Hovedinnhold
Lek i kulturlandskap

Helserelatert adferd

Med helserelatert atferd menes helseatferd som har vist seg å ha innvirkning på et helseutfall. Dette kan være for eksempel fysisk aktivitet, ernæring og bruk av tobakk og rusmidler. Helserelatert atferd kan også omfatte risikoatferd som kan føre til skader og ulykker. I dette hovedtemaet belyses sider ved deltemaene fysisk aktivitet, stillesitting, kosthold, bruk av alkohol, bruk av tobakk, bruk av narkotika, samt søvn.

Datamaterialet er i hovedsak hentet fra HUNT og UngHUNT-undersøkelsene, herunder for tidligere Nord-Trøndelag fylke historiske dataserier. I tillegg til HUNT-resultat inneholder denne delen også data/resultater fra FHI sin statistikkbank Kommunehelsa, fra Ungdata-undersøkelsene i Trøndelag, samt fra SSB.

For ytterligere utdypning: Se foreslåtte nettressurser og litteratur i Oppsummeringskapitlet.

Deltema_Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet er en kilde til overskudd, helse og trivsel og nødvendig for normal vekst og utvikling blant barn og unge. Fysisk aktivitet har også en positiv psykososial effekt. De nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet på fritiden er at voksne og eldre bør være fysisk aktive i minimum 150 minutter med moderat intensitet eller 75 minutter med høy intensitet per uke, eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet. Barn anbefales å være moderat aktive i minst en time per dag.

Det har vært en gledelig økning i andelen som mosjonerer daglig fra HUNT1-undersøkelsen på midten av 80-tallet og frem til HUNT4 (2017-19). Selv om det har vært en økning i denne perioden, så er det fremdeles et betydelig forbedringspotensiale i den trønderske befolkningen i forhold til å få økt denne andelen. Trønderske innbyggere kommer i gjennomsnitt litt under det nasjonale snittet på enkelte aktivitetsvariabler benyttet i SSB sin levekårsundersøkelse i 2019. Både Ung-HUNT og Ungdata-resultat fra hhv. 10 år tilbake og fra de senere år, viser en viss reduksjon i aktivitetsnivå blant elever på ungdomsskole og videregående skole i Trøndelag i denne perioden.

 

Fullskjermvisning

 

Ved siste HUNT-undersøkelsen (HUNT4, 2017-2019) oppga ca. hver fjerde trønder at de var fysisk aktive omtrent hver dag. Resultatene fra denne undersøkelsen viser at en litt større andel kvinner (27 prosent) enn menn (24 prosent) oppgir å være aktive omtrent hver dag. Andelen aktive i kommunene varierer mellom 9 prosent og 30 prosent for menn og mellom 15 prosent og 32 prosent for kvinner. Andelen som oppgir å være aktive omtrent daglig er lavest i aldersgruppen 30-39 år. I de yngste aldersgruppene, 18/20-29 år og 30-39 år, er andelen aktive på samme nivå for kvinner og menn. Andelen daglig aktive på fritiden er høyest både for menn og kvinner med universitets- og høgskoleutdanning. Ung-HUNT-resultatene viser videre at en større andel av de yngste ungdommene (13-15 år) er fysisk aktive enn de eldste ungdommene (16-19 år), og at gutter er mer aktive enn jenter. Det kan videre se ut til at det er større geografiske forskjeller i fysisk aktivitet blant ungdom enn blant voksne.

Image
Fysisk akt._2
HUNT4-resultat: Prosentandel som oppgir daglig fysisk aktivitet, etter alder og kjønn i Trøndelag i aldersgruppen 18 til 104 år.

