Hovedinnhold
Hovedtema_Helsetilstand

Helsetilstand

Med helsetilstand menes befolkningens helse målt ved ulike mål, for eksempel risikofaktorer, forrebyggbare sykdommer, trivsel og mestringsressurser eller mer indirekte mål som sykefravær o.l.

I dette hovedtemaet belyses sider ved deltemaene Forventet levealder og dødsårsaker, Selvopplevd helse og langvarig begrensende sykdom, Livskvalitet, Fysisk helse, Psykisk helse, Fedme, overvekt og undervekt, Tannhelse, Bruk av helsetjenester og Legemiddelbruk. Materialet er i hovedsak hentet fra HUNT og UngHUNT-undersøkelsene, herunder for tidligere Nord-Trøndelag fylke historiske dataserier. I tillegg til HUNT-resultat inneholder denne delen også data fra FHI sin statistikkbank Kommunehelsa, fra Ungdata-undersøkelsene i Trøndelag, samt fra SSB.

Image
Indikatorer helsetilstand 2024
Levealder og dødsårsaker

Forventet levealder og dødsårsaker

Forventet levealder er en viktig pekepinn på hvordan det står til med folkehelsa i et land, en region (f.eks. i et fylke) eller en kommune. Forventet levealder har økt mer eller mindre kontinuerlig de siste 170 årene, bare avbrutt av verdenskriger og spanskesyken i 1918. I tillegg til god oversikt over forventet levealder er det også viktig å ha et godt system for å kartlegge dødsårsaker, for derigjennom å kunne iverksette tiltak hvis nødvendig.

Både kvinner og menn i Trøndelag oppnår en signifikant bedre score enn landsgjennomsnittet i den siste folkehelseprofilen (FHI 2024) knyttet til forventet levealder. Siste estimat for forventet levealder for kvinner i Trøndelag er nå 85 år, mens tilsvarende for menn er 82 år. Tilsvarende scorer Trøndelag også signifikant bedre enn landsgjennomsnittet, for begge kjønn, når det gjelder variabelen forventet funksjonsfriske leveår etter 65 års alder (FHI 2024). Det er store sosiale forskjeller i dødelighet i Norge, der personer med høyere inntekt, utdanning og posisjon i arbeidslivet gjennomgående har lavest dødelighet. Statistikk for Trøndelag (FHI-Kommunehelsa) viser et tilsvarende bilde knyttet til utdanningsnivå. Det har vært framhevet som et paradoks at slike forskjeller er vel så høye i de nordiske land som ellers i Europa, til tross for godt utbygde velferdsordninger med samme rettigheter for alle.

 

Image
Utvikling i forventet levealder historisk
Forventet levealder i Norge 1846-2022. Kilde: Human Mortality Database. Figur utarbeidet av FHI.

 

SSB sin statistikk på dødsfall per 100 000 innbygger viser et relativt stabilt omfang i siste tiårsperiode (2014-2023), hvor antallet kvinner ligger noe høyere enn antallet menn per 1000 000 de siste tre årene i perioden. For kvinner lå her Trøndelag i 2023 litt over landsgjennomsnittet, mens for menn lå Trøndelag litt under. Ser vi nærmere på de dødsårsaker FHI har data på i sin statistikkbank Kommunehelsa, hadde Trøndelag i 2023 en noe lavere dødelighet enn landsnittet, per 100 000 innbygger, knyttet til henholdsvis kreft for menn, hjerte- og karsykdommer for menn og lungesykdommer (begge kjønn). For hjerte- og karsykdommer for kvinner, samt det som i statistikken defineres som voldsomme dødsfall (transportulykker, fallulykker, forgiftningsulykker, selvmord og drap), lå Trøndelag i 2023 over landssnittet. For kreft for kvinner var Trøndelag dette året omtrent på landssnittet. I Trøndelag, som nasjonalt, var det i 2023 høyere dødelighet hos menn i kategoriene kreft og voldsomme dødsfall, mens det var motsatt høyere dødelighet hos kvinner i kategoriene hjerte- og karsykdommer og lungesykdommer.

Image
Dødsfall etter årsaker_Trøndelag
Historisk utvikling i dødsårsaker i Trøndelag (perioden 1951-2023), for kategoriene kreft, psykiske lidelser og atferdsmessige forstyrrelser, hjerte-karsykdommer og akutt hjerteinfarkt (kilde: FHI-dødsårsaksregisteret).

 

Selvopplevd helse, langvarig begrensende sykdom og livskvalitet

Selvopplevd helse og langvarig begrensende sykdom

Selvopplevd helse er et mye brukt mål på helsetilstand, og som også kan forutsi senere utvikling av sykelighet og dødelighet. Et annet viktig og mye brukt helsemål, som kan være nært knyttet til selvopplevd helse men ikke trenger å være det, er langvarig begrensende sykdom.

Det er en lavere andel av befolkningen i Nord-Trøndelag som oppgir dårlig selvopplevd helse i HUNT4 enn i de tidligere HUNT-undersøkelsene. Mens det i HUNT1 var 28 prosent av kvinnene og 25 prosent av mennene som oppga dårlig selvopplevd helse, var tallene etter HUNT4 henholdsvis 24 og 19 prosent, med andre ord en reduksjon på fire prosent for kvinner og seks prosent for menn.

