Datamaterialet er i hovedsak hentet fra SSB, NAV og utdanningsdirektoratet. For ytterligere utdypning utover det som fremgår av de respektive deltema: Se foreslåtte nettressurser og litteratur i Oppsummeringskapitlet.
Oppvekst – og levekårsforhold
Oppvekst og levekår er viktige premisser for helse og livskvalitet. Med dette menes bl.a. økonomiske vilkår, bo-, arbeids- og utdanningsforhold. Økonomiske vilkår kan omfatte andel med lavinntekt og inntektsforskjeller. Arbeid omfatter bl.a. tilknytning til arbeidslivet og uføretrygding. Utdanning andel med høyere utdanning og frafall fra videregående skole. I dette hovedtemaet belyses sider ved deltemaene utdanning og arbeid, inntekt og stønad, boligforhold, samt barnehage og skole.
Relatert innhold
Utdanning og arbeid
Helseatferd, eller levevaner som påvirker helsen, varierer med utdanning. Røyking og fysisk inaktivitet er mer utbredt i grupper med lavere utdanning, mens alkoholforbruket er noe høyere blant dem som har høy utdanning. Arbeid kan være en kilde til blant annet sosiale relasjoner, personlig vekst og økonomisk trygghet. Derfor kan arbeidsdeltakelse være helsefremmende. Men arbeid og arbeidsmiljø kan også være årsak til helsevanskar, blant annet gjennom skader og belastninger i arbeidsmiljøet.
Per 1. oktober 2019 hadde i overkant av 30 prosent av Trøndelags befolkning over 16 år universitets- eller høyskoleutdanning. Trøndelag er dermed et av fylkene i Norge hvor størst andel av befolkningen har høyere utdanning og ligger ifølge 2021-folkehelseprofilen fra FHI 2021 signifikant bedre ann enn landsgjennomsnittet når det gjelder denne målevariabelen. Ca. 40 prosent av befolkningen i Trøndelag over 16 år har videregående skole som høyeste utdanningsnivå, tre prosent fagskole, mens ca. 25 prosent har grunnskoleutdanning. Selv om Trøndelag samlet sett har en høyt utdannet befolkning så er det kun Trondheim (45 %), Malvik (39 %) og Levanger (35 %) som ligger over landsnittet på 33 prosent. Når man ser på Trøndelag uten Trondheim så har 26 prosent av befolkningen høyere utdanning, altså en betydelig lavere andel enn landssnittet på 35 prosent (landsnittet uten Oslo er på 32 %).
Trondheim er kommunen i Trøndelag hvor størst andel av befolkningen har høyere utdanning (45 % i 2019). Det er imidlertid store forskjeller mellom bydelene Trondheim. Midtre Gauldal (55 %), Holtålen (54 %) og Rindal (53 %) er kommunene som har størst andel av befolkningen med videregående- og fagskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå, mens Namsskogan (36 %), Frøya (35 %), og Osen (35 %) har størst andel av befolkningen med grunnskoleutdanning. Forskjeller i næringsstruktur, plassering av utdanningsinstitusjonene og sykehus er med på å forklare noen av forskjellene befolkningens utdanningsnivå i mellom kommunene i Trøndelag. Andelen av befolkningen i Trøndelag med høyere utdanning har vært jevnt økende siden 1980-tallet, fra 10 prosent av befolkningen i 1980 til 34 prosent i 2018. Andelen med kun grunnskoleutdanning har i samme periode gått betydelig ned, fra 51 prosent i 1980 til 24 prosent i 2018. Andelen av befolkningen i Trøndelag med videregående eller fagskole som høyeste utdanningsnivå var økende fram til midten av 1990-tallet, deretter stabil fram til midten av 2000-tallet og har deretter hatt en svak nedadgående trend. Mye av disse endringer skyldes kohorteffekter, stadig flere unge tar høyere utdanning og det er den eldre delen av befolkningen som i stor grad kun har grunnskoleutdanning. Blant aldersgruppen 30-39 år i Trøndelag i 2018 så har 49 prosent høyere utdanning, 33 prosent har videregående eller fagskole som høyeste utdanningsnivå og 18 prosent har kun grunnskole. Andelen sysselsatte etter utdanningsnivå i Trøndelag de senere år gjenspeiler i stor grad denne utviklingen.
