Hovedinnhold
Faktafredag
HUNT-4 eldrehelse IADL

HUNT4 Hverdagsliv og funksjon hos hjemmeboende eldre i Trøndelag

De fleste eldre i Trøndelag lever gode aktive liv, og de utgjør en ressurs for familie, venner og lokalsamfunn. Den aldrende befolkningen i Trøndelag har økt betydelig de siste årene, og det har ført til økt oppmerksomhet rundt hvordan eldre mennesker opplever og mestrer sine daglige aktiviteter og utfordringer. Det er videre blitt oppmerksomhet rundt hvilke behov og ønsker de eldre har for å kunne oppleve en verdig og meningsfylt alderdom.

En ny rapport fra Hunt4 ser på hverdagsliv og funksjon hos hjemmeboende eldre i Trøndelag. Les rapporten her: Hverdagsliv og funksjon hos hjemmeboende eldre i Trøndelag i 2019

Eldres hverdagsliv er mangfoldig. Mange eldre opplever en livsfase som preges av pensjonisttilværelsen, der de har mer tid til egne interesser og aktiviteter slik som frivillig arbeid, reise, kulturaktiviteter, og tid med familie og venner. Samtidig står mange eldre overfor utfordringer som helseproblemer, ensomhet og økonomiske bekymringer.

Funksjonsevne er en nøkkelindikator på eldres livskvalitet og uavhengighet. Denne indikatoren kan variere betydelig fra person til person. Noen eldre kan opprettholde en høy grad av funksjonsevne og uavhengighet, mens andre kan oppleve funksjonsnedsettelser som begrenser deres evne til å utføre daglige aktiviteter. Slike funksjonsnedsettelser kan omfatte problemer med mobilitet, syn, hørsel, kognisjon og annet.

Etter hvert som man eldes, vil helse- og aldringsrelaterte funksjonsnedsettelser naturlig øke og problemer med hverdagslige aktiviteter ofte melde seg.  Rapporten viser at det store flertallet av hjemmeboende eldre i Trøndelag har en hverdag hvor de håndterer dagligdagse gjøremål, mens de mer komplekse gjøremålene rapporteres å være en utfordring etter hvert som man blir eldre. Resultatene tyder videre på at eldre har sosiale nettverk som kan gi praktisk og emosjonell støtte, selv om en del også rapporterer ensomhet. Videre er det en høy andel eldre som trives og føler trygghet der de bor.

Selv om det er flere eldre enn tidligere som rapporterer god funksjonsevne så er det mange som lever med kroniske sykdommer og sviktende funksjon, og det er stor variasjon i hvordan hver enkelt blir påvirket i det hverdagslige. I tillegg vil en persons funksjonsevne være sterkt påvirket av omgivelsene. God tilrettelegging og riktige hjelpemidler kan motvirke konsekvensene av funksjonsnedsettelser for den hverdagslige aktiviteten.

Aktiviteter i dagliglivet


Andelen av de hjemmeboende som svarer at de har problemer med en eller flere personnære aktiviteter i dagliglivet (PADL), definert som aktiviteter relatert til personlig hygiene, av- og påkledning, spising, forflytning og toalettbesøk, er for gruppen 70+ samlet sett 3 % for både kvinner og menn.  Andelen øker som forventet med alder. Forskjellene mellom kvinner og menn er gjennomgående små, med unntak av for 90+-gruppen, hvor det er en noe høyere andel kvinner med problemer med aktiviteter i dagliglivet.

En oppdeling i enkeltspørsmålene som inngår i PADL-fremstillingen for de 85 år og eldre, viser at det er enkeltvariabelen bade og dusje som flest (13 % av kvinner og 8 % av menn) oppgir å ha problemer med.

Image
HUNT-4 eldrehelse PADL

 

Andelen av de hjemmeboende som svarer at de har problemer med en eller flere instrumentelle aktiviteter i dagliglivet (IADL), definert som mer komplekse aktiviteter som matlaging, husarbeid, bruk av telefon og offentlig transportmidler, samt aktiviteter knyttet til innkjøp og ivaretakelse av egen økonomi, er for aldersgruppen 70+ samlet sett 19 % for kvinner og 20 % for menn Andelen øker også her med alder. Forskjellene mellom kvinner og menn er gjennomgående små, med unntak av for 90+-gruppen, hvor det også her er en noe høyere andel kvinner enn menn som rapporterer problemer.

Image
HUNT-4 eldrehelse IADL

En oppdeling i enkeltspørsmålene som inngår i IADL-fremstillingen for de 85 år og eldre, viser at det er enkeltvariablene tyngre husarbeid (42 % kvinner og 39 % menn) og ta bussen (42 og 22 %) som flest oppgir å ha problemer med (figur 6).

I motsetning til for PADL er det her for IADL gjennomgående større forskjeller mellom kvinner og menn i svarene, hvor en betydelig større andel kvinner oppgir problemer med å ta bussen og betale regninger, mens motsatt en betydelig større andel menn oppgir problemer med å vaske klær og lage varm mat. Disse forskjellene kan nok tilskrives gamle kjønnsrollemønstre. Det ikke nødvendigvis slik at man har mister evnen til å betale regninger eller vaske klær, men at enkelte aldri har blitt eksponert for dette pågrunn av tradisjonelle/gamle kjønnsrollemønstre.

Les mer I rapporten: Hverdagsliv og funksjon hos hjemmeboende eldre i Trøndelag i 2019 der man også finner data på hjemmeboende eldre i Trøndelag knyttet til; Ensomhet, Støtte i hverdagen, Trivsel og trygghet i nærmiljøet, Bruk av hjelpemidler, Funksjonsnedsettelser, Bruk av omsorgstjenester, osv.

