foreldrenes fødeland. I de tilfeller der foreldrene har ulikt fødeland er det morens fødeland som blir gjeldende.

 

Per 01.01.2020 bodde det personer fra 170 ulike land i Trøndelag. Tretten prosent av befolkningen i Trøndelag var på dette tidspunktet innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre, noe som er en del lavere andel enn landsgjenomsnittet som da var på 18 prosent. Antall innvandrere i Trøndelag har imidlertid økt en god del de siste årene. Siden 2010 har antall innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre i Trøndelag økt med 106 prosent (30 543 personer). Den totale befolkningen i Trøndelag har i samme periode økt med 10 prosent (47 870 personer). Innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre har dermed stått for 64 prosent av befolkningsveksten i Trøndelag i perioden 2010-2020.

 

Frøya og Hitra har størst andel innvandrere av kommunene i Trøndelag. På Frøya og Hitra er henholdsvis 24 og 18 prosent av innbyggerne innvandrere per 1. januar 2020. Dette er de to eneste kommunene i Trøndelag som har større andel innvandrere enn landssnittet. Hvis man også tar med norskfødte med innvandrerforeldre så har henholdsvis 28 og 21 prosent av kommunenes befolkning innvandrerbakgrunn. Forklaringen på hvorfor disse to kommunene har så høy andel innvandrere ligget i at det har vært en veldig sterk arbeidsinnvandring knyttet opp mot veksten i oppdrettsnæringen. Arbeidsinnvandrere har vært en den største gruppen innvandrere i hele perioden fra 2008 og fram til 2020. For de fleste andre kommuner i Trøndelag har flyktninger utgjort den største innvandringsgruppen de fleste av de siste 15 årene. Hitra og Frøya er de kommunene med høyest vekst i arbeidsplasser de siste 10 årene, og veksten hadde ikke vært mulig uten arbeidsinnvandring. I de fleste kommunene i Trøndelag er det under 10 prosent av befolkningen som er innvandrere. Lavest andel innvandrere finner vi i Rindal med tre prosent av befolkningen i 2020. Trondheim er den eneste av bykommunen i Trøndelag der mer enn 10 prosent av befolkningen er innvandrere.

 

Image
Nasjonal inn- og utvandring
Innvandring, utvandring og nettoinnvandring i Norge 1951 – 2019. Kilde: SSB.

 

Av de 59 354 bosatte personene med innvandrerbakgrunn Trøndelag i 2020 kom i underkant av halvparten fra europeiske land, ca. 30 prosent fra Asia (inkludert Tyrkia), og ca. 15 prosent fra Afrika. Den største prosentvise veksten av bosatte personer med innvandrerbakgrunn siden 2020 finner man blant personer fra Afrika. Målt i antall personer er det Europa unntatt Tyrkia som har hatt den største veksten i perioden. Det bor personer fra 170 land i Trøndelag. Polen og Litauen er de landene som flest innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre har bakgrunn fra. Totalt er det i underkant av 7000 personer fra Polen bosatt i Trøndelag, og ca. 3500 fra Litauen per 01.01.2020. Syria og Eritrea har de siste årene gått forbi Sverige og Tyskland som bare for fem år siden var de tredje og fjerde største gruppene av innvandrere i Trøndelag. For fem år siden var Syria ikke blant de 15 største landsgruppene av innvandrere i Trøndelag, mens Eritrea var på sjette plass. I dag er de den tredje og fjerde største gruppene av innvandrere i Trøndelag med henholdsvis ca. 3500 og 3000 personer bosatt i Trøndelag. 

Aleneboende

Aleneboende

Aleneboende vies ofte ekstra oppmerksomhet i kunnskapsgrunnlag knyttet til folkehelse, da det finnes dokumentasjon på at de er en potensielt utsatt gruppe både økonomisk, helsemessig og sosialt. Når aleneboere omtales her, gjelder det personer som lever i en husholdning med kun én person.

En norsk undersøkelse fra noen år tilbake (Ramm, m.fl. 2006) konkluderte med at aleneboere hadde gjennomgående dårligere helse og kortere levetid enn de som bodde sammen med andre. Sentrale funn i deres kartlegging var at:

• Personer midtveis i livet som bodde alene, hadde i større grad helseproblemer enn andre. • Andelen med psykiske plager økte med alder for alle, men var høyere i gruppen av aleneboere i alle aldersgrupper.