Rundt 5000 personer i Trøndelag var meldt helt arbeidsledige hos NAV i januar 2020. Dette utgjorde i overkant av to prosent av arbeidsstyrken i Trøndelag, noe som gjør at fylket i følge 2021-folkehelseprofilen fra FHI ligger signifikant bedre ann enn landsgjennomsnittet når det gjelder denne målevariabelen. Med iverksettingen av strenge koronatiltak i mars 2020, herunder nedstengninger, steg arbeidsledighetene markert. Per 24. mars 2020 ble det registret en arbeidsledighet på hele 9,7 prosent helt ledige i Trøndelag, med ytterligere 1,6 prosent som var delvis ledig. Man må tilbake til andre verdenskrig for å finne tilsvarende tall. Det var spesielt blant de unge at man nå fikk en veldig høy arbeidsledighet. I overkant av 15 prosent av arbeidsstyrken mellom 20-24 år var registret helt ledig per 24 mars, mens i overkant av 12 prosent av arbeidsstyrken mellom 25-29 år var registret helt ledig. Blant unge menn så man spesielt en høy arbeidsledighet. Permitteringene kom i alle bransjer, men det var spesielt yrker knyttet til butikk- og salgsarbeid og reiseliv og transport at man fikk den sterkeste økningen i ledigheten. Det skal dog bemerkes at Trøndelag, sammenlignet med de fleste andre fylker i Norge, har sluppet relativt sett «billigere» fra disse koronatiltakene rent sysselsettingsmessig.
Siden iverksettingen av koronatiltakene vinteren 2020 har arbeidsledigheten falt tilbake, slik at den nå per 16.03.2021 ligger på 3 prosent helt ledig og 2,4 prosent delvis ledige i Trøndelag. Koronasitasjonen skaper fremdeles stor usikkerhet i denne situasjonen. Som i andre fylker er det også i Trøndelag variasjon mellom kommunen i forhold til andel helt eller delvis ledige. Det er her viktig å huske på at disse andelene viser øyeblikksbilder og at arbeidsledigheten naturlig vil variere gjennom året. Sesongeffekter kan også påvirke kommunene ulikt. Den registrerte arbeidsledigheten viser heller ikke hele bildet for situasjonen i arbeidsmarkedet i en kommune, og det kan derfor være nyttig og også ta i betraktning andre indikatorer slik som sysselsettingsgrad og andel uføretrygdede. I denne fremstillingen er det benyttet data fra registrert arbeidsledighet (helt ledige) hos NAV. SSB og NAV publiserer begge tall over arbeidsledige i Norge. Mens tallen fra NAV gjelder dem som er registrert som helt arbeidsledige der (inkludert permitterte), kommer tallene fra SSB fra «arbeidskraftundersøkelsen» (AKU) og viser alle arbeidsledige, også de som ikke registrert hos NAV. Tallene fra AKU ligger derfor stort sett noe høyere enn den registrerte arbeidsledigheten fra NAV.
Relatert innhold
Inntekt og stønad
Det er nær sammenheng mellom inntekt og helse. Lav inntekt øker blant annet sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, psykiske problemer, enkelte sykdommer og for tidlig død. Ulike stønadsordninger fra det offentlige vil i ulik grad kunne kompensere for bortfall av inntekt i kortere eller lengre perioder.
Lavinntekt er definert ut fra en relativ avstand til det generelle inntektsnivået i hele befolkningen (medianinntekt). Grupper som minstepensjonister, sosialhjelpsmottakere, ikke-vestlige innvandrere, langtidsledige og unge enslige er ofte overrepresentert blant dem med lav inntekt. Disse gruppene har gjerne svakere yrkestilknytning og lavere utdannelsesnivå enn gjennomsnittet. Trøndelag har i perioden 2014 – 2018 hatt en liten økning på fra 6,2 til 6,5 prosent når det gjelder andel personer som bor i husholdninger med inntekt under 60 prosent av nasjonal medianinntekt. I følge 2021-folkehelseprofilen fra FHI så ligger Trøndelag signifikant bedre an enn landsgjennomsnittet når det gjelder denne målevariabelen.