 

Dataene som rapporteres fra Ung-HUNT, tar utgangspunkt i spørsmålet om hvor mange dager i uka utenom skoletida ungdommene driver fysisk aktivitet eller mosjonerer så mye at de blir andpustne eller svette. Fordi aktivitet i skolen (inkludert kroppsøving pr. uke) ikke er en del av spørsmålet, antar en at ungdommene oppfyller anbefalingene for regelmessig fysisk aktivitet dersom de svarer at de er aktive fire dager i uken eller mer. I kommunene i tidligere Nord-Trøndelag har det vært en positiv utvikling når det gjelder denne variabelen. Det er flere ungdommer som oppnår anbefalingen for fysisk aktivitet i Ung-HUNT3 sammenlignet med Ung-HUNT1, men også her har det vært en liten nedgang fra Ung-HUNT3 til Ung-HUNT4. Resultater fra Ungdatundersøkelsene viser også at fylkesgjennomsnittet i Trøndelag er noe lavere enn landsgjennomsnittet når det gjelder andelen ungdomsskoleelever som er lite fysisk aktive, men denne andelen har økt noe de siste fem årene. Tilsvarende utvikling vises også for elevene ved de trønderske videregående skolene, hvor endringen er enda større enn blant elevene på ungdomsskolen (Ungdata). For de aller yngste skolebarna viser en nyere nasjonal undersøkelse, hvor også elever fra seks skoler i Trøndelag deltok, at aktivitetsnivået gjennomgående er høyere hos 6-åringene enn hos 9-åringene og at guttene er mer aktive enn jentene. Undersøkelsen viser videre at hoveddelen av dagene til disse barneskoleelevene benyttes til å sitte i ro eller til å være i aktivitet med lav intensitet, samt at aktivitetsnivået spesielt hos de niårige guttene ser ut til å være på vei ned (den nyeste UngKan-undersøkelsen: Steene-Johannesen, 2019).

Image
Fysisk aktivitet_3
Ungdata (2020)-videregående skoler i Trøndelag: Fordeling av hyppighet (prosentverdier) ulike treningsformer.

 

Data fra Ung-HUNT tyder på at frafallet fra organisert idrett gradvis starter tidligere i ungdomsårene. Tall fra Ung-HUNT4 viser at dette frafallet starter så tidlig som i 12-årsalderen. Disse resultatene viser videre at nesten halvparten av ungdommene rapporterer at de sjelden eller aldri driver organisert trening, mens rundt 15prosent av ungdommene oppgir at de driver slik type trening fire ganger i uka eller oftere gjennom idrettslag eller forening. Resultatene viser små kjønnsforskjeller innen denne organiserte treningen. Rundt halvparten av ungdommene rapportere at de driver en eller annen form for egentrening. Resultatene fra Ungdata viser de samme hovedresultatene.

 

Deltema_Stillesitting

Stillesitting

Grad av stillesitting, knyttet til jobb/studier og dagligliv/fritid (eksempelvis skjermbruk), kan benyttes som et mål på fysisk inaktivitet. Her er det verdt å merke seg at personer med et stillesittende arbeids- eller studieliv, i ulik grad kan veie opp for dette med et tilstrekkelig aktivtetsnivå på fritiden.

Tradisjonelt har selvrapportert skjermtid blitt brukt som et indirekte mål på sedat tid, noe som intuitivt ga mening for noen år tilbake da skjermtid stort sett var forbundet med å sitte stille foran en TV eller PC. De siste 10-15 årene har imidlertid sammenhengen mellom skjermtid og sedat tid blitt mer kompleks, og mye av skjermtiden til barn og unge kan i dag potensielt ikke lenger direkte linkes til vedvarende sedat tid. Tidligere var det i tillegg relativt ukomplisert å lage variabler for total skjermtid ved å slå sammen tiden som ble brukt til TV-titting med tiden som ble brukt til TV/PC-spill. I dag er dette også langt mer komplekst, og det er ikke uvanlig at f.eks. tid brukt på en smarttelefon overlapper med tid brukt foran TV-en, eller at en del skjermtid tilbringes i bevegelse.