• Høyere andeler aleneboere over 30 år hadde daglig eller ukentlig forbruk av sovemedisin, beroligende medisin og medisin mot depresjon sammenlignet med flerboere.

• Enslige var oftere uførepensjonert og hadde en høyere uføregrad enn ikke-enslige.

• Langvarig aleneboere har hatt en dårligere utvikling i dødelighet sammenlignet med dem som ikke har bodd lenge alene.

• Grupper av langvarig aleneboere i vekst har hatt sterkest økning i overdødelighet.

 

Ved årsskiftet 2020 bodde i underkant av en million personer alene i Norge (ca. 18 prosent av totalbefolkningen). Det er og har historisk sett alltid vært variasjoner i husholdningsstørrelse mellom fylkene. En viktig faktor i denne sammenhengen er alderssammensetningen. For eksempel kan man forvente at fylker med en større andel unge voksne eller eldre også har flere innbyggere som bor alene. Tall fra SSB viser at andelen trønderne som bor i én-personhusholdninger er omtrent på landsgjennomsnittet. Denne andelen har vært relativt stabil de senere årene.

 

Image
Aleneboende
Andel i privathusholdninger som bor alene per 01.01.2020 (Kilde: SSB).
 

 

Per 1.1.2020 var det 90 500 aleneboende i Trøndelag, noe som utgjorde i underkant av 20 prosent av befolkningen i privathusholdningene i fylket. Samtidig bestod på samme tidspunkt 40 prosent av alle husholdningene i Trøndelag av én person. I perioden 2014-2020 har det vært en økning på i andel aleneboende i Trøndelag på 16 prosent. Den totale befolkningen i Trøndelag har i samme periode økt med fem prosent. Det er flere grunner til økningen i andelen aleneboere. Det ene er en trend knyttet til flere unge enslige. Men den største grunnen er at det er blitt flere eldre og at andelen aleneboende er betydelig høyere for den eldste delen av befolkningen sammenlignet med andre aldersgrupper.

 

Image
Endring i aleneboende
Andel aleneboende blant husholdninger i Trøndelag i perioden 2014-2020 (Kilde: SSB/TRFK).

 

Trondheim er kommunen i Trøndelag hvor aleneboende utgjør den største andelen av husholdningene. Totalt var 45 prosent av alle husholdningene i Trondheim bestående av aleneboende i 2020. 53 prosent av alle aleneboende i Trøndelag bor i Trondheim. Studenthusholdninger er inkludert i tallene for Trondheim. Av andre kommuner med høy andel aleneboende i 2020 finner vi Røros og Hitra (begge med 42 %). Mens Trondheim har høyest andel av husholdninger som består av aleneboende så er det flere av nabokommune til Trondheim som har lavest andel aleneboende husholdninger. I Malvik og Skaun så utgjør aleneboende i underkant av 30 prosent av husholdningene. Disse kommune har over lengere tid hatt en stor tilflytting av blant annet barnefamilier fra Trondheim.

 

Image
Andel aleneboende husholdninger
Andel aleneboere blant husholdninger i Trøndelag i 2020 (Kilde: SSB/TRFK).

 

Nasjonale tall på aldersfordelingen blant aleneboere viser at alder betyr mye og at det er mest vanlig å bo alene i starten av voksenlivet og i godt voksen alder. Menn og kvinner over 16 år bor samlet sett like ofte alene, men det er store forskjeller mellom kjønnene for når enn bor alene. Det er rundt 40-årsalderen at kvinner oftest bor sammen med andre. Da er andelen kvinner som bor alene under 10 prosent. Fra denne alderen begynner andelen aleneboende kvinner å øke gradvis. Også blant menn er det flere som bor alene mot slutten av livet. I begynnelsen av 40-årene bor 20 prosent av mennene alene, men i motsetning til for kvinner er andelen aleneboende menn nesten uforandret helt til de passerer 75 år. Årsakene til disse forskjellene er flere. Samlivsbrudd er en av årsakene til at det er mer vanlig for middelaldrende menn enn kvinner å bo alene. Ved samlivsbrudd blir barna oftere boende hos moren, og far blir, i det minste midlertidig, boende alene. Fra 59 år og oppover er det en større andel kvinner som bor alene. En viktig grunn til det er at kvinner i gjennomsnitt lever lenger enn sine i gjennomsnitt noe eldre partnere og dermed blir sittende igjen som aleneboende.