Hovedinnhold
Faktafredag
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekv) i Trøndelag 2022 - Detaljert inndeling

Klimagassutslippene i Trøndelag økte med 2,1 % i 2022

Klimagassutslippene fra Trøndelag økte med 2,1 % i 2022. Siden 2009 så har utslippene i Trøndelag økt med 10,5%. Trøndelag er fylket som har hatt den største økningen i klimagassutslipp i perioden 2009-2022

Statistikken som omtales i denne artikkelen er på direkte utslipp av klimagasser. Direkte utslipp er de utslippene som fysisk finner sted innenfor et geografisk område. Dette i motsetning til Indirekte utslipp som omfatter utslipp forbundet med varer og tjenester som importeres til det geografiske området.  Det er utslipp i CO2-ekvivalenter (CO2-ekv) som brukes.

Du finner også statistikken her https://trondelagitall.no/statistikk/klimagassutslipp

Image
Utslipp i Trøndelag 2009-2022 og målsetning frem mot 2030

Trøndelag har en strategi for klimaomstilling. Denne skal gi inspirasjon og være en ledesnor for hvordan klimaarbeid skal gjøres i Trøndelag. I handlingsplan for klimaomstilling viser vi hvordan fylkeskommunen vil følge opp strategien og arbeide med klimaomstilling.

Se: "Sånn gjør vi det" regional strategi for klimaomstilling
Se: Handlingsplan for klimaomstilling 2021-2023

Målsetningen er at Trøndelag innen 2030 skal kutte 50-55% av klimagassutslippene i forhold til nivået i 2009.  Utviklingen de siste årene viser at Trøndelag ikke beveger seg i riktig retning i forhold til å nå klimamålene frem mot 2030.

Trøndelag er fylket som har hatt størst økning i klimagassutslipp siden 2009.  Totalt for fylkene har de direkte klimagassutslippene gått ned med -8,7 % i perioden 2009-2022. Utslippene i Trøndelag har imidlertid økt med 10,5 %.  I tillegg til Trøndelag så har Nordland (4,4 %), Agder (2,0 %) og Vestland (0,4 %) også hatt en økning i utslippene. Alle andre fylker har hatt en nedgang.

Image
Endring i direkte klimagassutslipp i perioden 2009-2022
Endring i direkte klimagassutslipp i perioden 2009-2022

 

Oslo har hatt størst nedgang med 27,8 %. Overgangen til elbiler og avvikling av oljefyring forklarer mye av nedgangen i utslippene i Oslo.  Oppvarming og veitrafikk utgjør en veldig stor andel av utslippene i Oslo, siden er minimalt med både jordbruk og industri. Etter Oslo så er det Rogaland (-24,6 %) som har hatt den største nedgangen i utslippene i perioden 2009-2022. For Rogaland er stengingen av Kårstø gasskraftverk en stor del av forklaringen til nedgangen.

Utslippene øker i Trøndelag

Klimagassutslippene i Trøndelag var på ca. 3,3 millioner tonn CO2-ekv i 2022. Utslippene økte med 66 400 tonn CO2-ekv eller 2,1 % i 2022.  Industrien og sjøfarten hadde den største økningen, mens den største nedgangen var knyttet til jordbruket og veitrafikken.

Industrien hadde en økning i utslippene på 65 100 tonn CO2-ekv eller 7,0 % i 2022, mens Sjøfarten økte utslippene med 36 800 tonn CO2-ekv. eller 13,3 % i 2022. Utslippene i jordbruket gikk ned med 30 800 tonn eller CO2-ekv. 3,8 % i 2022, mens utslippene fra veitrafikken gikk ned med 8 800 tonn CO2-ekv eller -1,3 % i 2022.

 

Når vi ser på hele perioden fra 2009, som er første året vi har statistikk for og det året klimamålsetningene for Trøndelag er knyttet til, så finner vi at utslippene totalt sett har økt med 10,5 % eller 314 200 tonn CO2-ekv.

 

Fra 2009 og frem til 2013 økte utslippene i Trøndelag med 10,6 % eller 317 200 tonn CO2-ekv.  Dette kommer som følge av økt aktivitet i etterkant av finanskrisen.  I 2009 var produksjonen og dermed også utslippene fra industrien i Trøndelag uvanlig lav som følge av finanskrisen. Spesielt var det redusert produksjon ved smelteverkene i Heim og Orkland kommune.

Utslippene i 2022 er på nivå med 2013.  Det var en reduksjon i utslippene i perioden 2013-2019 på 4,0 %.  I 2020 kom pandemien som reduserte utslippene med ytterligere 1,5 %.  I perioden 2020-2022 så fikk man effekten av gjenåpningen etter pandemien – samtidig som det var økning i utslippene fra industrien som følge av at produksjonskapasiteten ved ett av smelteverkene ble økt betydelig.