 

Å sitte er en vanlig kroppsholdning/posisjon og representerer i utgangspunktet noe annet enn fysisk inaktivitet, men er med på å bidra inn i mangelen på fysisk aktivitet. Når folk jobber, sosialiserer, studerer eller reiser, gjør de det ofte i en sittende stilling. Totalt oppgir i underkant av halvparten av de voksne innbyggerne i Trøndelag at de sitter stille i 8 timer eller mer hver dag (HUNT4). I mange kommuner er andelen som sitter stille 8 timer eller mer høyere blant menn enn kvinner. Resultater fra SSB sin Levekårsundersøkelse fra 2019 viser at trøndere i gjennomsnitt er noe mer stillesittende enn landsgjennomsnittet.

Image
HUNT4-resultat: Prosentandel som oppgir mye stillesitting (≥ 8 timer per dag), etter alder og kjønn i Trøndelag i aldersgruppen 18 til 104 år.
HUNT4-resultat: Prosentandel som oppgir mye stillesitting (≥ 8 timer per dag), etter alder og kjønn i Trøndelag i aldersgruppen 18 til 104 år.

 

Selv om mange bruker mye av fritiden sin på digitale skjermaktiviteter, som i stor grad medfører stillesitting, er det også store variasjoner mellom ungdommer. På landsbasis viser tallene at noen få bruker mindre enn én time daglig foran en skjerm, mens drøyt halvparten bruker mer enn tre timer (Ungdata). Disse resultatene fra Ungdata viser at andelen unge som bruker minst tre timer foran en skjerm har økt på landsbasis siden 2015. Økningen har sammenheng med at stadig flere bruker mye tid på sosiale medier. Videre er det betydelige kjønnsforskjeller i ungdoms skjermaktiviteter. Mens gutter er langt mer opptatt av spill, er jenter oftere på sosiale medier. Jenter bruker også samlet sett noe mer tid enn gutter på filmer, serier og TV-programmer. Resultater fra Ungdatundersøkelsene viser at fylkesgjennomsnittet i Trøndelag er noe høyere enn landsgjennomsnittet når det gjelder andelen ungdomsskoleelever som har en skjermtid på over fire timer per dag. Denne andelen har også økt både i Norge og i Trøndelag siden 2015. Tilsvarende utvikling vises også for elevene ved de trønderske videregående skolene (Ungdata). Resultat fra Ung-HUNT4-undersøkelsen viser at ca. halvparten av guttene spiller spill (på PC, spillkonsoll, nettbrett, telefon o.l.) 4-6 timer eller mer per dag i helgedagene og at ca. en fjerdedel gjør det i ukedagene. For jentene er tilsvarende andeler ca. en fjerdedel i helgedagene og 15 prosent i ukedagene. Den nyeste UngKan-undersøkelsen (Steene-Johannesen, 2019) som bl.a. har undersøkt skjermtid hos barn i småskolealder, viser at andelen 6-åringer som ser mer enn to timer på TV også øker fra 8 prosent i ukedager til hele 65 prosent i helgedager.

Image
Ungdata (2020)-ungdomsskoler i Trøndelag: Fordeling av tidsbruk i en gjennomsnittsdag (prosentverdier) skjermaktiviteter og boklesing.
Ungdata (2020)-ungdomsskoler i Trøndelag: Fordeling av tidsbruk i en gjennomsnittsdag (prosentverdier) skjermaktiviteter og boklesing.

 

Deltema_Grønnsaker

Kosthold

Forskning konkluderer med at det er en sammenheng mellom det å spise frukt, bær og grønnsaker og redusert risiko for hjerte- og karsykdommer og flere vanlige kreftformer. I tillegg vil et sunt kosthold, sammen med fysisk aktivitet, redusere faren for overvekt og fedme. Helsemyndighetene har derfor gått ut med anbefalingen Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og/eller bær hver dag. I dette ligger det at alle bør spise minst 500 gram av disse produktene hver dag.

