Ny rapport fra HUNT ser på egenrapportert bruk av helsetjenester og medisiner i Trøndelag
Les helle rapporten her: Egenrapportert bruk av helsetjenester og medisiner i Trøndelag 2019
Helsetjenester
Den norske befolkningen har fått stadig bedre tilgang til helse- og omsorgstjenester i en godt utbygd velferdsstat. Tilgang til helsetjenester i Norge skal være lik for personer med samme behov, uavhengig av økonomi, kjønn, bosted, etnisitet og religion. Behovet, altså helsetilstanden, vil variere i befolkningen, for eksempel vil eldre ha behov for mer helsetjenester enn yngre. I tillegg til etterspørselen etter helsetjenester vil den faktiske bruken av helsetjenestene påvirkes av tilbudet av helsetjenester. For eksempel vil kapasiteten hos fastlegen, eller avstanden til sykehus, kunne påvirke den faktiske bruken av helsetjenester.
Variasjon i bruken av helsetjenesten er i utgangspunktet både nødvendig og naturlig fordi enhver befolkningsgruppe eller ethvert geografisk område er unikt. Denne variasjonen oppstår som et resultat av variasjon i helsetilstand i befolkningen enten det er mellom grupper i samfunnet eller geografiske områder. Hvis man derimot finner variasjon som ikke kan forklares med variasjon i helsetilstand snakker vi om variasjon som er uforklarlig eller uønsket.
For å forklare den uønskede variasjonen i bruk av helsetjenesten skiller forskningen mellom ulike kategorier av helsetjenester. De nødvendige helsetjenestene er tjenester som har dokumentert effekt, hvor behandlingen er ansett for å være bedre enn alternativene, og hvor man er enige om at nytten overgår bivirkningene (f.eks. operasjon av lårhalsbrudd eller tykktarmskreft). Variasjon i denne typen helsetjenester er liten.
De preferansesensitive helsetjenestene er helsetjenester hvor innbyggerne har valget mellom flere ulike behandlinger. Disse helsetjenestene har forskjellige fordeler og ulemper samtidig som gevinsten av de forskjellige tjenestene kan være uklar eller omstridt. Eksempler på preferansesensitive tjenester er screeningundersøkelser for bryst- eller prostatakreft, tidlig ultralyd i svangerskapet og en del dagkirurgiske inngrep. I USA har man anslått at en firedel av den variasjonen man finner kan tilskrives preferansesensitive helsetjenester. I Norge har man også vist stor variasjon i offentlig finansierte dagkirurgiske inngrep mellom ulike sykehusområder.
De tilbudssensitive helsetjenestene er helsetjenester hvor tilbudet påvirker etterspørselen. Jo bedre tilgang til en ressurs, desto mer tilbøyelig er befolkningen til å ta den i bruk. Eksempler på slike ressurser kan være antall sykesenger, fastleger og legespesialister. Et annet dokumentert eksempel er legevaktkonsultasjoner i forhold til reiseavstand hvor man finner en reduksjon i antall konsultasjoner med økende reiseavstand.
Resultater fra Hunt4 om bruk av helsetjenester
I Hunt4 finner vi en betydelig høyere andel kvinner (86%) enn menn (78%) oppgir å ha vært hos fastlegen det siste året. Kjønnsforskjellene er størst blant de yngste aldersgruppene og jevner seg ut med økende alder. Det var små forskjeller i andelen som hadde besøkt fastlege etter utdanningsbakgrunn
For besøk hos legevakt er det små forskjeller mellom kvinner og menn samlet sett (21% og 23%). Det er personer i de yngste og de eldste aldersgruppene, samt de med grunnskoleutdanning som høyeste utdanning, som i størst grad oppsøkte legevakt.
Bruken av fastlege/allmennlege og legevakt var lavest i kommunene i Indre Namdal. Andelen som oppgir å ha vært hos lege/psykolog utenfor sykehus følger generelt et sentrum-periferimønster der andelene generelt var høyest nær Trondheim. Også bruken av tannhelsetjenester (Kun målt i tidligere Nord-Trøndelag), indikerer et klart sentrum-periferimønster hvor de mer urbane områdene hadde de høyeste andelene.