Interaktiv visning av utslippsstatistikken

Under finner du et interaktivt dashboard på utslippsstatistikken for Trøndelag.  Dashbordet har flere sider, så husk å bla mellom sidene for å se de ulike visningene.

Industrien, jordbruket og veitrafikken er de størst utslippskildene i Trøndelag

Industrien er den største utslippskilden i Trøndelag med klimagassutslipp på 1 001 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2022. Dette utgjør 30,3 % av de totale utslippene i Trøndelag. Utslippene fra industrien økte med 7,0 % eller 65 100 tonn Co2-ekv i 2022.

Siden 2009 har utslippene i industrien i Trøndelag økt med 104,6 %, det vil si 511 800 tonn CO2-ekv.   Utslippene fra industrien har dermed økt mer enn total endringen for alle sektorer samlet.  De samlede utslippene i de andre sektorene gikk ned med -7,9 % eller 197 600 tonn CO2-ekv i perioden 2009-2022. Industriens andel av utslippene i Trøndelag har gått fra 16,4 % i 2009 til 30,3 % i 2022.

Image
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekv) i Trøndelag 2022 - Detaljert inndeling
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekv) i Trøndelag 2022 - Detaljert inndeling

 

Utslippene i Industrien økte spesielt mye i fra 2009 til 2013. Dette skyldes som tidligere nevnt hovedsakelig en normalisering i aktivitetsnivå i forhold til en unormalt lav produksjon på grunn av finanskrisen i 2009. 

 

I perioden 2011-2018 var utslippene fra industrien forholdsvis stabile. Deretter så fikk man en betydelig økning som kan forklares med oppstarten av ovn nr. 8 ved Wacker Chemicals sitt smelteverk i Heim kommune i andre halvdel av 2019.  Det er ifølge selskapet verdens største silisiumovn og den nye ovnen økte produksjonskapasiteten ved smelteverket fra 44 000 tonn til 74 000 tonn silisium per år.

Smelteverkene i Orkland og Heim står for ca. 65 % av utslippene fra industrien i Trøndelag. I tillegg har man store punktutslipp knyttet til kalkverkene i Verdal og Inderøy.

Jordbruket sto for 25,6% av klimagassutslippene i Trøndelag i 2022, totalt 764 300 tonn CO2-ekvivalenter. Utslippene fra jordbruket gikk ned 3,9 % eller 30 800 tonn CO2-ekv i 2022. Siden 2009 er utslippet fra i jordbruket nesten uforandret, ned kun 300 CO2-ekv eller 0,0 %

Utslippene fra jordbruket kommer fra husdyrholdet i form av fordøyelsesprosesser, i tillegg til at det er utslipp fra jordbruksarealene og utslipp knyttet til bruk og håndtering av gjødsel.  Utslipp knyttet til transport med traktorer og annet landbruksmateriell er i statistikken en del av annen mobil forbrenning og utgjorde 56 500 tonn CO2-ekv i 2022.

Veitrafikken er den tredje store kilden til klimagassutslipp i Trøndelag og sto i 2022 for 20,2 % av utslippene, totalt 666 700 tonn CO2-ekv. Personbiler sto for 40,3% av utslippene fra veitrafikken i Trøndelag i 2022.  Utslippene fra veitrafikken gikk ned med -1,3% eller 8 800 tonn Co2-ekv i 2022.

I 2020 var det en betydelig nedgang i trafikkmengden i forbindelse med covid-19, som i stor grad bidro til reduksjon i utslipp fra veitrafikken.  Dette ble i stor grad reversert i 2021.
 

Image
Utslipp fra vegtrafikk i Trøndelag 2009-2022

 

Utslippene fra veitrafikken i Trøndelag har gått betydelig ned siden 2009. Totalt var det en nedgang på 196 000 tonn CO2-ekv. eller -22,7 % fra i utslippene fra veitrafikken i Trøndelag i perioden 2009-2022. I perioden 2009-2022 økte trafikkmengden samtidig som utslippene gikk ned. Det var en 6,6 % økning i antall kjørte kilometer i Trøndelag. Det foregår en betydelig utskifting av bilparken som gir større innslag av elbiler og hybridbiler, men også mer energieffektive diesel- og bensinbiler. (se også: https://trondelagitall.no/statistikk/bilparken )

Sjøfart sto for 9,5 % av utslippene i Trøndelag i 2022, totalt 312 800 tonn CO2-ekv. Utslippene fra sjøfarten økte med 13,3 %, eller 36 800 tonn CO2-ekv i 2022. Spesielt utslippene fra cruiseskip og passasjerskip økte i 2022, noe som i stor grad var et resultat av en normalisering av aktiviteten til samme nivå som før koronapandemien. Utslippene fra sjøfarten var i 2022 på samme nivå som i 2018.