 

Fullskjermvisning

 

Trendresultatene fra Ung-HUNT (Nord-Trøndelag) viser at andelen ungdomsskoleelever som oppgir dårlig eller ikke helt god selvopplevd helse har vært relativt stabil fra Ung-HUNT1 til Ung-HUNT4. For både jenter og gutter i denne aldersgruppen har denne andelen i alle tre undersøkelsene ligget på rundt 10 prosent. For elevene på de videregående skolene har det vært en viss økning i andelen som rapporterer dårlig eller ikke helt god selvopplevd i løpet av studieperioden, hvor det for jentene har vært en økning på ca. fem prosent frem mot Ung-HUNT4-andelen på 21 prosent. Tilsvarende økning for guttene på de videregående skolene i perioden har vært litt mindre frem mot Ung-HUNT4-andelen på 14 prosent. Ungdata-resultatene fra 2020 viser videre at de trønderske ungdommene i all hovedsak scorer tilsvarende som et nasjonalt gjennomsnitt, for både mellomtrinn, ungdomstrinn og videregående skole, på spørsmålet «hvor fornøyd er du med helsa di».

 

Image
Selvopplevd helse_1B
Ung-HUNT4-resultat: Andel som oppgir «dårlig» eller «ikke helt god» selvopplevd helse (%) etter alder og kjønn. 

 

Image
Fornøyd med helsa_Ungdata_u.skole_24
Ungdata (2024)-ungdomsskoler i Trøndelag: Grad av fornøydhet med egen helse, Trøndelag vs. Norge (prosentandeler).
Image
Fornøyd med helsa_Ungdata_vgs_24
Ungdata (2024)-videregående skoler i Trøndelag: Grad av fornøydhet med egen helse, Trøndelag vs. Norge (prosentandeler).

 

Under HUNT4-undersøkelsen i Trøndelag oppga ca. en fjerdedel av kvinnene og en femtedel av mennene dårlig selvopplevd helse. At en større andel kvinner rapporterte dårlig selvopplevd helse enn menn er et vanlig funn i helseundersøkelser og er også vist i de tidligere HUNT-undersøkelsene. HUNT4-resultatene viser noe variasjon mellom kommuner for begge kjønn når det gjelder score på denne variabelen. Dårlig selvopplevd helse vil naturlig nok være sterkt påvirket av alder. Både Ung-HUNT4 (to aldersgrupper; ungdomsskole og videregående skole) og «voksen»-HUNT4 viser at andelen som rapporterer dårlig selvopplevd helse øker med høyere alder for begge kjønn, og vi ser i alle aldersgrupper en større andel jenter/kvinner enn gutter/menn som rapporterer dårlig selvopplevd helse. Tilsvarende mønster vises i Ung-HUNT4 på målevariabelen selvrapportert psykisk og fysisk helsetilstand. Både for kvinner og menn fremtrer det videre et mønster der andelen som rapporterer dårlig selvopplevd helse synker med økende utdanningslengde. For jenter og gutter i Ung-HUNT4 er det et tilsvarende mønster, der andelen som rapporterer dårlig selvopplevd helse er høyest blant de som har planer om videregående skole som høyeste utdanning. De med planer om utdanning på universitet/høgskole har lavest andel med dårlig selvopplevd helse.

 

Image
Selvopplevd helse_2B
HUNT4-resultat: Andel som oppgir dårlig selvopplevd helse (%) etter alder og kjønn i Trøndelag i alderen i 18-104 år. 

 

Trendresultatene fra HUNT (Nord-Trøndelag) viser at andelen som oppgir langvarig begrensende sykdom har økt med i underkant av 10 prosent fra HUNT1 til HUNT4 (fra 34 til 42 %), mens andelen menn i samme periode har vært relativt stabil på 37 prosent. Under HUNT3 og HUNT4 var det en noe lavere andel menn enn kvinner som oppga at de hadde langvarig begrensende sykdom. Blant alle kvinner som deltok i HUNT4-undersøkelsener (Nord- og Sør-Trøndelag) er det 38 prosent som oppgir langvarig begrensende sykdom, mens hos menn er andelen 32 prosent. Andelen med langvarig begrensende sykdom i kommunene i Trøndelag under HUNT4 varierer mellom 22 og 49 prosent for menn og mellom 31 og 48 prosent for kvinner. Ser vi på fordelingen etter alder og kjønn, ser vi et mønster hvor andelen stiger med alder, hvor det er noen kjønnsforskjeller i de yngste aldersgruppene, men hvor andelen er ganske lik mellom kvinner og menn senere i livet. I den eldste aldersgruppen oppgir over 60 prosent at de har en langvarig begrensende sykdom.

 

Fullskjermvisning

 

 

 

Hovedtema_Helsetilstand

Livskvalitet

Subjektiv livskvalitet handler om hvordan man selv opplever sitt eget liv nå det gjelder mening og mestring, mens objektiv livskvalitet handler om forhold som for eksempel økonomi og helse (levekårsforhold). I den påfølgende teksten i dette underkapitlet omtales utvalgte subjektive livskvalitetsmål, mens tema/variabler som omhandler objektive mål finnes primært under respektive tema i hovedkapitlet Oppvekst- og levekårsforhold, samt under andre delkapitler her under hovedkapitlet Helsetilstand.

Livskvalitet er et begrep som inneholder mange faktorer og som gjenspeiler hvordan livet og livsbetingelsene både oppleves subjektivt av den enkelte, og hvordan de mer objektivt kan måles på populasjonsnivå. I den påfølgende HUNT-resultatpresentasjon vises resultatene basert på ett enkelt spørsmål, tilfredshet med livet nå. Trendresultatene fra HUNT (Nord-Trøndelag) viser at andelen som oppgir at de er lite tilfredse med livet har gått ned fra HUNT1 (17 % kvinner og 18 % menn) til HUNT3 (14 % kvinner og 12 % menn), for så å øke igjen i HUNT4 (18 % kvinner og 16 % menn). I de to siste HUNT-undersøkelsen har det vært en litt større andel kvinner enn menn som rapporterte liten tilfredshet med livet.

