Oppsummering og vurdering
Befolkningssammensetning
Befolkningsstørrelse, sammensetning og -endring
Status
Per 01.01.2020 var folketallet i Trøndelag 468.702 personer. Trondheim er etter folketall nesten åtte og en halv ganger større enn Steinkjer og Stjørdal som er de to nest størst kommunene. Totalt 11 kommuner i Trøndelag har mer enn 10.000 innbyggere. Åtti prosent av befolkningen bor i kommuner med mer enn 10.000 innbygger. Fem kommuner har et folketall under 1.000 innbyggere. Per 01.01.20 bodde 3.578 personer (0,8 %) i de fem minste kommunene i fylket.
Utvikling
Folketallet i Trøndelag økte med 0,7 prosent (3.068 personer) fra 2019 til 2020, men 22 av 38 kommuner hadde negativ befolkningsvekst. Siden 2010 har befolkningen i Trøndelag økt med 10 prosent (42.909 personer). Andelen eldre i befolkningen øker raskere og mesteparten av befolkningsveksten skjer i Trondheimsområdet. Man finner en del forskjeller mellom kommunene i Trøndelag når det gjelder aldersstruktur. Distriktskommunene og spesielt de minst folkerike kommunene har høyest andel eldre.
Mulige årsaker til observert utvikling og status
Trondheim har en spesielt høy andel personer i 20-årene sammenlignet med resten av Trøndelag. Forklaringen ligger blant annet i studentbefolkningen i byen.
Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status
Folketallsvekst, økning i andel innvandrere, endring i aldersstruktur og endring i flytte- og bosettingsmønster i fylket har konsekvenser for folkehelsearbeidet. Det er viktig at kommunene tar høyde for endringene i sin planlegging slik at det legges til rette for samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av kjønn, alder og etnisitet. Dette gjelder alle arenaer; skole, arbeid og fritid. Det er særlig viktig å planlegge slik at sosiale ulikheter i samfunnsdeltakelse og helse utjevnes.
Innvandringssituasjon
Status
Per 01.01.2020 bodde det personer fra 170 ulike land i Trøndelag. Tretten prosent av befolkningen var på dette tidspunktet innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre, noe som er en del lavere andel enn landsgjennomsnittet på 18 prosent. Av de 59.354 bosatte personene med innvandrerbakgrunn Trøndelag i 2020 kom i underkant av halvparten fra europeiske land, ca. 30 prosent fra Asia (inkludert Tyrkia), og ca. 15 prosent fra Afrika. Polen og Litauen er de landene som flest innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre har bakgrunn fra. Totalt er det i underkant av 7.000 personer fra Polen bosatt i Trøndelag, og ca. 3.500 fra Litauen per 01.01.2020.
Utvikling
Siden 2010 har antall innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre i Trøndelag økt med 106 prosent (30.543 personer). Den totale befolkningen har i samme periode økt med 10 prosent (47.870 personer). Innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre har dermed stått for 64 prosent av befolkningsveksten i Trøndelag i perioden 2010-2020. På Frøya og Hitra er henholdsvis 24 og 18 prosent av innbyggerne innvandrere per 01.01.2020. Dette er de eneste kommunene i Trøndelag som har større andel innvandrere enn landssnittet. Arbeidsinnvandrere har vært den største gruppen innvandrere i hele perioden fra 2008 og fram til 2020. For de fleste andre kommuner i Trøndelag har flyktninger utgjort den største innvandringsgruppen de fleste av de siste 15 årene. Hitra og Frøya er de kommunene med høyest vekst i arbeidsplasser de siste 10 årene, og veksten hadde ikke vært mulig uten arbeidsinnvandring. Syria og Eritrea har de siste årene gått forbi Sverige og Tyskland som for fem år siden var de tredje og fjerde største gruppene av innvandrere i Trøndelag.
Mulige årsaker til observert utvikling og status
Forklaringen på hvorfor Frøya og Hitra har så høy andel innvandrere er en veldig sterk arbeidsinnvandring på grunn av veksten i oppdrettsnæringen. Denne veksten hadde ikke vært mulig uten arbeidsinnvandring.
Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status
Se tekst under Befolkningsstørrelse, sammensetning og -endring (over).
Aleneboende
Status
Aleneboere har gjennomgående dårligere helse og kortere levetid enn de som bor sammen med andre. Per 1.1.2020 var det 90 500 aleneboende i Trøndelag, noe som utgjorde i underkant av 20 prosent av befolkningen i privathusholdningene i fylket. Samtidig bestod på samme tidspunkt 40 prosent av alle husholdningene i Trøndelag av én person.
Trondheim er kommunen i Trøndelag hvor aleneboende utgjør den største andelen av husholdningene. Totalt var 45 prosent av alle husholdningene i Trondheim bestående av aleneboende i 2020. 53 prosent av alle aleneboende i Trøndelag bor i Trondheim. Studenthusholdninger er inkludert i tallene for Trondheim.
Utvikling
I perioden 2014-2020 har det vært en økning på i andel aleneboende i Trøndelag på 16 prosent. Den totale befolkningen i Trøndelag har i samme periode økt med fem prosent. Det er flere grunner til økningen i andelen aleneboere. Det ene er en trend knyttet til flere unge enslige. Men den største grunnen er at det er blitt flere eldre og at andelen aleneboende er betydelig høyere for den eldste delen av befolkningen sammenlignet med andre aldersgrupper.
Nasjonale tall på aldersfordelingen blant aleneboere viser at alder betyr mye og at det er mest vanlig å bo alene i starten av voksenlivet og i godt voksen alder. Menn og kvinner over 16 år bor samlet sett like ofte alene, men det er store forskjeller mellom kjønnene for når enn bor alene. Det er rundt 40-årsalderen at kvinner oftest bor sammen med andre. Da er andelen kvinner som bor alene under 10 prosent. Fra denne alderen begynner andelen aleneboende kvinner å øke gradvis. Også blant menn er det flere som bor alene mot slutten av livet. I begynnelsen av 40-årene bor 20 prosent av mennene alene, men i motsetning til for kvinner er andelen aleneboende menn nesten uforandret helt til de passerer 75 år.
Mulige årsaker til observert utvikling og status
Årsakene til kjønnsforskjellene er flere. Samlivsbrudd er en av årsakene til at det er mer vanlig for middelaldrende menn enn kvinner å bo alene. Ved samlivsbrudd blir barna oftere boende hos mor, og far blir, i det minste midlertidig, boende alene. Fra 59 år og oppover er det en større andel kvinner som bor alene. En viktig grunn til det er at kvinner i gjennomsnitt lever lenger enn sine gjennomgående noe eldre partnere og dermed blir sittende igjen som aleneboende.
Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status
Ifølge SSB ligger Norge på verdenstoppen i antall aleneboere. Omlag 974.000 personer levde alene i 2020. 39 prosent av alle norske husholdninger består av én person. I Oslo består 48 prosent av husholdningene av én person.
Utfordringer knyttet til boligsammensetning, behovet for mindre leiligheter øker. En større andel aleneboende betyr også at flere får helseutfordringer.
Oppvekst og levekårsforhold
Utdanning og arbeid
Status
I overkant av 30 prosent av Trøndelags befolkning har høyere utdanning, mens ca. 25 prosent har grunnskole som høyeste utdanningsnivå. Betydelig forskjell mellom kommuner i fylket.
Siden iverksettingen av koronatiltakene vinteren 2020 har arbeidsledigheten falt tilbake, slik at den nå per 16.03.21 ligger på 3 prosent helt ledig og 2,4 prosent delvis ledige i Trøndelag. Koronasitasjonen skaper fremdeles stor usikkerhet i denne situasjonen, men Trøndelag kommer relativt godt ut sammenlignet med andre fylker i landet.
Utvikling
Andelen trøndere med høyere utdanning har vært jevnt økende siden 1980-tallet, fra 10 prosent i 1980 til 34 prosent i 2018. Andelen med kun grunnskoleutdanning har i samme periode gått betydelig ned, fra 51 prosent i 1980 til 24 prosent i 2018.
Med iverksettingen av strenge koronatiltak i mars 2020 fikk også Trøndelag en rekordstor arbeidsledighet (fra rundt 2 % til rundt 10 %), men er nå (16.03.21) tilbake på rundt tre prosent.
Mulige årsaker til observert utvikling og status
Forskjeller i næringsstruktur, plassering av utdannings-institusjonene og sykehus er med på å forklare noen av forskjellene i befolkningens utdanningsnivå mellom kommunene i Trøndelag.
Endringene i utdanningsnivå de siste 10 år skyldes i stor grad kohorteffekter; stadig flere unge tar høyere utdanning og det er den eldre delen av befolkningen som i stor grad kun har grunnskoleutdanning.
Koronapandemien har rammet arbeidslivet og sysselsettingen også i Trøndelag ulikt. Man må tilbake til siste verdenskrig for å finne en like høy arbeidsledighet som det var en periode i 2020/21.
Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status
Stimulere til en ytterligere økning i andelen som tar utdanning utover grunnskole og videregående skole. Et annet vesentlig regionalt og kommunalt bidrag er videre å på ulike måter å legge til rette for at flest mulig deltar og står lengst mulig i arbeidslivet. I koronatiden vi er inne i er det videre viktig med ulike former for støtte til bedrifter som har vist seg å være levedyktige under normale omstendigheter.
Inntekt og stønad
Status
I 2019 var 7 prosent av befolkningen i Trøndelag definert inn i en lavinntektsgruppe, mens 16 prosent mottok ulik former for stønad til livsopphold. En tilsvarende andel (16 %) var videre definert som eneforsørgere i Trøndelag. Andelene ligger noe under eller på nivå med landsgjennomsnittet.
Utvikling
Relativt jevn utvikling i andelen med lavinntekt og andelen mottakere av stønad til livsopphold i Trøndelag de senere år. En viss nedgang i andelen eneforsørgere.