Det har stort sett vært en positiv utvikling i kostholdet i Norge, både for barn og unge og voksne. Blant annet har forbruket av grønnsaker og frukt økt betydelig og forbruket av sukker har minsket de siste årene. For spesielt barn og unge er riktignok forbruket av sukkerholdig drikke og godteri fremdeles for høyt. Fra midten av 1970-årene minket også kostens fettinnhold, men i de senere år har dette økt noe igjen og de gunstige endringene har stoppet. Saltinntaket er i tillegg altfor høyt. Forskning viser at det forekommer noen sosiale forskjeller i valg av matvarer og inntak av næringsstoffer. Personer med lang utdanning har gjennomgående et sunnere kosthold enn personer med kort utdanning.

 

I Ung-HUNT4 svarte i overkant av 60 prosent ungdommene at de spiste frokost daglig. Dette er en nedgang på ca. 7 prosent fra Ung-HUNT1. Det er flere gutter enn jenter som oppgir å spise frokost, både blant respondentene på ungdomsskolen og i videregående skole. Det er en større andel av ungdomsskoleelevene som spiser frokost sammenlignet med elevene på videregående skole, uavhengig av kjønn (Ung-HUNT4). Omtrent samme andel, i overkant av 60 prosent, av ungdommene oppgir at de spiser formiddagsmat daglig. Her har andelen vært relativt stabil siden Ung-HUNT1 og Ung-HUNT2 og det er mindre kjønns- og aldersgruppeforskjeller. Ca. 85 prosent av ungdommene oppgir at de spiser varm middag hver dag.

 

Fullskjermvisning

 

Tidsserien med HUNT-data fra tidligere Nord-Trøndelag fylke viser at det har vært en økning i andelen kvinner og menn som sjelden spiser grønnsaker og frukt fra HUNT3 til HUNT4. Tilsvarende viser tidsserien med data fra Ung-HUNT (Nord-Trøndelag) en reduksjon fra Ung-HUNT3 til Ung-HUNT4, i andelen ungdommer som oppgir at de spiser frukt minst en gang om dagen. Derimot viser resultatene en gledelig oppgang i samme perioden i andelen ungdommer som oppgir at de spiser grønnsaker minst en gang om dagen. Resultatene fra Ung-HUNT viser at det er flere jenter enn gutter som spiser grønt daglig, og at andelen avtar med alderen for begge kjønn. For de yngste skolebarna (4. klassinger) viser en nasjonal undersøkelse fra 2015 (Ungkost 3: Hansen m. fl. 2016) at kostholdet til disse elevene i stor grad var i tråd med de nasjonale anbefalingene, men at det fremdeles var ernæringsmessige svakheter i kostholdet knyttet til et for høyt inntak av mettet fett og tilsatt sukker, samt for lite frukt, grønnsaker og fisk.

Image
Kosthold_2
HUNT4-resultat: Prosentandel som oppgir å spise grønnsaker sjelden (≤ 3 ganger per uke), etter alder og kjønn i Trøndelag i aldersgruppen 18 til 104 år.

 

Resultatene fra HUNT4 viste at omtrent halvparten av den mannlige befolkningen i Trøndelag oppga at de sjelden spiste frukt, og omtrent 30 prosent sjeldent grønnsaker. For kvinnegruppa var andelen henholdsvis ca. 40 prosent på sjelden frukt og 20 prosent på sjelden grønnsaker. På spørsmålene om man spiser grønnsaker og/eller frukt minst en gang om dagen, oppgir ca. halvparten av ungdommene i Ung-HUNT undersøkelsen at de har et slikt inntak av grønnsaker og/eller frukt. Det foreligger derfor et klart potensial for forbedring av kostholdet i Trøndelag både blant voksne og ungdommer i Trøndelag. Dette vil kunne bidra til reduksjon i omfanget av ikke-smittsomme sykdommer. Forskjellene mellom kvinner og menn og mellom unge og eldre går i samme retning som nasjonale tall. I alle kommunene i fylket oppgir en større andel menn enn kvinner at de sjelden spiser frukt eller grønnsaker. Blant kommunene i Trøndelag varierer andelen som oppgir at de sjelden spiser frukt mellom 33 prosent til 47 prosent for kvinner og mellom 49 prosent og 72 prosent for menn. Andelen som oppgir at de sjelden spiser grønnsaker varierer mellom 17 prosent og 32 prosent for kvinner og 27 prosent og 48 prosent for menn.

