Sammenlignet med mange andre land så er ikke fattigdom på et slikt nivå at folk ikke har råd til mat eller strøm et stort problem i Norge. Men også i Norge rapporteres det om at matkøene vokser.
Selv om absolutt fattigdom ikke er et stort problem i Norge, så er det også i Norge store forskjeller i inntektsnivået og inntekt er en viktig faktor for levekårene til den enkelte familie. Den klareste konsekvensen av lavere inntekt er begrensede muligheter i valg av bosted og deltagelse i aktiviteter.
Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for folkehelsen. Forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Levekår har stor betydning for motivasjon og evne til å opprettholde helsebringende levevaner som regelmessig fysisk aktivitet, sunt kosthold, avhold eller måtehold i bruk av tobakk og andre rusmidler.
Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. I tillegg har det å vokse opp i familier som over tid har lavinntekt stor betydning for barnas helse og velferd.
Lavinntektshusholdninger – Status i 2022
Inntektsstatistikken for 2022 viser at 10,2 % av befolkningen i Trøndelag bodde i 2022 i husholdninger med en husholdningsinntekt per forbruksenhet (EU-skala) som er under 60 % av medianinntekten i Norge. Dette er et ofte brukt mål på lavinntekt. Utfra dette målet så bodde ca. 47 500 personer i Trøndelag i lavinntektshusholdninger
Se og utforsk tallene på: https://trondelagitall.no/statistikk/lavinntektshusholdninger
Trøndelag hadde imidlertid en litt lavere andel lavinntektshusholdninger enn landsnittet, som lå på 10,9 % i 2022. Oslo er det fylket som hadde høyest andel av befolkningen som bor i lavinntektshusholdninger med 14,1 % av befolkningen, mens Rogaland ligger lavest med 9,6 %.
Når vi ser på kommunene i Trøndelag så finner man store forskjeller knyttet til hvor stor andel av befolkningen som bor i lavinntektshusholdninger. Skaun ligger lavest med kun 6,4 % av befolkningen, etterfulgt av Malvik og Selbu som begge ligger på 7,7 %
10,8 % av befolkningen i Trondheim bor i lavinntektshusholdninger. Det er litt høyere enn fylkessnittet på 10,2 %, men på nivå med landsgjennomsnittet på 10,9%.
Meråker (16,1 %), Røyrvik (13,8 %) og Rennebu (13,1 %) er kommunene med størst andel av befolkningen som bor i lavinntektshusholdninger i 2022
I tolkningen av kommunetallene bør man være oppmerksom på at statistikkene på inntektsnivået slik den er vist her ikke fanger opp formue eller oppsparte midler. Det er mulig å ha en lav inntekt, men samtidig ha en god økonomi. Lavinntektsstatistikken fanger heller ikke opp at det ulikheter i bokostnader mellom de ulike delene av Trøndelag.
Se også: https://trondelagitall.no/statistikk/hovedposter-fra-skatteoppgjoret
Se også: https://trondelagitall.no/statistikk/husholdninger-i-trondelag-etter-eierstatus
Når vi ser på utviklingen over tid så ser vi at andelen lavinntektshusholdning i Trøndelag økte marginalt fra 9,9 % i 2021 til 10,2 % i 2022. I de siste 20 årene har andelen ligget mellom 8,5 % og 10,5 %.
Barn i lavinntektshusholdning i Trøndelag i 2022
9,6 % av trøndere under 18 år bodde i 2022 i lavinntektshusholdning. Dette er litt opp fra 9,2 % i 2021, men ned fra 10 % i 2020. Trøndelag er fylket som i 2022 hadde lavest andel barn i lavinntektshusholdning. Landsnittet lå på 11,5 %.
Blant kommunene i Trøndelag så finner vi lavest andel i Skaun (6,9 %), Osen (7,1%) og Malvik (7,3 %). Meråker (22,8 5), Røyrvik (19,5 %) og Grong (19,5 %) har høyest andel.
I mange av de små kommunene vil store prosentandeler utgjøre få personer. Samtidig vil slike forskjeller bli mer synlige i mindre grupper. Spesielt når det gjelder barnefamilier er det flere dimensjoner i hvordan inntektsulikheter gjør seg gjeldende. Å ha en lav inntekt betyr f.eks. ikke at man ikke har råd til mat, men kan ha konsekvenser for typen kosthold.
Tiltak og aktiviteter som foreldre må betale for vil utgjøre en langt større andel av budsjettet for de med en relativt lav inntekt. I organisert idrett koster både utstyr og deltakeravgift. Det synes godt hvilket utstyr familier har råd til, og de med lav inntekt risikerer også å måtte velge bort aktiviteter på grunn av økonomien.
Hvordan måles lavinntekt
Lavinntektsstatistikken måler den samlede inntekten til husholdningen, etter at skatt er trukket fra. Inntekten inkluderer også offentlige overføringer som sosialhjelp, samt kapitalinntekter som aksjeutbytte. Man beregner så lavinntektsgrensen ved å se på medianen for hele landet i løpet av ett år. Lavinntektsgrensen er i dette tilfellet 60 % av medianinntekten, men også 50 % av medianinntekten blir brukt.
Beregningene tar høyde for sammensetningen av husholdningen ved hjelp av en Eu skala. (Det finnes også en OECD skale, som vekter husholdningsmedlemmer litt annerledes.)
EU-skalaen er en ekvivalensskala som benyttes for å kunne sammenligne husholdninger av forskjellig størrelse og sammensetning. Ulike ekvivalensskalaer vektlegger stordriftsfordeler ulikt. EU-skalaen er mye brukt, og ifølge skalaen må en husholdning på to voksne ha 1,5 ganger inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske levekår. Barn øker forbruksvekstene med 0,3 slik at en husholdning på to voksne og to barn må ha en inntekt som er (1 + 0,5 + 0,3 + 0,3) ganger så stor som en enslig for å ha det like bra økonomisk ifølge EU skalaen.
Kilder og metode
I denne artikkelen er det brukt tall fra SSB tabell 06947 og 08764.
Faktafredag - Fakta om Trøndelag hver fredag
Faktafredag er en artikkelserie som hver fredag kort presentere noen tall og fakta om Trøndelag.
Finn flere faktafredag-saker på: https://trondelagitall.no/faktafredag
Eldre faktafredag-saker kan man finne på: https://www.trondelagfylke.no/vare-tjenester/plan-og-areal/kart-statistikk-og-analyse/nyhetsarkiv-kart-og-statistikk/
