Ungdata (2024) viser at stadig færre elever er fornøyde med skolen de går på, særlig på ungdomstrinnet. Mens andelen fornøyde elever på videregående har holdt seg relativt stabil på rundt 70 prosent, har andelen på ungdomstrinnet falt markant: fra 66 prosent i perioden 2014–2016 til 56 prosent i 2024. Forskjellen mellom skolenivåene har dermed økt over tid.
Selv om de fleste fortsatt oppgir at de trives på skolen, viser utviklingen flere negative trekk. Flere elever enn tidligere kjeder seg, og flere gruer seg til å gå på skolen. Nedgangen i trivsel og økningen i kjedsomhet og gruing gjelder både gutter og jenter, og utviklingen er tydelig både på ungdomstrinnet og i videregående skole.
Stadig færre er fornøyd med skolen de går på
Figuren viser utviklingen i andelen elever som er fornøyd med skolen de går på i Trøndelag, fordelt på ungdomstrinnet og videregående skole fra perioden 2014–2016 til 2024.
På videregående ligger andelen som er fornøyd med skolen relativt høyt gjennom hele perioden. Andelen øker noe fra 72 % i 2014–2016 til en topp på 76 % i 2020, før den faller til 72 % i 2021 og videre til 70 % i 2024. Til tross for nedgangen de siste årene er flertallet av elever på videregående fortsatt fornøyde med skolen. For ungdomstrinnet er utviklingen mer tydelig negativ. Andelen fornøyde elever synker jevnt fra 66 % i 2014–2016 til 64 % i 2017–2019 og videre til 62 % i 2020 og 2021. I 2024 ser vi et markant fall til 56 %.
Dette innebærer at det i 2024 bare er litt over halvparten av elevene på ungdomstrinnet som oppgir at de er fornøyd med skolen. Forskjellen mellom ungdomstrinnet og videregående øker dermed over tid. Mens tilfredsheten blant elever på videregående holder seg relativt stabil på et høyt nivå, faller andelen som er fornøyd med skolen betydelig blant elever på ungdomstrinnet, særlig i den siste perioden.
Kommunale forskjeller i andel fornøyde med skolen de går på
Kartene viser andelen elever som er fornøyde med skolen de går på i 2024, fordelt på kommuner i Trøndelag- ett kart for ungdomsskolen (venstre) og ett for videregående skole (høyre).
I kartene ser vi at andelen fornøyde varierer både geografisk og mellom skolenivå, hvorav videregåendeelever er gjennomgående mer fornøyde med skolen enn ungdomsskoleelever.
• På ungdomstrinnet varierer andelen fornøyde med skolen de går på fra 31 % i Namsskogan og Røyrvik, til henholdsvis 74 % i Rindal og 70 % på Høylandet. Flere kommuner utmerker seg med andeler under 50 %. Særlig deler nord i Trøndelag: Steinkjer (41 %), Snåsa (45 %), Namsos (47 %). Andre kommuner ligger høyere, med nivåer over 50 %, som eksempelvis Verdal og Stjørdal (58 %), Malvik (67%) og Trondheim 61 (%).
• På videregående varierer andelen fornøyde med skolen de går på fra 51 % på Hitra og Heim til 87 % på Inderøy. I motsetning til ungdomstrinnet, er det ingen kommuner som ligger under 50 %. Det er imidlertid viktig å merke seg at i kommuner med få personer i målgruppen, kan små endringer gi store prosentvise utslag, noe som gjør det vanskelig å tolke forskjeller på tvers av kommuner og over tid.
Er fornøyd med skolen de går på: Ungdomstrinnet: 56 %, Videregående: 70 %
Trives på skolen: Ungdomstrinnet: 81 %, Videregående: 87 %
Synes at lærerne bryr seg: Ungdomstrinnet: 80 %, Videregående: 83 %
Føler at de passer inn blant elevene på skolen: Ungdomstrinnet: 76 %, Videregående: 80 %
Kjeder seg på skolen: Ungdomstrinnet: 83 %, Videregående: 76 %
Gruer seg ofte til å gå på skolen: Ungdomstrinnet: 31 %, Videregående: 25 %
Blir stresset av skolearbeid: Ungdomstrinnet: 48 %, Videregående: 50 %
Bruker minst en time hver dag på lekser og skolearbeid: Ungdomstrinnet: 28 %, Videregående: 28 %
De fleste trives på skolen, men stadig flere har et negativt forhold til skolen
Selv om den generelle trivselen i norsk skole er høy, ser vi nedenfor at utviklingen over tid tyder på at stadig flere indikatorer peker i feil retning.
