Ved hjelp av registerdata fra microdata.no har vi sett nærmere på inntektsmobilitet blant trønderske husholdninger. Det vil si i hvilken grad det er de samme personene som er i husholdninger med høy og lav inntekt over tid eller om det er stor mobilitet mellom gruppene.
Hovedpunkter fra analysen:
- Den relative forskjellen mellom gruppen med høyest og lavest inntekt økte i perioden 2015 til 2022. Men det har vært en betydelig utskifting i hvem som er i de ulike gruppene i perioden.
- 85,3 % av populasjonen hadde en nominell økning (nominell = ikke justert for inflasjon) i husholdningsinntekt etter skatt i perioden 2015-2022, mens kun 60,8 % hadde en reell økning (reel = justert for inflasjon) i husholdningsinntekt etter skatt i perioden 2015-2022.
- De som var i den laveste inntektsdesilen i 2015 (de 10 % med lavest inntekt) hadde den høyeste veksten i husholdningsinntekt i perioden 2015-2022. Inntekten deres i 2022 var imidlertid fremdeles betydelig under gjennomsnittet for utvalget i 2022, og inntekten til denne gruppen var fortsatt i 2022 lavere enn gjennomsnittet i 2015, både nominelt og reelt.
- Gruppen med høyest husholdningsinntekt i 2015 hadde en utvikling i husholdningsinntekt som var betydelig svakere enn populasjonen totalt sett, men var fremdeles blant de med høyest gjennomsnittlig husholdningsinntekt.
- Husholdningsinntekt i 2015 samvarierte negativt med endring i husholdningsinntekt i perioden 2015-2022. Jo lavere inntekt i 2015, dess høyere endring 2015-2022.
- Menn har en høyere gjennomsnittlig økning i husholdningsinntekt sammenlignet med kvinner
- Innvandrere har en betydelig lavere vekst i husholdningsinntekt enn ikke innvandrere
- Personer som var sysselsatte i 2015 hadde en betydelig høyere gjennomsnittlig økning i husholdningsinntekt enn ikke sysselsatte.
- Positiv samvariasjon mellom utdanningsnivå og vekst i husholdningsinntekt i perioden. Jo høyere utdanningsnivå i 2022, dess høyere inntektsendring 2015-2022.
Analysen er gjort på et bestemt utvalg, i både i forhold til alder og geografi, og vi ser på en bestemt tidsperiode. Funnene er ikke nødvendigvis overførbare til andre utvalg eller tidsperioder.
Om utvalget vi ser på
I analysen har vi valgt å se på data for husholdningsinntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-ekvivalensskala). Husholdningsinntekten er per forbruksenhet, det vil si at den samlede inntekten i husholdningen blir justert i forhold til antall personer det er i husholdningen, Dette gjøres i forhold til en ekvivalensskala der første voksne får vekt lik 1, neste voksne vekt lik 0,5, mens hvert barn får vekt lik 0,3. Dette gjøres for at vi i best muliggrad kan sammenligne husholdningsinntekten hos f.eks en aleneboende mot husholdningsinntekt til en person som er i ett parforhold og har to barn. Vi bruker de samme dataene og vektingen som brukes i statistikken over lavinntektshusholdninger.
Se også: https://trondelagitall.no/statistikk/lavinntektshusholdninger
Vi har valgt å se på husholdningsinntekten i 2015 og 2022 for personer som bodde i Trøndelag både ved inngangen av 2015 og utgangen av 2022. Personer som har død, flyttet til andre steder av landet eller utvandret er dermed ikke med i analysen. Videre har vi valgt å begrense utvalget til personer i aldersgruppen 25-59 år i 2015 (32-66 år i 2022). Aldersavgrensningen er gjort for å sikre at utvalget i størst mulig grad består av personer i arbeidsaktuell alder og for å redusere påvirkningen av at personer i utvalget går inn i arbeidslivet for første gang eller av med pensjon.
Utvalget består av 185 112 personer, hvorav 184 676 har inntektsopplysninger i begge tidsperiodene.
