Trøndelags sirkulære hubber

Trøndelags sirkulære hubber er industri- eller næringsparker der bedrifter og vertskommune samarbeider om å få til høy ressursutnyttelse i såkalte industrielle symbioser. Noen av disse er store, etablerte industriparker som Verdal Industripark. Andre er nyregulerte områder som jobber med å få på plass sine første bedriftsetableringer. Det de har til felles er en intensjon om å få til høy ressursutnyttelse på areal, energi, materialer og andre innsatsfaktorer. Profilene av de sirkulære hub’ene er under utvikling. Ønsker du at din kommunes næringsområde vises på kartet? Ta kontakt!

Green industrial initiative Trøndelag

The green industrial initiative Trøndelag is contributing to making the industry greener. We do this by initiating and supporting collaboration between business and industry, municipalities, research-, development- and innovation communities. The main goal of the Green industrial initiative Trøndelag is to implement measures to cut national carbon emissions and transition Trøndelag’s and Norwegian economy.

Existing industry must transition, AND we need new businesses in the new value chains. The regional partnership between Trøndelag country authority, Innovation Norway, Siva and the Norwegian research council established the Green industrial initiative Trøndelag. We facilitate so that those who work with transitioning the industry can get to know each other, become better and become visible. Together we can show off what the industry in Trøndelag is, what we can be, and how we work to achieve our goals.

The framework condition and direction is adopted from the national Roadmap: The green industrial initiative, published in June 2022 and revised in September 2023. The roadmaps points out nine prioritized green value chains:

The prioritized areas offshore wind power, batteries, hydrogen, CCS, process industry, manufacturing, solar industry, maritime industry, and the forest and timer industry and other bioeconomy sectors, are areas where future demand is expected to be significant. Norwegian competence and natural resources give a basis for development and the realisation of new industry- and energy projects, which can significantly contribute to reducing carbon emissions and green transition, both in Norway and globally. Several of these value chains have long timelines and are dependent on technology and marked development.

The general framework conditions for industry and business development are crucial to succeed. Some prerequisites are common for transition in existing industry and for developing new green value chains:

•    Power
•    Land, marine areas and local infrastructure
•    Raw materials and circular economy
•    Capital
•    Research, technology development and digitalisation
•    Labour and skills
•    Export markets
To change these prerequisites, we need to collaborate as a team. It requires coordination on government-level and closer collaboration between industry and government, both regionally and nationally.

Masterplan Energy

The framework of becoming better as part of the green industrial initiative Trøndelag is Masterplans, which systemize the work on energy, area/infrastructure and circular business models.

Energy(plans) plays a central role in the development of masterplans for the industrial-and business parks. Access to sufficient and reliable supplies of energy is a prerequisite to secure growth, both expansion of existing industry and new establishments, on competitive framework conditions. With the current energy shortage and capacity constraints it is necessary to think innovatively and take action to improve the situation. It is crucial to plan for integration of energy resources as a part of the long-term strategy for industrial development.

Example of an ongoing project: The energy project "Verran Energy Society" - Steinkjer Utvikling

Utslippskutt

For å bremse klimaendring og tap av natur har Norge i likhet med landene rundt oss satt ambisiøse mål om utslippskutt. Gjennom Parisavtalen har Norge forpliktet seg til å redusere utslippene av klimagasser med minst 55 prosent innen 2030 sammenliknet med 1990. Klimamålet er nedfelt i klimaloven 27 og skal oppnås i samarbeid med EU.

Klimautvalget 2050 peker på behov for at nærings- og klimapolitikken trekker i samme retning. Bedriftene skal forberede seg på et marked hvor det vil være betalingsvilje for investeringene som følger av klimaomstillingen. For at bedrifter skal kunne foreta investeringsbeslutninger må de ha oversikt over usikkerheter knyttet til teknologi og forutsigbarhet knyttet til rammebetingelser. Risikobildet inkluderer teknologivalg, endrede utslippsbegrensninger, tilgang på kraft/varme, kompetansetilgang, fremtidige CO2 -avgifter/priser, betalingsvilje for produkter med lavere/ingen karbonintensitet med mer. Tilsvarende er det behov for økt kompetanse om arealforvaltning, sirkulærøkonomi og energieffektivisering i norske kommuner.