 

Fullskjermvisning

 

I HUNT1 var det lavest andel med dårlig livskvalitet i den yngste aldersgruppen, deretter en jevn økning opp til 50-59 år og siden stabilt. HUNT2 viser en økning med alder frem til 50-59 år, for siden å avta. I HUNT3 er det ikke veldig store forskjeller mellom aldergruppene, men en tendens til nedgang i andelen ved økende alder. I HUNT4 er det en klar nedgang i andelen med økende alder. Ser vi på utviklingen i dårlig livskvalitet etter alder fra HUNT1 til HUNT4 så er det samlede inntrykket at det har skjedd en reversering; tidligere var det de eldste som i størst grad rapporterte dårlig livskvalitet, mens det nå er de yngste som i størst grad gjør det samme.

Image
Livskvalitet_2B
HUNT 1-4-resultat (Nord-Trøndelag): Andel kvinner som oppgir dårlig livskvalitet etter aldersgrupper. 
Image
Livskvalitet_1B
HUNT 1-4-resultat (Nord-Trøndelag): Andel menn som oppgir dårlig livskvalitet etter aldersgrupper. 

 

Resultatene fra HUNT4-undersøkelsen viser at i fylket som helhet rapporterer 18 prosent av kvinnene og 16 prosent av mennene at de har dårlig livskvalitet. I forhold til alder og kjønn fremtrer her et annet mønster enn for spørsmålene som går på selvopplevd helse og langvarig begrensende sykdom. Bortsett fra for den eldste aldersgruppen, ser vi da også her at andelen som rapporterer dårlig livskvalitet synker med økende alder. Den høyeste andelen er i den yngste aldersgruppen hvor rundt 20 prosent rapporterer dårlig livskvalitet. For alle aldersgrupper, unntatt den eldste, er det gjennomgående en større andel kvinner enn menn som rapporterer dårlig livskvalitet.

Ungdata-resultatene fra Trøndelag i 2024 viser også at gutter gjennomgående er mer tilfreds med livet enn jenter på alle klassetrinn som inngår i denne undersøkelsen. Lavest andel som oppgir at de er tilfredse (videregående og ungdomsskole) eller fornøyde (mellomtrinnet) med livet, finner vi blant jenter på 7., 8. og 9. trinn hvor 75-77 prosent oppgir at de er tilfredse/fornøyde.

 

Image
Tilfreds med livet_Ungdata_vgs_2024
Ungdata (2024)-videregående skoler i Trøndelag: Prosentandel på ulike klassetrinn som oppgir at de er tilfreds med livet sitt.
Image
Tilfreds med livet_Ungdata_u.skole_2024
Ungdata (2024)-ungdomsskoler i Trøndelag: Prosentandel på ulike klassetrinn som oppgir at de er tilfreds med livet sitt.

 

Image
Fornøyd med livet_Ungdata_mellomtrinn_2024
Ungdata (2024)-mellomtrinni Trøndelag: Prosentandel på ulike klassetrinn som oppgir at de er tilfreds med livet sitt.
Fysisk helse

Fysisk helse

Forekomsten av hjerte- og karsykdommer øker sterkt med alderen, slik at det rammer først og fremst de som er over 60 år. Sykdomsgruppene muskel- og skjelettplager og smerte rammer en økende andel av befolkningen. Lungesykdommer omfatter sykdommer i lungevevet, nedre luftveier og blodårene til lungene. Type 2-diabetes er den hyppigste diabetesformen og utgjør minst 80 prosent av alle tilfeller av diabetes i Norge. Kreft er en fellesbetegnelse for sykdommer med ukontrollert celledeling.

For hjerte- og karsykdommer viser trendresultatene fra HUNT1-4 (Nord-Trøndelag) en nedgang i andelen kvinner og menn som har eller har hatt hjertekrampe (angina). I denne perioden var nedgangen fra fire til to prosent (kvinner) og fem prosent til tre prosent (menn). For hjerteinfarkt viser disse trenddataene en viss oppgang fra HUNT1 til HUNT2 og deretter en utflating etter HUNT2. Resultatene etter HUNT4 (Nord-Trøndelag) viser at henholdsvis to prosent av kvinnene og fem prosent av mennene hadde eller hadde hatt hjerteinfarkt. Data fra FHI’s «Hjerte- og karregisteret» viser nedgang i antall hjerteinfarkt de siste årene. Tallene for 2022 viser at trenden med nedgang forsetter. 

Fullskjermvisning

 

Et mål på befolkningens blodtrykknivå utrykkes vanligvis med å referere til et grensenivå på 140/90 mmHg. Fra HUNT2 til HUNT4 har det vært en oppsiktsvekkende positiv nedgang i målt blodtrykk hos begge kjønn og mest hos de eldste aldersgruppene. Resultatene viser også her forskjeller mellom utdanningsgrupper, hvor de med høyere utdanning har gjennomgående lavere verdier. Andelen av befolkningen i Nord-Trøndelag med høyt blodtrykk (overtrykk >140 eller undertrykk >90) har tilsvarende gått ned fra henholdsvis 42 prosent (kvinner) og 53 prosent (menn) i HUNT1, til 18 prosent (kvinner) og 23 prosent (menn) i HUNT4.

Fullskjermvisning

 

Kolesterolmålinger gjennomført i HUNT viser en positiv utvikling fra HUNT 2 til HUNT4 i andelen som hadde totalkolesterol lavere enn en «grenseverdi» på 5 mmol/l. Reduksjonen for begge kjønn har vært omtrent 20 prosent fra HUNT2 til HUNT4, fra i overkant av 70 prosent av deltakerne under HUNT2 til i overkant av 50 prosent under HUNT4. Andel med høyt kolesterol ser ut til å øke med økende aldersgruppe opp til aldersgruppene 50-69 år. Fra alder 70 år og eldre synker andelen som har høyt kolesterol noe med økende alder. I de høyere aldersgruppene er det mange som bruker kolesterolsenkende medisiner, og dette kan være noe av forklaringen på dette mønsteret.