Status husholdningsinntekt i 2015 og 2022
I 2015 hadde utvalget en gjennomsnittlig husholdningsinntekt etter skatt på 395 000 kr, mens medianinntekten var på 374 000 kr. I 2022 hadde utvalget en gjennomsnittlig husholdningsinntekt etter skatt på 524 000 kr, mens medianinntekten var på 492 000 kr.
Figur 1 og 2 viser personene i utvalget fordelt på husholdningsinntekt i 2015 og 2022 (histogrammene er trunkert på de høyeste inntektsverdiene, slik at de 1 % høyeste og 1 % laveste verdiene erstattes av grenseverdien til henholdsvis den siste og første prosentilen).
Hvis vi deler på befolkningen i 10 like store grupper (inntektsdesiler) etter husholdningsinntekt, finner vi at personene i gruppen med lavest inntekt i 2015 i gjennomsnitt hadde en husholdningsinntekt etter skatt på 186 850 kr. I 2022 hadde personene i denne gruppen i gjennomsnitt en husholdningsinntekt etter skatt på 248 950 kr, en økning på 62 100 kr eller 33,2 %.
Personene i gruppen med høyest inntekt hadde i gjennomsnitt en husholdningsinntekt etter skatt på 713 200 kr i 2015 og 965 500 kr i 2022. For gruppen med høyest inntekt så økte gjennomsnittlig husholdningsinntekt med 252 400 kr eller 35,4 %. Endringene er i nominelle kroneverdier, det vil si ikke justert for inflasjon.
Den relative forskjellen mellom gruppen med høyest og lavest inntekt i utvalget, økte i perioden 2015 til 2022. Forholdstallet mellom inntekten i gruppene med 10 % laveste og 10 % høyest inntekst var på 3,82 i 2015 og 3,88 i 2022. Merk at disse tallene er etter skatt, forskjellene mellom høyeste og laveste desil før skatt er en del høyere.
For å havne i gruppen med 10 % lavest husholdningsinntekt måtte man i 2015 ha en inntekt som var under 232 450 kr. For å havne i gruppe med 10 % høyest husholdningsinntekt måtte man ha en inntekt som var over 572 250 kr. I 2022 var 301 750 kr nivået for å havne i gruppen med 10 % lavest husholdningsinntekt og 768 100 kr for å havne i gruppen med 10 % høyest husholdningsinntekt.
Når vi ser på endringen i husholdningsinntekt i de ulike inntektsdesilene fra 2015-2022, ser vi at den varierer fra 30,5 % til 35,4 %. Inflasjonen i perioden var på 22,8 %, slik at alle desilene økte husholdningsinntekten mer enn inflasjonen. Det betyr imidlertid ikke at alle personene i utvalget hadde en økning i husholdningsinntekt som var over inflasjonen, eller nominelt positiv for den del.
Når vi ser på personene i utvalget hvor vi har opplysninger om husholdningsinntekt både i 2015 og 2022, finner vi at de i gjennomsnitt hadde en nominell økning i husholdningsinntekt på 128 000 kr. Medianpersonen hadde en nominell økning på 113 000 kr. Justert for inflasjon hadde personene i utvalget i gjennomsnitt en økning i husholdningsinntekt på 38 400 kr (2022 kr), mens medianpersonen hadde en økning i husholdningsinntekt på 28 900 kr (2022 kr). I snitt hadde personene i utvalget en nominell økning i husholdningsinntekt på 32,6 %, mens den inflasjonsjusterte økningen var 8,0 %.
Figur 4 og 5 viser fordelingen av personer i utvalget etter nominell og inflasjonsjustert endring i husholdningsinntekt etter skatt i perioden 2015-2022. (histogrammene er trunkert på de høyeste og laveste verdiene, slik at de 1 % høyeste og 1 % laveste verdiene erstattes av grenseverdien til henholdsvis den siste og første prosentilen).
85,3 % av populasjonen hadde en nominell økning i husholdningsinntekt etter skatt i perioden 2015-2022, mens 60,8 % hadde en reell økning i husholdningsinntekt etter skatt i perioden 2015-2022.