Den nasjonale Ungdata-rapporten for 2024 viser at selv om de fleste trives, er det stadig flere ungdommer som opplever å ha et negativt forhold til skolen. Færre trives på skolen, færre er fornøyde med skolen de går på, flere enn før synes skolen er kjedelig og flere gruer seg ofte til å gå på skolen sammenlignet med for noen år siden.
Siden 2014-2016 har andelen gutter som trives på skolen i Trøndelag gått ned med 10 prosentpoeng på ungdomstrinnet: fra 93 % til 83 %. For jenter har det gått fra 92 % til 83 %. I tillegg til dette ser vi også flere som kjeder seg på skolen. Her ser vi en økning på 17 prosentpoeng for gutter og 18 prosentpoeng for jenter i 2024 når vi sammenligner med nivået i 2014-2016. Også en økning I å grue seg til å gå på skolen er fremtredende: Her ser vi en økning på 10 prosentpoeng for gutter og 16 prosentpoeng for jenter i perioden.
Selv om skoletrivselen fortsatt er høy, er det langt flere som opplever skolen som kjedelig og det har blitt flere som skulker, særlig blant elever på ungdomsskolen (Ungdata, 2024; Bakken, 2024).
Samme mønsteret som på ungdomstrinnet ser vi også på videregående. Siden 2014-2016 har andelen gutter som trives på skolen i Trøndelag gått ned: fra 95 % til 87 %. For jenter har det gått fra 93 % til 87 %. I tillegg ser vi også flere som kjeder seg på skolen. Her ser vi en økning på 19 prosentpoeng for gutter og 17 prosentpoeng for jenter i 2024 når vi sammenligner med nivået i 2014-2016. Også en økning i å grue seg til å gå på skolen er fremtredende: Dette har økt med 7 prosentpoeng for gutter og 8 prosentpoeng for jenter i perioden.
Kommunale forskjeller i skoletrivsel
Kartene viser andelen elever som trives på skolen de går på i 2024, fordelt på kommuner i Trøndelag- ett kart for ungdomsskolen (venstre) og ett for videregående skole (høyre).
I kartene ser vi først og fremst at andelen som trives på skolen er høy for begge skolenivåer, men og at disse varierer både geografisk og mellom skolenivå, hvorav andelen videregåendeelever som trives på skolen er gjennomgående høyere enn blant ungdomsskoleelever.
• På ungdomstrinnet varierer andelen som trives på skolen fra 67 % på Frøya, til henholdsvis 91 % på Frosta og Høylandet. Alle kommuner ligger over 60 %, med høye andeler i blant annet Rennebu og Rindal (87 %), men og andre kommuner som Skaun (86 %) og Melhus (85 %).
• På videregående varierer andelen som trives på skolen fra 76 % på Hitra og Åfjord. I Meråker er det hele 95 % som rapporterer at de trives på skolen, men også andre kommuner har svært høye andeler: Malvik (92 %), Inderøy (93 %) og Namsos (92 %).
Det er imidlertid viktig å merke seg at i kommuner med få personer i målgruppen, kan små endringer gi store prosentvise utslag, noe som gjør det vanskelig å tolke forskjeller på tvers av kommuner og over tid.
Store kjønnsforskjeller i å bli stresset av skolearbeid
Jenter bruker i gjennomsnitt mer tid på skolearbeid enn gutter. Lekser kan bidra til å utvikle gode arbeidsvaner og fungere som et bindeledd mellom skole og hjem ved å involvere foreldre i elevenes skolearbeid. Hovedbegrunnelsen for lekser er likevel antakelsen om at de gir økt læringsutbytte. Forskning viser imidlertid at lekser i seg selv ikke nødvendigvis har stor effekt på læring. Effekten avhenger blant annet av hvordan leksene utformes, rammene de gis innenfor, og hvilken oppfølging og tilbakemelding elevene får fra lærerne (Ungdata, 2024). Diagrammet nedenfor viser andelen elever som blir stresset av skolearbeidet i Trøndelag i 2024, fordelt på kjønn og skolenivå.
På ungdomstrinnet ser vi at 37 % av guttene og 59 % av jentene oppgir at de blir stresset av skolearbeidet. Disse kjønnsforskjellene øker ytterligere på videregående skole. Her oppgir 32 % av guttene og 66 % av jentene det samme. Med andre ord rapporterer jentene betydelig mer skolestress enn gutter på begge nivåer. Kjønnsforskjellen er størst i videregående, der to av tre jenter opplever stress knyttet til skolearbeidet, mot omtrent én av tre gutter. Dette samsvarer med tidligere forskning som viser at kjønnsforskjellene i skolestress øker med alder. I det påfølgende kapitlet skal vi se nærmere på skolestress og psykisk helse, samt hvilke faktorer som kan bidra til å forklare kjønnsforskjellene i opplevd skolepress blant jenter og gutter.