Image
Kosthold_3B
Ungdata (2020)-videregående skoler i Trøndelag: Fordeling av hyppighet (prosentverdier) i inntak av frokost før skole og lunsj, frukt og grønt i skoletiden.

 

Deltema_Alkohol

Bruk av alkohol

Alkoholavhengighet og høyt inntak av alkohol slik at man blir beruset er forbundet med helseskader, både i forbindelse med enkeltepisoder i ruset tilstand og ved høyt forbruk over tid. Høyt forbruk av alkohol over tid øker også risikoen for sykdommer i hjernen og i nervesystemet, høyt blodtrykk, hjerneslag, flere former for kreft, leversykdommer, betennelse i bukspyttkjertelen og hjertearytmier. Alkoholbruk påfører samfunnet betydelige omkostninger, sosialt, helsemessig og økonomisk.

Nasjonale undersøkelser har vist at flertallet av norske ungdommer debuterer med alkohol før fylte 18 år. At ca. halvparten av 15-16 åringene har drukket alkohol det siste året, og at en av fire har vært fulle. Forekomsten av tenåringsdrikking har dog blitt mye lavere siden årtusenskiftet, både i Norge og i mange andre land. Sammenliknet med Europa for øvrig, er andelen norske 15-16 åringer som drikker alkohol lav, og de som drikker gjør det sjelden. Men når norske tenåringer først drikker, er alkoholinntaket ofte relativt høyt.

 

CAGE-spørsmålene som ble brukt i HUNT, omfatter fire spørsmål som måler problematisk alkoholbruk hos voksne, eksempelvis har du noen gang tenkt at du burde drikke mindre? Andelen voksne innbyggere i tidligere Nord-Trøndelag som havner i risikogruppa for slik atferd, basert på HUNT-resultatene, har økt noe fra HUNT2 til HUNT4. HUNT-resultatene viser tilsvarende en viss økning i andelen som drakk alkohol to ganger i uka eller mer blant den den voksne befolkningen i tidligere Nord-Trøndelag fra HUNT3 til HUNT4, hvor det også var en relativt klar kjønnsforskjell under HUNT (menn: ca. 23 prosent, kvinner: ca. 13 prosent). I kommunene i Trøndelag viser HUNT4-resultatene at andelen av innbyggerne som oppgir å drikke alkohol to ganger i uka eller mer varierer fra 13 prosent til 37 prosent for menn og fra 7 prosent til 25 prosent for kvinner. En større andel av de som har utdanning på høgskole/universitetsnivå oppgir å drikke alkohol to ganger i uka eller mer, enn de som har utdanning på videregående- eller grunnskolenivå.

 

Fullskjermvisning

 

Image
Alkohol_2
HUNT4-resultat: Prosentandel som oppgir å drikke alkohol to ganger i uka eller mer, etter alder og kjønn i Trøndelag i aldersgruppen 18 til 104 år.

 

Til tross for at det i Norge er 18 års aldersgrense for kjøp av alkohol, er det en stor andel av ungdommene i alderen 15-16 år som har drukket alkohol. Resultatene fra Ung-HUNT (tidligere Nord-Trøndelag) viser at andelen som har drukket så mye alkohol at de har blitt beruset, har økt fra Ung-HUNT1, via Ung-HUNT3 til Ung-HUNT4, både ungdomsskoleelevene (13-15 år) og elevene på videregående (16-19 år). I gjennomsnitt 19 prosent av ungdomsskoleelevene som deltok i Ungdata-undersøkelsene i Trøndelag i 2020 oppga at de hadde væt beruset en eller flere ganger det siste året. Denne andelen har holdt seg relativt stabilt på dette nivået tilbake til de første Ungdata-undersøkelsene i 2012. Det er her verdt å merke seg en relativt stor forskjell mellom de ulike klassetrinnene på ungdomsskolen, hvor hele 38 prosent av de deltakende 10. klassingene i Trøndelag i 2020 svarte ja på dette spørsmålet, mens andelen blant 8. klassingene var 6 prosent.

