I dette hovedtemaet belyses sider ved deltemaene Forventet levealder og dødsårsaker, Selvopplevd helse, langvarig begrensende sykdom og livskvalitet, Fysisk helse, Psykisk helse, Fedme, overvekt og undervekt, Tannhelse, Bruk av helsetjenester og Legemiddelbruk. Materialet er i hovedsak hentet fra HUNT og UngHUNT-undersøkelsene, herunder for tidligere Nord-Trøndelag fylke historiske dataserier. I tillegg til HUNT-resultat inneholder denne delen også data/resultater fra FHI sin statistikkbank Kommunehelsa, fra Ungdata-undersøkelsene i Trøndelag, samt fra SSB.

For ytterligere utdypning utover det som fremgår av de respektive deltema: Se foreslåtte nettressurser og litteratur i Oppsummeringskapitlet. 

Menn i Trøndelag oppnår en signifikant bedre score enn landsgjennomsnittet i den siste folkehelseprofilen (FHI_2021) knyttet til forventet levealder. Siste estimat for forventet levealder for kvinner i Trøndelag er nå 84,4 år, mens tilsvarende for menn er 80,6 år. Det er store sosiale forskjeller i dødelighet i Norge, der personer med høyere inntekt, utdanning og posisjon i arbeidslivet gjennomgående har lavest dødelighet. Statistikk for Trøndelag (FHI-Kommunehelsa) viser et tilsvarende bilde knyttet til utdanningsnivå. Det har vært framhevet som et paradoks at slike forskjeller er vel så høye i de nordiske land som ellers i Europa, til tross for godt utbygde velferdsordninger med samme rettigheter for alle.

Image

Trøndelag ligger noe under landsgjennomsnittet på oversikten over antall dødsfall samlet per 100.000 innbygger per år i siste beregningsperiode (2009-2018). Ser vi nærmere på de dødsårsaker knyttet til sykdom som FHI har med data på i sin statistikkbank Kommunehelsa, har Trøndelag i gjennomsnitt for perioden en noe lavere dødelighet knyttet til henholdsvis kreft og KOLS. For kategorien hjerte- og karsykdommer har derimot Trøndelag et noe høyere gjennomsnitt enn landsgjennomsnittet for begge kjønn. I Trøndelag, som nasjonalt, er det høyere dødelighet hos menn i alle disse kategoriene unntatt for KOLS. 

Image

Det er en lavere andel av befolkningen i Nord-Trøndelag som oppgir dårlig selvopplevd helse i HUNT4 enn i de tidligere HUNT-undersøkelsene. Mens det i HUNT1 var 28 prosent av kvinnene og 25 prosent av mennene som oppga dårlig selvopplevd helse, var tallene etter HUNT4 henholdsvis 24 og 19 prosent, med andre ord en reduksjon på fire prosent for kvinner og seks prosent for menn.

Fullskjermvisning

Trendresultatene fra Ung-HUNT (Nord-Trøndelag) viser at andelen ungdomsskoleelever som oppgir dårlig eller ikke helt god selvopplevd helse har vært relativt stabil fra Ung-HUNT1 til Ung-HUNT4. For både jenter og gutter i denne aldersgruppen har denne andelen i alle tre undersøkelsene ligget på rundt 10 prosent. For elevene på de videregående skolene har det vært en viss økning i andelen som rapporterer dårlig eller ikke helt god selvopplevd i løpet av studieperioden, hvor det for jentene har vært en økning på ca. fem prosent frem mot Ung-HUNT4-andelen på 21 prosent. Tilsvarende økning for guttene på de videregående skolene i perioden har vært litt mindre frem mot Ung-HUNT4-andelen på 14 prosent. Ungdata-resultatene fra 2020 viser videre at de trønderske ungdommene i all hovedsak scorer tilsvarende som et nasjonalt gjennomsnitt, for både mellomtrinn, ungdomstrinn og videregående skole, på spørsmålet «hvor fornøyd er du med helsa di».

