Datamaterialet er i hovedsak hentet fra FHI’s statistikkbanker dødsårsakregisteret og kommunehelsa, samt SSB.
Datamaterialet er i hovedsak hentet fra FHI’s statistikkbanker dødsårsakregisteret og kommunehelsa, samt SSB.
Data fra SSB (oppdatert til 2022) viser at det de senere år på landsbasis har vært flest rapporterte arbeidsulykker knyttet til fall, ukjent, og støt/treff av gjenstand. Samme statistikk viser at det var flest rapporterte ulykker innenfor helse- og sosialtjenester, etterfulgt av offentlig administrasjon/forsvar/ sosialforsikring og bygg- og anleggsvirksomhet. De nyeste tallene (2023) fra FHI sin statistikkbank dødsårsaksregisteret viser at det i Norge omkom flest personer i ulykkeskategorien fall, etterfulgt av andre ulykker og forgiftningsulykker. Dødsårsaksregisteret har en videre inndeling i ytterligere 13 årsaksgrupper hvor ulykker har ført til død, eksempelvis trafikkulykker og drukning. For alle ulykkesgrupper benyttet i denne oversikten, unntatt fallulykker, er det flere menn enn kvinner som har mistet livet i den nyest oversikten. Dødsårsaksregisteret har også statistikk på fylkesnivå over omfang av ulykker i en tidsperiode, men da inndelt i større/mer sammensatte årsaksgrupper enn for de nasjonale dataene som beskrevet over. I denne inndelingen er også selvmord og villet egenskade tatt med som en årsaksgruppe.
Antall rapporterte arbeidsulykker i Norge (SSB).
Antall dødsfall registrert (Dødsårsakregisteret, FHI)
SSB har videre data på antall drepte og skadde i trafikken på nasjonalt og regionalt nivå over en tidsperiode. Resultatene i denne oversikten viser en viss nedgang i antall drepte og skadde per år i Trøndelag for perioden 2013 – 2023). På nettsiden til Statens vegvesens (https://www.vegvesen.no/fag/fokusomrader/trafikksikkerhet/ulykkesdata) finnes det muligheter for å hente ut mer detaljert statistikk på trafikkulykker. Arbeidstilsynet har også data på arbeidsskadedødsfall i det landbaserte arbeidslivet på nasjonalt- og fylkesnivå (se aktuell nettside med bl.a. dashboard under https://www.arbeidstilsynet.no/om-oss/statistikk/arbeidsskadedodsfall/). Tallene herifra viser at det i perioden 2019 – 2023 har vært mellom et og sju slike arbeidsskadedødsfall per år i Trøndelag (fem i 2023). I tillegg finnes også noe data på brannulykker på nasjonalt nivå hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (https://www.dsb.no/menyartikler/statistikk).
Trafikkulykker med personskade (SSB).
De ulykkene som medfører flest skader i befolkningen, dvs. fallulykker, hjemmeulykker og fritidsulykker, er de vi vet minst om. Dette primært pga. manglende registrering. Men statistikk fra helsetjenestene viser at i nyere tid så har i overkant av 10 prosent av befolkningen årlig blitt behandlet av lege for skader. Flertallet av de registrerte skadene er mindre alvorlige og behandles i primærhelsetjenesten. I sør-trøndelagsdelen av HUNT4-undersøkelsen rapporterte mellom 13 til 22 prosent av femårsaldersgruppene mellom 70 – 90+ år, at de i 2018/19 hadde opplevd skade som medførte et eller flere besøk hos lege eller tannlege det siste året.
Andel eldre i tidligere Sør-Trøndelag fylke som rapporterte å ha opplevd skade som medførte et eller flere besøk hos lege eller tannlege det siste året (kilde: HUNT4-rapport om Helse hos hjemmeboende eldre i Trøndelag).
FHI-kommunehelsa statistikkbank har videre data fra norsk pasientregister, både på nasjonalt-, fylkes- og kommunenivå, knyttet til antall innleggelser på somatiske sykehus for skade-/ulykkesgruppene hodeskader, hoftebrudd og forgiftninger. Resultatene herifra viser at Trøndelag ligger på det nasjonale gjennomsnittsnivået i 2019 for hoftebrudd og forgiftninger, mens vi er litt under gjennomsnittet for hodeskader.
Antall innleggelser på somatiske sykehus for definerte skade- og ulykkesgrupper (Norsk pasientregister - inngår i FHI-Kommunehelsa statistikkbank).