 

Image
Alkohol_4
Ungdata (2020)-ungdomsskoler i Trøndelag: Prosentandel som oppgir å ha vært beruset i løpet av det siste året, fordelt på klassetrinn.
Image
Alkohol_5
Ungdata (2020)-videregående skoler i Trøndelag: Prosentandel som oppgir å ha vært beruset i løpet av det siste året, fordelt på klassetrinn.

 

Det egenrapporterte forbruket av alkohol, målt i gjennomsnittlig liter ren alkohol pr. år, var større i Ung-HUNT3 enn i Ung-HUNT1 både for jenter og gutter for de som rapporterte at de drakk alkohol. Under Ung-HUNT3 rapporterte jentene et årlig gjennomsnittlige inntak på ca. 5 liter, mens guttene i gjennomsnitt rapporterte ca. 7 liter. Økningen fra Ung-HUNT 1 til 3 var noe større blant jenter (35 prosent) enn blant gutter (30 prosent). Flere undersøkelser har vist at det er en sammenheng mellom foreldrenes drikkemønster og ungdommers alkoholbruk. Denne sammenhengen bekreftes også i Ung-HUNT-undersøkelsene for kommunene i tidligere Nord-Trøndelag. Data fra Ung-HUNT 3 indikerer også at debutalderen for alkoholbruk er noe høyere i regioner som inneholder en bykommune, enn i regioner som inneholder hovedsakelig rurale kommuner.

Tobakk_1

Bruk av tobakk

Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Omtrent halvparten av de som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet.

Studier viser at gruppen som røyker daglig i snitt dør 10 år tidligere enn ikke-røykere og at 25 prosent av dagligrøykerne, dør 20-25 år tidligere enn gjennomsnittlig levealder for ikke-røykere. Snus er klart mindre helseskadelig enn røyk, men tobakk i snusform er likevel avhengighetsskapende, kreftfremkallende og har utelukkende helseskadelige egenskaper. En viktig målsetting med det tobakksforebyggende arbeidet har vært å hindre ungdom i å begynne å røyke tobakk, og tidligere studier viser at tobakksrøyking er blitt mindre og mindre vanlig blant ungdom. Røyking har vært svært sosialt skjevfordelt, og er den enkeltfaktoren som har bidratt mest til at vi har hatt betydelige helseforskjeller mellom sosioøkonomiske grupper i Norge. Det har vært en stor nedgang i daglig røyking i Norge siden 1980-årene fram til i dag. Forekomsten av hjerte- og karsykdommer har i samme periode blitt betydelig redusert. Trøndelag er ikke signifikant forskjellig fra landsgjennomsnittet når det gjelder dagligrøyking for ulike aldersgrupper, derimot er det en signifikant større andel av den trønderske befolkningen mellom 16-44 år som snuser daglig (Folkehelseprofil for Trøndelag 2021, FHI).

 

Fra midten av 80-tallet (HUNT1) og frem til i dag (HUNT4) er det i tidligere Nord-Trøndelag registrert en nedgang i dagligrøyking for kvinner og menn på hhv. ca. 24 prosent (kvinner) og 31 prosent (menn). Nå (HUNT4) er det færre menn som oppgir at de er dagligrøykere (6 prosent) enn kvinner (8 prosent), mens det var motsatt i HUNT1 (37 prosent menn og 32 prosent kvinner). Andelen fødende kvinner som oppga at de røykte ved første svangerskapskontroll, viser en tilsvarende gledelig synkende kurve i tidsserien som fremgår av FHI’s statistikkbank Kommunehelsa tilbake til 2010. Blant ungdom (13-19 år) er det også en markert nedgang i andelen dagligrøykere fra midten av 90-tallet (Ung-HUNT1) og frem til i dag (Ung-HUNT4) på ca. 12 prosent samlet sett (fra 12 prosent i til 0,4 prosent). Her er det også en markert nedgang i andelen ungdommer som oppgir at de røyker av og til.