Andelen som har vært til poliklinisk konsultasjon ved annen poliklinikk enn psykiatri blant menn er lavest i Selbu (15%) og høyest i Leka kommune (28%), mens for kvinner er andelen lavest på Frosta (20%) og høyest i Nærøysund (34%). Generelt er andelen høyere i nordlige deler av fylket enn i sørlige.
Spørsmål om bruk av tannlege/tannpleier i løpet av siste 2 år ble kun stilt til innbyggerne i Nord-Trøndelag. Lavest andel for menn finner vi i Røyrvik (68%) mens den høyeste andelen som oppgir dette er i Verdal (85%) og Levanger (84%) kommuner. Blant kvinner er det lavest andel i Røyrvik (68%) og høyest andel i kommunene Levanger (88%) og Verdal (87%).
Legemiddelbruk
Legemiddelforbruket i befolkningen kan betraktes dels som et mål på sykdomsbyrden og dels som et mål på omfanget av medikamentell forebygging av sykdom. Legemiddelforbruk vil også påvirkes av kontakt med helsetjenesten og de faktorene som påvirker helsetjenestebruk, som beskrevet over. Legemidler på resept som hentes ut av den enkelte på apotek, registreres i Reseptregisteret som forvaltes av Folkehelseinstituttet.
Andelen av hele befolkningen som har fått utlevert reseptpliktige legemidler har økt noe over flere år, og ifølge Folkehelseinstituttet fikk 71% av den norske befolkningen utlevert ett eller flere reseptpliktige legemidler i 2021. Bruk av legemidler på resept er vanligere blant kvinner enn blant menn, både samlet sett (78% mot 65%) og for hovedgrupper av legemidler, med unntak av midler mot blodsykdommer og hjerte-kar-sykdommer hvor andelen er nokså lik. De vanligste gruppene av legemidler på resept er midler mot sykdommer i nervesystemet (inkludert psykisk sykdom) og luftveiene, etterfulgt av hjerte-kar-sykdommer og sykdommer i fordøyelsesorganer og stoffskiftet.
Rapporten tar for seg HUNT4-deltakernes rapportering om bruk av reseptpliktige legemidler generelt, samt legemidler mot høyt blodtrykk, kolesterol og allergi. Bruk av alle disse legemiddelgruppene støttes gjennom blåreseptordningen, men legemidler mot allergi kan også kjøpes reseptfritt. Reseptfritt salg utgjør opptil 18% av salget av enkeltlegemidler i denne kategorien.
Resultater fra Hunt4 om bruk av medisiner
Samlet oppga 54 % av alle menn og 61 % av alle kvinner i HUNT4 at de brukte reseptpliktige medisiner på svartidspunktet. For både kvinner og menn er det økning i bruk med alder og blant de eldste rapporterte 90 % at de bruker medisiner. Det er også en større andel blant de med grunnskole som høyeste utdanningsnivå. For menn finner vi lavest andel i Lierne og Høylandet (begge 42%) og den høyeste andelen i Leka (60%). For kvinner er det også i Lierne (48%) og Høylandet (53%) at vi finner de laveste andelene, mens den høyeste andelen er i Osen (68%).
17 % av kvinnene og 11 % av mennene rapporterte at de bruker allergimedisin. Det er gjennomgående høyere bruk av allergimedisin blant kvinner uavhengig av alder. Bruken er høyeste blant de yngste og lavest blant de eldste. Bruken av allergimedisin synes å være uavhengig av utdanning.