Fullskjermvisning

 

Muskel og skjelettlidelser er ifølge Global Burden of Disease (GBD) den viktigste årsaken til ikke- dødelige helsetap i Norge. Resultater fra helseundersøkelsene i Trøndelag (HUNT) viser at andelen med smerte eller stivhet i muskler eller ledd i løpet av et år har økt gradvis over tid; i 1995-97 var det 45 prosent, i 2006-08 48 prosent, og i 2017-19 54 prosent. Økningen var størst i aldersgruppen 20 - 29 år. Økningen i den trønderske befolkningen er i tråd med internasjonale studier, og samsvarer med økning av livsstilsrelaterte risikofaktorer knyttet til blant annet overvekt og inaktivitet, samt den generelle økningen i levealder. Muskel- og skjelettplager er vanligere hos personer med lavere sosioøkonomisk status enn i befolkningen som helhet (FHI folkehelserapporten).

Den hyppigste årsaken til sykdommer i lunger og nedre luftveier er infeksjoner forårsaket av virus og bakterier, som bronkitt eller lungebetennelse. Ved KOLS er det vedvarende trange luftveier på grunn av varige skader etter betennelse. Den viktigste årsaken er røyking, men eksponering for uheldige gasser og partikler på en del arbeidsplasser kan også være medvirkende. Forekomsten er økende på grunn av høy andel røykere i befolkningen for 20-40 år siden. Tidligere har KOLS vært vanligst hos menn. På grunn av endret røykemønster øker andelen sterkt blant kvinner. Studier fra HUNT har vist at kvinner ser ut til å tåle skadevirkninger av tobakk dårligere enn menn. Dette forklarer muligens økningen av røykerelaterte sykdommer som KOLS og lungekreft for kvinner. Data fra Norsk pasientskadesenter (hentet fra FHI’s kommunehelse statistikkbank) viser at det har vært en relativt stabil andel personer fra Trøndelag, ca. 3 prosent, innlagt på sykehus med KOLS i perioden 2012- 2020.

Diabetes øker betydelig i omfang over hele verden. Trendresultatene fra HUNT1-4 (Nord-Trøndelag) viser en økning i andelen med kjent diabetes fra HUNT1 til HUNT4. Ifølge data fra FHI’s statistikkbank (Kommunehelsa - Reseptregisteret) er det en noe lavere andel brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes (30-74 år) i Trøndelag enn i landsgjennomsnittet. Andelen i Trøndelag ligger på i underkant av 4 prosent samlet sett. Type 2-diabetes er betydelig hyppigere enn type 1-diabetes i befolkningen. Ca. 90 prosent er type 2-diabetes, men type 1-diabetes er den vanligste formen for diabetes blant barn og ungdom (FHI- Folkehelserapporten).

Fullskjermvisning

 

De senere år har i underkant av 40 000 fått kreft per år. Antallet nye tilfeller er forventet å fortsette å øke fram mot 2040 (FHI). Hovedårsakene til dette er økt levealder og befolkningsvekst. De fire vanligste kreftformene blant menn i Norge er kreft i prostata, lunge, tykk- og endetarm, og hudkreft. De fire vanligste kreftformene blant kvinner er kreft i bryst, lunge, tykk- og endetarmtarm, og hudkreft. Statistikk fra FHI-kreftregisteret viser at Trøndelag i perioden 2013 - 2022 har ligget litt over landsgjennomsnittet når det gjelder tykk- og endetarmskreft hos både menn og kvinner, mens for henholdsvis lunge-, hud-, prostata- (menn) og brystkreft (kvinner), så har Trøndelag i perioden ligget litt under snittet (nye tilfeller per 100 000 innbyggere per år). Sykdomsforløp, overlevelse og behandling varierer mellom de ulike kreftsykdommene.

Psykisk helse

Psykisk helse

Psykisk helse og fysisk helse er likestilt i folkehelsearbeidet, og inngår som viktige dimensjoner i menneskers livskvalitet. Psykiske plager og lidelser er i dag blant de aller største helse- og samfunnsutfordringene i Norge, enten man måler i utbredelse, totale kostnader, samlet sykdomsbelastning, tapte arbeidsår eller kostnader til uføretrygd og sykefravær.

Psykiske plager er tilstander som oppleves belastende, men ikke i så stor grad at de karakteriseres som diagnoser. Psykiske lidelser betegner tilstander der bestemte diagnostiske kriterier er oppfylt. Begge deler går ut over livskvalitet og fungering i hverdagen. Psykiske plager og lidelser er vanlig i befolkningen. Mellom én av seks og én av fire vil oppfylle kriteriene for en psykisk lidelse i løpet av et år. Alvorlige psykiske lidelser er forbundet med uførhet, fysiske sykdommer og redusert forventet levealder (FHI Folkehelserapport 2023). De vanligste psykiske lidelsene er angstlidelser, depresjon og rusbrukslidelser. For unge voksne, spesielt unge kvinner, har det vært en økning i andelen som rapporterer om psykiske plager de siste tiårene (Folkehelserapporten 2023).