Image

Image

Image

Under HUNT4-undersøkelsen i Trøndelag oppga ca. en fjerdedel av kvinnene og en femtedel av mennene dårlig selvopplevd helse. At en større andel kvinner rapporterte dårlig selvopplevd helse enn menn er et vanlig funn i helseundersøkelser og er også vist i de tidligere HUNT-undersøkelsene. HUNT4-resultatene viser noe variasjon mellom kommuner for begge kjønn når det gjelder score på denne variabelen. Dårlig selvopplevd helse vil naturlig nok være sterkt påvirket av alder. Både Ung-HUNT4 (to aldersgrupper; ungdomsskole og videregående skole) og «voksen»-HUNT4 viser at andelen som rapporterer dårlig selvopplevd helse øker med høyere alder for begge kjønn, og vi ser i alle aldersgrupper en større andel jenter/kvinner enn gutter/menn som rapporterer dårlig selvopplevd helse. Tilsvarende mønster vises i Ung-HUNT4 på målevariabelen selvrapportert psykisk og fysisk helsetilstand. Både for kvinner og menn fremtrer det videre et mønster der andelen som rapporterer dårlig selvopplevd helse synker med økende utdanningslengde. For jenter og gutter i Ung-HUNT4 er det et tilsvarende mønster, der andelen som rapporterer dårlig selvopplevd helse er høyest blant de som har planer om videregående skole som høyeste utdanning. De med planer om utdanning på universitet/høgskole har lavest andel med dårlig selvopplevd helse.

Image

Trendresultatene fra HUNT (Nord-Trøndelag) viser at andelen som oppgir langvarig begrensende sykdom har økt med i underkant av 10 prosent fra HUNT1 til HUNT4 (fra 34 til 42 %), mens andelen menn i samme periode har vært relativt stabil på 37 prosent. Under HUNT3 og HUNT4 var det en noe lavere andel menn enn kvinner som oppga at de hadde langvarig begrensende sykdom. Blant alle kvinner som deltok i HUNT4-undersøkelsener (Nord- og Sør-Trøndelag) er det 38 prosent som oppgir langvarig begrensende sykdom, mens hos menn er andelen 32 prosent. Andelen med langvarig begrensende sykdom i kommunene i Trøndelag under HUNT4 varierer mellom 22 og 49 prosent for menn og mellom 31 og 48 prosent for kvinner. Ser vi på fordelingen etter alder og kjønn, ser vi et mønster hvor andelen stiger med alder, hvor det er noen kjønnsforskjeller i de yngste aldersgruppene, men hvor andelen er ganske lik mellom kvinner og menn senere i livet. I den eldste aldersgruppen oppgir over 60 prosent at de har en langvarig begrensende sykdom.

Fullskjermvisning

Livskvalitet er et begrep som inneholder mange faktorer og som gjenspeiler hvordan livet og livsbetingelsene oppleves av den enkelte. Skal man få et dekkende bilde av livskvaliteten i en befolkning så kreves et omfattende arbeide med måling av mange subjektive og objektive komponenter. I den påfølgende HUNT-resultatpresentasjon vises resultatene basert på ett enkelt spørsmål, tilfredshet med livet nå, og det er derfor kun en indikator på livskvalitet som presenteres. Trendresultatene fra HUNT (Nord-Trøndelag) viser at andelen som oppgir at de er lite tilfreds med livet har gått ned fra HUNT1 (17 % kvinner og 18 % menn) til HUNT3 (14 % kvinner og 12 % menn), for så å øke igjen i HUNT4 (18 % kvinner og 16 % menn). I de to siste HUNT-undersøkelsen har det vært en litt større andel kvinner enn menn som rapporterte liten tilfredshet med livet.

Fullskjermvisning

I HUNT1 var det lavest andel med dårlig livskvalitet i den yngste aldersgruppen, deretter en jevn økning opp til 50-59 år og siden stabilt. HUNT2 viser en økning med alder frem til 50-59 år, for siden å avta. I HUNT3 er det ikke veldig store forskjeller mellom aldergruppene, men en tendens til nedgang i andelen ved økende alder. I HUNT4 er det en klar nedgang i andelen med økende alder. Ser vi på utviklingen i dårlig livskvalitet etter alder fra HUNT1 til HUNT4 så er det samlede inntrykket at det har skjedd en reversering; tidligere var det de eldste som i størst grad rapporterte dårlig livskvalitet, mens det nå er de yngste som i størst grad gjør det samme.

Image

Image

Resultatene fra HUNT4-undersøkelsen viser at i fylket som helhet rapporterer 18 prosent av kvinnene og 16 prosent av mennene at de har dårlig livskvalitet. I forhold til alder og kjønn fremtrer her et annet mønster enn for spørsmålene som går på selvopplevd helse og langvarig begrensende sykdom. Bortsett fra for den eldste aldersgruppen, ser vi da også her at andelen som rapporterer dårlig livskvalitet synker med økende alder. Den høyeste andelen er i den yngste aldersgruppen hvor rundt 20 prosent rapporterer dårlig livskvalitet. For alle aldersgrupper, unntatt den eldste, er det gjennomgående en større andel kvinner enn menn som rapporterer dårlig livskvalitet. Ungdata-resultatene fra 2020 viser også at gutter gjennomgående er mer tilfreds med livet enn jenter på alle klassetrinn. I likhet med variablene selvopplevd helse og langvarig begrensende sykdom finner vi også her en klar helsegradient mellom utdanningsgruppene: Andelen er lavest for de med høy utdanning og øker gradvis med synkende utdanningslengde.

