Grønt industriløft

Hovedoppgaven for næringspolitikken er å legge til rette for størst mulig
samlet verdiskaping i norsk økonomi, noe som innebærer at all næringsvirksomhet må være sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig, og ikke gå ut over jordens tåleevne.

Grønt industriløft Trøndelag skal bidra til å gjøre industrien grønnere. Dette gjør vi ved å starte og støtte samarbeid mellom næringsliv, kommuner, forsknings-, utviklings- og innovasjonsmiljøer. Hovedmålet for Grønt industriløft Trøndelag er å gjennomføre tiltak som kutter nasjonale klimagassutslipp og omstiller trøndersk og norsk økonomi. Da må eksisterende industri omstille seg, samtidig som vi trenger nye virksomheter i nye verdikjeder. Det er det regionale partnerskapet mellom Trøndelag fylkeskommune, Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet som står bak Grønt industriløft Trøndelag. Vi legger til rette for at de som jobber med omstilling i industrien skal bli kjent, bli bedre og bli synlige. Sammen skal vi vise fram hva industrien i Trøndelag er, hva vi kan bli, og hvordan vi jobber for å nå målene våre.

Rammene og retningen kommer fra det nasjonale Veikartet for grønt industriløft som kom ut i juni 2022 og i revidert versjon i september 2023. Veikartene peker ut ni prioriterte grønne verdikjeder:

Satsingsområdene havvind, solindustri, batterier, hydrogen, CO2-håndtering, prosessindustri, manufacturing, maritim industri og skog- og trenæringen og øvrig bioøkonomi er områder hvor den fremtidige etterspørselen forventes å bli stor. Norsk kompetanse og naturressurser gir grunnlag for utvikling og realisering av nye industri- og energiprosjekter, som kan gi vesentlige bidrag til utslippsreduksjoner og grønn omstilling, både i Norge og globalt. Flere av disse verdikjedene har lange tidslinjer og avhenger av innsats som utvikler teknologi og markeder.

De generelle rammevilkårene for næringsvirksomhet er avgjørende for å lykkes. Noen forutsetninger er felles for omstilling i eksisterende industri og for utvikling av nye grønne verdikjeder:

Kraft
Areal og lokal infrastruktur
Råvarer og sirkulær økonomi
Kapital
Forskning, teknologiutvikling og digitalisering
Arbeidskraft og kompetanse
Eksportmarkedet

For å gjøre noe med disse forutsetningene må vi innrette oss godt og spille på lag. Det krever velkoordinert innsats på myndighetsnivå og et tettere samspill mellom næringsliv og myndigheter, nasjonalt og regionalt.

Lenke til nasjonalt veikart:

Tilbake til Trøndelags sirkulære hubber

Trøndelags sirkulære hubber

Trøndelags sirkulære hubber er industri- eller næringsparker der bedrifter og vertskommune samarbeider om å få til høy ressursutnyttelse i såkalte industrielle symbioser. Noen av disse er store, etablerte industriparker som Verdal Industripark. Andre er nyregulerte områder som jobber med å få på plass sine første bedriftsetableringer. Det de har til felles er en intensjon om å få til høy ressursutnyttelse på areal, energi, materialer og andre innsatsfaktorer. Profilene av de sirkulære hub’ene er under utvikling. Ønsker du at din kommunes næringsområde vises på kartet? Ta kontakt!

Utslippskutt

For å bremse klimaendring og tap av natur har Norge i likhet med landene rundt oss satt ambisiøse mål om utslippskutt. Gjennom Parisavtalen har Norge forpliktet seg til å redusere utslippene av klimagasser med minst 55 prosent innen 2030 sammenliknet med 1990. Klimamålet er nedfelt i klimaloven 27 og skal oppnås i samarbeid med EU.

Klimautvalget 2050 peker på behov for at nærings- og klimapolitikken trekker i samme retning. Bedriftene skal forberede seg på et marked hvor det vil være betalingsvilje for investeringene som følger av klimaomstillingen. For at bedrifter skal kunne foreta investeringsbeslutninger må de ha oversikt over usikkerheter knyttet til teknologi og forutsigbarhet knyttet til rammebetingelser. Risikobildet inkluderer teknologivalg, endrede utslippsbegrensninger, tilgang på kraft/varme, kompetansetilgang, fremtidige CO2 -avgifter/priser, betalingsvilje for produkter med lavere/ingen karbonintensitet med mer. Tilsvarende er det behov for økt kompetanse om arealforvaltning, sirkulærøkonomi og energieffektivisering i norske kommuner.