Statistikk fra NAV (i FHI-Kommunehelsa) viser at andelen mottakere av stønad til livsopphold i Trøndelag er omtrent på landsgjennomsnittet (16 % i 2019). Dette omfatter mottakere av uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, arbeidsledighetstrygd, overgangsstønad for enslige forsørgere og tiltaksmottakere (individstønad). I perioden 2016 – 2018 var andelen av disse som mottok uføreytelser i Trøndelag i overkant av tre prosent, noe som var litt over landsgjennomsnittet. Undersøkelser viser at eneforsørgere oftere har lavere inntekt enn husholdninger med flere voksne medlemmer. Selv om stønadsordninger i mange tilfeller dekker inntektstap som følge av tap eller fravær av forsørger, vil det å være eneforsørger for en del være en viktig årsak til lav inntekt i lengre eller kortere perioder. Videre kan enslige forsørgeres levekårsproblemer være av stor betydning både for deres egen og deres barns psykiske og fysiske helse. Statistikk fra NAV, gjengitt i FHI-Kommunehelsa, viser at 16 prosent av befolkningen i Trøndelag under 45 år er definert som eneforsørgere noe som er på nivå med landsgjennomsnittet.
Relatert innhold
Boligforhold
Bolig kan påvirke vår psykiske og fysiske helse på mange måter; det kan være forhold ved selve boligen, slik som inneklima, slitasje, trangboddhet og hvorvidt man eier eller leier bolig. Også forhold ved bomiljø og nabolag påvirker helse og trivsel. Trangboddhet er en av flere indikatorer på redusert bokvalitet. Bokvalitet har betydning for helse på flere måter. En vanskelig bosituasjon kan påvirke barn og unges levekår og helse; det påvirker skoleprestasjoner og deres sosiale liv.
Vanskeligstilte på boligmarkedet er som regel i utgangspunktet en marginalisert gruppe med kjennetegn som lav inntekt, lav eller ingen utdanning og svak arbeidsmarkedstilknytning, noe som i et befolkningsperspektiv er sammenfallende med dårligere helsetilstand. For sårbare grupper kan en vanskelig bosituasjon bidra til å forsterke og opprettholde eksisterende helseproblemer og sosiale utfordringer.
Omtrent halvparten av boligene i Trøndelag i 2020 var eneboliger. Det er store forskjeller mellom by og land i sammensetningen av boligmassen i Trøndelag. Eneboligen utgjør over 75 prosent av boligene i over halvparten av kommunene i Trøndelag, mens i Trondheim er 42 prosent av boligene i blokk og kun 23 prosent er eneboliger. Siden 2010 har det vært en nettovekst i antall boliger i Trøndelag på 14 prosent, hvor omtrent halvparten av denne veksten har kommet i form av boligblokker. Prosentvis har bygning for bofellesskap hatt en nesten like stor nettovekst som boligblokker (i overkant av 30 %). Denne kategorien inkluderer både studentboliger og bo- og servicesenter. Statistikk fra FHI-Kommunehelsa (SSB) viser at Trøndelag ligger litt under landsgjennomsnittet (2019) når det gjelder andelen personer som bor trangt (Trøndelag: Andel på 17 %, Norge: Andel på 19 %).
Barnehage og skole
Personalet og deres kompetanse er barnehagens viktigste ressurs og en forutsetning for at barnehagen skal være en god arena for omsorg, lek, danning og læring, slik det står i rammeplanen. Skolen er videre en særdeles viktig aktør når det gjelder å fremme elevenes læring og trivsel, og derigjennom direkte eller indirekte påvirke fremtidige helseutfall. I denne delen fokuseres det på bemanning i barnehager, ferdigheter og trivsel hos grunnskoleelever, samt gjennomføring hos elever på videregående
Bemanningsnormen for barnehager i Norge innebærer at det stilles krav om at barnehagen skal ha minst en ansatt per tre barn når barna er under tre år og minst en ansatt per seks barn når barna er over tre år (trådte i kraft 1. august 2019). Pedagognormen innebærer videre at det skal være minimum en pedagogisk leder per sju barn under tre år og minimum en pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Pedagogiske ledere må ha utdanning som barnehagelærer, eller annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk. Statistikk fra utdanningsdirektoratet over andel barn som går i barnehager som oppfyller normene for bemanning og pedagogtetthet, viser at Trøndelag per 01.01.2020 ligger noe under landsgjennomsnittet når det gjelder bemanning etter normen (Trøndelag: Andel på 87 %, Norge: Andel på 94 %). I forhold til pedagognormen ligger derimot Trøndelag på samme tidspunkt godt over landsgjennomsnittet (Trøndelag: Andel på 87 %, Norge: Andel på 63 %).