Image

Image

I forhold til hjerte- og karsykdommer så viser trendresultatene fra HUNT1-4 (Nord-Trøndelag) en nedgang i andelen av både kvinner og menn som har eller har hatt hjertekrampe (angina). Andelen var under HUNT1 fire prosent for kvinner og fem prosent for menn, mens den under HUNT4 var på henholdsvis to prosent (kvinner) og tre prosent (menn). I forhold til hjerteinfarkt viser disse trenddataene en viss oppgang fra HUNT1 til HUNT2 og deretter en utflating etter HUNT2. Resultatene etter HUNT4 (Nord-Trøndelag) viser at henholdsvis to prosent av kvinnene og fem prosent av mennene hadde eller hadde hatt hjerteinfarkt. Data fra FHI’s «Hjerte- og karregisteret» viser videre at det har vært en relativt stabil andel personer fra Trøndelag, ca. 16 prosent, innlagt på sykehus med hjerte- og kardiagnose i perioden 2012- 2020.

Fullskjermvisning

Et vanlig mål på blodtrykksnivået i en befolkning er hvor stor andel som har blodtrykket under et visst nivå, og grensa på 140/90 mmHg brukes ofte. Blodtrykk er målt i HUNT1-4 (Nord-Trøndelag). Resultatene viser at i perioden fra HUNT2 til HUNT4 har det vært en oppsiktsvekkende positiv nedgang i målt blodtrykk hos begge kjønn og mest hos de eldste aldersgruppene. Resultatene viser også her forskjeller mellom utdanningsgrupper, hvor de med høyere utdanning har gjennomgående lavere verdier. Andelen av befolkningen i Nord-Trøndelag med høyt blodtrykk (overtrykk >140 eller undertrykk >90) har tilsvarende gått ned fra henholdsvis 42 prosent (kvinner) og 53 prosent (menn) i HUNT1, til 18 prosent (kvinner) og 23 prosent (menn) i HUNT4.

Fullskjermvisning

Kolesterol er et fettstoff i blodet. Høyt kolesterol (totalkolesterol) er en av de viktigste risikofaktorene for hjerteinfarkt. I tillegg måles ofte HDL som er et annet fettstoff det er gunstig å ha høye verdier av (det "gode" kolesterolet). Det er bra å ha lavt totalkolesterol kombinert med høyt HDL (gunstig lipidprofil). Høyt kolesterol eller ugunstig lipidprofil er delvis arvelig betinget. Lipidprofilen kan hos de fleste bedres ved kostomlegging, økt fysisk aktivitet og vektreduksjon. De siste 10-15 årene har dessuten mange blitt behandlet med medisiner. Da HUNT2 ble gjennomført (1995-97), var det få som fikk slik behandling. Det har derimot blitt utbredt i ettertid. Trendresultatene fra HUNT (Nord-Trøndelag) viser en positiv utvikling fra HUNT2 til HUNT4 i andelen som hadde totalkolesterol lavere enn en «grenseverdi» på 5 mmol/l. Reduksjonen for begge kjønn har vært omtrent 20 prosent fra HUNT2 til HUNT4, fra i overkant av 70 prosent av deltakerne under HUNT2 til i overkant av 50 prosent under HUNT4. Andel med høyt kolesterol ser ut til å øke med økende aldersgruppe opp til aldersgruppene 50-69 år. Fra alder 70 år og eldre synker andelen som har høyt kolesterol noe med økende alder. I de høyere aldersgruppene er det mange som bruker kolesterolsenkende medisiner, og dette kan være noe av forklaringen på dette mønsteret.

Fullskjermvisning

Trøndelag oppnår en signifikant dårligere score enn landsgjennomsnittet i den siste folkehelseprofilen (FHI_2020) knyttet til data på antall personer som oppsøker fastlege eller legevakt med muskel- og skjelettsmerter. Smerter er subjektive plager som naturlig nok er vanskelig å måle, men som begrenser folks livskvalitet og funksjonsnivå. Kjønnsforskjeller i slike plager er kjent fra før. De kan delvis være relatert til at kvinner gjennomgår svangerskap og fødsler, men også kjønnsforskjeller i oppgaver hjemme og på jobb. Risiko for beinbrudd øker med alderen. Det pågår i hele livet en oppbygning og nedbrytning av benvev. Inntil 25-30 års alderen er det en netto økning av beinvev. Det holder seg så stabilt i noen år før beintapet overstiger oppbygning. Beintapet er spesielt stort hos kvinner i og etter overgangsalderen. Bruddforekomsten øker blant kvinner fra 50-årsalderen. De har 50 prosent risiko for å få brudd i løpet av resterende liv, mens tilsvarende risiko for menn er 20 prosent. Menn på 75 år har samme bruddrisiko som kvinner på 65 år.

