Faktafredag

Figur 6: Diagrammet viser produksjon, forbruk og balanse av kraft i norske fylker i 2023.

Trøndelag i knapp positiv kraftbalanse i 2023

Det ble produsert 11,4 TWh elektrisk kraft i Trøndelag i 2023. To tredjedeler av dette sto vannkraften for, mens den siste tredjedelen kraft ble produsert med vindkraft. I samme periode ble det i Trøndelag forbrukt 11,1 TWh elektrisk kraft. Det gjør Trøndelag til et overskuddsområde med en positiv kraftbalanse på 0,3 TWh. Åfjord er kommunen som produserte mest kraft, og Trondheim kommune forbrukte mest.

Året 2023 ble Trøndelags fjerde år på rad med kraftoverskudd - så vidt. I 2022 var Trøndelags kraftoverskudd på 3,5 TWh, men i 2023 var altså kraftbalansen nede i 0,3 TWh. Av kraftproduksjonen i 2023 sto vannkraftverkene for 6 947 GWh (61 %), vindkraftverkene 4377 GWh (38 %) og 110 GWh varmekraft (1 %). Det ble også produsert 7 GWh solkraft.

Se også: https://trondelagitall.no/statistikk/kraftproduksjon

Figur 1: Historisk kraftproduksjon per produksjonsform.

Nesten 200 vannkraftverk i Trøndelag

Ved utgangen av 2023 var det 194 vannkraftverk i drift i Trøndelag. Av disse er Tunnsjødal kraftverk i Namsskogan kommune størst. Her har det blitt produsert elektrisk kraft siden kraftverket åpnet i 1963, og sto i 2023 for en kraftproduksjon på 840 GWh. Trøndelags eldste vannkraftverk er Øvre Leirfoss i Trondheim kommune som hadde sitt første driftsår helt tilbake til 1901.

Orkland og Steinkjer er kommunene som har flest vannkraftverk, med 14 kraftverk i hver kommune. Likevel er det Tydal kommune som produserer mest vannkraft i Trøndelag med 1 124 GWh, mye på grunn av Nea kraftverk, som for øvrig er Trøndelags nest største vannkraftverk.

Åfjord kommune klart størst på vindkraft

Siden 2020 har Trøndelag vært i positiv kraftbalanse på grunn av nyetablerte vindkraftverk på Fosen. Åpningen av Storheia og Roan vindkraftverk sjudoblet vindkraftproduksjonen i Trøndelag, og økte den totale kraftproduksjonen med 57 prosent. Ved utgangen av 2023 var det 17 vindkraftverk på til sammen 436 turbiner i Trøndelag, som samlet produserte 4 377 GWh. Størst av kraftverkene er nevnte Storheia og Roan vindkraftverk i Åfjord kommune, som sammen sto for 35 prosent av all vindkraftproduksjon i Trøndelag i 2023. Vindkraftverkene åpnet i henholdsvis 2019 og 2018, og har som kjent skapt areal- og interessekonflikter i området.

De nyeste vindkraftverkene i Trøndelag er Sørmarkfjellet i Osen kommune og Stokkfjellet i Selbu kommune, som begge åpnet i 2021. Åfjord er kommunen som produserte mest vindkraft i 2023 med 2 445 GWh, over fem ganger så mye som den andre mest vindkraftproduserende kommunen i Trøndelag (Orkland).

Figur 2: Middelproduksjon (GWh) av vindkraft i Trøndelag. Status 2023 — Figur 2: Middelproduksjon (GWh) av vindkraft i Trøndelag.

Trøndelag ligger i et prisområde med kraftunderskudd

Det ble forbrukt 11 142,1 GWh elektrisk kraft i Trøndelag i 2023. Bergverksdrift og industri forbrukte 4 351,9 GWh (39 %), husholdninger 3 457,2 GWh (31 %) og tjenesteyting 2 654,6 GWh (24 %). Primærnæringer og trønderske hytter/fritidshus brukte henholdsvis 435,3 (4 %) og 242,9 GWh (2 %).