Husholdningsinntekt i 2015 vs. 2022
Så langt har vi sett på husholdningsinntekten til utvalget i 2015 og 2022 og hvordan den har utviklet seg for hele utvalget. Men hvordan har utviklingen vært for ulike grupper i utvalget? Og i hvor stor grad er det de samme personene som er i høyinntektsgruppen i 2022 som i 2015?
Figur 6 viser hvordan husholdningsinntekten til personene i utvalget i 2022 fordeler seg utfra hvilken inntektsgruppe (desil) de tilhørte i 2015.
Personene som var i den laveste inntektsdesilen i 2015 hadde en gjennomsnittlig husholdningsinntekt etter skatt i 2022 på 348 000 kr, noe som er en nominell økning på 161 100 kr, eller 86,2 % (justert for inflasjon var økningen på 51,7 %). Personene som var i den laveste inntektsdesilene i 2015 hadde dermed en betydelig høyere vekst i husholdningsinntekt enn snittet for utvalget (32,6 % nominelt, 8,0 % inflasjonsjustert). Inntekten deres i 2022 ligger imidlertid fremdeles betydelig under gjennomsnittet for utvalget i 2022, og inntekten i denne gruppen var fortsatt i 2022 lavere enn gjennomsnittet i 2015, både nominelt og reelt.
Medianinntekten i 2022 for personene i den laveste inntektsdesilen i 2015 var på 316 000 kr. 25 % av personene i denne gruppen hadde en husholdningsinntekt på under 257 000 kr (p25) i 2022 og 25 % hadde enn husholdningsinntekt på mer enn 411 000 (p75).
Når vi ser på personene som var i den høyeste inntektsdesilen i 2015, finner vi at de i 2022 i gjennomsnitt hadde en husholdningsinntekt etter skatt på 797 100 kr, noe som er en nominell økning på 83 900 kr, eller 11,8 %. Etter justering for inflasjon hadde denne gruppen en nedgang i husholdningsinntekt på 9,0 %. Gruppen med høyest husholdningsinntekt i 2015 hadde dermed en utvikling som var betydelig svakere enn populasjonen totalt sett. Denne gruppen er også den eneste som hadde reell nedgang i husholdningsinntekt. Gjennomsnittsinntekten i 2022 til personene i den høyeste inntektsdesilen i 2015 er over grensen for å havne i høyeste inntektsdesil i 2022 (768 000 kr).
Median inntekten i 2022 for personene i den høyeste inntektsdesilen i 2015 var på 765 000 kr, marginalt under nivået for å regnes inn i høyeste desil i 2022. 25 % av gruppene hadde en husholdningsinntekt på under 609 000 kr (p25) i 2022 og 25 % hadde enn husholdningsinntekt på mer enn 947 000 (p75).
Hva så med bevegelse mellom ulike inntektsdesiler? Tabell 1 viser hvordan personer beveger seg mellom inntektsdesiler i perioden 2015-2022. Alle tall i tabellen er støylagt med +/- 5 personer for å ivareta personvern. Av tabellen så kan vi se at det var 8 354 personer som var i laveste inntektsdesil både i 2015 og 2022, altså er det 45,5 % av de med laveste husholdningsinntekt i 2015 som også er i gruppen med lavest husholdningsinntekt også i 2022. 29,6 % av de som var i laveste desil i 2015 beveget seg opp 1 eller 2 inntektsdesiler og 24,9 % beveget seg opp 3 eller flere inntektsdesiler (se figur 7).
For personene som var i høyeste inntektsdesil i 2015 var det 9 122 personer eller 49,4 % som også var i høyeste inntektsdesil i 2022. 28,6 % av de som var i høyeste desil i 2015 beveget seg ned 1 eller 2 inntektsdesiler og 22,1 % beveget seg ned 3 eller flere inntektsdesiler (se figur 7).
