Se og utforsk tallene selv på https://trondelagitall.no/statistikk/folketall-og-endringer
Når vi ser på befolkningsutviklingen for et enkelt år så er det viktig å huske at utviklingen det året ikke nødvendigvis er representativt for den langsiktige trenden i befolkningsutviklingen. Spesielt for de minste kommunene kan man få store prosentvise utslag i både positiv og negativ retning i enkeltår som går på tvers av den mer langsiktige trenden.
Etter tre år med bosetting av et stort antall flyktninger som følge av krigen i Ukraina, har innvandringen bremset opp i 2025. I 2025 ble 1469 flykninger bosatt i trønderske kommuner, mens det i løpet av 2024 ble bosatt 2875.
Vi ble 2 351 flere trøndere i løpet av 2025
Per 1. januar 2026 bodde 489 166 personer i Trøndelag, det er 2 351 flere enn i 2025, og betyr en vekst på 0,5 %. Norge hadde høyere årlig vekst enn Trøndelag med 0,6 % Det er størst vekst i Akershus med 1,2 % og Rogaland med 0,9 %. Nordland har hatt svakest utvikling siste år med nedgang på -0,1 %.
Etter tre år med et uvanlig mønster med befolkningsvekst i de aller fleste kommuner i Trøndelag, er vi i 2025 tilbake til noe som ligner mer på den langsiktige utviklingen med ulik utvikling for sentrum og periferi. De fleste distriktskommunene har siste år svak utvikling, mens veksten er knyttet til Trondheim og omegn. Før vi går nærmere inn på de kommunale forskjellene, skal vi se på utviklingen etter sentralitet.
Fødselsoverskudd og fødselsunderskudd
Fødselsoverskudd oppstår når antallet fødte overstiger antallet døde i en befolkning i løpet av en gitt periode, og dermed bidrar til befolkningsvekst. I Trøndelag var fødselsoverskuddet i 2025 på 725 personer. Dette er det laveste nivået i perioden 2000–2025, med unntak av 2022, da fødselsoverskuddet var om lag 500 personer.
Utvikling etter sentralitet
Ser vi nærmere på utviklingen fordelt etter sentralitet, fremgår det at fødselsoverskuddet kun har forekommer i sentralitetsklasse 2 og 3. Altså i Trondheim (sentralitetsklasse 2) og nabokommunene Stjørdal, Malvik, Melhus (sentralitetsklasse 3). Nedenfor ser vi utviklingen over tid i “Fødte, døde og fødselsoverskudd” per år i Trøndelag i perioden 2000-2025.
I sentralitetsklasse 2 og 3 ser vi et fødselsoverskudd i hele perioden fra 2000 til 2025. I 2000 var det et fødselsoverskudd på 1168, mens det i 2025 var et fødselsoverskudd på 1049 personer. Trondheim og omkringliggende kommuner har med andre ord over hele perioden hatt et fødselsoverskudd, men som vi snart nå se har mange mindre kommuner i Trøndelag hatt vedvarende fødselsunderskudd.
I sentralitetsklassene 4, 5 og 6 har det siden 2019 vært et samlet fødselsunderskudd, noe som illustrerer geografiske ulikheter i den demografiske utviklingen i fylket. I 2025 var underskuddet på 324 personer, som er det laveste nivået i perioden 2000–2025.
Når vi ser på alle kommunene i et scatterplott og slår sammen årene 2020-2025, så kommer forskjeller mellom kommunene fram. De mest sentrale kommune (sentralitetsklasse 2 og 3) har hatt både fødselsoverskudd og nettotilflytting i perioden. Blant de middels sentrale kommunene (Sentralitetsklasse 4 – gule sirkler) er det mer variert. Namsos og Steinkjer skiller seg noe fra de øvrige med både fødselsunderskudd og nettoutflytting. Skaun har svak netto tilflytting i denne perioden, men høyt fødselsoverskudd. Blant de minst sentrale kommunene er det veldig ulik utvikling. Det er bare Hitra og Frøya som har fødselsoverskudd, mens de fleste har nettotilflytting på grunn av høy bosetting av flyktninger.
20 av 38 kommuner har nedgang i folketallet i 2025
Det har vært sterkest relativ vekst siste år i distriktskommuner som Hitra, Frøya og Osen. Men 20 av 38 kommuner har nedgang i folketallet i 2025, og de fleste av disse er distriktskommuner.
Av sentrale kommuner med uvanlig utvikling finner vi Malvik med -0,4 % i 2025, og det er første gang si alle år siden 1951 som vi har hatt årlig befolkningsstatistikk.
Det er en del variasjoner fra år til år for de minste kommunene. Leka som hadde sterkest relativ vekst i 2023 med +3,8 %, hadde svakest utvikling i 2024 med -1,8 %, og i 2025 er veksten på snittet i fylket med +0,5 %. Røyrvik hadde i 2023 størst relativ befolkningsnedgang med -1,4 %, fulgt av høyest relativ vekst med +4,7 % i 2024 og tilbake på nedgang på -0,9% i 2025. Osen er blant kommunene med høyest relativ vekst i 2025 med +2,2 %, men de hadde nedgang på -0,7 % og -0,8 % i hhv. 2023 og 2024. Tydal har svakest utvikling i 2025 med -1,7 %, men det er etter to år med vekst på hhv. 2,7 % og 1,7 %.