Den hyppigste årsaken til sykdommer i lunger og nedre luftveier er infeksjoner forårsaket av virus og bakterier, som bronkitt eller lungebetennelse. Ved KOLS er det vedvarende trange luftveier på grunn av varige skader etter betennelse. Den viktigste årsaken er røyking, men eksponering for uheldige gasser og partikler på en del arbeidsplasser kan også være medvirkende. Sykdommen utvikles gradvis og gir ofte økende symptomer fra 40-50 årsalderen. Forekomsten er økende på grunn av høy andel røykere i befolkningen for 20-40 år siden. Tidligere har KOLS vært vanligst hos menn. På grunn av endret røykemønster øker andelen sterkt blant kvinner. Studier fra HUNT har vist at kvinner ser ut til å tåle skadevirkninger av tobakk dårligere enn menn. Dette forklarer muligens økningen av røykerelaterte sykdommer som KOLS og lungekreft for kvinner. Data fra Norsk pasientskadesenter (hentet fra FHI’s kommunehelse statistikkbank) viser at det har vært en relativt stabil andel personer fra Trøndelag, ca. 3 prosent, innlagt på sykehus med KOLS i perioden 2012- 2020.

Type 2-diabetes skyldes en kombinasjon av arv og mye av de samme risikofaktorene som for hjerte- og karsykdommer. Overvekt er viktigste risikofaktor. Diabetes øker betydelig i omfang over hele verden. Trendresultatene fra HUNT1-4 (Nord-Trøndelag) viser en økning i andelen med kjent diabetes fra HUNT1 til HUNT4. Andelene var på tre prosent for både kvinner og menn i HUNT1, mens de under HUNT4 var på henholdsvis fire prosent (kvinner) og seks prosent (menn) under HUNT4. Mens andelen var litt høyrere hos kvinner enn hos menn under HUNT4, har det vært motsatt i de tre påfølgende HUNT-undersøkelsene. En tidligere spørreskjemaundersøkelse blant de som ikke møtte til HUNT-undersøkelsene, har vist at forekomsten av diabetes blant disse var høyere enn blant de som deltok. Dette betyr at forekomsten sannsynligvis har steget enda mer enn tallene tyder på. En god del har i tillegg uoppdaget diabetes. I følge data fra FHI’s statistikkbank (Kommunhelsa - Reseptregisteret) er det en noe lavere andel brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes (30-74 år) i Trøndelag enn i landsgjennomsnittet. Andelen i Trøndelag ligger på i underkant av 4 prosent samlet sett.

Fullskjermvisning

Antall nordmenn som har eller har hatt kreft, har økt kraftig de siste årene. Årsaken til denne økningen er i stor grad knyttet til bedret prognose, både som følge av tidligdiagnostikk og screening, og bedret behandling. Det er imidlertid en del variasjon mellom de ulike kreftsykdommene. Figuren under viser antall nye registrerte tilfeller av bestemte krefttyper i Trøndelag vs. Norge, for kvinner og menn, per 100.000 innbyggere per år i perioden 2010-2019. Som det fremgår av figuren er Trøndelag omtrent på landsgjennomsnittet for disse krefttypene. Sykdomsforløp, overlevelse og behandling varierer mellom de ulike kreftsykdommene. Fram til 2025 ventes det en ytterligere økning i antall krefttilfeller, i hovedsak som følge av økende befolkning og økt levealder.

Image

Psykiske plager er tilstander som oppleves belastende, men ikke i så stor grad at de karakteriseres som diagnoser. Psykiske lidelser betegner tilstander der bestemte diagnostiske kriterier er oppfylt. Begge deler går ut over livskvalitet og fungering i hverdagen. Psykiske lidelser et utbredt problem i alle aldersgrupper. I løpet av ett år vil rundt 20 prosent av den voksne befolkningen ha en psykisk lidelse. De vanligste psykiske lidelsene er angstlidelser, depresjon og rusbrukslidelser. Hos barn og unge har i underkant av 10 prosent på et gitt tidspunkt en psykisk lidelse. Vanligst er angst, depresjon og atferdsforstyrrelser. I følge den siste folkehelseprofilen til FHI (2021) er det en signifikant større andel av befolkningen i Trøndelag, sammenlignet med landet som helhet, som har oppsøkt fastlege eller legevakt for psykiske symptomer og lidelser. I følge de dataene som videre presenteres på FHI’s statistikkbank Kommunehelsa så viser Ungdata-variabelen (ungdomsskole) at andelen elever som er mye plaget av depressive symptomer i Trøndelag, er omtrent på landsgjennomsnittet (rundt 15 %). Samme statistikkbank (FHI) viser også at Trøndelag er noe under landsgjennomsnittet for variabelen bruk av legemidler mot psykiske tilstander eller diagnoser (Reseptregisteret, FHI).

