Ungdom som har det bra, har ofte et positivt selvbilde. En viktig del av livskvaliteten knytter seg derfor til hvordan man ser på seg selv, både på godt og vondt. Positive tilbakemeldinger kan styrke selvbildet og øke trivselen, mens gjentatt kritikk kan ha motsatt effekt. Mange ungdommer befinner seg i en livsfase der de er særlig sårbare for andres vurderinger og kommentarer, noe som gjør selvbilde og anerkjennelse ekstra betydningsfullt for deres livskvalitet (Ungdata, 2024).
Utvikling i andel som er tilfreds med livet sitt
Spørsmålet her er: "På en skala fra 0 til 10, hvor tilfreds er du med livet ditt for tiden? Der 0 er det verst mulige livet de kan tenke seg og 10 det best mulige livet".
Figuren viser andelen elever i Trøndelag som er tilfredse med livet sitt (6 eller mer på skala 0-10), fordelt på ungdomstrinnet og videregående i årene 2020, 2021 og 2024. Vi ser små forskjeller mellom de ulike trinnene: I 2020 ligger begge gruppene nokså høyt, på 85 %. I 2021 ser vi imidlertid et fall i begge grupper, sterkest på ungdomstrinnet som går ned 5 prosentpoeng (80 %), mens videregående ligger noe høyere med 82 %. I 2024 har andelen økt igjen i begge grupper, til rundt 83 %, men fortsatt noe lavere enn 2020-nivået.
De fleste rapporterer høy livstilfredshet
Ovenfor ser vi at de fleste ungdommer rapporterer høy livstilfredshet. Flertallet av både gutter og jenter, på ungdomsskolen og videregående, ligger i kategoriene 6–7 poeng og 8–10 poeng. Svært få rapporterer lav livstilfredshet (0–2 poeng). Vi ser imidlertid at gutter rapporterer høyere livstilfredshet enn jenter, særlig i kategorien 8–10 poeng. Blant gutter på ungdomsskolen ligger hele 59 % i toppkategorien på ungdomstrinnet og 50 % på videregående. For jenter derimot, ligger andelen på 39 %, både på ungdomsskolen og videregående. Figuren viser at de fleste ungdommer har høy livstilfredshet, men at gutter gjennomgående rapporterer høyere tilfredshet enn jenter, og at forskjellene er tydelige på tvers av kjønn og skolenivå. Ser vi imidlertid nærmere på mer personlige spørsmål knyttet til trivsel, nytte og mestring, trer det frem betydelig større kjønnsforskjeller.
Store kjønnsforskjeller under overflaten
Figuren nedenfor viser at kjønnsforskjellene i ungdoms livskvalitet er relativt små når det gjelder overordnede vurderinger av livet, men øker betydelig når livskvalitet måles gjennom mer konkrete spørsmål om energi, optimisme, nytte og mestring i hverdagen.
Figuren viser tydelige kjønnsforskjeller i hvordan gutter og jenter på ungdomstrinnet i Trøndelag i 2024 opplever trivsel og livskvalitet. Gutter skårer høyere enn jenter på alle spørsmålene som er med i figuren. Forskjellene er imidlertid relativt små når det gjelder overordnet livstilfredshet, som å oppleve at livet er bra (93 % av guttene og 87 % av jentene) eller at man har alt man ønsker seg i livet (77 % av gutene og 71 % av jentene). Det samme mønsteret ser vi også blant videregåendeelever.
93 % av guttene og 91 % av jentene på videregående i Trøndelag i 2024, svarer bekreftende på at «livet mitt er bra». Som hos ungdomsskoleelevene er det også spørsmålet «Jeg har alt jeg ønsker meg i livet» vi ser små kjønnsforskjeller: 77 % hos jentene og 72 % av guttene. Dette er også det eneste spørsmålet der jenter er mer fornøyde enn guttene. Det er imidlertid interessant å se nærmere på hva som kan forklare dette. Hvorfor ser vi så store kjønnsforskjeller i spørsmål om engasjement, mestring, optimisme, nytte og energi?