HUNT-Undersøkelsen nå med data for hele Trøndelag


HUNT-undersøkelsene gir oss unike data om trøndernes helse. Og nå kan vi for første gang presentere HUNT -data for hele Trøndelag.

Over 162 000 voksne trøndere deltok i den siste Hunt-undersøkelsen, i tillegg til over 8 000 deltagere i den siste Ung- HUNT undersøkelsen.
 

Nye rapporter fra HUNT

•   Hverdagsliv og funksjon hos hjemmeboende eldre i Trøndelag i 2019
(Helsestatistikk-rapport nummer 12 fra HUNT4, utgitt 21. desember 2023)

•    Overvekt og fedme i Trøndelag 2019
(Helsestatistikk-rapport nummer 11 fra HUNT4, utgitt 5. juni 2023)
•   Egenrapportert bruk av helsetjenester og medisiner i Trøndelag 2019
(Helsestatistikk-rapport nummer 10 fra HUNT4, utgitt 21 desember  2022)
•    Deltakelse, helse og helsedeterminanter i HUNT4, blant trøndere med og uten innvandrerbakgrunn
(Helsestatistikk-rapport nummer 9 fra HUNT4, utgitt 26 juni  2021)
•    Flersykelighet og egenrapporterte sykdommer i Trøndelag 2019
(Helsestatistikk-rapport nummer 8 fra HUNT4, utgitt 18. november 2021)
•    Sosiale relasjoner i Trøndelag 2019
(Helsestatistikk-rapport nummer 7 fra HUNT4, utgitt 11. juni 2021)
•    Psykisk helse i Trøndelag 2019
(Helsestatistikk-rapport nummer 6 fra HUNT4, utgitt 24. mars 2021)
•    Nærmiljø i Trøndelag 2019: trivsel, opplevd trygghet, tilgjengelighet til tjenester og nærmiljøressurser, og støy
(Helsestatistikk-rapport nummer 5 fra HUNT4, utgitt 5. januar 2021)
•    Samfunnsdeltakelse i Trøndelag
(Helsestatistikk-rapport nummer 4 fra HUNT4, utgitt 21. oktober 2020)
•    Levevaner i Trøndelag
(Helsestatistikk-rapport nummer 3 fra HUNT4, utgitt 10. juni 2020
•    Helse og kronisk sykdom i Trøndelag 2019
(Helsestatistikk-rapport nummer 2 fra HUNT4, utgitt 25. mars 2020)
•    Selvopplevd helse, kroppsmasse og risikoatferd blant ungdom
(Helsestatistikk-rapport nummer 1 fra Ung-HUNT4, utgitt 19. mars 2020)
•    Folkehelse i Trøndelag
(Folkehelsepolitisk rapport med helsestatistikk fra HUNT inkludert tall fra HUNT4 (2017-19), utgitt 30. juni 2019)

Rapportene finner man også ved å gå inn på HUNTs nettside: www.ntnu.no/hunt/rapporter.

For første gang har vi data som presenterer tall for hele Trøndelag fylke fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT). I Nord-Trøndelag ble HUNT4 gjennomført i perioden fra september 2017 til utgangen av februar 2019. Blant ungdom i alderen 13-19 år deltok 8066 personer (76% av alle inviterte) og blant voksne i alderen 20 år og eldre deltok totalt 56 078 personer (54% av alle inviterte).

I Sør-Trøndelag foregikk datainnsamlingen i løpet av høsten 2019 og alle innbyggere i alderen 18 år og eldre Totalt deltok 106 000 personer i Sør-Trøndelag, noe som tilsvarer 42% av alle inviterte. Dermed har man et datagrunnlag fra litt 162 000 voksne trøndere i tillegg til 8000 barn og unge fra Ung-HUNT undersøkelsen.

Kilder og metode

Resultatene som det vises til her, er basert på alle voksne som deltok i HUNT4 i Nord- og Sør-Trøndelag og som hadde antatt gyldige verdier for vekt, høyde og livvidde. KMI ble dermed beregnet for personer med høyde mellom 140 og 210 cm og vekt mellom 40 og 190 kg.

Det er foreløpig usikkert hvor godt resultatene beskriver den delen av befolkningen som ikke deltok. Dette skyldes at vi ennå ikke vet om det fins systematiske forskjeller mellom personer som deltok og personer som ikke deltok i HUNT4. Analyser fra tidligere HUNT-undersøkelser har vist at det blant de som ikke deltok er flere menn, flere unge, lavere utdanning og at de i snitt har dårligere helse. En konsekvens av dette kan være at befolkningens helse fremstår noe bedre enn det som ville vært tilfellet dersom alle hadde deltatt.

Det er brukt aldersstandardisering som korrigerer for at kommunene eller levekårssonene har ulik alderssammensetning.

Det er viktig å være klar over usikkerheten som knytter seg til lavt antall deltagere fra de minste kommunene og de minste levekårssonene i Trondheim. Hvis noen befolkningsmessig små kommuner eller levekårssoner kommer svært godt eller svært dårlig ut, så er det ikke dermed sikkert at de avviker så mye fra de andre kommunene eller fylket. Det er også viktig å understreke at prosentandelene som presenteres, er et gjennomsnitt for ei gruppe. Innenfor alle grupper vil det være stor variasjon.

Faktafredag - Fakta om Trøndelag hver fredag


Faktafredag er en artikkelserie som hver fredag kort presentere noen tall og fakta om Trøndelag.

Finn flere faktafredag-saker på: https://trondelagitall.no/faktafredag


Eldre faktafredags-saker kan man finne på: https://www.trondelagfylke.no/vare-tjenester/plan-og-areal/kart-statistikk-og-analyse/nyhetsarkiv-kart-og-statistikk/