Det er en målsetning at flest mulig skal gjennomføre videregående utdanning. Høy gjennomføring i de videregående skolene er positivt for samfunnet og for individet. Vi vet at de som gjennomfører videregående har gjennomsnittlig høyere inntekt, lavere arbeidsledighet og benytter seg i mindre grad av offentlige stønader og trygd. I tillegg er det en sterk sammenheng mellom frafall fra videregående skole, sosial ekskludering, kriminalitet, dårlig helse og lave materielle vilkår.
Se også: Hvordan gikk det med de som fullførte/ikke fullførte VGS?
80,6 % av elevene som startet på videregående skole i Trøndelag i 2018 (2018-2024 kullet) fullførte innen 5/6 år. Dette er en nedgang på 0,4 prosentpoeng sammenlignet med elevene som startet i 2017. Dette er første gang siden 2011-2017 kullet at andelen som fullfører har falt i Trøndelag. Det var også en nedgang i gjennomføringen nasjonalt.
Trøndelag har en lavere andel som fullfører videregående på 5/6 år enn landsnittet: 80,6 % i Trøndelag mot 82,0 % nasjonalt. Det at Trøndelag ligger noe under landsnittet på gjennomføringen for 2018-2024 kullet kan hovedsakelig forklares med en høyere andel på de yrkesfaglige linjene, hvor gjennomføringen i snitt er lavere enn på studieforberedende.
Se og utforsk tallene her: https://trondelagitall.no/statistikk/gjennomforing-i-videregaende-skoler
Det er færre som fullfører videregående opplæring på normert tid, sammenlignet med foregående kull. Blant elever som startet på videregående høsten 2018 i Trøndelag, var det 67,9 prosent som fullførte på normert tid. Dette tilsvarer en nedgang på 0,6% sammenlignet med forrige kull.
Av de 5 822 elevene i 2018-2024 kullet så var det:
• 67,9 % (3952 elever) som fullførte med studie- eller yrkeskompetanse på normert tid
• 12,7% (742 elever) som fullført med studie- eller yrkeskompetanse på mer enn normert tid.
• 2,2% (127 elever) som fullført planlagt grunnkompetanse innen fem/seks år
• 2,7% (159 elever) som fortsatt var i videregående opplæring etter fem/seks år
• 3,0% (172 elever) som gjennomført vg3, men hadde ikke bestått eksamen/fag- eller svenneprøve
• 11,5 % (670 elever) sluttet underveis.
Fortsatt høy gjennomføring på studieforberedende
Fullføringsgraden for studieforberedende var 91,3 % for 2018-2024 kullet mot et landssnitt på 91,1 %. Fullføringsgraden på studieforberedende i Trøndelag økte med 0,2 prosentpoeng sammenlignet med 2017-2023 kullet.
På yrkesfag hadde 2018-2024 kullet en fullføringsgrad på 70,8 % i Trøndelag mot et landsnitt på 71,0%. Fullføringsgraden på yrkesfag i Trøndelag økte med 0,1 prosentpoeng fra forrige kull (2017-2021).
Trøndelag har en høyere andel yrkesfagelever enn snittet for landet. Yrkesfagsandelen var også høyere for 2018-2024 kullet enn for 2017-2023 kullet.
Gjennomføring fordelt på kjønn
Kvinner har noe høyere gjennomføringsgrad enn menn. Gjennomføringen blant kvinner i 2018-2024 kullet i Trøndelag var på 84,1 %, her var landsnittet på 86,1 %. Gjennomføringen blant menn i 2018-2024 kullet i Trøndelag var på 77,6 %, mens landsnittet er på 78,2 %.
For studieforberedende hadde Trøndelag en fullføringsgrad på 88,5 % for menn og 93,7 % for kvinner, mot ett landsnitt på henholdsvis 88,4 % og 93,3 %.
På yrkesfag hadde Trøndelag en fullføringsgrad på 70,1 % for menn og 71,8 % for kvinner, mot ett landsnitt på henholdsvis 69,0 % og 74,1 %.
Gjennomføring etter grunnskolepoeng
Gjennomføring i videregående utdanning påvirkes av en rekke faktorer. Elever med gode resultater fra grunnskolene, det vil si et høyt antall grunnskolepoeng, fullfører i større grad enn elever med et lavere antall grunnskolepoeng.
For 2018-2024 kullet ser vi at elevene med 50 grunnskolepoeng eller mer (de med høyeste karakterer)hadde en fullføringsgrad på 100 % og at 91,5 % av denne gruppen fullførte på normert tid. Mens for gruppen med 10-29 grunnskole poeng (de med laveste karakterer) så var det fullføringsgraden på 45,2 %.
Gjennomføring etter sosial bakgrunn
Gjennomføring i videregående skole er en viktig faktor for hvordan de går med elver senere i livet, men gjennomføring påvirkes ofte av elevenes sosiale bakgrunn. Sosioøkonomiske faktorer som foreldres utdanningsnivå, inntekt og yrkesstatus spiller en betydelig rolle i elevenes muligheter til å fullføre videregående skole. Elever fra lavere sosioøkonomiske bakgrunner møter ofte flere utfordringer, inkludert begrenset tilgang til ressurser, mindre støtte hjemme og høyere risiko for å oppleve stress og usikkerhet.
For 2018-2024 kullet i Trøndelag så fullførte 92,1 % av elevene som hadde minst en forelder med lang høyere utdanning. Blant de med minst en forelder med kort høyere utdanning var det 87,3 % som fullførte videregående. Elever med foreldre med grunnskoleutdanning som høyeste nivå hadde en fullføringsgrad på 60,8 %.
Blant elevene med foreldre med kun grunnskoleutdanning var fullføringsgraden 80,5 % på studieforberedende og 52,0 % på yrkesfag. Elevene med minst en forelder med lang høyere utdanning hadde en fullføringsgrad på 95,4 % på studieforberedende og 79,7 % på yrkesfag
Se og utforsk tallene her: https://trondelagitall.no/statistikk/gjennomforing-i-videregaende-og-sosial-bakgrunn
Vi finner også et lignende mønster når vi ser på husholdningsinntekt. For 2018-2024 kullet i Trøndelag var 91,8 % av den femtedelen av elevene, fra familier med høyest husholdningsinntekt. 61,6 % fra den femtedelen av elevene fra familier med laveste husholdningsinntekt fullførte.
Gjennomføring etter bostedskommune
Gjennomføring i videregående varierer også med geografi. Kartet under viser gjennomføring etter elevens bostedskommune når de startet videregående. I tolkningen av disse tallene bør vi være obs på at det er få elever i kullet for enkelte av kommunene.
Mer om gjennomføring etter bostedskommune finner du her: https://trondelagitall.no/statistikk/fullforing-vgs-etter-bostedskommune
Kilder og metode
Det er brukt data fra SSB tabell 12971, 12967, 12961 og 13726 i denne artiklene.
Statistikken for gjennomføring i videregående opplæring gjelder elever som begynte i videregående opplæring for første gang en gitt høst og deres status for fullføring en viss tid etter skolestart. Elever som begynte på ett av de studieforberedende utdanningsprogrammer (normert tid på tre år), følges over fem år. Elever som begynte på ett av de yrkesfaglige utdanningsprogrammer (normert tid på hovedsakelig fire år, med to år i skole og to år i lære) følges over seks år etter skolestart.
Fullført og bestått med studie- og yrkeskompetanse: En person regnes som å ha fullført og bestått den videregående opplæringen med studie- eller yrkeskompetanse når eleven/lærlingen er registrert med bestått Vg3/fag- og svenneprøve, og/eller er registrert med vitnemål i Nasjonal Vitnemålsdatabase. Personer som enten har avlagt eksamen eller er i gang med fag på universitet/høgskole, er i statistikken behandlet som at de har fullført og bestått videregående opplæring med studiekompetanse.
Normert tid: Med normert tid menes den tid et programområde i videregående opplæring skal gjennomføres på i henhold til læreplanen for en heltidselev. Normert tid tilsvarer normalt treårig opplæring for elever og fireårig opplæring for lærlinger (to år i skole og to år i bedrift).
Enkelte programområder har en læretid på to og et halvt år og i noen tilfeller også tre år, kombinert med to år i skole. Atter andre har tre år i skole kombinert med 2 år i lære. Det siste gjelder særlig innenfor utdanningsprogrammet elektrofag, men også innenfor bygg- og anleggsteknikk og design og håndverk. For å ta hensyn til ulik lengde på de normerte løpene innen yrkesfaglige utdanningsprogrammer benyttes normert læretid i VIGO kodeverksdatabase.
Mer enn normert tid: Fullføring på mer enn normert tid er da eleven/lærlingen bruker lenger tid enn det som er normert for programområdets (se ovenfor), dog innenfor den tidshorisonten som gjennomføringstabellene publisert her viser.
Grunnkompetanse: er kompetanse på et lavere nivå enn full yrkes- eller studiekompetanse. Grunnkompetanse kan være planlagt eller ikke planlagt. For elever som har vanskeligheter med å oppnå full yrkes- eller studiekompetanse, er skolen behjelpelig med å planlegge og tilrettelegge opplæringsløpet, i form av individuelle opplæringsplaner. Grunnkompetanse kan settes som mål i både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer.
Faktafredag - Fakta om Trøndelag hver fredag
Faktafredag er en artikkelserie som nesten hver fredag presentere noen tall og fakta om Trøndelag.
Finn flere faktafredag-saker på: https://trondelagitall.no/faktafredag
Eldre faktafredags-saker kan du finne på: https://www.trondelagfylke.no/vare-tjenester/plan-og-areal/kart-statistikk-og-analyse/nyhetsarkiv-kart-og-statistikk/