Sammenlignet med kraftproduksjonen er Trøndelag i et knapt overskuddsområde med 297,9 GWh i kraftoverskudd. Likevel ligger Trøndelag i et prisområde (NO3) med negativ kraftbalanse på grunn av Møre og Romsdals større kraftunderskudd. NO3 hadde i 2023 et kraftunderskudd på 2 672 GWh.

Se også https://trondelagitall.no/statistikk/produksjon-og-forbruk-av-kraft-prisomrade

Prisområdet NO3 som Trøndelag er en del av hadde relativt jevn strømpris i tiåret frem mot 2020. De påfølgende årene har vært preget av store og hyppige svingninger i strømprisen med en topp i desember 2022. Snittprisen i NO3 fra 2013 til og med 2020 var på 28 øre/kWh. I perioden fra 2021 til mai 2024 er snittprisen på strøm 44 øre/kWh, en økning i snittprisen på 57 prosent.

Se også https://trondelagitall.no/statistikk/kraftpris-prissone

Det er forventet at prisene kommer til å være volatile også i årene fremover. Kraftbalansen i prisområdet har påvirkning for hvilken strømpris som settes for forbrukerne i området. I perioder der Midt-Norge ikke produserer like mye strøm som det forbrukes, avhenger prisområdet av å importere kraft fra for eksempel Nordland eller Sverige. Med et økende kraftbehov også i områdene rundt Midt-Norge vil det på sikt kunne bli dyrere å importere strøm fra andre prisområder. Strømprisen i Trøndelag vil derfor avhenge av forbruksveksten og om det etableres mer fornybar energiproduksjon.

Figur 3: Gjennomsnittlig månedspris på kraft i prisområde NO3.

Trondheim med høyest kraftforbruk i 2023

Det er storbyen Trondheim som står for det største kraftforbruket med 2 910,1 GWh forbrukt kraft i 2023. Videre følger industrikommunene Levanger, Heim og Orkland med henholdsvis 1 661, 1 134 og 914 GWh kraftforbruk. Kommunen med det minste strømforbruket er Røyrvik kommune med 10,5 GWh. Per innbygger er det Tydal kommune som forbruker mest, med et forbruk på 300 MWh per innbygger. Minst strømforbruk per innbygger er Skaun kommune med 11 MWh per innbygger.

Figur 4 og 5: Kraftforbruket i Tydal og Namsskogan kommuner har økt kraftig som følger av etablering av datasentre. Både Tydal og Namsskogan er kommuner som forbruker mest per innbygger i Trøndelag.

Se også: https://trondelagitall.no/statistikk/energiforbruk-kommune

Det var mellom klokken 09 og 10 den 8. desember Trøndelag forbrukte mest elektrisk kraft i 2023. Denne timen brukte det trønderske samfunnet 2,1 GWh med strøm. 8. desember var også dagen i 2023 Trøndelag brukte mest strøm, og kan skyldes at denne iskalde fredagen var blant de kaldeste dagene i Trøndelag i 2023 med en gjennomsnittstemperatur på 16 minusgrader.

Trøndelag var det tredje mest kraftproduserende fylke i Norge i 2022, men faller ned til det åttende mest kraftproduserende fylket i 2023. Trøndelag er fremdeles størst på vindkraft, og produserer halvannen ganger mer kraft med vindkraft enn Rogaland som er neste på lista. På forbrukersiden er Trøndelag fylket med det femte høyeste forbruket. I sum gjør dette at Trøndelag er fylket med det sjette største kraftoverskuddet i Norge.

Energistrategi mot 2050 for Trøndelag

I juni 2023 vedtok fylkestinget at det skal utarbeides en energistrategi mot 2050 for Trøndelag. Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag som legger det faglige grunnlaget for arbeidet med energistrategien, som du kan finne her.

Ambisjonen er at energistrategien skal sette retning for hvordan framtidens energisystem utvikles i Trøndelag. For å få til dette kreves det en samlet innsats fra fylkeskommunen, kommuner, næringsliv, FoU- og kompetansemiljø og interesseorganisasjoner.

Energistrategien vil bli delt inn i fire temaområder, som hver inkluderer beskrivelser av teknologier og satsninger, samt muligheter og utfordringer innenfor området. Hvert temaområde skal resultere i delmål og prioriteringer for Trøndelag mot 2050. De fire temaområdene er: