Ungdata (2024) viser at nesten alle barn og unge på et eller annet tidspunkt har deltatt i organiserte fritidsaktiviteter. Lag, foreninger, klubber og organisasjoner fungerer som viktige møteplasser der ungdom kan være sammen, oppleve fellesskap og få erfaringer de ikke nødvendigvis møter i skolen eller mer uformelle settinger. Når slike miljøer fungerer godt, skaper de muligheter for både mestring og samarbeid, og gir ungdom rom til å uttrykke egne meninger og jobbe mot felles mål.
Utvikling i fysisk aktivitetsnivå blant ungdom i Trøndelag
Grafen nedenfor viser utviklingen i andelen unge i Trøndelag som er fysisk aktive til de blir andpustne eller svette oftere enn én gang i uka, fordelt på ungdomstrinnet og videregående.
Tar vi en nærmere titt på ungdomstrinnet, har aktivitetsnivået ligget stabilt høyt i hele perioden fra 2014 til 2024. Etter 2020 ser vi imidlertid en liten nedgang: fra 88 % i 2020 til 87 % i 2021 og 86 % i 2024. Selv om ungdomsskoleelevene holder et relativt høyt aktivitetsnivå, har trenden pekt svakt nedover de siste årene.
For videregående lå andelen som er fysisk aktive til de blir andpustne eller svette oftere enn én gang i uka på 86 % i perioden 2014–2016. I 2017–2019 faller andelen svakt, til 85 %. Under pandemien i 2020 ser vi derimot en tydelig topp på 87 %. Etter dette følger en jevn nedgang: først til 85 % i 2021 og deretter videre til 83 % i 2024, som er det laveste nivået i hele perioden.
Det mest fremtredende mønsteret er at aktivitetsnivået faller for begge utdanningsnivåer etter 2020, og at andelen som er fysisk aktive til de blir andpustne eller svette oftere enn en gang i uka, er på sitt laveste i 2024 sett i lys av hele perioden.
Kjønnsforskjeller i trening og fysisk aktivitet
Guttene trener hyppigst både på ungdomstrinnet og videregående
Guttene trener gjennomgående mer enn jentene, både på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Ser vi nærmere på hyppigheten av fysisk aktivitet, finner vi at en høyere andel gutter (35 %) oppgir å trene 3-4 ganger i uken eller minst 5 ganger i uken, sammenlignet med jenter.
Blant jentene på ungdomstrinnet i 2024 er det derimot 1-2 ganger i uken (27 %) og 3-4 ganger i uken (37 %) som er de mest utbredte treningsfrekvensene. Disse kjønnsforskjellene vedvarer også i overgangen til videregående opplæring.
Etter overgangen til videregående ser vi at mønsteret blant guttene i stor grad forblir uendret, med en nedgang på 3 prosentpoeng, og der høy treningsfrekvens fortsatt dominerer. For jentene skjer det imidlertid en forskyvning.
Andelen jenter som trener 3-4 ganger i uken faller fra 37 % på ungdomstrinnet til 29 % i videregående, samtidig som andelen som trener 1-2 ganger i uken øker til 33 %. Dermed er det fortsatt på videregående 3-4 ganger i uka og minst 5 ganger i uka som dominerer hos guttene, mens det blant jentene er 1-2 ganger i uka som dominerer.
Høyere andel jenter trener på egenhånd
På ungdomsskolen finner vi lite kjønnsforskjeller i andel gutter og jenter som trener eller trimmer på egenhånd. Dette endrer seg imidlertid når vi ser på videregående: Andelen elever i videregående skole i Trøndelag som trener eller trimmer på egenhånd er gjennom hele perioden høyere blant jenter enn gutter.
For begge kjønn ser vi imidlertid en nedgang fra 2014-2016 til 2020, med lavest nivå i 2020 for jenter og 2021 for gutter, før andelen øker igjen mot 2024. Likevel ser vi en vedvarende kjønnsforskjell, der jenter på videregående i større grad enn gutter trener på egenhånd. For å forstå denne vedvarende kjønnsforskjellen, er det nødvendig å se nærmere på hva som motiverer ungdom til å tvære fysisk aktive, og hvordan disse motivene varierer mellom kjønn.
Hva kan forklare kjønnsforskjellene?