Flertallet av sykemeldinger og påfølgende langvarige trygdestønader nasjonalt gis for muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser som angst og depresjon.
Mulige årsaker til observert utvikling og status
Utviklingen i lavinntekt har nær sammenheng med den økonomiske utviklingen og situasjonen på arbeidsmarkedet. Høy sysselsetting og lav ledighet er derfor viktig for å redusere forskjeller i levekår. I en tid med koronapandemi og påfølgende usikkerhet i arbeidsmarkedet, vil det være ekstra viktig å ha fokus på disse forholdene.
Ofte er de sammensatte årsaker til behov for bruk av ulike stønadsordninger. Eksempelvis kan forhold som usikker arbeidssituasjon og livsstilsfaktorer påvirke sykefraværet og i neste omgang andelen som søker om uføreytelser.
Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status
Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. I tillegg har det å vokse opp i familier som over tid har lavinntekt stor betydning for barnas helse og velferd.
Eneforsørgere har videre ofte mindre ressurser i form av dårligere økonomi og mindre tid til barna. Dette kan føre til at barna ikke kan delta i sosiale aktiviteter og at tiden med tilgang på en voksen er mindre. I tillegg er det økt forekomst av psykiske helseproblemer blant eneforsørgere, som videre kan virke inn på foreldreferdigheter og dermed barna.
Det hviler derfor et stort ansvar på ulike involverte aktører i forhold til å jobbe for å redusere/fjerne lavinntekstandelen, samt å jobbe for at eneforsørgere ikke havner i denne gruppen.
Boligforhold
Status
Statistikk fra FHI-Kommunehelsa (SSB) viser at Trøndelag ligger litt under landsgjennomsnittet (2019) når det gjelder andelen personer som bor trangt. Det er store forskjeller mellom by og land i sammensetningen av boligmassen i Trøndelag. Eneboligen utgjør over 75 prosent av boligene i over halvparten av kommunene i Trøndelag, mens i Trondheim er 42 prosent av boligene i blokk og kun 23 prosent er eneboliger.
Utvikling
Siden 2010 har det vært en nettovekst i antall boliger i Trøndelag på 14 prosent, hvor omtrent halvparten av denne veksten har kommet i form av boligblokker. Prosentvis har bygning for bofellesskap hatt en nesten like stor nettovekst som boligblokker (i overkant av 30 %).
Mulige årsaker til observert utvikling og status
Forhold knyttet til blant annet befolkningstetthet, tilbud av ulike boligtyper, samt personlig økonomi vil være avgjørende for observert status og utvikling når det gjelder boligforhold.
Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status
Vanskeligstilte på boligmarkedet er som regel i utgangspunktet en marginalisert gruppe med kjennetegn som lav inntekt, lav eller ingen utdanning og svak arbeidsmarkedstilknytning – i et befolkningsperspektiv er dette sammenfallende med dårligere helsetilstand. I tillegg vil mange ha et rusmiddelproblem og/eller allerede nedsatt psykisk og fysisk helse. For sårbare grupper vil en vanskelig bosituasjon bidra til å forsterke og opprettholde eksisterende helseproblemer og sosiale utfordringer. Lokal tilrettelegging, så langt det lar seg gjøre, av egnede boliger til utsatte grupper vil derfor kunne bidra til en bedret folkehelse.
Barnehage og skole
Status
Trøndelag ligger per 01.01.20 noe under landsgjennomsnittet når det gjelder bemanningsnormen for barnehager, men tilsvarende godt over når det gjelder pedagognormen.
Lese- og regneferdighetene til fylkets 5.-klassinger ligger omtrent på landsgjennomsnittet. Tilsvarende ligger fylkets 7.- og 10.-klassinger på lands-gjennomsnittet når det gjelder trivsel på skolen (henholdsvis 88 og 83 % oppga at de trivdes på skolen i 2019/20).
I gjennomsnitt fullførte 78 prosent videregående skole, uavhengig av utdanningsprogram, i perioden 2013-2019.
Utvikling
Det har vært en noe nedgang i bemanning i barnehager i Trøndelag samlet sett siden 2016, men pedagogtettheten har økt i samme periode.
Det har vært en relativ stabil utvikling siden 2013/14 i andelen 5.-klassinger som lå på laveste lesenivå. For andelen 5.-klassinger som lå på laveste regnenivå har det vært en viss nedgang i samme periode.
Det har vært en liten nedgang (2 %) på andelen 7.- og 10.-klassinger som oppgir at de trives godt på skolen i perioden fra 2013/14.
Det har vært en gradvis økning i andelen som fullfører videregående skole i Trøndelag siden 2006.
Mulige årsaker til observert utvikling og status
Utfordringer knyttet til å oppfylle bemanningsnormen i barnehagene er ikke spesiell for Trøndelag, men er en nasjonal utfordring. En godt utbygd barnehagelærerutdanning i fylket bidrar trolig til at Trøndelag kommer godt ut i forhold til pedagognormen.
En nedgang i andelen 5.-klassinger som kun oppnådde laveste nivå i regning kan tyde på at denne delen av undervisningen er styrket de senere år.
En viss reduksjon i andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de trives godt på skolen kan sees i sammenheng med øvrig data som viser at ungdommer, spesielt jenter, opplever økt press og stress i hverdagen.
Den gradvise økning i andelen som fullfører videregående skole i Trøndelag sammenfaller med den nasjonale utviklingen.
Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status
Fortsatt fokus på god barnehagedekning og bemanning etter normen i disse. En stor oppgave i folkehelsearbeidet i Trøndelag vil være å bidra til at barn og unge trives på skolen, mestrer å lese og skrive godt og gjennomfører videregående opplæring. Oppfølging av hybelboere på videregående skoler er også en viktig oppgave.
Miljø
Fysisk og kjemisk miljø
Status
I FHI-Kommunehelsa sin oversikt over konsentrasjon av finfraksjonert svevestøv, kommer Trøndelag relativt godt ut sammenlignet med landsgjennomsnittet. Som forventet er det her markerte forskjeller mellom de større by- og landkommunene i Trøndelag. Trondheim ligger i den angitte perioden over landsgjennomsnittet.
Områder spesielt nord og sør-vest og -øst i fylket som fordrer høy aktsomhetsgrad i forhold til radon.
Utvikling
Relativt jevn forekomst av finfraksjonert svevestøv i Trøndelag i perioden 2016 – 2019.
Radonforekomst følger svært langsomme utviklingstrekk.
Mulige årsaker til observert utvikling og status
Fastsetting av grenseverdier for luftkvalitet i større byer, samt ulike bestemmelser (nasjonale og internasjonale) knyttet til øvrig luftforurensning.
Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status
Ingen forventet økt sykelighet og/eller dødelighet av hjertekar- og luftveislidelser knyttet til svevestøv-problematikk.
Radonforekomst må hensyntas ved f.eks. etablering av boligområder.
Biologisk miljø
Status
Trøndelag utmerker seg ikke i noen retninger sammenlignet med sammenlignbare fylker i forhold til omfang av smittsomme sykdommer. Covid-19 smittesituasjonen varierer i Trøndelag som i landet for øvrig. Enkelte kommuner i Trøndelag har utfordringer knyttet til hygienisk drikkevannskvalitet (forekomst av E. coli) og/eller -leveringsstabilitet.
377 ulike typer verneområder i Trøndelag i 2019.
Utvikling
Voldsom økning i sykdomsgruppen alvorlige systemiske sykdommer (angriper mange organer) fra 2019 til 2020, knyttet til utbredelsen av Covid-19 viruset.
Motsatt dokumenteres det en kraftig nedgang i seksuelt overførbare sykdommer fra 2019 til 2020. Det samme mønsteret (nedgang fra 2019 til 2020), dog i mindre grad, vises også for sykdomsgruppen mat- og vannbårne sykdommer, samt de øvrige gruppene i MSIS-oversikten (alvorlige importsykdommer, virushepatitter, sykdommer forårsaket av visse resistente mikrober, samt sykdommer som forebygges gjennom Barnevaksinasjonsprogrammet).
Den siste gruppen i oversikten, alvorlige miljøsykdommer, har i motsetning til de andre hatt en relativt stabil utvikling fra 2019 til 2020.
Det har vært en gradvis økning i antall og omfang av verneområder i trøndersk natur i nyere tid.
Mulige årsaker til observert utvikling og status
Nedgangen i alle sykdomsgruppene, unntatt alvorlige systemiske sykdommer (Covid-19) og alvorlige miljøsykdommer, kan trolig i stor grad tilskrives koronatiltakene som har medført betydelig mindre kontakt, samt bruk av desinfiseringsmidler.
Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status
Covid-19 situasjonen vil naturlig nok overskygge de øvrige smittsomme sykdomsgruppene her, både når det gjelder oppmerksomhet og tiltak.
Sosialt miljø
Status
Nærmiljø:
Et klart flertall (over 85 %) av befolkningen i Trøndelag oppgir at de trives og føler seg trygg i nærmiljøet sitt (HUNT4). Rundt 70 prosent av elevene i ungdomskoler og vgs. i Trøndelag oppgir at de er fornøyde med lokalmiljøet der de bor, mens 90 prosent av samme gruppe oppgir at de føler seg trygge i nærområdet (Ungdata). Andelen som rapporterer god tilgjengelighet til ulike tilbud på bostedet, gjenspeiler i stor grad bosettingsmønster og befolkningstetthet. 1 av 10 sør-trøndere oppgir at de plages av ulike former for støy.
Sosiale relasjoner:
I forhold til både andelen som bor alene og andelen som føler seg ensomme, så viser HUNT4-undersøkelsen at det er en relativt store forskjeller mellom kommunene i Trøndelag. Uavhengig av kjønn og alder, oppgir omtrent 1 av 3 at de har følt seg ensomme de siste to ukene før undersøkelsen. Blant de yngste og eldste er andelen som føler seg ensom høyest. Omtrent 1 av 5 oppgir videre i samme undersøkelse å ha hatt en vanskelig barndom. En høyere andel kvinner enn menn rapporterer at de har blitt utsatt for psykisk vold, mens det er motsatt for fysisk vold.