Per 2019 var det til sammen i overkant av 55.000 elever i grunnskolene i Trøndelag, hvorav rundt fire prosent gikk på private skoler og resten på offentlige. Å mestre grunnleggende skoleferdigheter er viktig enten en er barn eller voksen. Det er for eksempel nær sammenheng mellom lesevansker og uførhet. Lese- og skrivevansker videre forbundet med et bredt spekter av psykiske helseproblemer, herunder engstelse, depresjon og utagering. Barn med lese- og skrivevansker har også oftere dårlig hørsel enn andre barn. FHI-kommunehelsa sin statistikk, hentet fra SSB, over leseferdigheter til landets 5. klassinger viser at Trøndelag ligger omtrent på landsgjennomsnittet. I perioden skoleåret 2017/18 – 2019/20 viser denne statistikken at det i gjennomsnitt var 25 prosent av disse elevene i Trøndelag som var på laveste mestringsnivå (nivå 1 av totalt tre nivåer) i lesing. Det nasjonale gjennomsnittet var litt lavere i samme periode (23 %). Grunnleggende regneferdigheter er en annen viktig faktor i løpet av en grunnskoleperiode. I FHI-kommunehelsa sin statistikk (SSB) over regneferdigheter til landets 5. klassinger fremgår det at Trøndelag også her ligger omtrent på landsgjennomsnittet. I perioden skoleåret 2017/18 – 2019/20 viser denne statistikken at det i gjennomsnitt var 24 prosent av disse elevene i Trøndelag som var på laveste mestringsnivå (nivå 1 av totalt tre nivåer) i regning, mens landsgjennomsnittet også her lå på 23 prosent i samme periode.
Økt trivsel er et sentralt mål for folkehelsearbeidet. For barn og unge er skolen en svært viktig sosial arena. Trivsel på skolen er en av en rekke faktorer som påvirker elevenes motivasjon for å lære, og dermed deres evne til å mestre de utfordringene skolehverdagen gir. Trivsel kan på lengre sikt ha betydning for frafallet blant elever i den videregående skolen, hvor hull i kunnskapsgrunnlaget fra ungdomsskolen er en viktig medvirkende årsak til frafall. Det finnes ulike skoleprogrammer som har vist gode resultater, blant annet gjennom å øke elevenes kunnskap om psykisk helse, heve den sosiale mestringsfølelsen, styrke de sosiale ferdighetene og forebygge mobbing. Statistikk fra FHI-Kommunehelsa (SSB) viser at Trøndelag lå på landsgjennomsnittet når det gjaldt trivsel på 7. og 10. trinn skoleåret 2019/20, hvor henholdsvis 88 og 83 prosent av oppga at de trivdes på skolen. Målevariabler knyttet til mobbing inngår også i FHI-kommunehelsa sine variabler knyttet til hovedtema oppvekst og levekår. I dette oversiktsdokumentet er denne tematikken omhandler i hovedkapittel miljø, delkapittel sosialt miljø.
I forhold til gjennomføring av videregående skole i Trøndelag så har det vært en gradvis økning siden 2006, slik at i gjennomsnitt fullførte 78 prosent uavhengig av utdanningsprogram i perioden 2013-2019. På studieforberedende utdanningsprogram var denne andelen 88 prosent, mens den på yrkesfaglig utdanningsprogram var andelen 69 prosent i samme periode. Utover elever i grunnskole og videregående skole har også Trøndelag et relativt stort antall studenter i fylket. Med bl.a. to universiteter lokalisert i fylket er Trøndelag det nest største fylket i landet, etter Oslo, når det gjelder antall studenter. De aller fleste av disse er lokalisert i Trondheim, men også Levanger, Stjørdal, Steinkjer og Namsos har studietilbud på høgskole-/universitetsnivå.