Hos barn og unge har i underkant av 10 prosent på et gitt tidspunkt en psykisk lidelse. Vanligst er angst, depresjon og atferdsforstyrrelser. I Ungdataresultatene fra 2024 ligger Trøndelag noe under landsgjennomsnittet når det gjelder variabelen Har hatt mange psykiske plager de siste sju dagene, både for elever på videregående skole og på ungdomsskole. Data fra KUHR-databasen, gjengitt i kommunehelsa statistikkbank (FHI), viser motsatt at Trøndelag ligger litt over landssnittet fro aldersgruppen 15 – 24 år, når det gjelder bruk av fastlege eller legevakt knyttet til psykiske symptomer og lidelser.

Trendresultatene fra HUNT (Nord-Trøndelag) viser at andelen som scorer over en gitt grenseverdi på spørsmål knyttet til depresjon, har vært relativ stabil rundt 10 prosent i perioden fra HUNT2 til HUNT4. I forhold til angst, etter tilsvarende grenseverdi i sett av spørsmål for å diagnostisere dette, har det vært en økning på seks prosent for kvinner i perioden (HUNT2 til HUNT4) og tre posent for menn. Gjennomsnittsverdiene for angst, kvinner og menn i tidligere i Nord-Trøndelag, var i HUNT4 henholdsvis 23 og 15 prosent. Trend-resultatene fra Ung-HUNT (Nord-Trøndelag) i samme periode (Ung-HUNT1 – Ung-HUNT4), viser en kraftig økning i andelen jenter med symptomer på angst og depresjon. Fra Ung-HUNT1 (midten av 90-tallet) til Ung-HUNT4 (2017-19) har denne andelen økt med 24 prosent hos jentene (samlet verdi for ungdomsskole og videregående skole), slik at den etter Ung-HUNT4 var på 45 prosent. M.a.o. så defineres omtrent halvparten av jentene i denne aldersgruppen som å ha symptomer på angst og depresjon. For guttegruppa i Ung-HUNT i samme tidsperiode har det vært en økning på seks prosent, hvor andelen med symptomer på angst og depresjon i Ung-HUNT4 var på 17 prosent. Både for gutter og jenter var andelen med symptomer på angst og depresjon i Ung-HUNT4 høyest i den eldste gruppen av ungdommer (16-19 år). 

Fullskjermvisning

 

Image
Psykisk helse_4
Prosentandel gutter og jenter som rapportert symptomer på angst og depresjon fra Ung-HUNT1 (1995-97), via Ung-HUNT3 (2007-09) til Ung-HUNT4 (2017-19).

 

Om lag 1 av 10 voksne personer i Trøndelag oppgir i HUNT4 å ha vært hemmet av langvarig psykisk sykdom (minst ett år) som nedsetter funksjoner i dagliglivet. En omtrent like stor andel rapporterer et moderat til høyt symptomtrykk fra psykiske helseplager siste to uker (CONOR mental health index ≥ 2,15). Andelen varierer mellom kommunene i Trøndelag fra 3 til 19 prosent for kvinner og fra 4 til 14 prosent blant menn. Andelene er klart høyest hos de yngre aldersgruppene for både kvinner og menn og avtar med økende alder frem til 80 år for deretter å stige litt i den eldste aldersgruppen over 80 år. Andelen med moderat til høyt nivå av symptomer på psykiske helseplager siste to uker, er godt over dobbelt så høy hos de med kort utdanning sammenliknet med de med lang utdanning for begge kjønn. Om lag 1 av 5 personer rapporterer angstproblematikk de siste to ukene før undersøkelsen, mens om lag 1 av 3 rapportere tilsvarende at de er nedfor eller deprimert. Om lag 8 av 10 innbyggere i gamle Sør-Trøndelag svarer bekreftende på spørsmålet om «det du gjør i livet er meningsfullt» (spørsmålet ikke stilt i Nord-Trøndelag).

Selvskading har fått økt oppmerksomhet i arbeidet med barn og unges psykiske helse. Selvskading defineres som «en skade en person påfører seg selv med vilje, men uten et ønske om å dø». Den mest utbredte formen for selvskading er kutting, forgiftning og å brenne seg. Resultatene fra Ung-HUNT4 viser at 20 prosent av ungdommene i undersøkelsen oppgir at de har forsøkt å skade seg selv minst én gang. Forekomsten er høyere hos jenter enn gutter, og mange rapporterer at de gjør det for å overdøve vanskelig følelser og for å straffe seg selv.

 

Image
Psykisk helse_1
Ung-HUNT4-resultat: Andel som oppgir at de med vilje har forsøkt å skade seg selv (%) etter kjønn i Ung- HUNT4. 

 

Ungdata bruker et sett av spørsmål for å undersøke forhold ved depressive stemningsleier eller symptomer. Ungdommene i Ungdata- undersøkelsene ble i den forbindelse bedt om å oppgi hvor ofte de i løpet av den siste uka hadde vært plaget av følgende: "Følt at alt er et slit", "hatt søvnproblemer, "følt deg ulykkelig, trist eller deprimert", "følt håpløshet med tanke på framtida", "følt deg stiv eller anspent", "bekymret deg for mye om ting". Svaralternativene var: "Ikke plaget i det hele tatt", "lite plaget", "ganske mye plaget" og "veldig mye plaget". Svarene benyttet for å identifisere de som er mye plaget, det vil si de som i "gjennomsnitt" oppgir at de er ganske eller veldig mye plaget av samtlige seks symptomer. Disse utgjør andelen med "depressive symptomer". Ungdata-resultatene fra 2024 i Trøndelag viser at i størrelsesorden 25 – 50 prosent av ungdommene oppgir at de er ganske eller veldig mye plaget av ulike depressive symptomer avhengig av type problematikk, kjønn og klassetrinn. Med økende alder øker omfanget av disse depressive symptomer og jentene er mer utsatt for denne typen plager enn guttene. 