Fullskjermvisning

Eksport

Trøndelag sto for 6,3 % av Fastlands-Norges vareeksport i 2024. I 2010 sto Trøndelag for kun 3,9 % av vareeksporten fra Fastlands-Norge.

Norges nasjonale mål er å øke eksport utenom olje og gass med 50%. Vareeksporten fra Trøndelag var på 44,3 milliarder kr i 2024. Dette er en nedgang på 1,4% eller 0,6 milliarder kr, sammenlignet med 2023. I perioden 2010-2024 har vareeksporten fra Trøndelag økt med 244,1 % eller 31,4 milliarder kr.

Fisk har vært den viktigste bidragsyteren til økt vareeksport fra Trøndelag. Fisk sto for ca. 60 % av trøndersk vareeksport. Trøndelag sto for 15,8 % av Norges fiskeeksport i 2024. Går man tilbake til år 2000 så sto Trøndelag for 6,7 % av Norges fiskeeksport.

Fullskjermvisning

Grønne jobber

Vi har et nasjonalt mål om å etablere 300 000 nye grønne arbeidsplasser innen 2030. For å realisere det grønne industriløftet i Norge trenger vi kompetent arbeidskraft fra alle utdanningsnivåer, fra fagarbeidere til teknologer.

Det er behov for tilgang til arbeidskraft som kan utvikle og ta i bruk muliggjørende og industrielle teknologier som kunstig intelligens, stordatanalyse, robotisering og tingenes internett. Kunnskap om digitalisering generelt, datasikkerhet og dataanalyse er stadig mer vesentlig. Industrien trenger også medarbeidere med innsikt i innovasjon, entreprenørskap, bærekraft og med samarbeids- og endringskompetanse.

Mangel på arbeidskraft og relevant kompetanse kan være en barriere for økt aktivitet og verdiskaping i industrien i årene som kommer, og industrien må møte dette gjennom satsning på automatisering og «smart produksjon», opplæring og kompetansepåfyll til ansatte, ved å tilby attraktive arbeidsplasser overfor ungdom som skal velge utdanning og yrkesvei og inkludering av personer som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet.

Fullskjermvisning

Energi

Norsk industri skal ha tilgang på ren og rimelig fornybar energi. Derfor må den fornybare kraftproduksjonen økes, strømnettet videreutvikles, ledetidene reduseres og energibruken effektiviseres.

Fremdeles er halvparten av energibruken i Trøndelag fossil. For å kunne redusere utslipp må den fornybare kraftproduksjonen økes, strømnettet videreutvikles, ledetidene reduseres og energibruken effektiviseres. I tillegg må naturmangfold tas vare på, og ressurser brukes sirkulært.

Etter et tiår med negativ kraftbalanse har Trøndelag etablert et kraftoverskudd fra og med 2020. Utbyggingen av vindkraft på land har bidratt til en positiv kraftbalanse, men har gått på bekostning av samiske interesser, friluftslivsinteresser og inngrepsfri natur. Folkevalgte og lokalsamfunn i Trøndelag har opplevd betydelige konflikter knyttet til utbygging av fornybar kraft. Selv om det er satt konkrete mål om klimakutt innen 2030, viser utslippsstatistikken liten nedgang, og vi mangler virkemidler og verktøy på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå for å oppnå målene.

Flere prognoser peker på at etterspørselen etter kraft vil øke som følge av planer om grønne industrietableringer som hydrogen og batterifabrikker, utfasing av fossil energi og elektrifisering av samfunnet generelt. En slik omstilling krever mer av det norske kraftsystemet og forutsetter tilstrekkelig overføringskapasitet i strømnettet, økt kraftproduksjon, løsninger for lokal energilagring og forbrukstilpasninger. Kapasiteten i store deler av det trønderske nettet er per i dag enten beslaglagt eller reservert. Et høyt antall søknader om nettilknytning de siste årene har medført kø av saker hos både nettselskap og energimyndigheter, noe som bidrar til å forlenge ledetidene.

Trøndelag fylkeskommune har utarbeidet "Energistrategi for Trøndelag mot 2050", som nå er ute på høring med frist 1. april 2025. I den forbindelse ble det også utarbeidet et kunnskapsgrunnlag. Les mer om energistrategien og finn kunnskapsgrunnlaget her.