Samfunnsdeltakelse:
Resultatene fra samfunnsdeltakelse-undersøkelsen til HUNT4, viste at de mest brukte arenaene for deltakelse i Trøndelag var utøvelse av friluftsliv, besøk på konsert, kino og teater, samt idrettsaktiviteter. Mer enn fire av ti deltok som publikum på tre eller flere ulike arenaer, mens andelen som deltok aktivt på tre eller flere arenaer var noe høyere. I Ung-HUNT4 oppga rundt 15 prosent av ungdommen at de spilte instrument, mens rundt 10 prosent oppga å drive med annen kreativ/kunstnerisk aktivitet en gang i uka eller oftere. Sytti prosent av ungdomsskoleelevene oppgir at de er med i en eller flere organisasjoner/lag/foreninger, mens tilsvarende tall for elever på vgs. i Trøndelag var 50 prosent (Ungdata). Ungdataresultatene viser videre at idrettslag er den type organisasjon/lag/forening som flest ungdommer deltar i.
Lovbrudd:
Ifølge 2021-folkehelseprofilen fra FHI så har Trøndelag signifikant færre voldsanmeldelser enn landsgjennomsnittet i 2020. I SSB sin oversikt over type lovbrudd for perioden 2003 – 2019 (henholdsvis Nord- og Sør-Trøndelag frem til 2017) er det i hele perioden eiendomstyveri som er den typen lovbrudd som oftest anmeldes i fylket.
Resultatene fra Ungdata (2020) viser at skulking av skolen er det mest vanlige regelbruddet for elever både i ungdoms. Og videregående skole, hvor henholdsvis 22 og 41 prosent av elevene oppgir å ha gjort det minst en gang. I forhold til mobbing (Ungdata) så oppgir seks til ti prosent av ungdomsskoleelevene, avhengig av kjønn og klassetrinn, at de opplever å bli mobbet minst hver 14. dag. Tilsvarende tall for elevene på de videregående skolene i Trøndelag i 2020 var mellom fire og seks prosent.
Utvikling
Nærmiljø:
Dessverre er det ikke uten videre tilgjengelig data på regionalt nivå som muliggjør en vurdering av utvikling knyttet til forhold ved opplevd trivsel, trygghet og tilgjengelighet i nærmiljøet.
Sosiale relasjoner:
I perioden 2014-2020 har det vært en økning på i andel aleneboende i Trøndelag på 16 prosent. Ifølge SSB så er det ingen klar generell økning av ensomheten i samfunnet, men flere undersøkelser blant annet Ung-HUNT, har vist en økning blant ungdom. Korona-pandemien ser dog ut til å ha ført til mer ensomhet. Andelen som rapporterer om en vanskelig eller svært vanskelig barndom, er noe høyere i HUNT4 enn i HUNT3 (Nord-Trøndelag). Se siste del av teksten her ang. vold og annet lovbrudd.
Samfunnsdeltakelse:
Både i HUNT3 og HUNT4 var deltakelse i friluftsliv og trening/idrett de mest populære fritidsaktivitetene. I HUNT4 oppgir en noe større andel at de har vært på konsert, teater eller kino, og tilsvarende på museum eller kunstutstilling, enn andelen som oppgir dette i HUNT3. Tilsvarende data for å kunne sammenligne disse forholden for ungdomsgruppen (Ung-HUNT og/eller Ungdata) er ikke tilgjengelige.
Lovbrudd:
Statistikken fra SSB i FHI-Kommunehelsa over anmeldte lovbrudd knyttet til vold og mishandling (data fra politiet) viser en relativt jevn utvikling for Trøndelag for perioden 2013 – 2018, på rundt fem slike anmeldelser per 1000 innbygger per år i perioden. eiendomstyveri) har for øvrig hatt en markert nedgang i perioden. Utover eiendomstyveri og trafikkovertredelser, som begge har hatt en viss nedgang i perioden, har alle de sju andre typene lovbrudd som er med i statistikken til SSB (annet vinningslovbrudd, eiendomsskade, vold og mishandling, seksuallovbrudd, rusmiddellovbrudd, ordens- og integritetskrenkelse og annet lovbrudd) hatt et relativt stabilt antall anmeldelser i perioden (i størrelsesorden 1-10 per 1000 innbygger per år).
Det er ikke data fra tilstrekkelig mange år i Ungdata til å kunne beskrive en trendutvikling for regelbrudd og trakassering, herunder mobbing.
Mulige årsaker til observert utvikling og status
Nærmiljø:
Selv om Trøndelag også registrerer en økende grad av sentralisering mot de største byene, så kommer også de mindre kommunene gjennomgående godt ut på spørsmålene knyttet til nærmiljø. Disse spørsmålene vil være viktige å følge opp fremover, i forhold til å eventuelt kunne avdekke nivå hvor slike forhold ikke lenger oppleves som tilfredsstillende.
Sosiale relasjoner:
Følger av og tiltak knyttet til Korona-pandemien ser ut til å ha gitt en noe økt grad av ensomhet både nasjonalt og lokalt. Blant annet gjelder dette studenter.
Årsakene til at det registreres en viss økning i egenrapporterte dårlige opplevelser i barndommen er uklar. Dette kan potensielt også helt eller delvis metodisk forklares med endret syn på barneoppdragelse over tid, slik at tersklene for avkrysning her vil være ulike mellom generasjoner. Se siste del av teksten her ang. vold og annet lovbrudd.
Samfunnsdeltakelse:
Gjennomgående god tilgjengelighet til friluftsområder og ulike typer idrettsanlegg, samt en tradisjon/kultur for å benytte disse mulighetene i regionen, er nok viktige årsaker til at disse aktivitetene over tid scorer høyt i HUNT-undersøkelsene. En gradvis utbygging av nye kulturhus og andre lokaler for kulturaktiviteter i fylket, vil også bidra til økt kulturmangfold og tilgjengelighet.
Lovbrudd:
Det registreres en generell nasjonal nedgang i anmeldte lovbrudd i Norge (SSB). Nedgangen henger særlig sammen med et fall i antall tyveri, narkotikaovertredelser og andre lovbrudd uten registrerte ofre. Årsakene til dette er trolig sammensatte, hvor et bedre forebyggende arbeid samlet sett trolig er en av forklaringene. Adferdsmessige generasjonsforskjeller kan også inngå som en mulig årsak her.
Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status
Nærmiljø:
Nærmiljøet vil være av stor betydning for hvordan vi har det, hvordan vi omgås andre og hvordan vi lever. En bevist planlegging og tilrettelegging på regionalt nivå er derfor viktig, slik at nærmiljøet fremdeles kan fremme disse forholdene. Konkret vil her blant annet Program for folkehelsearbeid i kommunene være et viktig bidrag i så måte.
Sosiale relasjoner:
Tiltak rettet mot å forebygge og redusere ensomhet kan settes inn på både individ-, gruppe-, lokalsamfunns- og totalt samfunnsnivå. De fleste tiltakene som er evaluert, befinner seg på et individuelt og gruppebasert nivå. En nylig sammenfatning av oversiktsstudier på feltet (primært knyttet til de individ- og grupperettede tiltak), trekker frem kognitiv trening og sosial støtte som formålstjenlige tilnærminger. Kunnskapsgrunnlaget knyttet til sammenhengen mellom vanskelig barndom og uhelse, både som barn/ungdom og voksne, har økt betydelig i nyere tid. Blant annet er det publisert studier som viser sammenheng mellom vonde barndomsopplevelser og biologiske responser i bl.a. immunapparat og nervesystemet.
På regionalt nivå, innenfor vår oppgaveportefølje, må vi derfor være bevist disse forholdene i vårt arbeid. Se siste del av teksten her ang. vold og annet lovbrudd.
Samfunnsdeltakelse:
Sentrale føringer for fylkeskommunens arbeid innenfor samfunns- og kulturdeltakelse er gitt i kulturstrategien for Trøndelag 2019-2022 («Balansekunst»), som omfatter kunst og kultur, idrett, friluftsliv, frivillighet, kulturarv og kulturnæring. Av konkrete tiltak og aktiviteter som er forankret i fylkeskommunen per i dag innenfor tematikken, kan bl.a. ordningen med fylkesmusikker, samt kunst- og kulturfestivalen Vrimmel nevnes.
Lovbrudd:
Videreføre det forebyggende direkte og indirekte arbeidet som gjøres på ulike arenaer, bl.a. innenfor utdanning, i egen regi (TRFK) og i samarbeid med andre (bl.a. Trafikksikkerhetsutvalget).
Skader og ulykker
Skader og ulykker
Status
Dødsårsaksregisteret viser at det i Norge i 2019 omkom flest personer i ulykkeskategorien fall (691), etterfulgt av andre ulykker og forgiftningsulykker. Dødsårsaksregisteret har også inndeling i ytterligere 11 årsaksgrupper hvor ulykker har ført til død - eksempelvis trafikkulykker og drukning. Her er også selvmord og villet egenskade tatt med som en årsaksgruppe. For Trøndelag sin del i 2019 viser statistikken at det var flest registrerte dødsfall knyttet til andre ulykker, etterfulgt av gruppene fallulykker (53) og selvmord og villet egenskade.
Statistikk viser videre at i nyere tid så har i overkant av 10 prosent av befolkningen årlig blitt behandlet av lege for skader. Flertallet av de registrerte skadene er mindre alvorlige og behandles i primærhelsetjenesten. Men det er også et ikke ubetydelig antall som sendes videre til sykehus eller behandles direkte på sykehus. FHI-kommunehelsa statistikkbank har data fra norsk pasientregister, både på nasjonalt-, fylkes- og kommunenivå, knyttet til antall innleggelser på somatiske sykehus for skade-/ulykkesgruppene hodeskader, hoftebrudd og forgiftninger.