Image
Psykisk helse_Ungdata_uskole_2024

Ungdata (2024)-ungdomsskoler i Trøndelag: Resultat på spørsmål knyttet til undersøkelse av psykiske plager.

Image
Psykisk helse_Ungdata_vgs_2024

Ungdata (2024)-videregående skoler i Trøndelag: Resultat på spørsmål knyttet til undersøkelse av psykiske plager.

Overvekt og fedme

Fedme, overvekt og undervekt

Cirka en av fire middelaldrende menn og en av fem kvinner i samme alderskategori har nå fedme (kroppsmasseindeks på 30 kg/m2 eller over). Blant barn ser det ut til at den samla andelen med overvekt og fedme har stabilisert seg. Fedme øker risikoen for en rekke sykdommer og plager; risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag, kreft, type 2-diabetes, gallestein, samt muskel- og leddplager.

WHO anbefaler å bruke kroppsmasseindeks (KMI, engelsk BMI) for å følge utviklingen i vekt i befolkningen. KMI beregnes som vekt (kg)/høyde (m)2. WHO anbefaler de grensene for KMI som er angitt i tabellen under. Fedme kan videre deles i grad 2-3. Grensene er de samme for kvinner og menn. I Norge definerer man sykelig fedme som enten KMI lik eller over 40, eller KMI lik eller over 35 ledsaget av kroppslig sykdom sannsynlig forårsaket av fedmen.

 

Image
Fedme og overvekt_1
Sammenheng mellom kroppsmasseindeks (KMI) og sykdomsrisiko for voksne. 

En svakhet ved kroppsmasseindeks er at den ikke skiller mellom fett- og muskelmasse. For helsen har det dessuten betydning hvordan fettet er fordelt på kroppen. Fett som samles rundt de indre organene (innvollsfett), vurderes å være mer helseskadelig enn såkalt underhudsfett. Flere studier har derfor sett på livvidden eller forholdet mellom liv- og hoftevidde (WHR – waist hip ratio) og risikoen for livsstilssykdommer. Det er vanlig å definere en liv-hofte-ratio hos menn > 0,9 og hos kvinner > 0,85 som grenseverdi for bukfedme og dermed økt helserisiko. En ekspertgruppe fra WHO angir i en rapport fra 2008 at risikoen for metabolske forstyrrelser hos menn øker allerede ved en livvidde på 94 cm, og er betydelig økt ved livvidde på 102 cm eller mer. For kvinner øker risikoen ved 80 cm, og er betydelig økt ved en livvidde på 88 cm eller mer. Ulike etniske grupper tåler fedme i ulik grad før de utvikler diabetes og hjerte-karsykdom.  

Forekomsten av fedme og overvekt øker i hele verden. Mange hevder at det er et av de betydeligste helseproblemene vi står overfor i årene som kommer. Andelen nordtrøndere som hadde en KMI på 30 eller mer har økt fra 13 til 23 prosent for kvinner fra HUNT1 til HUNT4, og tilsvarende fra 8 til 23 prosent i samme periode for menn. Den prosentvise økningen har derfor vært noe større for menn. Tilsvarende tall for andel overvektige (KMI større eller lik 25 og mindre enn 30) for nordtrøndere i samme periode, har vært en økning fra 30 til 35 prosent for kvinner og tilsvarende en økning fra 42 til 50 prosent for menn. Trendresultatene fra HUNT (Nord-Trøndelag) viser også en markert forskjell i forhold til utdanningsnivå når det gjaldt andel med fedme, hvor de med utdanning på grunnskolenivå har den mest markert økningen i perioden både for menn og kvinner.

Fullskjermvisning

 

Image
Fedme og overvekt_2C
HUNT 1-4-resultat (Nord-Trøndelag): Andel kvinner (øverst) med fedme og menn nederst (nederst) på kommunenivå i tidligere Nord-Trøndelag fylke. 

 

Overvekt og fedme i ungdomsalder øker risikoen for fedme i voksen alder. Flere studier har vist sammenheng mellom overvekt i barne- og ungdomsalder og sykdom og dødelighet i voksen alder. Fedme utgjør samtidig et alvorlig helseproblem allerede i barne- og ungdomsalder, både når det gjelder fysiske og psykiske plager. Som for voksne kan også overvekt og fedme hos barn og unge beregnes på grunnlag av KMI. Grenseverdiene er forskjellig for gutter og jenter og for hver aldersgruppe. Først fra 18 års alder brukes grenseverdiene for voksne. Ung-HUNT-resultatene viser at gjennomsnittsvekten hos ungdommen i Nord-Trøndelag har hatt en gradvis økning, for begge kjønn, fra Ung-HUNT1 via 3 til 4. Den gjennomsnittlige vektøkningen har vært størst i jentegruppa. Tilsvarende viser disse resultatene en gradvis økning i andelen ungdommer av begge kjønn med fedme. Sju prosent av ungdommene i begge kjønnsgruppene inngikk i denne kategorien (fedme) under Ung-HUNT4. I kategorien overvekt har det etter en økning for begge kjønn fra Ung-HUNT1 til Ung-HUNT3, vært en nedgang på tre posent i guttegruppa i Ung-HUNT4 (17 prosent av guttene i denne kategorien), mens det for jentene har vært en stabil utvikling etter Ung-HUNT3 (18 prosent i kategorien). Andelen undervektige ungdommer gikk ned fra Ung-HUNT1 til Ung-HUNT3, men det er nå en viss økning igjen hos begge kjønn i Ung-HUNT4. I Ung-HUNT4 kategoriseres henholdsvis seks prosent av guttene og fem prosent av jentene som undervektige.