Energi spiller en sentral rolle i utviklingen av Masterplaner for industriområder, der tilgang på tilstrekkelig og pålitelig energi er en forutsetning for å sikre vekst på konkurransedyktige rammevilkår. Det er derfor avgjørende at planleggingen av energiressurser integreres som en del av den langsiktige strategien for industriell utvikling.

Fullskjermvisning

Areal

Et viktig mål for Grønt industriløft Trøndelag er at næringsarealer utnyttes godt sånn at det ikke bygges ned mer natur enn nødvendig. Bedrifter og virksomheter som kan utnytte hverandres ressurser bør plassert i nærhet av hverandre. Da er det mulig å få til industrielle symbioser hvor bedriftene i samarbeid oppnår høy areal- og ressurseffektivitet.

Grønne industrietableringer skal være godt forankret og mest mulig skånsomme for omgivelsene, gjennom å ta vare på natur, miljø og dyreliv, og legge til rette for sosiale møteplasser lokalt.

Aktørene bør ta ansvar for å redusere miljøfotavtrykket av sine prosjekter og sin virksomhet gjennom å integrere hensynet til natur og miljø fra første fase av planleggingen. Når man planlegger utbygginger skal tiltakshierarkiet følges. Første prioritet er å unngå at utbyggingen fører til skade i naturen. Deretter gjøres tiltak for å begrense skaden, så istandsette eller restaurere. Til slutt skal man vurdere å kompensere for naturskaden man sitter igjen med etter at de andre tiltakene er gjennomført. Industriens reduksjon av klima- og miljøbelastningen av sin aktivitet er sentral for å oppnå et grønt industriløft.

Sirkulær ressursbruk

En omstilling til et samfunn basert på netto nullutslipp og overgang fra et fossilt energisystem til et fornybart krever betydelige mengder mineraler og metaller til blant annet energiproduksjon, kraftnett, elektriske kjøretøy og batterier. Biomasse er også en sentral råvare for grønn omstilling, blant annet fordi det kan erstatte fossilt karbon på en rekke områder.

I tillegg til økt utvinning av råvarer vil resirkulering og gjenbruk i stadig større grad være viktige kilder til flere råvarer, og særlig metaller. Norsk industri har stort potensial for økt sirkularitet og ressurseffektivitet. I enkelte industrisektorer er mye av veksten allerede innenfor sirkularitet. Dette kan skje både gjennom bruk og prosessering av sekundære råvarer og materialer, og gjennom design og utvikling av materialer, produkter og forretningsmodeller som fremmer ombruk, vedlikehold og materialgjenvinning. Nytt felleseuropeisk regelverk for produkter og verdikjeder vil også bidra til denne omstillingen, og vil kunne tilby norsk næringsliv konkurransefortrinn og muligheter om man setter høye klima- og miljøambisjoner for sin produksjon. Regjeringen vil styrke arbeidet med sirkulær økonomi som et virkemiddel for drive den grønne omstillingen og vil legge frem en operativ handlingsplan.

Sirkulær økonomi er et stort tema og høyt på agendaen i både Norge, EU og resten av verden. Å bruke de samme ressursene igjen og igjen er et attraktivt alternativ til å redusere forbruk, vekst og velferd.

Industriell symbiose er en strategi for å oppnå en sirkulær økonomi, hvor aktører i nærheten av hverandre samarbeider for å benytte ressursene smartere og for å skape mer verdi sammen. En industriaktørs overskudd eller avfall kan være en viktig ressurs for en annen. Ved å samarbeide og dele ressurser på tvers av bedrifter og bransjer, kan vi redusere kostnader, miljøavtrykk og samtidig forbedre business case og konkurransekraft.

Grønt industriløft skal bygge på vårt gode utgangspunkt fra forvaltning av rike naturressurser, industriell kompetanse, regionale fortrinn og den norske modellen, og utnytte mulighetene som ligger i markedet for grønne produkter. (Veikart for grønt industriløft 2.0)

Arbeidet skal fremme attraktive arbeidsplasser, verdier og velferd for framtida i Norge, fremme utslippsreduksjoner og grønn omstilling, og redusere sårbarheter i verdikjeder som er sentrale for det grønne skiftet. (Veikart for grønt industriløft 2.0)

Fullskjermvisning