Etter Skaun, som har det yngste vannledningsnett etter beregningene med 19 år, kommer vannledningsnettet i Tydal, Rennebu, Leka og Holtålen som er 23 år gammelt.
Eldste beregnede gjennomsnittsalder på vannledningsnett er i Røros (55 år), Trondheim (43 år) og Steinkjer (40 år).
Ukjent alder
Gjennomsnittsalder er beregnet for de deler av vannledningsnettet med kjent alder. Derfor kan bildet av beregnet gjennomsnittsalder fort bli villedende. I Trøndelag har 12,6 % av vannledningsnettet ukjent alder. Og Skaun kommune, som har den yngste gjennomsnittsalder, har faktisk den største andelen av vannledningsnettet med ukjent alder, med hele 61,6 %. Noe som betyr at når man beregnet 19 år, ble det bare tatt hensyn til 39,4 % av vannledningsnettet i kommunen. Kommuner som Inderøy, Namsos, Stjørdal og Indre Fosen har også stor andel av vannledningsnettet med ukjent alder. Det er 44,8 % for Inderøy, 39,7 % for Namsos, 39,0 % for Stjørdal og 38,4 % for Indre Fosen.
På fjerde plass blant kommunene med høy andel vannledningsnett med ukjent alder finner vi Stjørdal, men i 2022 er det en stor økningen i denne andelen, så det kan skyldes feil innrapportering.
Kommunene som har høyest gjennomsnittsalder på vannledningsnettet, finner vi i motsatt ende av skalaen når vi ser på andel av ledningsnettet med ukjent alder. Røros og Steinkjer har bare 1 % med ukjent alder, Nærøysund har 4 %, og resten av de ti kommunene med det eldste ledningsnettet har 0 % med ukjent alder.
Vannledningsnett med høy alder (og kjent byggeår)
Når vi ser på vannledningsnettet etter når det ble bygd så finner vi at den største andelen, 45,9 %, av vannledningsnettet i Trøndelag i 2022, er fra perioden 1971-2000. 29,7 % er fra perioden 2001 eller senere. Andelen av vannledningsnettet i Trøndelag som er bygd før 1910 er 0,3 %, og 1,1 % er bygd i perioden 1910-1940.
Det er dokumentert at cirka 17,5 km av vannledningsnettet er fra før 1910 og mesteparten ligger i Trondheim, cirka 13 km. Resten ligger i Steinkjer, Namsos og Midtre Gauldal. Mesteparten av vannledningsnettet fra 1910-1940 år ligger også i Trondheim. I tillegg til Trondheim kan man finne slik alder også i Røros, Steinkjer, Verdal, Namsos og Nærøysund.
Hvis vi ser på beregnet gjennomsnittsalder av vannledningsnettet med hensyn til mengde av ledningsnettet med ukjent alder, kan vi forstå situasjonen annerledes. Se fig. 6
Fornyelse av vannledningsnettet
Hvert år fornyer kommunene en del av vannledningsnettet. Det varierer mye fra år til år i de enkelte kommunene, og derfor ser vi på glidende gjennomsnitt for siste 3 år. I Trøndelag ble det i 2022 fornyet 0,47 % av vannledningsnettet, og det er en nedgang fra 0,60 % i 2018.
Snåsa fornyet mest av vannledningsnettet i 2022, i snitt 2,0 % av ledningsnettet i kommunen, Hitra fornyet nest mest med, 1,9 %. Det er bare én annen kommune som også fornyet mer enn 1 % av vannledningsnettet, og det er Inderøy som fornyet 1,1 %. De andre kommunene fornyet ingenting eller mindre enn 1 % per år i 2022.
Det er ikke gitt at fornyelse skjer på de delene av vannledningsnettet som er eldst, og at fornyelse dermed ikke trenger å påvirke gjennomsnittsalder i så stor grad. Fornyelse er trolig knyttet til de delene av vannledningsnettet med mest lekkasjer og størst behov for reparasjon eller utskifting.
Lekkasje per kilometer vannledning
I 2022 var det i Trøndelag i gjennomsnitt 0,05 lekkasjereparasjoner per kilometer av vannledningsnettet, som betyr 1 per 20 km. For hele ledningsnettet på cirka 6 566 km i Trøndelag var det cirka 328 reparasjoner av lekkasjer i 2022.
Det er estimert at Trøndelag mistet ca. 2,1 kubikkmeter drikkevann per meter vannledning per år (m3/m/år) til lekkasjer i 2022. Største samlet lekkasje finner vi i Trondheim med 6,7 m3/m/år. Litt mindre vann mistet Midtre Gauldal (4,0 m3/m/år) , Melhus (3,8 m3/m/år), Stjørdal (3,6 m3/m/år) og Levanger (3,1 m3/m/år). Mens to kommuner estimerte volumet av vannlekasjer per meter kommunalt ledningsnett i 2022 til bare å være 0,1 m3/m/år, det gjelder Rennebu og Tydal. Lavt estimerte lekkasjer finner vi også i Åfjord, Snåsa og Lierne med, ca. 0,2 m3/m/år.