Fullskjermvisning

Eksport

Trøndelag sto for 6,3 % av Fastlands-Norges vareeksport i 2024. I 2010 sto Trøndelag for kun 3,9 % av vareeksporten fra Fastlands-Norge.

Norges nasjonale mål er å øke eksport utenom olje og gass med 50%. Vareeksporten fra Trøndelag var på 44,3 milliarder kr i 2024. Dette er en nedgang på 1,4% eller 0,6 milliarder kr, sammenlignet med 2023. I perioden 2010-2024 har vareeksporten fra Trøndelag økt med 244,1 % eller 31,4 milliarder kr.

Fisk har vært den viktigste bidragsyteren til økt vareeksport fra Trøndelag. Fisk sto for ca. 60 % av trøndersk vareeksport. Trøndelag sto for 15,8 % av Norges fiskeeksport i 2024. Går man tilbake til år 2000 så sto Trøndelag for 6,7 % av Norges fiskeeksport.

Fullskjermvisning

Grønne jobber

Vi har et nasjonalt mål om å etablere 300 000 nye grønne arbeidsplasser innen 2030. For å realisere det grønne industriløftet i Norge trenger vi kompetent arbeidskraft fra alle utdanningsnivåer, fra fagarbeidere til teknologer.

Det er behov for tilgang til arbeidskraft som kan utvikle og ta i bruk muliggjørende og industrielle teknologier som kunstig intelligens, stordatanalyse, robotisering og tingenes internett. Kunnskap om digitalisering generelt, datasikkerhet og dataanalyse er stadig mer vesentlig. Industrien trenger også medarbeidere med innsikt i innovasjon, entreprenørskap, bærekraft og med samarbeids- og endringskompetanse.

Mangel på arbeidskraft og relevant kompetanse kan være en barriere for økt aktivitet og verdiskaping i industrien i årene som kommer, og industrien må møte dette gjennom satsning på automatisering og «smart produksjon», opplæring og kompetansepåfyll til ansatte, ved å tilby attraktive arbeidsplasser overfor ungdom som skal velge utdanning og yrkesvei og inkludering av personer som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet.

Fullskjermvisning

Energi

Norsk industri skal ha tilgang på ren og rimelig fornybar energi. Derfor må den fornybare kraftproduksjonen økes, strømnettet videreutvikles, ledetidene reduseres og energibruken effektiviseres.

Fremdeles er halvparten av energibruken i Trøndelag fossil. For å kunne redusere utslipp må den fornybare kraftproduksjonen økes, strømnettet videreutvikles, ledetidene reduseres og energibruken effektiviseres. I tillegg må naturmangfold tas vare på, og ressurser brukes sirkulært.

Etter et tiår med negativ kraftbalanse har Trøndelag etablert et kraftoverskudd fra og med 2020. Utbyggingen av vindkraft på land har bidratt til en positiv kraftbalanse, men har gått på bekostning av samiske interesser, friluftslivsinteresser og inngrepsfri natur. Folkevalgte og lokalsamfunn i Trøndelag har opplevd betydelige konflikter knyttet til utbygging av fornybar kraft. Selv om det er satt konkrete mål om klimakutt innen 2030, viser utslippsstatistikken liten nedgang, og vi mangler virkemidler og verktøy på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå for å oppnå målene.

Flere prognoser peker på at etterspørselen etter kraft vil øke som følge av planer om grønne industrietableringer som hydrogen og batterifabrikker, utfasing av fossil energi og elektrifisering av samfunnet generelt. En slik omstilling krever mer av det norske kraftsystemet og forutsetter tilstrekkelig overføringskapasitet i strømnettet, økt kraftproduksjon, løsninger for lokal energilagring og forbrukstilpasninger. Kapasiteten i store deler av det trønderske nettet er per i dag enten beslaglagt eller reservert. Et høyt antall søknader om nettilknytning de siste årene har medført kø av saker hos både nettselskap og energimyndigheter, noe som bidrar til å forlenge ledetidene.

Trøndelag fylkeskommune har utarbeidet "Energistrategi for Trøndelag mot 2050", som nå er ute på høring med frist 1. april 2025. I den forbindelse ble det også utarbeidet et kunnskapsgrunnlag. Les mer om energistrategien og finn kunnskapsgrunnlaget her.