 

Fullskjermvisning

 

Det er størst andel røykere i aldersgruppene 50-59 år og 60-69 år hvor i underkant av 10 prosent av mennene oppgir å være dagligrøykere, og tilsvarende i overkant av 10 prosent av kvinnene. Blant menn med grunnskoleutdanning oppgir nær 15 prosent at de røyker daglig mot 3 prosent av menn med universitets- og høgskoleutdanning. Blant kvinner med grunnskoleutdanning oppgir nær 18 prosent at de røyker daglig mot 4 prosent av kvinner med universitets- og høgskoleutdanning (HUNT4).

 

Image
Tobakk_5
HUNT4-resultat: Prosentandel som oppgir dagligrøyking, etter utdanningsnivå og kjønn i Trøndelag i aldersgruppen 18 til 104 år.

 

Image
Tobakk_3C
HUNT1-4-resultat: Trendutvikling dagligrøyking for kvinner (øverst) og menn (nederst) på kommunenivå i tidligere Nord-Trøndelag fylke. 

 

Statistikk fra FHI-kommunehelsa (SSB) og HUNT viser at ca. en av fem voksne trøndere oppgir daglig snusbruk. Det er en større andel av yngre menn som snuser daglig. Andelen som snuser daglig, avtar med alderen, bortsett fra i de aller eldste aldersgruppene for menn. Daglig snusbruk blant ungdom har i snitt økt med 5 prosent fra midten av 90-tallet (Ung-HUNT1) og frem til i dag (Ung-HUNT4). Her har det vært en mest markert økning i jentegruppa, mens guttegruppa har en liten nedgang fra Ung-HUNT3 til Ung-HUNT4. Guttegruppa ligger fremdeles ca. 3 prosent høyere enn jentegruppa i Ung-HUNT4 (hhv. 9 prosent vs. 6 prosent). 

 

Image
Tobakk_4B
Ung-HUNT1-4-resultat: Kjønnsforskjeller i røyking og bruk av snus blant ungdom over tid.
Deltema_Narkotika

Bruk av narkotika

Undersøkelser om bruk av rusmidler viser at cannabis (hasj og marihuana) er det mest utbredte av de illegale stoffene i Norge. De fleste som oppgir å ha brukt andre stoffer, har også prøvd cannabis. Bruk av ett narkotisk stoff overlapper ofte med bruk av andre narkotiske stoffer, alkohol eller legemidler. Dermed er det noen ganger vanskelig å fastslå om en skade eller et problem kan tilskrives bruken av den ene eller den andre substansen eller kombinasjonen av dem.

Tidligere undersøkelser blant 15-20 åringer i regi av det daværende Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), viste at det var en klar økning i andelen som oppga at de hadde brukt hasj eller marihuana noen gang, fra i underkant av 10 prosent i 1990 til omkring 18 prosent ved årtusenskiftet. Det var deretter en jevn nedgang til i overkant av 10 prosent i 2008, som var det siste året disse undersøkelsene ble gjennomført. Nyere undersøkelse frem mot de siste årene (FHI) viser at den oppgitte bruken i samme aldersgruppe ser ut til å være omtrent på samme nivå som i 2008. Det er viktig å understreke at denne type undersøkelser ikke gir noe bilde av andelen som har eller vil få problemer knyttet til bruk av rusmidler. For mange vil det begrense seg til eksperimenterende bruk.