En fjerdedel av drikkevannet forsvinner
Totalt er det 24,4 % av drikkevannet som ble sendt ut i vannledningsnettet i Trøndelag i 2022 som aldri ble levert til husholdningene. Også her finner vi store forskjeller mellom kommunene. Heim estimerte at 51,9 % av kommunal vannleveranse gikk til lekkasje i 2022. Det er den største andelen i Trøndelag. Etter Heim er Midtre Gauldal (40,0 %) , Stjørdal(39,9 %) og Melhus (39,9 %) kommunene med de største andelene av vannleveransen som gikk til lekkasje. Kommunen med minst estimert andel lekkasje i 2022 er Rennebu (3,1%). Etterfulgt av Lierne (4,7 %) og Namsos (5,7 %).
Trondheim (28,0 %), som hadde største mengde lekkasje per meter ledningsnett, hadde likevel ikke så høy andel av vannleveransen som gikk til lekkasje. Andelen var omtrent som i hele Trøndelag, 24,4 %.
Sløsing med drikkevann er negativt i flere perspektiver. Det er i utgangspunktet kostnadskrevende å produsere og levere rent og trygt drikkevann i kranen til husstandene i Trøndelag, og kostnaden blir høyere enn nødvendig når man må produsere mer enn det som kommer fram til sluttbruker. Kostnadene blir dekket av de samme husstandene og bedriftene. I tillegg er det miljøkonsekvenser. Når man tar ut mer vann enn nødvendig fra drikkevannskildene blir vannføringen i utløpsbekkene mindre enn den kunne vært, og det har betydning for økologisk tilstand.
Utvikling over tid
Bildet som beskrives i artikkelen over status på vannledningsnettet for 2022 er sammenlignbart med tidligere år. Når man ser på utvikling over tid, ser det ut til at tilstanden har vært relativt uforandret, med mindre endringer år for år.
Kilder og metode
I denne artikkelen er det brukt tall fra SSB tabell 13143 og 11787.
Disse tabellene tilhører til statistikk om kommunal vannforsyning og er en del av KOSTRA-statistikken.
Vannverkseierne rapporterer tjenestedata elektronisk en gang i året til Mattilsynet via innrapporteringskanalen MATS og frist for rapportering er 15. februar.
Økonomiske data blir samla inn elektronisk via KOSTRA en gang i året. Fristen for rapportering er 15. februar.
SSB skriver om feilkilder og usikkerhet i denne statistikken:
Det vil kunne knyttes noe usikkerhet til selve målingene som utføres ved vannverkene, uten at en direkte kan si i hvor store grad dette påvirker resultatene. Data som kan være mest usikre er:
• Total vannleveranse på eget nett (kbm/år) er i stor grad estimert og ikke målt.
• Fordelingen i prosent av vann levert til husholdninger, matvareindustri, service sektoren, industri, lekkasje osv. er ofte estimert og ikke målt.
• Tall på personer forsynt av grunnvatn og desinfisert overflatevann er estimert i tilfeller der vannverket har flere typer vannkilder.
Det kan knyttes noe usikkerhet til eventuelle mangler og feil i data som kommunene rapporterer, såkalt partielt frafall.
Det kan også være tilfeller av enhetsfrafall, der kommuner eller vannverk avstår helt fra å svare på skjema. De senere åra har det derimot vært registrert en positiv økning i innrapportering fra vannverkene, slik at frafallsfeilen nå kan sies å være liten.
I denne statistikken brukes tre års glidende gjennomsnitt for beregning av gjennomsnitt siste tre år. Det betyr egentlig at tall for 2022 viser gjennomsnitt per et år i periode fra 2020 til 2022.
Ledningsnett av ukjent alder betyr at ledningsnett ikke er spesifisert til tidsperiode.
SSB publiserer midlertidige KOSTRA-tall 15. Mars og endelige tall 15. Juni. Det betyr at det kan komme korrigeringer i 2022-tallene hos SSB etter publisering av denne artikkelen.
Faktafredag - Fakta om Trøndelag hver fredag
Faktafredag er en artikkelserie som hver fredag kort presentere noen tall og fakta om Trøndelag.
Finn flere faktafredag-saker på: https://trondelagitall.no/faktafredag
Eldre faktafredags-saker kan man finne på: https://www.trondelagfylke.no/vare-tjenester/plan-og-areal/kart-statistikk-og-analyse/nyhetsarkiv-kart-og-statistikk/