Når vi ser på hele utvalget, finner vi at i perioden 2015-2022 var det 24,6 % som var i samme inntektsdesil i begge periodene og at det i 2022 var 55,4 % av utvalget lå innenfor +/- 1 desil av inntektsgruppen de var i 2015. Det er verdt å merke seg at det er personer som har beveget seg fra mellom høy og lavdesilene i perioden
I figur 8 vises 4 hexbin-plott over endringer i husholdningsinntekt i perioden 2015-2022, hexbin er en type todimensjonale histogram som viser av tettheten av observasjoner ved ulike kombinasjoner av verdiene på x og y aksen. Fargene illustrerer hvor mange personer som befinner seg bak hver heksagon. De to øverste hexbin-plottene viser nominelle kroneverdier, mens de to nederste er justert for inflasjon. Hexbin-plottene til venstre viser forholdet mellom husholdningsinntekt i 2015 og 2022. Det er tegnet inn en skrå hjelpelinje som viser skillet mellom økning og nedgang i husholdningsinntekten. Heksagon under denne linjen har hatt økning i husholdningsinntekt, men de over har hatt en nedgang
Hexbin-plottene til høyre viser husholdningsinntekten i 2015 mot endringen i husholdningsinntekt i perioden 2015-2022. Også er det tegnet inn en hjelpelinje som viser skillet mellom økning og nedgang i husholdningsinntekten, men her er den vertikal og ved 0 på x-aksen.
Hva forklarer endring i husholdningsinntekt i perioden 2015-2022?
Hva er faktorene som forklarer endringer i husholdningsinntekt for personene i utvalget i perioden 2015-2022?
I tolkningen av endringene i husholdningsinntekt som vi ser i denne analysen, er det viktig å huske at det ikke bare er inntekten til den enkelte person som avgjørende, men også inntekten til andre husholdningsmedlemmer. Endringer i husholdningssammensetning og dermed hvor mange forbruksenheter det er i husholdningen har også betydning. Analysen er gjort på et bestemt utvalg, i både i forhold til alder og geografi, og vi ser på en bestemt tidsperiode. Funnene er ikke nødvendigvis overførbare til andre utvalg eller tidsperioder.
La oss se på ulike faktorer og i hvilken grad de kan forklare endringen i husholdningsinntekt mellom 2015-2022. Tabell 2 viser resultatene fra en forenklet regresjonsanalyse der nominell endring i husholdningsinntekt i perioden 2015-2022 er brukt som avhengig variabel.
Det er nærliggende å tro at det er en sammenheng mellom husholdningsinntekten i 2015 og endringen i inntekten i perioden. Vi finner en samvariasjon mellom disse to variablene, høyere inntekt i 2015 er imidlertid assosiert med en lavere vekst i husholdningsinntekten fra 2015 til 2022. Dette kan indikere at de som allerede hadde høy husholdningsinntekten i 2015, opplevde mindre vekst i inntekt i løpet av disse årene eller at de med lave inntekter har den høyeste veksten. Dette stemmer også overens med det vi fant da vi så på de deskriptive dataene.
Kjønn brukes ofte som en forklaringsfaktor både på forskjeller i lønnsnivå, derfor er det også nærliggende å tro at kjønn også kan ha betydning for endringer i husholdningsinntekt. Vi finner at menn har en høyere gjennomsnittlig økning i husholdningsinntekt sammenlignet med kvinner. Dette kan skyldes ulikheter i lønnsnivå, yrkesvalg eller andre faktorer.
I tolkningen av funnene på kjønn så er det vært å huske husholdningsinntekten per forbruksenhet ikke bare blir påvirket av den enkelte persons inntekt. Den blir også påvirket av inntekten til andre familiemedlemmer, som ofte er av det motsatte kjønn.
Vi finner at veksten i husholdningsinntekt øker med alder. Dette kan være relatert til karriereutvikling. En del av den yngste delen av utvalget har kanskje ikke fått startet karrieren ordentlig. Samtidig skulle man tro at en del av den eldste delen av utvalget også i større grad startet å gå ut av arbeidslivet. Personene i høyeste inntektsdesil i 2015 hadde en snittalder på 46,8 år, mens de i laveste inntektsdesil hadde en snittalder på 39,1 år.
