Faktafredag

HUNT4 Overvekt og fedme i Trøndelag

Er folk fra tidligere Sør-Trøndelag noen cm høyere og noen kilo lettere enn folk fra tidligere Nord-Trøndelag? Eller kanskje er det er slik at de fleste av oss skjønnmaler litt når vi skal oppgi høyde og vekt. I HUNT4 har vi data på målt høyde og vekst for befolkningen i tidligere Nord-Trøndelag, mens vi har selvrapporterte data for tidligere Sør-Trøndelag.

En ny rapport fra Hunt4 undersøkelsen ser på overvekt og fedme i Trøndelag
Les rapporten her: Hunt4 - Overvekt og fedme i Trøndelag

Overvekt og fedme er ulike grader av overskudd av kroppsfett og oppstår når energiinntaket over tid er større enn energiforbruket. Overvekt og fedme defineres ofte gjennom kroppsmasseindeks (KMI), som beregnes som vekt i kg⁄(høyde i m)2. Verdens helseorganisasjon regner KMI < 18,5 kg/m2 som undervekt, 18,5-24,9 kg/m2 som normalvekt, 25,0-29,9 kg/m2 som overvekt, og ≥ 30 kg/m2 som fedme.

Andelen av den norske befolkningen som har overvekt eller fedme, har økt over lang tid, og i 2019 hadde om lag en av fire voksne personer fedme basert på KMI. En svakhet ved KMI som mål på kroppsfett, særlig for enkeltpersoner, er at det ikke gir informasjon om hvordan fettet fordeler seg på kroppen. Særlig magefett er sterkt forbundet med høyere risiko for sykdom, og et stort midjemål reflekterer en uheldig fordeling av kroppsfettet.

Det er godt dokumentert at fysisk inaktivitet øker risikoen for overvekt og fedme. Det samme gjelder et kosthold med mye fett og sukker. Skal man holde en stabil vekt må kostholdet balanseres gjennom fysisk aktivitet. Hvordan denne energibalansen påvirker vekten hos den enkelte kan variere, for eksempel vil arvelige forhold gjøre folk mer eller mindre sårbare for vektøkning.

Fysisk aktivitet og kostholdsvaner kan forstås som noe den enkelte aktivt velger, eller foretrekker. Slike forklaringer overser imidlertid de store samfunnsendringene som har skjedd de siste 50 årene. Gradvis økende tilgang til energitett mat og stadig mindre krav til fysisk aktivitet har ført til at vi nå lever i det som kalles et fedmefremmende samfunn. Et fedmefremmende samfunn kan beskrives som summen av påvirkninger som omgivelsene, muligheter, eller livsbetingelser har på utviklingen av fedme hos individer eller befolkninger. Det er med andre ord ingen enkeltfaktorer i miljøet, men summen av mange samfunnsendringer som ligger bak vektøkningen i befolkningen.

Resultater fra Hunt4 om overvekt og fedme i Trøndelag

Både for kvinner og menn i tidligere Nord-Trøndelag har andelen med overvekt og fedme samlet sett økt i perioden fra 1984 til 2019. Det har vært en økning i andelen med fedme i alle aldersgrupper fra 1984 til 2008, men det observeres en tendens til utflating i noen aldersgrupper fra 2008 til 2019. Andelen med fedme har gått noe ned hos kvinner over 60 år mellom 2008 og 2019.

Høyest forekomst av overvekt og fedme i Nord-Trøndelag finner vi i 2019 for aldersgruppen 50 til 59 år for menn og 60 til 69 år for kvinner (respektive 81 % og 67 %). Høyest andel med fedme i 2019 finner vi i aldersgruppen 50 til 59 år for menn og 50 til 59 år for kvinner (29 % og 27 %).

I Sør-Trøndelag der overvekt og fedme ble beregnet ut fra selvrapportert høyde og vekt, er forekomstene lavere enn i Nord-Trøndelag hvor høyde og vekt er målt av helsepersonell. For menn i tidligere Sør-Trøndelag øker forekomsten av overvekt og fedme med økende alder frem til 50 til 59 år, for deretter å avta. For kvinner øker også forekomsten med økende alder frem til 50 til 59 år, men holder seg stabilt høy frem til 80 år hvor forekomsten avtar. Forekomsten av fedme er høyest i alderen 40 til 59 år for begge kjønn, rundt 20 %.

Det er klare forskjeller i forekomst av fedme mellom utdanningsgrupper både i tidligere Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag. De med grunnskole har høyest andel fedme, etterfulgt av videregående og høyere utdanning til sist. For kvinner i begge regionene er det ikke stor forskjell på utdanningskategoriene når det kommer til overvekt. For menn er videregående og høyere utdanning svært like, mens grunnskole har noe lavere andel overvekt.

Forekomsten av fedme varierer mellom kommunene. I Nord-Trøndelag varierer forekomsten fra 20 % til 30 % for kvinner og fra 20 % til 35 % for menn. I Sør-Trøndelag varierer fedme forekomsten for kvinner fra 14 % til 32 %, mens den for menn varierer fra 14 % til 29 %.

Det er også variasjon i forekomsten av fedme mellom levekårssonene i Trondheim for aldersgruppen 18 til 69 år. Forekomstene varierer fra 6 % til 27 % for menn og fra 7 % til 28 % for kvinner. Fedmeforekomsten i Trondheim ser ut til å ha et nord-sør mønster med lavere forekomst i nord i byen enn i sør.