Befolkningen i Trondheim økte med 1 942 personer i 2025 til 218 460 per 1.1.2026. En vekst på 0,9 %, som er det samme relative vekst som i 2023 og 2024.
Trøndelag uten Trondheim hadde en befolkningsvekst på 409 personer eller 0,15 %, ned fra en vekst på 1 906 i 2024, 2 581 i 2023 og 2 175 i 2022. Samtidig er det klart høyere enn 0,0 % og 106 flere personer i 2021.
44,7 % av Trøndelags befolkning bor nå i Trondheim. Det er opp fra 44,5 % i 2025, og opp fra 41,5 % i 2010.
Når vi ser på utviklingen i de mest folkerike kommunene i Trøndelag utenom Trondheim, finner vi at i løpet av 2025 så hadde Stjørdal en befolkningsvekst på 181 personer eller 0,7 % i 2025. Stjørdal hadde 25 108 innbyggere per 1.1.2026.
Steinkjer hadde en befolkningsnedgang på 68 personer eller -0,2 % i 2025. Det var 24 007 innbyggere i Steinkjer per 1.1.2026. Levanger hadde en befolkningsvekst på 0,4 % (+75 personer) og hadde 20 807 innbyggere per 1.1.2026.
Orkland hadde en befolkningsvekst på 0,2 % (+61 personer) og hadde 18 840 innbyggere per 1.1.2026. Melhus hadde en befolkningsvekst på 0,1 % (+16 personer) og hadde 17 828 innbyggere per 1.1.2026. Verdal hadde en befolkningsvekst på 0,1 % (+23 personer) og hadde 15 435 innbyggere per 1.1.2026. Namsos hadde en befolkningsnedgang på -0,3 % (-42 personer) og hadde 15 112 innbyggere per 1.1.2026.
11 av de 38 kommunene i Trøndelag hadde mer enn 10 000 innbyggere ved årsskiftet, mens 5 kommuner hadde under 1 000 innbyggere.
Innvandring driver fortsatt befolkningsveksten
Innvandringen til Trøndelag var klart høyest i årene 2022 og 2023, i 2024 er innvandringen tydelig lavere, og i 2025 har det gått ytterligere ned. Samtidig er utvandringen fra Trøndelag på omtrent samme nivå som de to siste årene, og det er en nedgang i nettoinnvandringen fra et rekordhøyt nivå.
Nettoinnvandringen til Trøndelag var i 2025 på 1 766 personer som til sammenligning var nettoinnvandringen i 2024 på 2 919 personer, som til sammenligning var 4 074 personer i 2022, 3 745 personer i 2023 og 2 919 personer i 2024. Tidsserien viser at nettoinnvandringen i 2025 er på et lavere nivå enn i perioden 2013-2024.
Flyttingen innenlands påvirker også befolkningsutviklingen. I 2025 var det flere som flyttet ut av Trøndelag enn inn og nettoen ble -199 personer. Figuren viser at netto innenlandsflytting her var positiv i 2024 (+147 personer), i balanse i 2023 (+4 personer) og negativ i 2022 (-144 personer). 20 070 personer flyttet til Trøndelag fra andre deler av Norge, mens 20 269 personer flyttet fra Trøndelag til andre deler av Norge. Innenlandsflytting mellom Trøndelag og øvrige landsdeler har over tid vært relativt balansert.
Fødselsoverskuddet i Trøndelag var på 725 personer i 2025, som er litt ned fra 787 personer i 2024. Årene 2021 og 2022 var påvirket av pandemien. Nedstengingen i 2021 bidro til et høyere fødselsoverskudd på 1 322 personer (flere fødte), mens det i 2022 var noe høyere dødstall (4 095 døde) enn året før som ga det laveste fødselsoverskuddet i hele tidsserien med 503 personer. Fødselsoverskuddet i 2025 er lavere enn i hele perioden 1986-2021. Det var 4 050 dødsfall i Trøndelag i 2025. Det er høyere enn i 2024 med 3886 døde, og 2023 med 3 812 døde. Det var 4 775 fødsler i Trøndelag i 2025, opp fra 4 673 fødsler i 2024, 4 549 i 2023 og ned fra 4 933 i 2021 (som altså var året hvor covid19-pandemien påvirket fødselstallene).
Mottak av flyktninger gjør at tallene for enkelte kommuner må tolkes med forsiktighet
Flyktninger skal normalt ikke registreres som bosatt mens de er i mottak, men først komme inn i statistikken når de er bosatt i en kommune. De siste årene har imidlertid en betydelig mengde ukrainske flyktninger med kollektiv beskyttelse blitt registrert med bosted i mottakskommunen.
Ettersom flyktninger utgjør en såpass stor del av befolkningsveksten i en del kommuner er det greit å ha oversikt over når de framkommer i statistikken.