Utvikling
Statistikken viser en viss nedgang i antall drepte og en markert nedgang i antall meget eller alvorlig skadde i trafikken per år i Trøndelag (perioden 2001 – 2019). Oppdaterte tall viser en ytterligere reduksjon i trafikkdrepte og skadde i Trøndelag for 2020 (https://www.vegvesen.no/fag/fokusomrader/Trafikksikkerhet/Ulykkesdata).
Arbeidstilsynet viser data på arbeidsskadde (https://www.arbeidstilsynet.no/om-oss/statistikk/arbeidsskadedodsfall/). Resultatene viser en viss økning for Trøndelag med tre registrerte arbeidsskadedødsfall i 2015, mot sju i 2019.
De ulykkene som medfører flest skader i befolkningen, dvs. fallulykker, hjemmeulykker og fritidsulykker, er de vi vet minst om. Dette primært pga. manglende registrering. Resultatene viser at Trøndelag ligger på det nasjonale gjennomsnittsnivået i 2019 for hoftebrudd og forgiftninger, mens vi er litt under gjennomsnittet for hodeskader.
Mulige årsaker til observert utvikling og status
Bedre veier og sikrere biler er en av grunnene til nedgangen i trafikkulykker. Men flere faktorer knyttet til manglende førerdyktighet medvirker til svært mange av dødsulykkene. Kombinasjon av liten erfaring og manglende kunnskap, fører dessverre for ofte til feilvurderinger og uansvarlig adferd. Høy fart etter forholdene eller langt over fartsgrensen er ofte en sannsynlig medvirkende årsak, samt kjøring i ruspåvirket tilstand.
Av drukningsulykker vet vi at de fleste skjer ved fall fra land eller brygge ned i elv, sjø eller vann, samt fritidsbåtulykker. Manglende bruk av redningsvest, rus, fart og førerferdigheter samt manglende svømmeferdigheter er noen av årsakene.
Vi vet for lite om de ytre omstendighetene som foranlediget til de flest skader (årsak, skadested, aktivitet osv.), til å sikkert kunne svare ut om årsakene. Ca. en tredjedel av alle eldre over 65 år faller årlig, hvorav ca. 70 skader seg i fallet. Eldre som faller har ti ganger så stor risiko for å havne på sykehjem som de som ikke faller. I underkant av 10.000,- brekker årlig hoften i Norge. Dette er dramatisk for individet, og hvert brudd koster i størrelsesorden en halv million i behandling det første året. Forebyggingspotensialet er her stort.
Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status
Bedre registrering og sammenstilling av data: Det finnes mange kilder med skadestatistikk i Norge, men kunnskapsgrunnlaget er fragmentert og dekker ikke de ulike temaområdene like bra.
Trafikksikkerhetsarbeidet, bl.a. i Fylkets trafikksikkerhetsutvalg, må fortsette med full styrke med alle involverte aktører som har en rolle der.
Svømmeopplæringen bør styrkes. Ikke bare for barn, men også for voksne innvandrere som ikke er svømmedyktige.
«Leve hele livet»-satsingen kan være et arbeid som kan ta opp i seg alle mulige arenaer for å forebygge fall hos eldre. Dette gjelder for eksempel boligutforming, strøing og bruk av diverse hjelpemidler.
Helserelatert atferd
Fysisk aktivitet
Status
En av fire trøndere oppgir å være fysisk aktive omtrent hver dag. Noen flere kvinner enn menn. Lavest i aldersgruppen 30-39 år (HUNT4).
En større andel av de yngste ungdommene (13-15 år) er fysisk aktive enn de eldste (16-19 år). Gutter er mer aktive enn jenter (Ung-HUNT4).
Aktivitetsnivået er høyere hos seksåringene enn hos niåringene, og guttene mer aktive enn jentene (den nyeste UngKan-undersøkelsen).
Frafall fra organisert idrett starter så tidlig som i 12-årsalderen (Ung-HUNT4).
Utvikling
Økning (ca. 10 %) i andelen voksne som mosjonerer daglig de siste 30 år (HUNT1-4).
En liten reduksjon i aktivitetsnivå blant elever på ungdomsskole og videregående skole i Trøndelag de senere år (Ung-HUNT og Ungdata).
Et tidligere og større frafall i organisert idrett blant barn og unge (Ung-HUNT). NB: Korona-situasjonen har kommet etter siste målinger her.
Mulige årsaker til observert utvikling og status
En generell kunnskapsøkning og bevisstgjøring.
Aktivitetsnivået blant barn og unge påvirkes i stor grad av holdninger, tilgjengelighet og muligheter for fysisk aktivitet.
Økt tilgang til og bruk av skjerm som sosiale medier og digitale spill.
Flere uorganiserte tilbud.
Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status
Vedvarende/økt fokus på hverdagsaktivitet, herunder redusere grad av stillesitting.
Utjevne sosioøkonomiske forskjeller som hindrer deltakelse i fysisk aktivitet.
Prioritere tilrettelegging av fysiske omgivelser som innbyr til aktivitet og trygg ikke-motorisert ferdsel (barnehage, skole, arbeidsplasser og fritid).
Styrke det organiserte tilbudet og opprettholde det uorganiserte tilbudet.
Stillesitting
Status
I underkant av halvparten av de voksne innbyggerne i Trøndelag sitter stille i 8 timer eller mer hver dag (HUNT4).
Fylkesgjennomsnittet i Trøndelag er noe høyere enn landsgjennomsnittet når det gjelder andelen ungdomsskoleelever som har en skjermtid på over fire timer per dag (Ungdata). Resultatene støttes av Ung-HUNT4-resultatene.
Utvikling
Økning i stillesitting/inaktivitet blant voksne nasjonalt (FHI).
Økning i passiv skjermtid for elever både på ungdomsskole og videregående skole siden 2015 (Ungdata). Også økning i skjermtid hos barn i småskolealder (UngKan-undersøkelsene).
Mulige årsaker til observert utvikling og status
Gjennomgående mer stillesittende arbeidsliv og/eller sedat livstil.
Økt tilgang til og bruk av sosiale medier og digitale spill.
Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status
«Antagonist» til fysisk aktivitet utfordringene derfor i stor grad de samme som for fysisk aktivitet over.
Lage/videreutvikle løsninger som gjør det mulig å kombinere fysisk aktivitet og skjermaktivitet.
Kosthold
Status
Førti prosent av ungdommene i Ung-HUNT4 spiser ikke frokost og/eller formiddagsmat daglig. Flere gutter enn jenter som spiser frokost. Ca. 15 prosent spiser ikke varm middag daglig.
Resultatene fra HUNT4 viser at omtrent halvparten av menn i Trøndelag sjelden spiser frukt og omtrent 30 prosent sjelden grønnsaker. For kvinner i fylket er tilsvarende andeler henholdsvis 40 og 20 prosent.
Ca. halvparten av ungdommene i Ung-HUNT4 oppgir at de spiser grønnsaker og/eller frukt minst en gang om dagen.
Flere jenter enn gutter som spiser grønt daglig, og andelen avtar med alderen for begge kjønn.
Utvikling
Nedgang i andelen ungdommer som spiser frokost daglig, relativt stabilt for formiddags-mat og varm middag (Ung-HUNT).
Nedgang i andelen voksne som ofte spiser frukt og grønt, samt ungdommer som spiser frukt daglig. Økning i andelen ungdommer som spiser grønnsaker daglig.
Nasjonal utvikling skoleelever: For høyt inntak av mettet fett og tilsatt sukker, samt for lite frukt, grønt og fisk.
Mulige årsaker til observert utvikling og status
Det er flere ulike årsaker som er med å avgjør hvilke kostholdsvaner og inntak vi har. Eksempelvis kan blant annet kunnskapsmangel og en stresset hverdag hvor måltider ikke prioriteres være med å forklare hvorfor noen dropper frokosten. Vi spiser og mer "i farta" og inntar mer ferdigmat enn tidligere. Det har også blitt mer kroppsfokus enn før. Forskning viser at det også er sosiale forskjeller i valg av matvarer og inntak av næringsstoffer. Samtidig lever vi i et samfunn som har et stort og fristende mattilbud, og som legger til rette for fysisk inaktivitet. Dette er med og øker risikoen for et usunt kosthold, overvekt og fedme. Barn og unge er spesielt utsatt og prisgitt omgivelsene; familien, barnehagen, skolen og nærmiljøet.
Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status
Samlet sett er det liten grunn til å tro at kostholdet i Trøndelag avviker vesentlig fra kostholdet i Norge ellers. Generelt har både barn og voksne et variert kosthold med grønnsaker, grove kornprodukter og fisk, men det er for få som spiser nok av disse matvarene. Blant barn og voksne er det også mange som spiser for mye metta fett, sukker og salt. Ernæringsmessige svakheter ved kostholdet kan føre til utvikling av hjerte- og karsykdommer, kreft, fedme, type 2-diabetes, forstopping, tannråte og mangeltilstander.
Det er en viktig oppgave å støtte den positive utviklingen i kostholdet. Samtidig er det nødvendig å fortsette arbeidet med å redusere de negative tendensene. Et sunt kosthold vil sammen med fysisk aktivitet, redusere faren for overvekt og fedme.
Det er viktig å merke seg både alders- og kjønnsforskjeller, samt geografiske og sosiale forskjeller i valg av matvarer og inntak av næringsstoffer. Personer med lang utdanning har sunnere kosthold enn personer med kort utdanning. Det er videre en stor utfordring å utjevne forskjeller i kostholdsvaner slik at det ikke fører til sosiale helseforskjeller i befolkningen. Data fra HUNT viser at det er all grunn til å ta myndighetenes kostråd på alvor. Et godt og systematisk samarbeid om både enkeltprosjekt og strukturelle tiltak, kunnskapsutvikling og kompetanseheving er en styrke som må videreutvikles i det videre arbeidet med å fremme sunt kosthold.