Trendresultatene fra HUNT (Nord-Trøndelag) viser at andelen som scorer over en gitt grenseverdi på spørsmål knyttet til depresjon, har vært relativ stabil rundt 10 prosent i perioden fra HUNT2 til HUNT4. I forhold til angst, etter tilsvarende grenseverdi i sett av spørsmål for å diagnostisere dette, har det vært en økning på seks prosent for kvinner i perioden (HUNT2 til HUNT4) og tre posent for menn. Gjennomsnittsverdiene for angst, kvinner og menn i tidligere i Nord-Trøndelag, var i HUNT4 henholdsvis 23 og 15 prosent. Trend-resultatene fra Ung-HUNT (Nord-Trøndelag) i samme periode (Ung-HUNT1 – Ung-HUNT4), viser en kraftig økning i andelen jenter med symptomer på angst og depresjon. Fra Ung-HUNT1 (midten av 90-tallet) til Ung-HUNT4 (2017-19) har denne andelen økt med 24 prosent hos jentene (samlet verdi for ungdomsskole og videregående skole), slik at den etter Ung-HUNT4 var på 45 prosent. M.a.o. så defineres omtrent halvparten av jentene i denne aldersgruppen som å ha symptomer på angst og depresjon. For guttegruppa i Ung-HUNT i samme tidsperiode har det vært en økning på seks prosent, hvor andelen med symptomer på angst og depresjon i Ung-HUNT4 var på 17 prosent. Både for gutter og jenter var andelen med symptomer på angst og depresjon i Ung-HUNT4 høyest i den eldste gruppen av ungdommer (16-19 år). 

Fullskjermvisning

Image

Om lag 1 av 10 voksne personer i Trøndelag oppgir i HUNT4 å ha vært hemmet av langvarig psykisk sykdom (minst ett år) som nedsetter funksjoner i dagliglivet. En omtrent like stor andel rapporterer et moderat til høyt symptomtrykk fra psykiske helseplager siste to uker (CONOR mental health index ≥ 2,15). Andelen varierer mellom kommunene i Trøndelag fra 3 til 19 prosent for kvinner og fra 4 til 14 prosent blant menn. Andelene er klart høyest hos de yngre aldersgruppene for både kvinner og menn og avtar med økende alder frem til 80 år for deretter å stige litt i den eldste aldersgruppen over 80 år. Andelen med moderat til høyt nivå av symptomer på psykiske helseplager siste to uker, er godt over dobbelt så høy hos de med kort utdanning sammenliknet med de med lang utdanning for begge kjønn. Om lag 1 av 5 personer rapporterer angstproblematikk de siste to ukene før undersøkelsen, mens om lag 1 av 3 rapportere tilsvarende at de er nedfor eller deprimert. Om lag 8 av 10 innbyggere i gamle Sør-Trøndelag svarer bekreftende på spørsmålet om «det du gjør i livet er meningsfullt» (spørsmålet ikke stilt i Nord-Trøndelag).

Selvskading har fått økt oppmerksomhet i arbeidet med barn og unges psykiske helse. Selvskading defineres som «en skade en person påfører seg selv med vilje, men uten et ønske om å dø». Den mest utbredte formen for selvskading er kutting, forgiftning og å brenne seg. Resultatene fra Ung-HUNT4 viser at 20 prosent av ungdommene i undersøkelsen oppgir at de har forsøkt å skade seg selv minst én gang. Forekomsten er høyere hos jenter enn gutter, og mange rapporterer at de gjør det for å overdøve vanskelig følelser og for å straffe seg selv.

Image

Ungdata bruker et sett av spørsmål for å undersøke forhold ved depressive stemningsleier eller symptomer. Ungdommene i Ungdata- undersøkelsene ble i den forbindelse bedt om å oppgi hvor ofte de i løpet av den siste uka hadde vært plaget av følgende: "Følt at alt er et slit", "hatt søvnproblemer, "følt deg ulykkelig, trist eller deprimert", "følt håpløshet med tanke på framtida", "følt deg stiv eller anspent", "bekymret deg for mye om ting". Svaralternativene var: "Ikke plaget i det hele tatt", "lite plaget", "ganske mye plaget" og "veldig mye plaget". Svarene benyttet for å identifisere de som er mye plaget, det vil si de som i "gjennomsnitt" oppgir at de er ganske eller veldig mye plaget av samtlige seks symptomer. Disse utgjør andelen med "depressive symptomer". Ungdata-resultatene fra 2020 i Trøndelag viser at i størrelsesorden 20 – 50 prosent av ungdommene oppgir at de er ganske eller veldig mye plaget av ulike depressive symptomer avhengig av type problematikk, kjønn og klassetrinn. Med økende alder øker omfanget av disse depressive symptomer og jentene er mer utsatt for denne typen plager enn guttene.