Siden 2009 har utslippene fra sjøfarten økt med 16,7 % eller 44 700 tonn CO2-ekv. (se også https://trondelagitall.no/statistikk/skipsanlop-ved-havner-i-trondelag )

Utslipp per kommune

Utslippene på kommunenivå henger sammen med folketall, næringsstruktur og mengde gjennomfartstrafikk.  Blant kommunene i Trøndelag med de største klimagassutslippene er det flere kommuner som har store industribedrifter med punktutslipp lokalisert i kommunen, eller at de har mye gjennomfartstrafikk eller mye jordbruk.


Tallene viser direkte utslipp i kommunene og omfatter ikke indirekte utslipp som følge av innbyggernes forbruk av varer som blir produsert utenfor kommunen.

Image
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) i 2022 per kommune i Trøndelag
Kart:  Klimagassutslipp (tonn CO2-ekv) i 2022, trønderske kommuner

 

Heim kommune har de største utslippene i Trøndelag med 14,9 % (491 900 tonn CO2-ekv) av de totale utslippene i fylket, etterfulgt av Trondheim med 14,7 % (585 500 tonn CO2-ekv) og Orkland med 10,3 % (341 100 tonn CO2-ekv).

Siden Trondheim har 44,5% av innbyggerne i fylket per 1.1.2023 og 14,7 % av utslippene så betyr det at Trondheim har en av de laveste utslippene per innbygger i Trøndelag.

Image
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekv) per innbygger i  2022,  trønderske kommuner
Kart:  Klimagassutslipp (tonn CO2-ekv) per innbygger i  2022,  trønderske kommuner

 

Det er store forskjeller mellom kommunen på hva som er de største utslippskildene. For Heim kommer 87,5 % av utslippene fra industrien. Mens i Trondheim er veitrafikken største utslippskilde med 35,2 %.  På Frøya utgjør sjøfart 51,7 % av utslippene, mens jordbruket står for 63,6 % av utslippene på Frosta.  

Kartet under viser endringer i klimagassutslipp i Trøndelag i perioden 2009-2022. Merk at den høye veksten i noen kommuner skyldes at enkelte industrivirksomheter hadde lav produksjon i 2009 i forbindelse med finanskrisen.

Image
Endring i utslipp (tonn CO2-ekv) 2009 - 2022
Kart:  Endring i utslipp (tonn CO2-ekv) 2009 - 2022

Hva er CO2-ekvivalenter

Klimagassutslipp er ikke bare CO2 (karbondioksid), men mange ulike gasser. De forskjellige gassene har ulik effekt på klimaet. Ett tonn lystgass (N2O) har f.eks. 265 ganger så stor effekt på klimaet som ett tonn CO2 i et hundreårsperspektiv. For å få sammenlignbare tall i klimagassregnskap så bruker man GWP-verdien (Global Warming Potential) på de ulike gassene og omregner til tilsvarende mengde med CO2.

GWP-verdien er et mål på de ulike drivhusgassenes effekt når det gjelder global oppvarming. GWP-verdien for en gass defineres som den akkumulerte påvirkninga på drivhuseffekten fra ett tonn utslipp av gassen, sammenlignet med ett tonn utslipp av CO2. Ved hjelp av GWP-verdiene blir utslippene av ulike klimagasser omregnet til CO2-ekvivalenter.

 

Kilder og metode 

Det er Miljødirektoratets beregninger på klimagassutslipp i norske kommuner og fylker som er hovedkilden som er brukt i denne artikkelen.  Det er i tillegg brukt tall fra Norske utslipp på punktutslipp på bedriftsnivå for å isolere hvor stor andel av utslippene i industrien som kommer fra smelteverkene og kalkverkene i Trøndelag.


Utslippstall på kommunenivå er tilgjengelige fra Miljødirektoratet på: https://www.miljodirektoratet.no/tjenester/klimagassutslipp-kommuner/?area=10015&sector=-2
Hos Miljødirektoratet finner man også et utfyllende metodenotat som forklarer hvordan utslippstallene er beregnet.

 

Faktafredag - Fakta om Trøndelag hver fredag 

Faktafredag er en artikkelserie som hver fredag kort presentere noen tall og fakta om Trøndelag. 
 
Finn flere faktafredag-saker på: https://trondelagitall.no/faktafredag 

Eldre faktafredag-saker kan man finne på: https://www.trondelagfylke.no/vare-tjenester/plan-og-areal/kart-statistikk-og-analyse/nyhetsarkiv-kart-og-statistikk/