Barnehage og skole er en viktig arena for helsefremmende arbeid og det er viktig at barn og unge har muligheter til sunne måltider i løpet av dagen. Fylkeskommunen har her et særlig ansvar som skoleeier.
Bruk av alkohol
Status
Andelen voksne i Nord-Trøndelag som scorer over en satt grenseverdi som måler problematisk alkoholbruk (CAGE), er i HUNT4-undersøkelsen på 18 prosent for menn og 6 prosent for kvinner.
I gjennomsnitt 19 prosent av ungdomsskoleelevene som deltok i Ungdata-undersøkelsene i Trøndelag i 2020 oppga at de hadde væt beruset en eller flere ganger det siste året.
Utvikling
Økning i andel voksne som har problematisk alkoholbruk (CAGE-vurdering), samt blant andelen som drakk alkohol to ganger i uka eller mer.
Andelen ungdommer som har drukket så mye alkohol at de har blitt beruset, har økt fra Ung-HUNT1 til Ung-HUNT4.
Andelen ungdommer i fylket som i Ungdata oppgir at de har vært beruset en eller flere ganger det siste året har holdt seg relativt stabilt tilbake til den første Ungdata-undersøkelsene i 2012.
Mulige årsaker til observert utvikling og status
I motsetning til de fleste andre variabler, så ser alkoholbruk hos voksne til å øke med utdanningsnivå. Et generelt høyere utdanningsnivå i befolkningen kan derfor forklare noe av økningen som registreres i denne gruppen.
I overgangen fra barn til snart voksen endrer holdninger og livsstil seg. En del ungdommer er i denne perioden nysgjerrige på å prøve alkohol og ser det som et naturlig steg i retning av voksenlivet. Ungdom kan kjenne på et press om å drikke fordi ”alle andre” gjør det. Mange drikker derfor for å bli sosialt akseptert og for å være en del av et fellesskap.
Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status
Det registreres en økning i helseskader, både i forbindelse med enkeltepisoder i ruset tilstand og ved for høyt forbruk over tid. Vold og ulykker henger også i stor grad sammen med alkoholbruk.
Siden uforholdsmessig alkoholbruk har betydelige personlige og samfunnsmessige omkostninger, sosialt, helsemessig og økonomisk, er det viktig at det forebyggende arbeidet opprettholdes.
Ungdommer er uerfarne med alkohol og derfor ekstra sårbare når de drikker. Forebygging av tidlig og overdrevet alkoholbruk hos ungdom er viktig både for den enkelte og i et samfunnsperspektiv. Foreldre/foresatte er viktige som rollemodeller og normsettere og utgjør en viktig målgruppe for forebyggende innsats. Data fra Ung-HUNT tyder på forbruket av alkohol blant ungdom varierer avhengig av i hvor stor grad alkohol er tilgjengelig der ungdommer bor eller oppholder seg.
Bruk av tobakk
Status
Åtte prosent av kvinnene i Trøndelag oppgir at da røyker daglig, men seks prosent av mennene i fylket oppgir tilsvarende (HUNT4). Det er størst andel røykere i aldersgruppen 50-69 år. Blant ungdom i Nord-Trøndelag er det i dag i underkant av 1 prosent som oppgir dagligrøyking (Ung-HUNT4).
Statistikk fra FHI-kommunehelsa (SSB) og HUNT viser at ca. en av fem voksne trøndere oppgir daglig snusbruk. Ni og seks prosent av guttene og jentene som deltok i Ung-HUNT4 (N.-Tr.) oppgir daglig snusbruk.
Utvikling
Fra midten av 80-tallet (HUNT1) og frem til i dag (HUNT4) er det i tidligere Nord-Trøndelag registrert en nedgang i dagligrøyking for kvinner og menn på hhv. 24 og 31 prosent.
Blant ungdom (13-19 år) er det også en markert nedgang (12 %) i andelen dagligrøykere fra midten av 90-tallet (Ung-HUNT1) og frem til i dag (Ung-HUNT4). Her er det også en markert nedgang i andelen ungdommer som oppgir at de røyker av og til.
Daglig snusbruk blant voksne har holdt seg relativt høyt over tid. For ungdom har daglig snusbruk økt med 5 prosent fra midten av 90-tallet (Ung-HUNT1) og frem til i dag (Ung-HUNT4). Her har det vært en mest markert økning i jentegruppa, mens guttegruppa har en liten nedgang fra Ung-HUNT3 til Ung-HUNT4.
Mulige årsaker til observert utvikling og status
Gradvis strengere tobakkslovgivning. En gradvis større forståelse for skadevirkningene av tobakk. Statusendring i synet på røyking.
Økning i snusbruk antas å være knyttet til at både etablerte røykere benytter snus som metode for røykeslutt og at ungdommer som før ville ha begynt å røyke nå i stedet velger snus.
Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status
Røyking har vært og er fremdeles svært sosialt skjevfordelt, og er den enkeltfaktoren som har bidratt mest til at vi har hatt betydelige helseforskjeller mellom sosioøkonomiske grupper i Norge. Utfordring i å minske disse forskjellene.
Viktig å fortsette å jobbe tobakksforebyggende opp mot barn og unge. Også her er foreldre/foresatte som rollemodeller og normsettere en svært viktig målgruppe i det forebyggende arbeidet.
Trøndelag har utfordringer knyttet til å få ned snusforbruket, noe som bl.a. antas å være kulturelt betinget. Fokusere mer på å få ned snusbruken, herunder unngå at en økning i bruk av snus av og til fører til en økning i daglig snusbruk.
Bruk av narkotika
Status
Andelen ungdommer som bruker narkotiske stoffer i Trøndelag er relativ liten (Ung-HUNT og Ungdata). Derimot er det langt flere ungdommer som oppgir at de kjenner noen som har brukt stoff. I Ung-HUNT4 var det henholdsvis ca. 1 prosent og 2 prosent av jentene og gutten i ungdomsskolealder som oppga at de hadde prøvd hasj, marihuana eller lignende stoffer en eller flere ganger. Tilsvarende tall for elevene på videregående skoler i Trøndelag var ca. 8 prosent (jentene) og 13 prosent (guttene).
Utvikling
I tråd med funn fra nasjonale undersøkelser var det i Nord-Trøndelag også færre som oppga at de hadde prøvd hasj, marihuana eller lignende i Ung-HUNT4 enn i Ung-HUNT1.
Det er flere gutter enn jenter som oppgir å ha brukt hasj, marihuana eller lignende stoffer, og kjønnsforskjellene øker med alderen.
Mulige årsaker til observert utvikling og status
Genetikk og biologi, personlighetstrekk, psykiske lidelser, samfunn og kultur er faktorer som spiller inn når det gjelder årsaker til hvorfor ungdom ruser seg. Oppvekstmiljø (spesielt familien og jevnaldermiljøet) er også av betydning.
Statusendring i synet på narkotika og en gradvis større forståelse for skadevirkningene av narkotikabruk er forhold som kan være med å forklare nedgangen i narkotikabruk. Trolig er det flere forhold som spiller inn her.
Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status
Konsekvenser av narkotikabruk vil først og fremst ramme brukeren selv. Andre har et bredere nedslagsfelt og kan i tillegg ramme pårørende og samfunnet for øvrig, eksempelvis økonomiske problemer og kriminalitet.
Tilgjengelighet av rusmidler er en forutsetning for å utvikle rusmiddelproblemer, og strukturelle tiltak som reduserer tilgangen for eksempel ved strengere lovgivning er derfor et viktig virkemiddel.
Kommunen har ansvar for å yte nødvendige helse- og sosialtjenester til personer med rusmiddelproblemer. Dette gjelder eksempelvis lavterskel helsetjenester, tilrettelagte overnattings- og botilbud, sprøyteutdeling osv. Selv om det er nedgang i rapportert utprøving av narkotiske stoffer, er det viktig fortsatt å opprettholde et godt tverrfaglig forebyggende arbeid i kommunene.
Det er viktig å være oppmerksom på at en relativt stor andel av ungdommene i ungdomsundersøkelsene oppgir at de har venner eller bekjente som bruker narkotiske stoffer. Det er derfor grunn til å anta at det kan være flere brukere av narkotika enn det som kommer fram i undersøkelsene. Det er en klar sammenheng mellom avbrutt skolegang og bruk av narkotiske stoffer. Skolen er dermed en viktig arena for å forebygge narkotikabruk/Mer kunnskap og fokus i skolen om konsekvensene av narkotikabruk er dermed viktig.
Søvn
Status
Ca. 40 prosent av respondentene i HUNT4-undersøkelsen oppgir at de har en gjennomsnittlig søvnlengde som er kortere enn de nasjonale anbefalingene.
I Ung-HUNT4-undersøkelsen var det ca. 20 prosent av jentene og ca. 10 prosent av guttene som rapporterte at de var ganske eller veldig plaget av søvnproblemer de siste 14 dagene. Ungdata-resultatene viser en noe større andel på tilsvarende spørsmål om søvnproblemer den siste uka.
Utvikling
Forekomsten av insomni (problemer med innsovning, hyppige oppvåkninger, tidlig morgenoppvåkning, samt nedsatt dagtidsfunksjon) blant voksne ser ut til å ha økt nasjonalt. En nyere undersøkelse (Pallesen, 2014) viste at økningen var spesielt tydelig hos kvinner mellom 45 og 60 år. Det rapporteres også om en generell økning av innsovningsvansker blant ungdommer.
Mulige årsaker til observert utvikling og status
Trolig er det summen av flere forhold som gjør at det kan registreres en noe økende søvnproblematikk hos både voksne og unge. Sentrale forhold her vil bl.a. være en økning i psykiske vansker i befolkningen, økt opplevd stressnivå, samt økt støyproblematikk i enkelt områder.
Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status
Søvnvansker er blant de vanligste helseplagene i befolkningen. Personer som lider av søvnvansker, rapporterer oftere om redusert livskvalitet og dårligere mestringsstrategier.
Flere undersøkelser har vist at søvnvansker er en sterk og uavhengig risikofaktor for både langtidssykefravær og varig uføretrygd. Underskudd på søvn vil også i stor grad påvirke dagtidsfunksjonen, noe som for ungdommer bl.a. kan påvirke skoleprestasjoner og fravær i negativ forstand.
Det anbefales å satse mer på forebygging av og tidlig intervensjon ved søvnvansker i kommunene og at ikke-medikamentelle tiltak for søvnvansker gjøres lettere tilgjengelig for befolkningen.
Personer med lettere søvnproblemer bør få veiledning i hvordan de kan legge til rette for bedre søvnvaner. Kommunale frisklivssentraler kan tilby slik veiledning.
Helsetilstand
Forventet levealder og dødsårsaker
Status
Siste estimat for forventet levealder (FHI) for kvinner i Trøndelag er nå 84 år og 81 år for menn. Dette er noe høyere enn landsgjennomsnittet for både kvinner og menn.
Trøndelag ligger noe under landsgjennomsnittet på oversikten over antall dødsfall samlet per 100.000 innbygger per år i siste beregningsperiode (2009-2018).
Utvikling
Det har vært en gradvis økning i forventet levealder, samtidig med at den generelle dødeligheten har gått noe ned.
Mulige årsaker til observert utvikling og status
Medisinske framskritt og færre risikofaktorer i hverdagen (mindre røyking, tryggere arbeidsplasser, færre transportulykker m.m.) har gitt en lavere dødelighet og en høyere gjennomsnittlig levealder.
Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status
En viktig konsekvens av denne observerte utviklingen er at vi får en høyere andel eldre i samfunnet. Forebygging av helseutfordringer for eldre gjennom fysisk aktivitet, er et av forholdene som er påpekt for å møte denne «eldrebølgen» som vil kreve mye av helse- og omsorgstilbudet.
Det er relativt store sosiale forskjeller i dødelighet i Norge, der personer med høyere inntekt, utdanning og posisjon i arbeidslivet gjennomgående har lavest dødelighet. I perioden etter 1960 har disse sosiale forskjellene i levealder økt. Det er derfor også her en utfordring å få redusert disse forskjellene. Forebyggende arbeid knyttet til helsetilstander, fysiske og psykiske, som kan føre til for tidlig død er avgjørende viktig i alle ledd i helsetjenesten, nasjonalt, regionalt og lokalt.
Selvopplevd helse, langvarig begrensende sykdom og livskvalitet
Status
Ca. 25 og 20 prosent av kvinner og menn som deltok i HUNT4 rapporterte dårlig selvopplevd helse. Tilsvarende verdier for elever på ungdomsskole i Trøndelag var ca. 10 prosent, mens ca. 15 – 20 prosent (gutter og jenter) av elevene på vgs. rapporterer dette (Ung-HUNT og Ungdata).
I overkant av 40 prosent av kvinnene i HUNT4 oppgir langvarig begrensende sykdom, mens tilsvarende andel for menn er i underkant av 40 prosent. Mønster hvor andelen stiger med alder, hvor det er noen kjønnsforskjeller i de yngste aldersgruppene, men hvor andelen er ganske lik mellom kvinner og menn senere i livet.
I underkant av 20 prosent av respondenten i HUNT4 oppga at de var lite tilfreds med livet. Her registreres en klar nedgang i andelen med økende alder.
Ungdata-resultatene fra 2020 viser at i størrelsesorden 80-90 prosent av elevene fra ungdomsskolene og vgs. i Trøndelag oppgir at de er tilfreds med livet sitt. Guttene er gjennomgående mer tilfreds enn jentene på alle klassetrinn.
Utvikling
Det har gjennom HUNT-undersøkelsene gradvis blitt en lavere andel voksne som rapporterer dårlig selvopplevd helse. Motsatt er det for elever på vgs. vært en viss økning i Ung-HUNT-perioden, mens utviklingen har vært relativt stabil for ungdomsskoleelevene.
Trendresultatene fra HUNT viser at andelen kvinner som oppgir langvarig begrensende sykdom har økt med i underkant av 10 prosent fra HUNT1 til HUNT4, mens andelen menn i samme periode har vært relativt stabil.
Trendresultatene fra HUNT viser at andelen som oppgir at de er lite tilfreds med livet har gått ned fra HUNT1 til HUNT3, for så å øke igjen i HUNT4.
Ser vi på utviklingen i dårlig livskvalitet etter alder fra HUNT1 til HUNT4 så er det samlede inntrykket at det har skjedd en reversering; tidligere var det de eldste som i størst grad rapporterte dårlig livskvalitet, mens det nå er de yngste som i størst grad gjør det samme.
Mulige årsaker til observert utvikling og status
Medisinske framskritt og færre risikofaktorer i hverdagen vil også her, primært for voksne, være viktige årsaker til den observerte bedringen i selvopplevd helse. For ungdommene, spesielt på vgs.-nivå, vil bl.a. den registrerte økningen i psykiske helseutfordringer være med å forklare nedgangen i den samme variabelen.
En viss økning i langvarig begrensende sykdom, primært i de eldste aldersgruppene, kan nok i stor grad tilskrives den generelle økningen i levealder.
Den observerte reverseringen i rapportert dårlig livskvalitet, ved at en økende andel yngre rapporterer dette, henger nok sammen med en generell økning i psykiske helseutfordringer blant unge.
Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status
Det mest iøynefallende forholdet som kan registreres i resultatene her er den økende andelen unge, spesielt blant jenter, som rapporterer dårlig livskvalitet. Dette fordrer ytterligere fokus og innretting av tiltak mot denne gruppen.
Selvopplevd helse og livskvalitet påvirkes av en rekke ulike faktorer, inkludert mestringsressurser, sosial støtte, livshendelser, tilknytningsforhold, kultur, samt objektive faktorer som bl.a. samfunnsforhold og økonomi. Tiltak som retter seg mot slike sentrale faktorer, og som legger til rette for positive forhold som opplevelse av glede, sosial deltagelse, mestring og mening, er viktige mål for folkehelsearbeidet i så måte.
Fysisk helse
Status
HUNT4-undersøkelsen viste at rundt fem prosent av trønderne hadde eller hadde hatt hjertekrampe eller hjerteinfarkt ved undersøkelsestidspunktet. En noe større andel menn enn kvinner rapporterte disse forholdene. Ca. 20 prosent av befolkningen hadde et målt høyt blodtrykk under HUNT4, mens i overkant av 50 prosent hadde et kolesterolnivå over angitt grenseverdi.
Trøndelag kommer noe dårligere ut enn landsgjennomsnittet når det gjelder antall personer som oppsøker fastlege eller legevakt med muskel- og skjelettsmerter.
Sykdommer i lunger og nedre luftveier viser at ca. 3 prosent av befolkningen i fylket har vært innlagt på sykehus med KOLS.
Andelen med type 2-diabetes ligger på i underkant av 4 prosent samlet sett i Trøndelag. Dette er noe lavere enn landsgjennomsnittet.
Trøndelag ligger på landsgjennomsnittet når det gjelder forekomst av kreft.
Utvikling
HUNT-resultatene viser henholdsvis en nedgang og en stabil utvikling i antallet som har/har hatt hjertekrampe eller hjerteinfarkt. Resultatene fra HUNT viser videre en markert nedgang i målt blodtrykk hos begge kjønn og mest hos de eldste aldersgruppene. Resultatene viser også en positiv utvikling i forhold til andelen med uheldig kolesterolnivå.
Sykdomsgruppene muskel- og skjelettsmerter rammer en økende andel av befolkningen.
Sykdommer i lunger og nedre luftveier viser en relativt stabil utvikling i perioden 2012-2020.
For type 2-diabetes er det en økning i andelen med kjent diabetes.
Antall nordmenn som har eller har hatt kreft, har økt kraftig de siste årene, og for de aller fleste kreftformene øker risikoen markant med alderen.
Mulige årsaker til observert utvikling og status
Forbedret livsstil gjennom bl.a. redusert tobakksforbruk, bedre kosthold og mer fysisk aktivitet, anses som viktig for å forklare den positive utviklingen som kan registreres i utviklingen av hjerte- og karsykdommer i fylket. Det drives i dag også mer forebyggende medikamentell behandling ved bl.a. høyt blodtrykk, samt at det har blitt større kapasitet og bedre behandlingsmuligheter ved hjertekrampe og -infarkt.
Mange sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet har sammenheng med stillesittende livsstil og til dels overvekt.
Økende levealder, også hos personer med KOLS, bidrar til at antall personer som lever med KOLS vil holde seg høyt i årene framover.
Reduksjonen i antall røykere vil imidlertid redusere antall nye tilfeller og motvirke økningen noe.
Type 2-diabetes skyldes til en viss grad arvelige faktorer, men også overvekt og fedme, fysisk inaktivitet, kosthold, røyking og tidligere svangerskapsdiabetes har betydning.
Andelen som bruker blodsukkersenkende legemidler ser ut til å være relativt høy blant annet i Trøndelag, men legemiddelstatistikken tyder på at antall nye tilfeller av type 2 diabetes ikke lenger øker.
Som følge av i hovedsak en økende befolkning og økt levealder, ventes det en ytterligere økning i antall krefttilfeller fram til 2025.
Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status
Den økte forekomsten av fedme, overvekt og diabetes type 2 gir grunn til uro over den framtidige utviklingen etter som dette forventes å øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Det er også grunn til å vente at antallet som har gjennomgått hjerneslag vil øke ytterligere, siden andelen eldre i befolkningen øker. Dette vil bety økte utfordringer bl.a. for rehabiliteringstjenesten.