 

Image
Fedme og overvekt_3a2
Ung-HUNT 1, 3-4-resultat: Gjenomsnittlig kroppsmasseindeks (KMI) hos jenter i Nord-Trøndelag. 
Image
Fedme og overvekt_3b2
Ung-HUNT 1, 3-4-resultat: Gjenomsnittlig kroppsmasseindeks (KMI) hos gutter i Nord-Trøndelag. 

 

Midjemålet blant ungdommene fra tidligere Nord-Trøndelag som har deltatt i Ung-HUNT-undersøkelsen har økt fra Ung-HUNT 1 til 3, og videre økt for jentene fra 3 til 4 (gjennomsnitt på 82 cm i Ung-HUNT4). For guttene har det gjennomsnittlige midjemålet vært stabilt fra Ung-HUNT3 til 4 (80 cm). Det gjennomsnittlige midjemålet for ungdommer i Nord-Trøndelag i dag er dermed større for jenter enn for gutter. Andelen ungdommer som har en KMI-verdi som tilsvarer undervekt har gått noe ned i jentegruppa fra Ung-HUNT1 (7 %) til Ung-HUNT4 (5 %), som er på samme nivå som Ung-HUNT3. I guttegruppa er andelen i Ung-HUNT4 (6 %) på samme nivå som under Ung-HUNT1, mens andelen her var nede i 3 prosent under Ung-HUNT2.

Tannhelse

Tannhelse

God tannhelse er viktig for den generelle helsen, for velvære og livskvalitet. Tannhelsen i befolkningen kan i tillegg si noe om kosthold, munnhygiene og levevaner generelt. Informasjon om tannhelse kan derfor være et viktig område innenfor folkehelsearbeidet.

Tannhelsestatusen i Norge viser at det har skjedd en positiv utvikling de senere årene, både for barn og voksne. Tannhelsen til barn og unge har blitt styrket, og flere har ingen eller få «hull» i tennene. Blant voksne og eldre er det stadig flere som har egne tenner i behold, og som klarer seg uten protese. Det viser seg fortsatt at tannhelsen varierer med alder, økonomi, hvor i landet man er bosatt, og om man tilhører en utsatt gruppe eller ikke. Fylkeskommunen har ansvar for å samordne all tannhelsetjeneste i fylket og å organisere en offentlig tannhelsetjeneste. I Trøndelag består tannhelsetjenesten av 53 tannklinikker, hvorav 15 av dem er ambuleringsklinikker.

 

Image
Tannhelse_3
Oversikt over offentlige tannklinikker, herunder ambuleringsklinikker, i Trøndelag.

 

I de årlige opplysningene om tannhelse fra KOSTRA er 5-, 12- og 18-åringer brukt som indikatorkull. Av 5-åringene som ble undersøkt i Trøndelag i 2020, var det i overkant av 80 prosent som ikke har hatt hull i tennene (litt bedre enn landsgjennomsnittet). For 12-åringene i fylket var tilsvarende andel i underkant av 60 prosent (litt under landsgjennomsnittet), mens resultatene for 18-åringene var i underkant av 30 prosent (litt under landsgjennomsnittet). Tall fra HUNT4-undersøkelsen viser at henholdsvis 88 og 85 prosent av de deltakende kvinnene og mennene vurderer sin egen tannhelse til å være god. Resultat fra samme undersøkelse (HUNT4) viser videre at 82 prosent av den voksne befolkningen i Trøndelag har vært hos tannlege eller tannpleier det siste året.

Bruk av helsetjenester

Bruk av helsetjenester

Helsetjenesteforbruk kan være et mål på sykelighet i befolkningen, men vil også i stor grad være påvirket av tilgjengelighet og av holdninger i befolkningen og samfunnet. Barn og unges bruk av helsetjenester er økende, og spesielt er det flere unge kvinner som oppsøker allmennlege og psykolog enn tidligere. Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er et viktig lavterskeltilbud som i stor grad benyttes av barn og unge.

Data fra FHI-Kommunehelsa for innbyggernes bruk av primærhelsetjenesten viser at den trønderske befolkningen bruker denne omtrent på samme nivå som landsgjennomsnittet for hjerte og karsykdommer, samt psykiske symptomer og lidelser. For muskel- og skjelettlidelser viser tallene at enn noe større andel av trønderne, enn landsgjennomsnittet, oppsøker primærhelsetjenesten for slike lidelser. Resultatene fra HUNT4 viser at 23 prosent av den voksne trønderske befolkningen hadde oppsøkt legevakt det siste året før HUNT4-undersøkelsen. Her var det liten forskjell i andel mellom kjønnene. En langt større andel, henholdsvis 86 og 76 prosent av de deltakende kvinnene og mennene i HUNT4, oppga at de i løpet av det siste året hadde vært hos fastlege/allmennlege. Henholdsvis 24 og 19 prosent av de kvinnelige og mannlige deltakerne i HUNT4 oppga at de det siste året hadde vært på konsultasjon, uten innleggelse, ved poliklinikk (ikke psykiatrisk) det siste året.

Resultatene fra Ung-HUNT4 viser at 68 prosent av ungdommene har vært til fastlege en eller flere ganger det siste året før HUNT4-undersøkelsen. Noen flere jenter (74 %) enn gutter (62 %) hadde benyttet denne helsetjenesten i denne perioden. Det har her vært en generell økning i besøk hos fastlege på ca. 18 prosent fra Ung-HUNT1 og 3. Resultatene fra Ung-HUNT4 viser videre at 34 prosent av ungdommene hadde vært til lege på sykehus det siste året (liten forskjell mellom kjønnene), noe som er en økning på fire prosent fra Ung-HUNT3. Videre hadde 24 prosent benyttet skolehelsetjenesten det siste året. Her er det en relativt stor forskjell mellom jenter og gutter, hvor 32 prosent av jentene oppgir å ha brukt denne helsetjenesten mens kun 17 prosent av gutten oppgir det samme. Andelen som oppgir å ha benyttet skolehelsetjenesten i Ung-HUNT4 er en økning på to prosent fra Ung-HUNT3. Seksten prosent av ungdommene oppgir at de har vært til fysioterapeut det siste året, en økning på fire prosent fra Ung-HUNT3.