Energi spiller en sentral rolle i utviklingen av Masterplaner for industriområder, der tilgang på tilstrekkelig og pålitelig energi er en forutsetning for å sikre vekst på konkurransedyktige rammevilkår. Det er derfor avgjørende at planleggingen av energiressurser integreres som en del av den langsiktige strategien for industriell utvikling.

Fullskjermvisning

Areal

Et viktig mål for Grønt industriløft Trøndelag er at næringsarealer utnyttes godt sånn at det ikke bygges ned mer natur enn nødvendig. Bedrifter og virksomheter som kan utnytte hverandres ressurser bør plassert i nærhet av hverandre. Da er det mulig å få til industrielle symbioser hvor bedriftene i samarbeid oppnår høy areal- og ressurseffektivitet.

Grønne industrietableringer skal være godt forankret og mest mulig skånsomme for omgivelsene, gjennom å ta vare på natur, miljø og dyreliv, og legge til rette for sosiale møteplasser lokalt.

Aktørene bør ta ansvar for å redusere miljøfotavtrykket av sine prosjekter og sin virksomhet gjennom å integrere hensynet til natur og miljø fra første fase av planleggingen. Når man planlegger utbygginger skal tiltakshierarkiet følges. Første prioritet er å unngå at utbyggingen fører til skade i naturen. Deretter gjøres tiltak for å begrense skaden, så istandsette eller restaurere. Til slutt skal man vurdere å kompensere for naturskaden man sitter igjen med etter at de andre tiltakene er gjennomført. Industriens reduksjon av klima- og miljøbelastningen av sin aktivitet er sentral for å oppnå et grønt industriløft.

Sirkulær ressursbruk

En omstilling til et samfunn basert på netto nullutslipp og overgang fra et fossilt energisystem til et fornybart krever betydelige mengder mineraler og metaller til blant annet energiproduksjon, kraftnett, elektriske kjøretøy og batterier. Biomasse er også en sentral råvare for grønn omstilling, blant annet fordi det kan erstatte fossilt karbon på en rekke områder.

I tillegg til økt utvinning av råvarer vil resirkulering og gjenbruk i stadig større grad være viktige kilder til flere råvarer, og særlig metaller. Norsk industri har stort potensial for økt sirkularitet og ressurseffektivitet. I enkelte industrisektorer er mye av veksten allerede innenfor sirkularitet. Dette kan skje både gjennom bruk og prosessering av sekundære råvarer og materialer, og gjennom design og utvikling av materialer, produkter og forretningsmodeller som fremmer ombruk, vedlikehold og materialgjenvinning. Nytt felleseuropeisk regelverk for produkter og verdikjeder vil også bidra til denne omstillingen, og vil kunne tilby norsk næringsliv konkurransefortrinn og muligheter om man setter høye klima- og miljøambisjoner for sin produksjon. Regjeringen vil styrke arbeidet med sirkulær økonomi som et virkemiddel for drive den grønne omstillingen og vil legge frem en operativ handlingsplan.

Sirkulær økonomi er et stort tema og høyt på agendaen i både Norge, EU og resten av verden. Å bruke de samme ressursene igjen og igjen er et attraktivt alternativ til å redusere forbruk, vekst og velferd.

Industriell symbiose er en strategi for å oppnå en sirkulær økonomi, hvor aktører i nærheten av hverandre samarbeider for å benytte ressursene smartere og for å skape mer verdi sammen. En industriaktørs overskudd eller avfall kan være en viktig ressurs for en annen. Ved å samarbeide og dele ressurser på tvers av bedrifter og bransjer, kan vi redusere kostnader, miljøavtrykk og samtidig forbedre business case og konkurransekraft.

Grønt industriløft skal bygge på vårt gode utgangspunkt fra forvaltning av rike naturressurser, industriell kompetanse, regionale fortrinn og den norske modellen, og utnytte mulighetene som ligger i markedet for grønne produkter. (Veikart for grønt industriløft 2.0)

Arbeidet skal fremme attraktive arbeidsplasser, verdier og velferd for framtida i Norge, fremme utslippsreduksjoner og grønn omstilling, og redusere sårbarheter i verdikjeder som er sentrale for det grønne skiftet. (Veikart for grønt industriløft 2.0)

Fullskjermvisning