Muskel- og skjelettsykdommer er en viktig årsak til redusert helse og nedsatt livskvalitet, og en av de vanligste årsakene til sykefravær og uføretrygd.
Et stort antall hofte-, ryggvirvel- og håndleddsbrudd skyldes osteoporose, og antall brudd er forventet å øke ettersom det blir flere eldre i befolkningen.
Risikofaktorene for muskel- og skjelettsykdommer varierer, men fysisk aktivitet og redusert røyking kan sannsynligvis bidra til å forebygge flere av disse tilstandene. Prosjekter som er gjennomført, viser at fall kan forebygges både ved strukturelle tiltak og ved tiltak rettet mot risikogrupper.
Hovedtiltaket som reduserer lungeproblematikk og dødelighet ved KOLS, er røykeslutt. Medikamenter og trening reduserer symptomer og kan øke funksjonsnivå og livskvalitet. Personer med grunnskoleutdanning har tre ganger høyere risiko for KOLS enn personer med universitetsutdanning.
Forskning viser at minst halvparten av nye tilfeller av type 2-diabetes kan unngås ved at personer med påvist høy risiko driver regelmessig fysisk aktivitet, har et sunt kosthold og reduserer eventuell overvekt.
De fleste studier, både fra Norge og andre land, viser at type 2-diabetes er vanligere i grupper med lav utdanning enn i grupper med høyere utdanning.
Kreftforebygging omfatter blant annet aktive valg i forhold til røykeslutt, alkoholbruk, kosthold og fysisk aktivitet.
Innenfor fysisk helse registreres det både sosiale og geografiske forskjeller. Det er viktig at kommunene gjør seg kjent med tallene i sin respektive kommune og legger til rette for forebygging samt inkludering av de som har så store utordringer at de holdes utenfor samfunnslivet.
Psykisk helse
Status
Om lag 1 av 10 voksne personer i Trøndelag oppgir i HUNT4 å ha vært hemmet av langvarig psykisk sykdom (minst ett år) som nedsetter funksjoner i dagliglivet. En omtrent like stor andel rapporterer et moderat til høyt symptomtrykk fra psykiske helseplager siste to uker. Andelene er klart høyest hos de yngre aldersgruppene for både kvinner og menn og avtar med økende alder frem til 80 år for deretter å stige litt i den eldste aldersgruppen over 80 år.
I Ung-HUNT4 rapporterte i underkant av halvparten av jentene (45 %) symptomer på angst og depresjon. Tilsvarende andel for guttene i Ung-HUNT4 var på 17 prosent. Både for gutter og jenter var andelen med symptomer på angst og depresjon i Ung-HUNT4 høyest i den eldste gruppen av ungdommer (16-19 år).
Ungdata-resultatene fra 2020 i Trøndelag viser at i størrelsesorden 20 - 50 prosent av ungdommene, avhengig av type problematikk, kjønn og klassetrinn, oppgir at de er ganske eller veldig mye plaget av ulike depressive symptomer. Disse depressive symptomene øker også her med økende alder, og jentene er mer utsatt for denne typen plager enn guttene.
Resultatene fra Ung-HUNT4 viser videre at 20 prosent av ungdommene i undersøkelsen oppgir at de har forsøkt å skade seg selv minst en gang. Forekomsten var høyere hos jenter enn hos gutter.
Utvikling
Trendresultatene fra HUNT (Nord-Trøndelag) viser at andelen som scorer over en gitt grenseverdi på spørsmål knyttet til depresjon, har vært relativ stabil rundt 10 prosent i perioden fra HUNT2 til HUNT4. I forhold til angst, etter tilsvarende grenseverdi i sett av spørsmål for å diagnostisere dette, har det vært en økning på seks prosent for kvinner i perioden (HUNT2 til HUNT4) og tre posent for menn.
Trend-resultatene fra Ung-HUNT (Nord-Trøndelag) i samme periode (Ung-HUNT1 – Ung-HUNT4), viser en kraftig økning i andelen jenter med symptomer på angst og depresjon. Fra Ung-HUNT1 (midten av 90-tallet) til Ung-HUNT4 (2017-19) har denne andelen økt med 24 prosent hos jentene (samlet verdi for ungdomsskole og videregående skole). For guttegruppa i Ung-HUNT i samme tidsperiode har det vært en økning på seks prosent.
Mulige årsaker til observert utvikling og status
Tallene tyder på at stadig flere unge sliter med psykiske helseutfordringer i hverdagen. For noen handler dette om tristhet, nedstemthet og bekymringer. Dette er plager som er nokså vanlige, og som for mange naturlig hører til i ungdomstiden som livsfase og dermed vil være forbigående. Samtidig er dette hverdagsplager som kan være utfordrende nok for de som rammes, og bidrar til begrenset livskvalitet. For noen vil plagene være starten på mer langvarige psykiske helseutfordringer.
Hva som er årsaken til økningen, kan ikke forskningen si noe sikkert om ennå. Det spekuleres i at dette skyldes økt press og stress fra skolen, andre har vektlagt økt kroppspress – forsterket av påvirkningen fra sosiale medier. Mange kjenner på en følelse av utenforskap og ensomhet, at de får for lite søvn og de bekymrer seg for de store samfunnsutfordringene som f.eks. klima.
Det er tydelige sammenhenger mellom familiens økonomiske situasjon og ungdoms psykiske helse, med størst problemer i familier med dårlig råd. De som sliter mest, har også dårligere relasjoner til foreldrene sine, de har færre venner, blir oftere mobbet og liker seg dårligere i lokalmiljøet og på skolen enn de med god psykisk helse. Det er særlig en sterk sammenheng mellom det å ha vært utsatt for mobbing, og psykiske helseplager. Et annet gjennomgående trekk er at ungdom som sliter med psykiske helseplager, oftere enn andre er involvert i ulike typer risikoatferd som kriminalitet og rusbruk.
Det spekuleres også i om økningen kan reflektere endringer i hvordan ungdom rapporterer helseplagene. Kanskje har mer åpenhet om psykisk helse ført til at det er lettere for ungdom å kjenne på de følelsene som de blir spurt om? Heller ikke om dette har forskningen ennå gitt noen tydelige svar.
For hele befolkningen regnes utenforskap som en årsak til dårlig psykisk helse. Uttrykket beskriver en situasjon der enkeltpersoner eller grupper ikke deltar i skole- og arbeidsliv, ikke er en del av eller har et svært begrenset sosialt nettverk, eller som ikke opplever tilhørighet til storsamfunn og/eller lokalsamfunn. Det er flere faktorer som bidrar til eller forsterker utenforskap, og det er også slik at årsaker til og konsekvenser av utenforskap i mange tilfeller er det samme. Viktige årsaker til utenforskap er psykiske helseproblemer, ensomhet, rus- og alkoholproblemer, fattigdom og manglende inkludering. Andre viktige årsaker er omsorgssvikt, frafall i videregående opplæring, langvarig sykefravær, nedsatt funksjonsevne, mobbing og arbeidsledighet.
Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status
Grunnlaget for den voksne befolkningens psykiske helse og livskvalitet legges allerede i barne- og ungdomsårene. Resultater fra sykdomsbyrdeanalyser viser at psykiske lidelser er viktige årsaker til ikke-dødelig helsetap i Norge. Studier viser videre at mange av de som har psykiske lidelser ikke har vært i kontakt med helsetjenesten. Det er derfor viktig å bygge ned terskler for slik kontakt. For å forebygge psykiske lidelser i befolkningen, redusere nivået av psykiske plager og for å fremme subjektiv livskvalitet og trivsel, bør det videre både gjennomføres tiltak som reduserer belastninger og fremmer forhold som virker positivt på befolkningens helse. Barn og unge må vies spesiell oppmerksomhet i dette arbeidet.
Forskning viser at de mest sentrale psykologiske behov i utviklingen av god psykisk helse er opplevelse av samhørighet, mestring og autonomi på alle arenaer hvor barn og unge oppholder seg – i heimen, i barnehagen, på skolen, i lokalmiljøet, på fritidsarenaen og også sosiale medier.
Behovstilfredsstillelse skjer i praksis gjennom vennskap, inkluderende nærmiljø, gode læringsmiljø på skolen, når de blir hørt og tatt på alvor på disse fire viktige arenaene. Hovedutfordringen er å sørge for at alle barn og unge opplever dette.
Å hindre at noen faller utenfor viktige samfunnsarenaer som utdanningsløp, arbeidsliv og de sosiale nettverkene er den største utfordringen for å motvirke utenforskap.
Fedme, overvekt og undervekt
Status
HUNT4 resultatene viser at i overkant av 20 prosent av de voksne har en KMI som tilsvarer fedme, mens andelen overvektige er på henholdsvis 35 prosent for kvinner og 50 prosent for menn. Det er forskjeller mellom utdanningsgrupper når det gjelder andel med fedme, hvor de med utdanning på grunnskolenivå har den mest markerte økningen fra HUNT1 til HUNT4, både for menn og kvinner.
Sju prosent av Ung-HUNT4-deltakerne hadde en KMI som tilsvarer fedme, mens i underkant av 20 prosent var i kategorien overvekt.
Seks prosent av guttene og fem prosent av jentene hadde en KMI som tilsvarer undervekt i Ung-HUNT4-undersøkelsen.
Utvikling
Andelen voksne nordtrøndere med fedme og overvekt har økt betydelig fra HUNT1 til HUNT4. Størst har økningen vært hos menn.
Ung-HUNT-resultatene viser en gradvis økning i gjennomsnittsvekten hos ungdommen i Nord-Trøndelag. Tilsvarende viser disse resultatene en gradvis økning i andelen ungdommer av begge kjønn med fedme, mens andelen med overvekt viser en relativt stabil utvikling etter Ung-HUNT3.