Image

Image

WHO anbefaler å bruke kroppsmasseindeks (KMI, engelsk BMI) for å følge utviklingen i vekt i befolkningen. KMI beregnes som vekt (kg)/høyde (m)². WHO anbefaler de grensene for KMI som er angitt i tabellen under. Fedme kan videre deles i grad 2-3. Grensene er de samme for kvinner og menn. I Norge definerer man sykelig fedme som enten KMI lik eller over 40, eller KMI lik eller over 35 ledsaget av kroppslig sykdom sannsynlig forårsaket av fedmen.

Image

En svakhet ved kroppsmasseindeks er at den ikke skiller mellom fett- og muskelmasse. For helsen har det dessuten betydning hvordan fettet er fordelt på kroppen. Fett som samles rundt de indre organene (innvollsfett), vurderes å være mer helseskadelig enn såkalt underhudsfett. Flere studier har derfor sett på livvidden eller forholdet mellom liv- og hoftevidde (WHR – waist hip ratio) og risikoen for livsstilssykdommer. Det er vanlig å definere en liv-hofte-ratio hos menn > 0,9 og hos kvinner > 0,85 som grenseverdi for bukfedme og dermed økt helserisiko. En ekspertgruppe fra WHO angir i en rapport fra 2008 at risikoen for metabolske forstyrrelser hos menn øker allerede ved en livvidde på 94 cm, og er betydelig økt ved livvidde på 102 cm eller mer. For kvinner øker risikoen ved 80 cm, og er betydelig økt ved en livvidde på 88 cm eller mer. Ulike etniske grupper tåler fedme i ulik grad før de utvikler diabetes og hjerte-karsykdom. International Diabetes Federation setter for eksempel grensen for helseskadelig livvidde til 90 cm hos menn med sør-asiatisk bakgrunn, mens den er 94 cm for vestlige menn. For kvinner er grensen ikke forskjellig for den generelle anbefalingen på 80 cm.

Forekomsten av fedme og overvekt øker i hele verden. Mange hevder at det er et av de betydeligste helseproblemene vi står overfor i åra som kommer. Fedme øker risikoen for en rekke sykdommer og plager. Andelen nordtrøndere som hadde en KMI på 30 eller mer har økt fra 13 til 23 prosent for kvinner fra HUNT1 til HUNT4, og tilsvarende fra 8 til 23 prosent i samme periode for menn. Den prosentvise økningen har derfor vært noe større for menn. Tilsvarende tall for andel overvektige (KMI større eller lik 25 og mindre enn 30) for nordtrøndere i samme periode, har vært en økning fra 30 til 35 prosent for kvinner og tilsvarende en økning fra 42 til 50 prosent for menn. Blant menn er det derfor langt flere som er overvektige, bra nøyaktig halvparten av de som deltok i HUNT4 fra tidligere Nord-Trøndelag, samt at økningen fra HUNT1 til HUNT4 også her har vært mest markert hos menn. Trendresultatene fra HUNT (Nord-Trøndelag) viser også en markert forskjell i forhold til utdanningsnivå når det gjaldt andel med fedme, hvor de med utdanning på grunnskolenivå har den mest markert økningen i perioden både for menn og kvinner.

Fullskjermvisning

Image

Overvekt og fedme i ungdomsalder øker risikoen for fedme i voksen alder. Flere studier har vist sammenheng mellom overvekt i barne- og ungdomsalder og sykdom og dødelighet i voksen alder. Fedme utgjør samtidig et alvorlig helseproblem allerede i barne- og ungdomsalder, både når det gjelder fysiske og psykiske plager. Som for voksne kan også overvekt og fedme hos barn og unge beregnes på grunnlag av KMI. Grenseverdiene er forskjellig for gutter og jenter og for hver aldersgruppe. Først fra 18 års alder brukes grenseverdiene for voksne. Ung-HUNT-resultatene viser at gjennomsnittsvekten hos ungdommen i Nord-Trøndelag har hatt en gradvis økning, for begge kjønn, fra Ung-HUNT1 via 3 til 4. Den gjennomsnittlige vektøkningen har vært størst i jentegruppa. Tilsvarende viser disse resultatene en gradvis økning i andelen ungdommer av begge kjønn med fedme. Sju prosent av ungdommene i begge kjønnsgruppene inngikk i denne kategorien (fedme) under Ung-HUNT4. I kategorien overvekt har det etter en økning for begge kjønn fra Ung-HUNT1 til Ung-HUNT3, vært en nedgang på tre posent i guttegruppa i Ung-HUNT4 (17 prosent av guttene i denne kategorien), mens det for jentene har vært en stabil utvikling etter Ung-HUNT3 (18 prosent i kategorien). Andelen undervektige ungdommer gikk ned fra Ung-HUNT1 til Ung-HUNT3, men det er nå en viss økning igjen hos begge kjønn i Ung-HUNT4. I Ung-HUNT4 kategoriseres henholdsvis seks prosent av guttene og fem prosent av jentene som undervektige.