Når spørsmålene blir personlige, vokser kjønnsforskjellene
I tråd med tidligere forskning, ser vi også her to gjennomgående trekk ved jenter og gutters svaratferd. Spørsmål som ber respondentene å vurdere egne følelser eller en positiv vurdering av egen mestring og nytte, gir større kjønnsforskjeller enn spørsmål som handler om mer overordnede vurderinger av livet (Sletten & Bakken, u.å).
Dette kan illustreres av spørsmålet «Livet mitt er bra». På ungdomstrinnet svarer 87 % av jentene og 93 % av guttene på ungdomstrinnet bekreftende på dette. Blant videregåendeelever er andelene tilsvarende høye: 91 % blant jentene og 93 % av guttene. For begge trinn er kjønnsforskjellene her relativt små sammenlignet med andre spørsmål.
Et helt annet mønster fremkommer i spørsmål som måler følelsen av nytte og mestring. På ungdomstrinnet oppgir 55 % av guttene at de har følt seg nyttig den siste uka, mot kun 32 % av jentene. Når det gjelder mestring, svarer 59 % av guttene bekreftende på at de har opplevd mestring den siste uken, sammenlignet med 33 % av jentene.
Samme mønsteret gjør seg gjeldende i videregående. Her rapporterer 55 % av guttene bekreftende på å ha følt seg nyttig den siste uken, mot 36 % av jentene. Tilsvarende svarer 58 % av guttene bekreftende på at de har følt på mestring siste uke, mens andelen blant jentene bare er 36 %.
En mulig forklaring på disse forskjellene er at forventninger knyttet til kjønn kan påvirke hvordan jenter og gutter vurderer egen mestring og engasjement i hverdagen. Det å være beskjeden i vurderingen av seg selv forbindes ofte med feminine idealer, mens maskulinitet i større grad assosieres med selvsikkerhet og en mer positiv selvpresentasjon (Sletten & Bakken, u.å). Studier viser at slike normer kan bidra til å forsterke kjønnsforskjeller i selvrapporterte mål på mestring og nytte. Enkelte studier viser også at jenter i større grad har en tendens til å undervurdere seg selv, mens det motsatte blir sett hos gutter: at de overvurderer seg selv. Dette fenomenet blir av enkelte forskningsmiljøer omtalt som "effekten av mannlig overmot og kvinnelig ydmykhet" (Reilly, Neumann & Andrews, 2022). I tillegg vet vi fra tidligere studier at at flere jenter enn gutter gir uttrykk for å ha et dårlig selvbilde (Bakken & Sletten, u.å).
Små forskjeller mellom ungdomstrinnet og videregående
Figuren under viser at ungdom på ungdomstrinnet og i videregående i stor grad rapporterer lik trivsel og livskvalitet.
Andel som er tilfreds med livet sitt: Ungdomstrinnet: 83 %, Videregående: 83 %.
Andel som har vært glad den siste uken: Ungdomstrinnet:72 %, Videregående: 70 %.
Andel som den siste uka har vært engasjert: Ungdomsskole: 51 %, Videregående: 50 %.
Som siste uka har hatt masse energi: Ungdomsskole: 51 %, Videregående: 41 %.
Som har vært optimistisk om fremtiden: Ungdomsskole 47 %, Videregående: 46 %.
Som siste uka har følt seg nyttig: Ungdomstrinnet 43 %, Videregående 45 %.
Som har følt mestring: Ungdomsskole 46 %, Videregående 46 %.
Som er enige med «Jeg liker meg selv slik jeg er»: Ungdomsskole 72 %, videregående 76 %.
Som er enige med: «Jeg har alt jeg ønsker meg i livet»: Ungdomsskole 73, Videregående 74 %.
Som er enige med: «Livet mitt er bra»: ungdomsskole 89 %, Videregående 91 %.
Størst forskjeller mellom trinnene finner vi i spørsmålet som omhandler masse energi. Her skiller det 10 prosentpoeng mellom ungdomsskoleelevene (51 %) og videregåendeelevene (41 %). At andelen er såpass lav blant videregåendeelever kan sees i lys av nyere forskning som viser at 3 av 4 ungdom sover for lite, og videre at søvn har en sterk sammenheng med livskvalitet (Grasaas, Ostojic & Jahre, 2024). I studien fremheves skjermtid som en viktig årsak til at ungdom sover mindre.