Skolestress og psykiske plager
Jenter rapporterer i høyere grad om skolestress sammenlignet med gutter. Det er vist en sammenheng mellom økte selvrapporterte psykiske helseplager og stress forbundet med skoleprestasjoner (Anniko, Boersma & Tillfors, 2019; Eriksen, Sletten, Bakken & Von Soest, 2017; Moksnes et al., 2016). En av årsakene til dette opplevde skolestresset er opplevd ubalanse mellom krav og forventninger (Lillejord, Børte, Ruud & Morgan, 2017). Disse kan oppsummeres i seks punkter:
- Høye forventninger til egne prestasjoner, men man presterer dårligere enn forventet
- Skolen har høyere forventninger til hva de skal prestere enn hva de føler de makter
- Elevene forventer støttende og oppmuntrende lærere, men opplever å møte slitne og overarbeidede lærere
- De forventer gode relasjoner til klassekamerater, men opplever i stedet konflikter
- De forventer støtte hjemmefra, men opplever liten forståelse fra foreldrene
- De forventer tid til sosiale aktiviteter og i stedet må bruke tiden på skolearbeid
Hvorfor kjønnsforskjeller?
Kjønnsforskjeller i skolestress blant ungdom kan forstås som et resultat av et samspill mellom biologiske, sosiale og strukturelle faktorer. Forskning viser at jenters skolepress ofte forklares gjennom individualiserte perspektiver, der stress knyttes til personlighetstrekk som perfeksjonisme og «flink pike»-syndrom, mens gutters utfordringer i større grad forstås som et resultat av strukturelle forhold som skoleorganisering og sen modning (Dietrichson, 2025).
I litteraturen er det særlig de sosiale og kulturelle forventningene til kjønn som trekkes frem som en forsterker til disse ulikhetene. Jenter sosialiseres ofte til å være pliktoppfyllende og ansvarlige, og det stilles høyere krav til orden, innsats og perfeksjon, mens gutter i større grad gis rom for å prestere mindre «riktig» uten sanksjoner. Samtidig har skolen i økende grad utviklet seg til en prestasjonsarena, preget av testing, vurdering og måloppnåelse, noe som bidrar til økt indre press hos elevene som internaliserer kravene sterkest. Kjønnsforskjeller i skolestress kan derfor forståes som et uttrykk for hvordan kjønnsroller, forventninger og skolepolitiske strukturer virker sammen og skaper ulik belastning blant ungdom (Dietrichson, 2025).
Kilder og metode
I denne artikkelen er det brukt data fra Ungdata.
Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter ulike sider ved deres livssituasjon. Undersøkelsen gjennomføres i skoletiden med en voksen til stede i klasserommet. De fleste bruker mellom 30 og 45 minutter på å besvare alle spørsmålene. Det er frivillig for ungdom om de ønsker å være med eller ikke. Alle foresatte blir informert om undersøkelsen i forkant, og foresatte til elever under 18 år kan reservere sin ungdom fra å delta.
Anonymisering
Undersøkelsen er anonym og det stilles krav til hvor mange som må ha svart før resultater kan vises. Dette sikrer at ingen gjenkjennes i resultatene. Dataene er delt inn i ulike nivåer avhengig av hvor mange som har deltatt, og små grupper vises ikke dersom det er risiko for at svar kan spores tilbake til enkeltpersoner. Mer informasjon om metode finner du på Ungdata.no.
Litteratur
Anniko, M. K., Boersma, K. & Tillfors, M. (2019). Sources of stress and worry in the development of stress-related mental health problems: A longitudinal investigation from early- to mid-adolescence. Anxiety, Stress, & Coping, 32(2), 155– 167. https://doi.org/10.1080/10615806.2018.1549657
Dietrichson, S. (2025, 9. desember). Skolepress rammer elever allerede på mellomtrinnet. Kilden kjønnsforskning. https://kjonnsforskning.no/nb/2025/12/skolepress-rammer-elever-allerede-pa-mellomtrinnet
Eriksen, I. M., Sletten, M. A., Bakken, A. & von Soest, T. (2017). Stress og press blant ungdom. Erfaringer, årsaker og utbredelse av psykiske helseplager (NOVA Rapport 6/17). https://hdl.handle.net/20.500.12199/5115
Lillejord S., Børte K., Ruud E. & Morgan K. (2017). Stress i skolen – en systematisk kunnskapsoversikt. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning, Stress i skolen | Universitetet i Stavanger
Moksnes, U., Løhre, A., Lillefjell, M., Byrne, D. & Haugan, G. (2016). The association between school stress, life satisfaction and depressive symptoms in adolescents: Life satisfaction as a potential mediator. Social Indicators Research, 125(1), 339–357. https://doi.org/10.1007/s11205-014-0842-0