Tidligere forskning viser at motivasjonen for trening varierer på bakgrunn av kjønn. I en studie basert på Ungdata-undersøkelser fra 2010-2018 finner Skauge & Rafoss (2020) at god helse er det mest vektlagte treningsmotivet blant ungdom, og særlig blant jenter som trener utenfor idrettslag. For eldre tenåringsjenter er også det å ikke forplikte seg til faste treningstider en viktig grunn for å slutte i idrettslag; Dette kan bidra til å forklare hvorfor flere jenter velger egenorganisert trening i denne perioden. Det er også verdt å påpeke at konkurranse- og prestasjonsmotiver dominerer i større grad blant gutter med økende alder og avtar for jenter. Ødegård mfl. (2016) finner i en kvalitativ studie at jenter er mer opptatt av å være sunne, ta seg godt ut og være tynne, mens gutter i større grad er opptatt av idrettslige ferdigheter og styrke. Dette kan ha bakgrunn i at gutter og jenter erfarer forventningene til kroppene sine ulikt (Tjønndal og Hovden 2016).
Kommunale forskjeller i trening og fysisk aktivitet
Tar vi en nærmere titt på de ulike kommunene i Trøndelag, finner vi forskjeller mellom kommunene. I kartet nedenfor ser vi andel som er fysisk aktive til de blir andpustne eller svette minst 1 gang i uka fordelt på kommuner i Trøndelag i 2024, for ungdomsskole. Lavest andel fysisk aktive finner vi i Snåsa (75 %, samt de tre kommunene Namsskogan og Inderøy med 76 %, samt Lierne med 77 %. I motsatt ende av skalaen finner vi Høylandet og Meråker med 95 %, Rindal med 92 %, samt Frosta, Osen og Selbu med 90 %.
Annen organisert trening
Nedenfor ser vi en oversikt over andel som driver med annen organisert trening, som eksempelvis dans, kampsport og lignende, oftere enn 1 gang per måned, for ungdomsskole i 2024. Høyest andel som driver med annen organisert trening finner vi i Oppdal med 28 %. Dernest følger Malvik med 23 % og Trondheim og Grong med henholdsvis 21 % og Grong 20 %.
Lavest andel finner vi i Osen, med bare 7 %. Dernest følger Nærøysund (9 %) og Røyrvik, Namsskogan og Heim med 9 %.
Andel som trener eller trimmer på egenhånd
Nedenfor ser vi en oversikt over andel som trener eller trimmer på egenhånd, oftere enn 1 gang per måned for ungdomsskole i 2024. Høyest andel som trener eller trimmer på egenhånd finner vi i Røyrvik og Namsskogan med 69 %, dernest følger Osen, med 66 %. Rennebu, Oppdal, Lierne og Tydal ligger på 57 %.
Lavest andel finner vi i Høylandet (35 %), Frosta og Overhalla (42 %) og Skaun (43 %).
Kilder og metode
I denne artikkelen er det brukt data fra Ungdata.
Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter ulike sider ved deres livssituasjon. Undersøkelsen gjennomføres i skoletiden med en voksen til stede i klasserommet. De fleste bruker mellom 30 og 45 minutter på å besvare alle spørsmålene. Det er frivillig for ungdom om de ønsker å være med eller ikke. Alle foresatte blir informert om undersøkelsen i forkant, og foresatte til elever under 18 år kan reservere sin ungdom fra å delta.
Anonymisering
Undersøkelsen er anonym og det stilles krav til hvor mange som må ha svart før resultater kan vises. Dette sikrer at ingen gjenkjennes i resultatene. Dataene er delt inn i ulike nivåer avhengig av hvor mange som har deltatt, og små grupper vises ikke dersom det er risiko for at svar kan spores tilbake til enkeltpersoner. Mer informasjon om metode finner du på Ungdata.no.
Skauge, M., & Rafoss, K. (2020). Kjønnet trening som uttrykk for kjønnet mening? Exercise contexts and motives among Norwegian youths 13–18 years,2010–2018. Tidsskrift for kjønnsforskning, 44(3), 217–230. https://doi.org/10.18261/issn.1891-1781- 2020-03-04
Tjønndal, A., & Hovden, J. (2016). «Kjønn som sparringspartner – ledelsesformer og betydninger av kjønn blant norske boksetrenere», Tidsskrift for kjønnsforskning 3-4 (40): 186-202. https://www.idunn.no/tfk/2016/03-04/kjoenn_som_sparringspartner_- _ledelsesformer_og_betydninger_