Innvandrere utgjør ca. 10 % av utvalget. De er imidlertid overrepresentert i de laveste inntektsdesilene. Innvandrere utgjør 29 % av gruppen som var i den laveste inntektsdesilen i både 2015 og 2022 og 5 % av gruppen som var i den inntektsdesilen i både 2015 og 2022.
Vi finner at innvandrere har en betydelig lavere vekst i husholdningsinntekt enn ikke innvandrere. Dette kan være knyttet til utfordringer med integrering, språkbarrierer eller diskriminering. Det er imidlertid viktig å huske at innvandrere ikke er en homogen gruppe og at det er store forskjeller mellom ulike innvandrergrupper.
Personer som var sysselsatte i 2015 hadde en betydelig høyere gjennomsnittlig økning i husholdningsinntekt enn ikke sysselsatte. Dette er forventet, da arbeidstakere generelt har en stabil inntektskilde og tar del i den generelle lønnsveksten. Vi finner også en positiv effekt på veksten i husholdningsinntekt fra endring i sysselsettingsstatus. Personer som ikke var sysselsatt i både 2015 og 2022 hadde i gjennomsnitt en økning i husholdningsinntekt på 66 200 kr. Personer som ikke var sysselsatt i 2015, men var i sysselsatt 2022 økte husholdningsinntekten i gjennomsnitt med 149 500 kr. Personer som var sysselsatt i 2022, men ikke 2022 økte husholdningsinntekten i gjennomsnitt med 43 700 kr. Personer som var sysselsatt både i 2015 og 2022 økte husholdningsinntekten i gjennomsnitt med 146 500 kr.
Utdanning henger tett sammen med både sysselsetting og lønnsnivå. Vi finner også en positiv samvariasjon mellom utdanningsnivå i 2022 for personene i utvalget og vekst i husholdningsinntekt i perioden 2015-2022.
Vi finner at det å være flere personer i husholdningen i 2015 er forbundet med økt vekst i husholdningsinntekten. Dette kan effekten av skyldes flere inntektskilder, som gjør at det er større sannsynlighet for at man tar del i den gjennomsnittlige inntektsveksten i perioden. En økning i antall personer i husholdningen i perioden 2015 til 2022 er også assosiert med høyere vekst i husholdningsinntekt. En mulig tolkning av dette er knyttet til ulik lønnsutvikling i ulike livsfaser. I ung voksen-alder øker inntekten raskest samtidig som mange da etablerer seg med partner og etterhvert barn. Blant de godt voksne i utvalget er utviklingen motsatt. Barn flytter ut av husholdningen og samtidig svakere inntektsutvikling som følge utflating av inntekt etter at karrieretoppen er nådd og at en del tar førtidspensjon og høyere andeler får uførepensjon.
Kilder og metode
Dataene som presenteres i denne artikkelen kommer fra egne beregninger basert på analyser gjort ved hjelp av Microdata.no. Koden som er brukt i microdata ligger her: https://github.com/JOSliper/Microdata-skript/blob/main/Inntektsmobilitet%20i%20Tr%C3%B8ndelag%20i%20perioden%202015-2022
Husholdningens inntekt etter skatt per forbruksenhet, EU-ekvivalensskala: Summen av husholdningens skattepliktige og skattefrie inntekter, fratrukket skatt, fordelt på antall forbruksenheter i husholdningen. Antall forbruksenheter er beregnet ved bruk av EUs ekvivalensskala, der første voksne får vekt lik 1, neste voksne vekt lik 0,5, mens hvert barn får vekt lik 0,3. En husholdning på to voksne og to barn har dermed 2,1 forbruksenheter ifølge EU-skalaen.
Inflasjonsjusteringen i analysen er gjort ved å omregne 2015 verdier til 2022 ved hjelp av konsumpris.
Faktafredag - Fakta om Trøndelag hver fredag
Faktafredag er en artikkelserie som hver fredag kort presentere noen tall og fakta om Trøndelag.
Finn flere faktafredag-saker på: https://trondelagitall.no/faktafredag
Eldre faktafredags-saker kan man finne på: https://www.trondelagfylke.no/vare-tjenester/plan-og-areal/kart-statistikk-og-analyse/nyhetsarkiv-kart-og-statistikk/