1. Ankomst til mottak registreres som innvandring til mottakskommune.
2. Bosetting registreres som innenlandsflytting til bosettingskommune.
3. En eventuell videreflytting til annen kommune registreres som ny innenlands flytting.
Mange flyktninger i mottak ga et spesielt stort utslag på befolkningstallene tallene for Snåsa og Heim i 2023, ettersom flyktningene i mottak er relativt mange i forhold til befolkningen i kommunen. I 2024 var ankomsten av flyktninger på omtrent samme nivå som året før, og det ville tilsi lite utslag i befolkningsstatistikken ettersom belegget på mottak var omtrent uendret. I 2025 har ankomsten av flyktninger til Trøndelag blitt redusert, og det vil kunne trekke befolkningen i negativ retning for mottakskommunene som Snåsa, Heim, Malvik, Namsos, Steinkjer, Melhus og Trondheim.
Interaktivt Dashboard med data på befolkning i Trøndelag
Under finner du et Interaktivt Dashboard på befolkningstallene for Trøndelag dashboardet har flere sider, husk å bla mellom sidene for å se de ulike visningene.
I artikkelen over er det gjort spesialberegninger i forhold til fordelingen av befolkningen i Snillfjord (som ble splittet i kommunereformen) over på nye kommuner. Tallene her vil dermed avvike noe fra det man finner i det interaktive dashbordet. Splittingen av Snillfjord i forbindelse med kommunesammenslåinger er løst på en litt enklere måte i dashboardet, ved at Snillfjord i sin helhet er lagt til Orkland frem til 2020. Dette fører til at vi får et hopp i tidsserien for Hitra og Heim i 2020 og at Orkland får en tilsvarende nedgang.
Befolkningsvekst i Trøndelag 2015-2026
I perioden 2015-2026 har befolkningen i Trøndelag økt med 39 780 personer, en vekst på 8,9 %. Dette er helt på nivå med den nasjonale veksten på 8,9 %. I perioden 2015-2026 så har vi et sentrumperiferi mønster i befolkningsveksten, men også bedre befolkningsutvikling langs kysten enn i indre deler av fylket.
69 % av befolkningsveksten i Trøndelag i perioden 2015-2026 kom i Trondheim. Befolkningen i Trondheim økte med 14,4 % eller 27 505 personer i perioden 2015-2026. I tillegg så var det sterk vekst i flere av nabokommunene til Trondheim og for kommunene i Trondheimsregionen, var den samlede veksten 11,9 %. Trøndelag uten Trondheimsregionen vokste med til sammenligning med 3,6 % i perioden 2015-2026. Blant regionene i fylket er det Namdalen (-0,1 %), Fosen (+2,6 %), og Innherred (+3,0 %), som har svakest befolkningsutvikling i perioden 2015-2026. Kystkommunene hadde i perioden 2015-2026 en betydelig bedre utvikling enn innlandskommunene i Trøndelag. Enkelte kystkommuner slik som Frøya og Hitra har hatt spesielt mye tilflytting i form av arbeidsinnvandring i forbindelse med veksten i akvakulturnæringen.
Når vi fordeler veksten etter kommunenes sentralitetsklasse så er det sentralitetsklasse 4 og 5 som har svakest befolkningsutvikling i perioden 2015-2026. Det er altså ikke de minst sentrale kommunene som har hatt svakest utvikling. Dette har igjen med at Hitra og Frøya ligger i klasse 6.
Kilder og metode
Datakildene som er brukt er SSB Tabell 07459 og 04362
I alle tallene som blir presentert i denne artikkelen er Rindal og tidligere Halsa er regnet med i folketallet for Trøndelag, dette gjelder også før 2020. Dette for at tallene på fylkesnivå skal fortelle om faktiske demografiske endringer og ikke endringer som kun er et resultat av skifte i administrative grenser.
Fødselsoverskudd eller fødselsbalanse er definert som antall fødte per år minus antall døde. Når dette tallet er positivt brukes betegnelsen fødselsoverskudd. Når dette tallet er negativt brukes betegnelsen fødselsunderskudd.
Nettoflytting er antall personer som har flyttet inn til en kommune, minus antall personer som har flyttet ut. Både innenlandsflytting, innvandring og utvandring regnes med. Positive og negative verdier betegnes som henholdsvis nettoinnflytting og nettoutflytting.
Nettoinnvandring og netto innenlandsflytting er antall personer som har flyttet inn til Trøndelag fra henholdsvis utlandet og resten av Norge, minus antall personer som har flyttet ut til henholdsvis utlandet og resten av Norge.
Faktafredag - Fakta om Trøndelag hver fredag
Faktafredag er en artikkelserie som nesten hver fredag presentere noen tall og fakta om Trøndelag. Finn flere faktafredag-saker på: https://trondelagitall.no/faktafredag
Eldre faktafredagssaker kan man finne på: https://www.trondelagfylke.no/vare-tjenester/plan-og-areal/kartstatistikk-og-analyse/nyhetsarkiv-kart-og-statistikk
