Utforsk tallene på: https://trondelagitall.no/statistikk/den-lange-trenden-befolkningsutvikling-siden-1769 og se utviklingen for ulike kommuner i Trøndelag siden 1769. Ellers hvis du ønsker ett litt kortere tidsperspektiv: https://trondelagitall.no/statistikk/folketall-og-endringer
I Norge er det gjennomført systematiske folketellinger siden 1769. Den gang var det ca. 80 500 personer som bodde i det som i dag er Trøndelag. I 1800 hadde folkemengden steget til ca 105 500, og i 1900 var det blitt ca 224 000. I 1950 var antall trøndere kommet opp i ca 315 500, og i løpet av 2004 passert Trøndelag 400 000 innbyggere. Nå i 2025 er vi ca. 487 000 trøndere og prognosene tilsier at folketallet i Trøndelag vil passere 500 000 i løpet av 2030.
Fra 1769 og frem til 1800 var den årlige befolkningsveksten i Trøndelag på litt under 1 % i året. Fra 1800 og frem til 1815 var befolkningsveksten i snitt kun 0,1 % i året, her var det trolig enkelte år mellom folketellingene hvor det var betydelig befolkningsnedgang, blant annet på grunn av hungersnød som følge av blokaden av Norge under Napoleonskrigene. Deretter kom det en periode mellom 1815–1865 med veldig sterk folketallsvekst, faktisk den raskeste folketalsveksten Trøndelag noensinne har sett. Fra 1860 tallet fulgte deretter en periode med lavere vekst i folketallet som blant annet skyldtes stor utvandring til Amerika.
De største fødselstallene kom etter 2. verdenskrig og varte til midten av 1960-tallet. Deretter kom en periode med lavere fødselstall, som nådde bunnen på begynnelsen av 1980-tallet. Siden har fruktbarheten igjen økt noe. Etter 2005 har det vært stor nettoinnvandring til landet og Trøndelag, og innvandring står for omtrent to tredjedeler av befolkningsveksten de siste årene. Selv om den prosentvise veksten var høyere i perioden 1815-1865 enn i perioden etter år 2000 så har den årlige veksten målt i antall personer vært høyest i perioden etter år 2000.
Den høyeste «trønderandelen» i Norge hadde vi på 1820- og 1840-tallet.
I 1845 og 1825 er det estimert at 12,2 % av Norges befolkning bodde i Trøndelag. Dette er den høyeste «trønderandelen» i Norges befolkning som noensinne er målt og siden har Trøndelags andel av befolkningen sunket og er i 2025 på 8,7 %.
Befolkningsvekst 1769-2025
I perioden 1769-2025 så har befolkningen i Trøndelag økt med ca. 504 %. I kartet under så vises befolkningsveksten side 1769 for dagens trønderske kommuner. Alle kommunene i Trøndelag har hatt befolkningsvekst i perioden, men det er store variasjoner. Lavest vekst har det vært i Rennebu (32 %), Leka (35 %) og Rindal (48 %).
Den sterkeste veksten finner vi i Malvik. Folketallet i Malvik har økt fra 687 personer i 1769 til 15 023 personer i 2025, en økning på 14 336 eller 2 087 %. I dag bor ca. 3,1 % av Trøndelags befolkning i Malvik, mot ca. 0,9 % i 1769.
Trondheim har i perioden 1769-2025 hatt en befolkningsvekst på 1 704 %. I 1769 bodde det ca. 12 000 personer i Trondheim, noe som var 14,9 % av Trøndelags befolkning. I 2025 var det ca. 216 500 innbyggere i Trondheim, noe som er 44,5 % av Trøndelags befolkning.
I perioden fra 1769-1865 var befolkningsutviklingen i Trondheim forholdvis lik resten av Trøndelag. I 1865 var det 28 800 personer eller 14,6 % av Trøndelags befolkning som bodde i det som i dag er Trondheim kommune. Trondheims andel av befolkningen i Trøndelag varierte mellom 13,5 % og 14,9 % i løpet av perioden fra 1769 til 1865. Trondheims andel av Trøndelags befolkning var på sitt laveste i 1801 da 13,5 % av trønderne bodde i Trondheim.
Fra 1865 og frem til i dag har Trondheim hatt en befolkningsvekst som er betydelig høyere enn resten av Trøndelag. I 1900 bodde det 48 250 personer eller 21,5 % av Trøndelags befolkning i Trondheim. I 1950 hadde dette økt til 29,8 % (93 500 personer) og i år 2000 var andelen 39,0 % (153 700 personer).
Ca. 50 % av befolkningsveksten i Trøndelag siden 1769 har kommet i Trondheim.
Selbu hadde sitt høyeste folketall i 1865.
14 av de 38 kommunene i Trøndelag hadde sitt høyeste registrerte folketall i 2025. Andre har imidlertid hatt folketalls toppen for ganske lenge siden. I kartet under så vises året hvor vi finner det høyeste registrerte folketallet i de ulike kommunene i Trøndelag.
Selbu er kommunen hvor det er lengst siden folketallstoppen. Det høyeste registeret folketallet i Selbu var på 4 943 personer i 1865, det er 710 flere enn i 2025. I 1865 bodde 2,5 % av Trøndelags befolkning i Selbu. Rindal hadde sitt topp år i 1875 med en befolkning på 2 748 personer, noe som er 811 flere enn i 2025.