 

I Ung-HUNT ble ungdom spurt om de hadde prøvd hasj, marihuana eller lignende stoffer. Det ble i tillegg spurt om ungdommene hadde venner eller bekjente som brukte narkotiske stoffer. I tråd med funn fra nasjonale undersøkelser var det i Nord-Trøndelag også færre som oppga at de hadde prøvd hasj, marihuana eller lignende i Ung-HUNT4 enn i Ung-HUNT1. I Ung-HUNT4 var det henholdsvis ca. 1 prosent og 2 prosent av jentene og gutten i ungdomsskolealder som oppga at de hadde prøvd hasj, marihuana eller lignende stoffer en eller flere ganger. Tilsvarende tall for elevene på videregående skoler i Trøndelag var ca. 8 prosent (jentene) og 13 prosent (guttene). Når det gjelder kjennskap til venner som har brukt narkotiske stoffer, har en langt større prosentandel i Ung-HUNT1 enn i Ung-HUNT4 både av de yngste og av de eldste, oppgitt at de hadde venner eller bekjente som brukte narkotiske stoffer (ca. 17 prosent både i jente- og guttegruppa). Spørsmål om bruk av hasj eller marihuana finnes også i Ungdata. Blant elever i ungdomsskolene i Trøndelag i 2020 svarer ca. 2 prosent at de har prøvd hasj eller marihuana det siste året (gjennomsnitt for begge kjønn). Tilsvarende tall for elever i videregående skoler i Trøndelag det siste året var 12 prosent.

 

Image
Narkotika_1
Ungdata (2020)-ungdomsskoler i Trøndelag: Prosentandel som oppgir at de har brukt hasj eller marihuana i løpet av det siste året, fordelt på klassetrinn.
Image
Narkotika_2
Ungdata (2020)-videregående skoler i Trøndelag: Prosentandel som oppgir at de har brukt hasj eller marihuana i løpet av det siste året, fordelt på klassetrinn.

 

Deltema_Søvn

Søvn

Søvnvansker er blant de vanligste helseplagene i befolkningen. Personer som lider av søvnvansker, rapporterer oftere om redusert livskvalitet og dårligere mestringsstrategier. Søvnvansker er forbundet med nedsatt kognitiv og intellektuell fungering, og kroniske søvnvansker øker risikoen for å utvikle psykiske og somatiske plager. Flere norske undersøkelser har vist at søvnvansker er en sterk og uavhengig risikofaktor for både langtidssykefravær og varig uføretrygd.

Anbefalt søvnlengde for voksne (18-65 år) er 7-9 timer, og for eldre (>65 år) 7-8 timer. I overkant av halvparten (ca. 60 prosent) av respondentene i HUNT4-undersøkelsen oppgir at de har en gjennomsnittlig søvnlengde som er i samsvar med de nasjonale anbefalingene. Her er det liten forskjell mellom kjønn, men noe større forskjell mellom aldersgrupper. Det er heller ingen større forskjeller i denne målevariabelen når det gjelder utdanningsnivå, men en noe større andel av de med utdanning på høgskole/universitetsnivå oppgir å ha en søvnlengde som er i henhold til anbefalingene. Henholdsvis 34 prosent og 42 prosent av elevene i ungdomsskole og videgående skoler i Trøndelag, oppga i den siste Ungdata-undersøkelsen (2020) at de hadde hatt søvnproblemer den siste uka.

 

I Ung-HUNT4-undersøkelsen var det ca. 20 prosent av jentene og ca. 10 % av gutten som rapporterte at de var ganske eller veldig plaget av søvnproblemer de siste 14 dagene. Ungdata-resultatene viser en noe større andel på tilsvarende spørsmål om søvnproblemer den siste uka. I Ung-HUNT4 ble det også stilt andre søvnrelaterte spørsmål til ungdommene, som om de våkner om natta, hatt vansker med å sovne, våknet tidlig eller trett/søvnig på dagtid.

 

Image
Søvn_1
HUNT4-resultat: Prosentandel som oppgir timer med søvn i henhold til nasjonale anbefalinger, etter alder og kjønn i Trøndelag i aldersgruppen 18 til 104 år.