Image

Image

Midjemålet blant ungdommene fra tidligere Nord-Trøndelag som har deltatt i Ung-HUNT-undersøkelsen har økt fra Ung-HUNT 1 til 3, og videre økt for jentene fra 3 til 4 (gjennomsnitt på 82 cm i Ung-HUNT4). For guttene har det gjennomsnittlige midjemålet vært stabilt fra Ung-HUNT3 til 4 (80 cm). Det gjennomsnittlige midjemålet for ungdommer i Nord-Trøndelag i dag er dermed større for jenter enn for gutter. Andelen ungdommer som har en KMI-verdi som tilsvarer undervekt har gått noe ned i jentegruppa fra Ung-HUNT1 (7 %) til Ung-HUNT4 (5 %), som er på samme nivå som Ung-HUNT3. I guttegruppa er andelen i Ung-HUNT4 (6 %) på samme nivå som under Ung-HUNT1, mens andelen her var nede i 3 prosent under Ung-HUNT2.

Tannhelsestatusen i Norge viser at det har skjedd en positiv utvikling de senere årene, både for barn og voksne. Tannhelsen til barn og unge har blitt styrket, og flere har ingen eller få «hull» i tennene. Blant voksne og eldre er det stadig flere som har egne tenner i behold, og som klarer seg uten protese. Det viser seg fortsatt at tannhelsen varierer med alder, økonomi, hvor i landet man er bosatt, og om man tilhører en utsatt gruppe eller ikke. Fylkeskommunen har ansvar for å samordne all tannhelsetjeneste i fylket og å organisere en offentlig tannhelsetjeneste. I Trøndelag består tannhelsetjenesten av 53 tannklinikker, hvorav 15 av dem er ambuleringsklinikker.

Image

I de årlige opplysningene om tannhelse fra KOSTRA er 5-, 12- og 18-åringer brukt som indikatorkull. Av 5-åringene som ble undersøkt i Trøndelag i 2020, var det i overkant av 80 prosent som ikke har hatt hull i tennene (litt bedre enn landsgjennomsnittet). For 12-åringene i fylket var tilsvarende andel i underkant av 60 prosent (litt under landsgjennomsnittet), mens resultatene for 18-åringene var i underkant av 30 prosent (litt under landsgjennomsnittet). Tall fra HUNT4-undersøkelsen viser at henholdsvis 88 og 85 prosent av de deltakende kvinnene og mennene vurderer sin egen tannhelse til å være god. Resultat fra samme undersøkelse (HUNT4) viser videre at 82 prosent av den voksne befolkningen i Trøndelag har vært hos tannlege eller tannpleier det siste året.

Data fra FHI-Kommunehelsa for innbyggernes bruk av primærhelsetjenesten viser at den trønderske befolkningen bruker denne omtrent på samme nivå som landsgjennomsnittet for hjerte og karsykdommer, samt psykiske symptomer og lidelser. For muskel- og skjelettlidelser viser tallene at enn noe større andel av trønderne, enn landsgjennomsnittet, oppsøker primærhelsetjenesten for slike lidelser. Resultatene fra HUNT4 viser at 23 prosent av den voksne trønderske befolkningen hadde oppsøkt legevakt det siste året før undersøkelsen. Her var det liten forskjell i andel mellom kjønnene. En langt større andel, henholdsvis 86 og 76 prosent av de deltakende kvinnene og mennene i HUNT4, oppga at de i løpet av det siste året hadde vært hos fastlege/allmennlege. Henholdsvis 24 og 19 prosent av de kvinnelige og mannlige deltakerne i HUNT4 oppga at de det siste året hadde vært på konsultasjon, uten innleggelse, ved poliklinikk (ikke psykiatrisk) det siste året.