Ulik utvikling for ulike kommuner
De 38 kommunen i Trøndelag har alle sin historie og ulik befolkningsutvikling. Her viser vi utviklingen i fire trønderske kommuner i perioden 1769-2025. Du kan utforske utviklingen for de andre kommunene på: https://trondelagitall.no/statistikk/den-lange-trenden-befolkningsutvikling-siden-1769
Steinkjer:
Befolkningsstatistikken viser at Steinkjer hadde en betydelig befolkningsvekst i perioden 1769-1865, når befolkningen økte med 197 %, noe som er betydelig høyere enn fylkessnittet på 144 %. Deretter var det en periode fra 1865 til 1900 med svak befolkningsutvikling (-6%), før vi igjen fikk en vekst i perioden 1900-1960 på 78 % (fylkes snitt på 49 %). Fra 1960 og frem til 2025 har Steinkjer hatt en forholdvis flat befolkningsutvikling (+1,5 %).
I 1769 bodde det ca. 4 800 personer i Steinkjer, ca. 5,9 % av Trøndelags befolkning. På det meste i 1845 bodde 7,6 % av Trøndelags befolkning i Steinkjer. I 2025 bor det 24 064 personer eller 4,9 % av fylkets befolkning i Steinkjer.
Frøya:
Befolkningsstatistikken viser at Frøya hadde lengere sammenhengende perioden med befolkningsveksten fra 1769 til 1946. I den perioden økte befolkningen på Frøya med 490 %, noe som er betydelig høyere enn fylkessnittet på 279 %. I 1946 var befolkningen på Frøya ca. 7 100 personer.
Befolkningen falt betydelig fra 1946 til 1995. Nedgangen var på 43 %. Deretter hadde vi en periode fra 1995 til 2007 med stabilt folketall på Frøya (ca. 4 000 -4 100 personer). Fra 2007 og frem til 2025 har det vært en betydelig vekst på nesten 40 %.
I 1769 bodde det ca. 1 200 personer på Frøya, ca. 1,5 % av Trøndelags befolkning. På det meste i 1910 bodde 2,5 % av Trøndelags befolkning på Frøy. I 2025 bor 5 655 personer eller 1,2 % av fylkets befolkning på Frøya.
Selbu:
Selbu hadde en befolkningsvekst fra 1769 og frem til topp året 1865 på 145 %, noe som er omtrent på nivå med fylkessnittet (144 %). Deretter var det en befolkningsnedgang på ca. 15 % i perioden 1865-1920. Befolkningen I selbu økte igjen fra 1920-1946 (ca. 11 %), før det kom er nyterligere nedgang på 18 % i perioden 1946-1975. På slutten av 1970 og starten av 1980 tallet økte befolkningen igjen. Fra 1985-2025 har befolkningen i Selbu vært relativt stabilt i området 3 900-4 200 personer.
I 1769 bodde det ca. 2 000 personer i Selbu 2,5 %, Trøndelags befolkning. På det meste i 1815 bodde 2,7 % av Trøndelags befolkning i Selbu. I 2025 bor det 4 233 personer eller 0,9 % av fylkets befolkning i Selbu.
Namsskogan:
Fra 1769 til 1920 så gikk befolkningen i Namsskogan fra 89 til 315 personer, en økning på ca. 254 %. Dette er litt høyere enn fylkessnittet for perioden som var på 225 %. Utbygging av vei og bane på 1920 og 1930 tallet førte til stor befolkningsvekst i Namsskogan. Byggingen av Nordlandsbanen ble vedtatt i 1923 og Nordlandveien ble åpnet i 1924. Befolkningen i Namsskogan økte fra 315 i 1920 til 1 160 i 1946, en økning på 268 %. I 1952 startet driften i Skorovas Gruber (drift frem til 1984), noe som bidro til ytterligere Namsskogan.
I perioden 1946-1960 økte befolkningen i Namsskogan med 49 %. På 1960 tallet var befolkningsutviklingen for kommunen ganske flatt. Toppåret for befolkningen i Namsskogan var i 1971 når folketallet var 1 773 innbyggere. Siden 1971 har befolkningen i Namsskogan falt med 54 %.
I 1769 bodde det 89 personer i Namsskogan ca. 0,1 %, Trøndelags befolkning. På det meste i 1960 bodde 0,5 % av Trøndelags befolkning i Namsskogan. I 2025 bor det 811 personer eller 0,2 % av fylkets befolkning i Namsskogan.
Kilder og metode
I denne artikkelen er det brukt data fra SSB tabell 09501, SSB tabell 06913 og SSB tabell 05803.
Det er brukt dagens grenser for Trøndelag i hele tidsperioden. Det er justert for kommune sammenslåinger i hele tidsperioden, men ikke for grensejusteringer. Tidligere Snillfjord kommune er i sin helhet lagt til Orkland i perioden før 2020.
Faktafredag - Fakta om Trøndelag hver fredag
Faktafredag er en artikkelserie som nesten hver fredag presentere noen tall og fakta om Trøndelag.
Finn flere faktafredag-saker på: https://trondelagitall.no/faktafredag
Eldre faktafredags-saker kan du finne på: https://www.trondelagfylke.no/vare-tjenester/plan-og-areal/kart-statistikk-og-analyse/nyhetsarkiv-kart-og-statistikk/