Kommunale forskjeller i optimisme for fremtiden
Tidligere så vi at andelen som har vært optimistisk om fremtiden den siste uken i Trøndelag i 2024 var henholdsvis 47 % blant ungdomsskoleelevene og 46 % blant videregåendeelevene. I kartet under ser vi imidlertid at fremtidsoptimismen varierer mellom kommunene.
Blant ungdomsskoleelevene varierer andelen som oppgir at de har vært optimistiske om fremtiden hele tiden eller ofte betydelig mellom kommunene. De høyeste andelene finner vi i Røyrvik og Namsskogan (57 %), samt Frosta (57 %), Overhalla og Høylandet (54 %). Lavest andel optimistiske ungdomsskoleelever finner vi i Grong (34 %), Tydal (36 %), Heim (40 %) og Holtålen (41 %). Det er imidlertid viktig å merke seg at i kommuner med få personer i målgruppen, kan små endringer gi store prosentvise utslag, noe som gjør det vanskelig å tolke forskjeller på tvers av kommuner og over tid.
Videre viser tallene at enkelte kommuner på videregående skiller seg ut med en høyere andel optimistiske elever enn det som rapporteres blant ungdomsskoleelever i kommunene samlet sett. Den høyeste andelen finner vi i Midtre Gauldal (65 %), etterfulgt av Meråker (63 %), Frøya (57 %) og Oppdal (56 %). I likhet med ungdomsskoleelevene, er også andelen fremtidsoptimistiske videregåendeelever lavest i Grong med 37 % og Heim (39 %). Dernest følger Malvik med 40 % og Ørland med 42 %. Kartene viser ingen tydelige sentrum-periferi- skiller, noe som samsvarer med en tidligere studie som ikke fant store skiller mellom distriktsungdom og byungdom når det gjelder fremtidsoptimisme sådan (Eriksen & Andersen, 2021).
Kilder og metode
I denne artikkelen er det brukt data fra Ungdata.
Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter ulike sider ved deres livssituasjon. Undersøkelsen gjennomføres i skoletiden med en voksen til stede i klasserommet. De fleste bruker mellom 30 og 45 minutter på å besvare alle spørsmålene. Det er frivillig for ungdom om de ønsker å være med eller ikke. Alle foresatte blir informert om undersøkelsen i forkant, og foresatte til elever under 18 år kan reservere sin ungdom fra å delta.
Anonymisering
Undersøkelsen er anonym og det stilles krav til hvor mange som må ha svart før resultater kan vises. Dette sikrer at ingen gjenkjennes i resultatene. Dataene er delt inn i ulike nivåer avhengig av hvor mange som har deltatt, og små grupper vises ikke dersom det er risiko for at svar kan spores tilbake til enkeltpersoner. Mer informasjon om metode finner du på Ungdata.no.
Litteratur
Reilly, D., Neumann, L. D. & Andrews, G. (2022). Gender Differences in Self-Estimatet Intelligence: Exploring the Male Hubris, Female Humility Problem. Frontiers in Psychology. Hentet 22.01.22, DOI: https://doi.org/10.3389/fpsyg.2022.812483'
Eriksen, I. M., & Andersen, P. L. (2021). Ungdoms tilhørighet, trivsel og framtidsplaner i Distrikts-Norge: En flermetodisk analyse av betydningen av bosted, kjønn og sosioøkonomiske ressurser (NOVA Rapport 2/21). Velferdsforskningsinstituttet NOVA Ungdoms tilhørighet, trivsel og framtidsplaner i Distrikts-Norge – Distriktssenteret
Grasaas, E., Ostojic, S. & Jahre, H. Adherence to sleep recommendations is associated with higher satisfaction with life among Norwegian adolescents. BMC Public Health 24, 1288 (2024). https://doi.org/10.1186/s12889-024-18725-1
Sletten, M. A. & Bakken, A. (u. å.). Glade gutter og triste jenter- overdrives kjønnsforskjeller av negative indikatorer på psykisk helse? Psykiskhelse.no. https://psykiskhelse.no/psykiskoppvekst/perspektiver/glade-gutter-og-triste-jenter/