Andelen undervektige ungdommer gikk ned fra Ung-HUNT1 til 3, men det er nå en økning i guttegruppa igjen under Ung-HUNT4 tilbake til 1-nivået. I jentegruppa har andelen vært relativt stabil i perioden.
Mulige årsaker til observert utvikling og status
Endringer i miljø og levevaner kan trolig forklare den økte forekomsten av overvekt og fedme de siste tiårene. Vi har en mer stillesittende og sedat livsstil og et misforhold mellom kostholdsmessig energiinntak og energiforbruk. Det er også en sammenheng mellom økt andel av befolkningen med psykisk helseutfordringer og overvekt og fedme.
Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status
Fedme og overvekt er uheldig i flere sammenhenger og gir økt risiko for en rekke sykdommer og plager, eksempelvis type 2-diabetes og hjerte- og karsykdommer.
Forebygging av overvekt og fedme i befolkningen noe av det viktigste vi kan gjøre for å hindre sykdom og tidlig død. Det må legges til rette for økt fysisk aktivitet, mindre stillesittende aktivitet og et sunt kosthold. Tiltak på samfunnsnivå (f.eks. gjennom lovgivning) kan nå langt flere og være mer effektive enn individretta tiltak, slik som å oppfordre enkeltpersoner til å holde kontroll på vekten. Også her er barn og unge spesielt utsatte og prisgitt omgivelsene; familien, barnehagen, skolen og nærmiljøet.
Tannhelse
Status
Av 5-åringene som ble undersøkt av tannlege eller tannpleier i Trøndelag i 2020, er det 82,0 prosent som ikke har hatt hull i tennene. For 12-åringene i fylket er det 59,3 prosent som ikke har hatt hull i tennene. Resultatene for 18-åringene i fylket viser at 27,9 prosent ikke har hatt hull i tennene.
HUNT-4 undersøkelsen viste at henholdsvis 88 og 85 prosent av de deltakende kvinnene og mennene vurderer sin egen tannhelse til å være god. Av den voksne befolkningen i Trøndelag har 82 prosent vært hos tannlege eller tannpleier det siste året.
Utvikling
Det har skjedd en positiv utvikling i tannhelsestatus både for barn og voksne de senere årene. Andelen 5-åringer i Trøndelag med friske tenner (aldri hatt hull eller mistet tann på grunn av karies), er og har vært i overkant av 80 prosent de siste fem årene. Sammenlignet med landet som helhet, har Trøndelag i 2020 et bedre resultat i aldersgruppen 5 år. Andelen barn og unge uten karies avtar som forventet med alder. For 12- og 18-åringene i fylket er resultatene noe dårligere enn landsgjennomsnittet.
Mulige årsaker til observert utvikling og status
Bedret tannhygiene ved bruk av fluortannkrem og utbygging av både offentlige og private tannhelsetjenester, er viktige forklaringer på hvorfor tannhelsen har bedret seg betydelig over tid. For noen er denne utviklingen ytterligere styrket av bedret kosthold, for andre virker dårligere kosthold i motsatt retning. Stadig påfyll av både søte og syreholdige drikker medfører et større press i retning av kariesutvikling. Videre har forebyggingsperspektivet hatt en sentral rolle, og tannhelsetjenestens bidrag har vært viktig for den positive utviklingen som har skjedd.
Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status
Statistikken viser at ungdom mellom 12 og 18 år er en utsatt gruppe der mange flere 18-åringer enn 12-åringer har hatt hull i tennene. Tenåringene er derfor en viktig målgruppe for forebyggende og helsefremmende arbeid. Utfordringer fremover er å få til en bedre tannhelseutvikling med varige endringer i positiv retning fra 12- til 18-års alder.
Det er også viktig å merke seg geografiske og sosiale forskjeller i tannhelse. En viktig oppgave fremover vil være å styrke og fremme god utvikling i de distriktene hvor noen grupper kommer dårligere ut, men også arbeide for å opprettholde resultatene for de andre gruppene.
Den offentlige tannhelsetjenesten i Trøndelag har en viktig rolle med å organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen slik at den enkelte best mulig kan bevare sin tannhelse livet ut, i tillegg til å yte befolkningen tannhelsetjenester av god kvalitet i rimelig nærhet til der de bor.
Bruk av helsetjenester
Status
Data fra FHI-Kommunehelsa viser at den trønderske befolkningen bruker primærhelsetjenesten omtrent som landsgjennomsnittet, når det gjelder, hjerte og karsykdommer, psykiske symptomer og lidelser. For muskel- og skjelettlidelser er andelen noe større.
I HUNT4 oppga ca. en av fire at de hadde oppsøkte legevakt, mens ca. tre av fire oppga at de i løpet av det siste året hadde vært hos fastlege/allmennlege. En noe større andel kvinner hadde vært hos fastlege/allmennlege. Resultatene fra Ung-HUNT4 viser at i underkant av 70 prosent av ungdommene har vært til fastlege en eller flere ganger det siste året. Tilsvarende hadde ca. 25 prosent vært innom skolehelsetjenesten. En noe større andel jenter hadde vært hos fastlegen og/eller innom skolehelsetjenesten. Størst kjønnsforskjell er det på videregående skolenivå.
Utvikling
Barn og unges bruk av helsetjenester er økende, og spesielt er det flere unge kvinner som oppsøker allmennlege og/eller psykolog enn tidligere.
Det har vært en generell økning i besøk hos fastlege på ca. 20 prosent fra Ung-HUNT1 til Ung- HUNT3. Andelen som oppgir å ha benyttet skolehelsetjenesten i Ung-HUNT4 viser også en økning på to prosent fra Ung-HUNT3.
De siste 40 årene har det vært en betydelig utvikling av helsetjenestetilbudet i Norge. Antall leger per innbygger har økt betydelig, offentlige helseutgifter har økt, samtidig som husholdningenes utgifter til helsetjenester har økt. Likevel er det ventetid for nødvendig behandling.
Høy levestandard og levealder gjør det stadig vanskeligere og mer kostbart å oppnå ytterligere økt helsegevinst.
Mulige årsaker til observert utvikling og status
Helsetjenesteforbruk kan være et mål på sykelighet i befolkningen, men vil også i stor grad være påvirket av tilgjengelighet og av holdninger hos den enkelte og samfunnet.
Det er sosial ulikhet i bruk av helsetjenester. Utdanning og inntekt er to viktige faktorer, men en ser også forskjeller mellom kjønn, alder, helsetilstand og helsetjenestebruk. Grupper med lav utdanning/inntekt har dårligere helse og bruker generelt helsetjenester i større grad enn grupper med høyere utdanning/inntekt.
Kvinner bruker helsetjenester mer enn menn, og eldre bruker mer enn yngre.
Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status
Det vil i årene fremover bli en betydelig endring i alderssammensetningen. Dette vil påvirket behovet for kommunale helse- og omsorgstjenester i hjemmet og på institusjon.
Alderssammensetningen varierer også med kommunestørrelse. I de minste kommunene i Trøndelag utgjør eldre over 67 år mer enn 20 prosent av befolkningen, mens det i Trondheim og nærliggende kommuner utgjør om lag 10 prosent. Dette må det tas høyde for i den kommunale planleggingen.
Ved hjelp av HUNT-data er det bl.a. utviklet en nettløsning, demenskartet.no, hvor fylker og kommuner kan få et estimat på hvor mange som har demens i dag og frem i tid.
Bruk av legemidler
Status
Data fra FHI-Kommunehelsa viser at det i Trøndelag er en noe lavere andel av befolkningen, sammenlignet med landsgjennomsnittet, som benytter legemidler mot hjerte- og karsykdommer, psykiske lidelser, søvnproblemer, allergi, samt midler mot astma og KOLS.
Men en noe større andel enn landsgjennomsnittet som benytter smertestillende, samt ADHD-legemidler.
Bruk av antibiotika er signifikat lavere i Trøndelag en landsgjennomsnittet (FHI).
Vaksinedekning for de ulike vaksinene som tilbys er omtrent som landsgjennomsnittet.
Utvikling
Tall fra Reseptregisteret viser at antibiotika og ulike smertestillende legemidler er blant legemidlene med flest brukere.
Resultatene fra Ung-HUNT viser en økning på seks prosent i andelen som bruker reseptbelagte medisiner fra Ung-HUNT3 til 4.
Dette er ofte kortvarig behandling. Det er også mange som bruker ulike legemidler til forebygging og behandling av hjerte- og karsykdommer, og målt i antall doser er dette de mest brukte legemidlene.
I Europa og resten av verden er utvikling og spredning av resistente bakterier et problem. I framtiden er det derfor en fare for at vi ikke lenger vil ha effektive antibiotika tilgjengelig mot flere av de bakteriene som forårsaker infeksjoner hos mennesker.
Mulige årsaker til observert utvikling og status
Observert status og utviklingen i Trøndelag følger i all hovedsak tilsvarende forhold nasjonalt, hvor ulike typer legemidler har hatt en bruksnedgang (eks. antibiotika) mens det for andre midler registreres en økning (eks. antidepressiva). Årsakene til dette er sammensatte, hvor bl.a. en kontinuerlig utvikling av nye legemidler, samt et større fokus på mulige bivirkninger blant eksisterende, er noe av forklaringen. Bruk av legemidler vil også naturlig følge de til enhver tid gjeldende behov i den generelle forekomsten av sykdommer og plager.
Regionale utfordringer knyttet til å opprettholde eller forbedre utvikling/status
Omfanget av legemiddelbruken i et samfunn kan si noe om folkehelsesituasjonen, gitt at bruken speiler behovet. På regionalt nivå vil det være naturlig å kontinuerlig følge utviklingen i bruk av ulike legemiddelgrupper, samt gjennom de muligheter man rår over kunne bidra til å gjennomføre tiltak ved eventuelle behov.