Fullskjermvisning

Bruk av primærhelsetjenesten for definerte sykdommer og lidelser (KUHR-databasen - FHI-Kommunehelsa statistikkbank).

 

På Ungdata sine spørsmål fra 2024 om bruk av helsesykepleier på skolen, svarer i gjennomsnitt 36 prosent av ungdomskolelevene i Trøndelag at de har benyttet det det siste året. Tilsvarende tall for elever på videregående skoler i Trøndelag var 31 prosent. På spørsmål om bruk av helsestasjon for ungdom svarer 9 prosent av ungdomsskoleelevene og 16 prosent av videregående elevene at de hadde benyttet dette tilbudet siste år. Henholdsvis 11 prosent av ungdomsskoleelevene og 13 prosent av videregående elevene oppgir i samme undersøkelse at de hadde benyttet psykolog siste år. Alle disse andelene er på nivå med nasjonale gjennomsnitt i 2024 (Ungdata). Jentene, på begge skolenivåer, benytter disse helsetjenestene betydelig mer enn guttene. Størst kjønnsforskjell er det på videregående skolenivå.

Image
Bruk av helsetjenester_Ungdata_uskole_2024
Image
Bruk av helsetjenester_Ungdata_vgs_2024
Ungdata (2024)-ungdomsskoler i Trøndelag: Prosentandel som har brukt tre ulike definerte helsetjenester det siste året (begge kjønn samlet). Ungdata (2024)-videregående skoler i Trøndelag: Prosentandel som har brukt tre ulike definerte helsetjenester det siste året (begge kjønn samlet). 
Bruk av legemidler

Bruk av legemidler

Omfanget av legemiddelbruken i et samfunn kan si noe om folkehelsesituasjonen, gitt at bruken speiler behovet. Bruk av antibiotika er ofte viet ekstra oppmerksomhet, da den på den ene siden fremdeles er særdeles viktig i forhold til sykdomsbekjempelse, men samtidig bør overvåkes i forhold til problematikk med resistens. Vaksinasjonsdekning har også fått økende oppmerksomhet de senere år.

Data fra FHI-Kommunehelsa for bruk av utvalgte legemidler viser at det i Trøndelag er en noe høyere andel av befolkningen, sammenlignet med landsgjennomsnittet, som i perioden 2019 - 2021 benyttet legemidler mot ADHD, og som benyttet smertestillende midler. Trøndelag lå i samme periode noe under landsgjennomsnittet for de øvrige legemidlene i denne statistikken fra FHI (diabetesmedikamenter, midler mot hjerte og karsykdommer, midler ved psykiske lidelser, sovemidler og beroligende midler, allergimidler, samt midler mot astma). Når det gjelder antibiotikaresepter så lå Trøndelag i 2021 litt under landssnittet. 

Fullskjermvisning

Bruk av definert legemidler per 1000 innbyggere per år (Reseptregisteret - FHI-Kommunehelsa statistikkbank).

 

Fullskjermvisning

Antibiotikaresepter per 1000 innbyggere per år (Reseptregisteret - FHI-Kommunehelsa statistikkbank).

 

Resultatene fra Ung-HUNT viser en økning på seks prosent i andelen som bruker reseptbelagte medisiner fra Ung-HUNT3 til 4. I Ung-HUNT4 oppgir henholdsvis 45 og 36 prosent av jentene og guttene at de bruker slike medisiner. I samme undersøkelse (Ung-HUNT4) oppgir henholdsvis 48 og 29 prosent av jentene og guttene at de har brukt medisin mot migrene/hodepine. I Ungdata-undersøkelsen fra 2024 oppgir i overkant av 30 prosent av jentene på mellomtrinnet at de har brukt smertestillende den siste uken, mens tilsvarende tall blant guttene på mellomtrinnet var rundt 25 prosent. For ungdomsskole og videregående skole er spørsmålet i Ungdata hvorvidt de har brukt reseptfrie smertestillende ukentlig eller daglig. Her svarte i 2024 rundt 30 prosent av de trønderske jentene (både u.skole og vgs.) at de hadde brukt slike medikamenter, mens rundt 10 prosent av guttene (både u.skole og vgs.) svarte det samme. 

Image
Smertestill._Ungdata_uskole_24
Image
Smertestill._Ungdata_vgs_24
Ungdata (2024) - ungdomsskoler i Trøndelag: Prosentandel som bruker reseptfrie smertestillende ukentlig eller daglig, etter kjønn og klassetrinn.Ungdata (2024) - videregående skoler i Trøndelag: Prosentandel som bruker reseptfrie smertestillende ukentlig eller daglig, etter kjønn og klassetrinn.

 

Dataene på vaksinasjonsdekning i FHI-Kommunehelsa viser at trønderske kvinner er noe over landsgjennomsnittet når det gjelder dekningsandel (66 %) på HPV-vaksine til kvinner født 1991-1996 (data fra perioden 2016-2019). Tilsvarende er Trøndelag på nivå med landsgjennomsnittet både når det gjelder meslingvaksine for barn 2, 9 og 12-år gamle (dekningsandel på mellom 95 - 97 %), og på influensavaksinerte for personer over 65 år (dekningsandel på 65 %).

Fullskjermvisning

Andel vaksinasjonsdekning (SYSVAK - FHI-Kommunehelsa statistikkbank).