KMI verdiene for Trondheim er gjennomgående noe lavere enn for resten av Sør-Trøndelag Dette kan skyldes ulik befolkningssammensetning. Blant annet er utdanningsnivået høyere i Trondheim enn i øvrige Sør-Trøndelag

Ytterligere data for overvekt og fedme i Trøndelag er tilgjengelige i en: Interaktivt web visning av overvekt og fedme i Trøndelag

HUNT -Undersøkelsen nå med data for hele Trøndelag

HUNT-undersøkelsene gir oss unike data om trøndernes helse. Og nå kan vi for første gang presentere HUNT -data for hele Trøndelag.
Over 162 000 voksne trøndere deltok i den siste Hunt-undersøkelsen, i tillegg til over 8 000 deltagere i den siste Ung- HUNT undersøkelsen.

Nye rapporter fra HUNT

•   Overvekt og fedme i Trøndelag 2019
(Helsestatistikk-rapport nummer 11 fra HUNT4, utgitt 5. juni 2023)
•   Egenrapportert bruk av helsetjenester og medisiner i Trøndelag 2019
(Helsestatistikk-rapport nummer 10 fra HUNT4, utgitt 21 desember 2022)
•    Deltakelse, helse og helsedeterminanter i HUNT4, blant trøndere med og uten innvandrerbakgrunn
(Helsestatistikk-rapport nummer 9 fra HUNT4, utgitt 26 juni 2021)
•   Flersykelighet og egenrapporterte sykdommer i Trøndelag 2019
(Helsestatistikk-rapport nummer 8 fra HUNT4, utgitt 18. november 2021)
•   Sosiale relasjoner i Trøndelag 2019
(Helsestatistikk-rapport nummer 7 fra HUNT4, utgitt 11. juni 2021)
•   Psykisk helse i Trøndelag 2019
(Helsestatistikk-rapport nummer 6 fra HUNT4, utgitt 24. mars 2021)
•   Nærmiljø i Trøndelag 2019: trivsel, opplevd trygghet, tilgjengelighet til tjenester og nærmiljøressurser, og støy
(Helsestatistikk-rapport nummer 5 fra HUNT4, utgitt 5. januar 2021)
•   Samfunnsdeltakelse i Trøndelag
(Helsestatistikk-rapport nummer 4 fra HUNT4, utgitt 21. oktober 2020)
•   Levevaner i Trøndelag
(Helsestatistikk-rapport nummer 3 fra HUNT4, utgitt 10. juni 2020
•   Helse og kronisk sykdom i Trøndelag 2019
(Helsestatistikk-rapport nummer 2 fra HUNT4, utgitt 25. mars 2020)
•   Selvopplevd helse, kroppsmasse og risikoatferd blant ungdom
(Helsestatistikk-rapport nummer 1 fra Ung-HUNT4, utgitt 19. mars 2020)
•   Folkehelse i Trøndelag
(Folkehelsepolitisk rapport med helsestatistikk fra HUNT inkludert tall fra HUNT4 (2017-19), utgitt 30. juni 2019)

Rapportene finner man også ved å gå inn på HUNTs nettside: www.ntnu.no/hunt/rapporter.

For første gang har vi data som presenterer tall for hele Trøndelag fylke fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT). I Nord-Trøndelag ble HUNT4 gjennomført i perioden fra september 2017 til utgangen av februar 2019. Blant ungdom i alderen 13-19 år deltok 8066 personer (76% av alle inviterte) og blant voksne i alderen 20 år og eldre deltok totalt 56 078 personer (54% av alle inviterte).

I Sør-Trøndelag foregikk datainnsamlingen i løpet av høsten 2019 og alle innbyggere i alderen 18 år og eldre Totalt deltok 106 000 personer i Sør-Trøndelag, noe som tilsvarer 42% av alle inviterte. Dermed har man et datagrunnlag fra litt 162 000 voksne trøndere i tillegg til 8000 barn og unge fra Ung-HUNT undersøkelsen.

Kilder og metode

Resultatene som det vises til her, er basert på alle voksne som deltok i HUNT4 i Nord- og Sør-Trøndelag og som hadde antatt gyldige verdier for vekt, høyde og livvidde. KMI ble dermed beregnet for personer med høyde mellom 140 og 210 cm og vekt mellom 40 og 190 kg.

Det er foreløpig usikkert hvor godt resultatene beskriver den delen av befolkningen som ikke deltok. Dette skyldes at vi ennå ikke vet om det fins systematiske forskjeller mellom personer som deltok og personer som ikke deltok i HUNT4. Analyser fra tidligere HUNT-undersøkelser har vist at det blant de som ikke deltok er flere menn, flere unge, lavere utdanning og at de i snitt har dårligere helse. En konsekvens av dette kan være at befolkningens helse fremstår noe bedre enn det som ville vært tilfellet dersom alle hadde deltatt.

Det er brukt aldersstandardisering som korrigerer for at kommunene eller levekårssonene har ulik alderssammensetning.

Det er viktig å være klar over usikkerheten som knytter seg til lavt antall deltagere fra de minste kommunene og de minste levekårssonene i Trondheim. Hvis noen befolkningsmessig små kommuner eller levekårssoner kommer svært godt eller svært dårlig ut, så er det ikke dermed sikkert at de avviker så mye fra de andre kommunene eller fylket. Det er også viktig å understreke at prosentandelene som presenteres, er et gjennomsnitt for ei gruppe. Innenfor alle grupper vil det være stor variasjon.