Resultatene fra Ung-HUNT4 viser at 68 prosent av ungdommene har vært til fastlege en eller flere ganger det siste året før undersøkelsen. Noen flere jenter (74 %) enn gutter (62 %) hadde benyttet denne helsetjenesten i denne perioden. Det har her vært en generell økning i besøk hos fastlege på ca. 18 prosent fra Ung-HUNT1 og 3. Resultatene fra Ung-HUNT4 viser videre at 34 prosent av ungdommene hadde vært til lege på sykehus det siste året (liten forskjell mellom kjønnene), noe som er en økning på fire prosent fra Ung-HUNT3. Videre hadde 24 prosent benyttet skolehelsetjenesten det siste året. Her er det en relativt stor forskjell mellom jenter og gutter, hvor 32 prosent av jentene oppgir å ha brukt denne helsetjenesten mens kun 17 prosent av gutten oppgir det samme. Andelen som oppgir å ha benyttet skolehelsetjenesten i Ung-HUNT4 er en økning på to prosent fra Ung-HUNT3. Seksten prosent av ungdommene oppgir at de har vært til fysioterapeut det siste året, en økning på fire prosent fra Ung-HUNT3.

Fullskjermvisning

Bruk av primærhelsetjenesten for definerte sykdommer og lidelser (KUHR-databasen - FHI-Kommunehelsa statistikkbank).

På Ungdata sine spørsmål fra 2020 om bruk av helsesykepleier på skolen, svarer i gjennomsnitt 38 prosent av ungdomskolelevene i Trøndelag at de har benyttet det det siste året. Tilsvarende tall for elever på videregående skoler i Trøndelag var 36 prosent. På spørsmål om bruk av helsestasjon for ungdom svarer 10 prosent av ungdomsskoleelevene og 19 prosent av videregående elevene at de hadde benyttet dette tilbudet siste år. Henholdsvis 9 prosent av ungdomsskoleelevene og 11 prosent av videregående elevene oppgir i samme undersøkelse at de hadde benyttet psykolog siste år. Alle disse andelene er på nivå med nasjonale gjennomsnitt i 2020 (Ungdata). Jentene, på begge skolenivåer, benytter disse helsetjenestene betydelig mer enn guttene. Størst kjønnsforskjell er det på videregående skolenivå.

Image

Image

Data fra FHI-Kommunehelsa for bruk av utvalgte legemidler viser at det i Trøndelag er en noe lavere andel av befolkningen, sammenlignet med landsgjennomsnittet, som benytter legemidler mot hjerte- og karsykdommer, psykiske lidelser, søvnproblemer, allergi, samt midler mot astma og KOLS. Motsatt viser det samme datasettet at det i Trøndelag er en noe større andel enn landsgjennomsnittet som benytter smertestillende, samt ADHD-legemidler. Når det gjelder bruk av antibiotika så oppnår Trøndelag en signifikant bedre score enn landsgjennomsnittet (lavere bruk) i den siste folkehelseprofilen fra FHI (2021).

Fullskjermvisning

Bruk av definert legemidler per 1000 innbyggere per år (Reseptregisteret - FHI-Kommunehelsa statistikkbank).

Fullskjermvisning

Antibiotikaresepter per 1000 innbyggere per år (Reseptregisteret - FHI-Kommunehelsa statistikkbank).

Resultatene fra Ung-HUNT viser en økning på seks prosent i andelen som bruker reseptbelagte medisiner fra Ung-HUNT3 til 4. I Ung-HUNT4 oppgir henholdsvis 45 og 36 prosent av jentene og guttene at de bruker slike medisiner. I samme undersøkelse (Ung-HUNT4) oppgir henholdsvis 48 og 29 prosent av jentene og guttene at de har brukt medisin mot migrene/hodepine. I Ungdata-undersøkelsen fra 2020 oppgir en av fire elever på mellomtrinnet på trønderske skoler oppga i 2020 at de hadde brukt tabletter mot hodepine eller andre smerter den siste uken. Ungdataresultatene fra 2020 viser videre at i overkant av 10 prosent av både ungdomsskole- og videregående skoleelever, bruker reseptfrie smertestillende tabletter minst ukentlig. På alle alderstrinn (både ungdomsskole og videregående) er det en større andel jenter som bruker slike tabletter. Størst andel rapporteres i 10. trinn og Vg2, hvor 28 prosent av jentene oppgir å bruke slike ukentlig eller daglig.

Image

Image

Dataene på vaksinasjonsdekning i FHI-Kommunehelsa viser at trønderske kvinner er noe over landsgjennomsnittet når det gjelder dekningsandel (ca. 65 %) på HPV-vaksine til kvinner født 1991-1996 (data fra perioden 2016-2019). Tilsvarende er Trøndelag på nivå med landsgjennomsnittet både når det gjelder meslingvaksine for barn (dekningsandel på ca. 97 %), og på influensavaksinerte for personer over 65 år (dekningsandel på ca. 40 %).

Fullskjermvisning

Andel vaksinasjonsdekning (SYSVAK - FHI-Kommunehelsa statistikkbank).