For menn er det lavest andel som at de bruker allergimedisin i Lierne (6%) og høyest andel i Verdal (15%). Lavest andel for kvinner er i Leka (10%) og høyest andel i Røyrvik (23%). Spørsmålet om nåværende bruk av allergimedisin og fremstilling av kommunetall har imidlertid noen helt spesielle tolkningsproblemer for kommunene i Nord-Trøndelag grunnet ulikt undersøkelsestidspunkt. Allergimedisin brukes mest hyppig i sommerhalvåret. Datainnsamlingen pågikk over 2 år og kommunene ble invitert på ulike tider av året. Vi vil derfor forvente at en høyere andel vil oppgi nåværende bruk av allergimedisin i kommuner som deltok i sommerhalvåret enn de som deltok i vinterhalvåret.
Bruk av reseptpliktige medisiner varierte noe mellom kommunene uten noen klare geografiske mønstre. Andelen menn som bruker blodtrykksmedisin er lavest i Oppdal (15%) og høyest i Leka (27%, figur 29). Lavest andel blant kvinner er i Rindal (13%) og høyest andel i Røyrvik (22%). Bruk av kolesterolmedisin viser stor variasjon mellom kommunene (figur 30). Den lavest andelen blant menn er i Rindal (8%) mens den høyeste andelen er i Leka (25%). Tilsvarende for kvinner er det Rindal som har lavest andel (7%) og Leka har den høyeste andelen (16%).
Ytterligere data for egenrapportert bruk av helsetjenester og medisiner i Trøndelag er tilgjengelige i en: Interaktivt web visning av Egenrapportert bruk av helsetjenester og medisiner i Trøndelag
HUNT -Undersøkelsen nå med data for hele Trøndelag
HUNT-undersøkelsene gir oss unike data om trøndernes helse. Og nå kan vi for første gang presentere HUNT -data for hele Trøndelag.
Over 162 000 voksne trøndere deltok i den siste Hunt-undersøkelsen, i tillegg til over 8 000 deltagere i den siste Ung- HUNT undersøkelsen.
Nye rapporter fra HUNT
• Egenrapportert bruk av helsetjenester og medisiner i Trøndelag 2019
(Helsestatistikk-rapport nummer 10 fra HUNT4, utgitt 21 desember 2022)
• Deltakelse, helse og helsedeterminanter i HUNT4, blant trøndere med og uten innvandrerbakgrunn
(Helsestatistikk-rapport nummer 9 fra HUNT4, utgitt 26 juni 2021)
• Flersykelighet og egenrapporterte sykdommer i Trøndelag 2019
(Helsestatistikk-rapport nummer 8 fra HUNT4, utgitt 18. november 2021)
• Sosiale relasjoner i Trøndelag 2019
(Helsestatistikk-rapport nummer 7 fra HUNT4, utgitt 11. juni 2021)
• Psykisk helse i Trøndelag 2019
(Helsestatistikk-rapport nummer 6 fra HUNT4, utgitt 24. mars 2021)
• Nærmiljø i Trøndelag 2019: trivsel, opplevd trygghet, tilgjengelighet til tjenester og nærmiljøressurser, og støy
(Helsestatistikk-rapport nummer 5 fra HUNT4, utgitt 5. januar 2021)
• Samfunnsdeltakelse i Trøndelag
(Helsestatistikk-rapport nummer 4 fra HUNT4, utgitt 21. oktober 2020)
• Levevaner i Trøndelag
(Helsestatistikk-rapport nummer 3 fra HUNT4, utgitt 10. juni 2020
• Helse og kronisk sykdom i Trøndelag 2019
(Helsestatistikk-rapport nummer 2 fra HUNT4, utgitt 25. mars 2020)
• Selvopplevd helse, kroppsmasse og risikoatferd blant ungdom
(Helsestatistikk-rapport nummer 1 fra Ung-HUNT4, utgitt 19. mars 2020)
• Folkehelse i Trøndelag
(Folkehelsepolitisk rapport med helsestatistikk fra HUNT inkludert tall fra HUNT4 (2017-19), utgitt 30. juni 2019)
Rapportene finner man også ved å gå inn på HUNTs nettside: www.ntnu.no/hunt/rapporter.
For første gang har vi data som presenterer tall for hele Trøndelag fylke fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT). I Nord-Trøndelag ble HUNT4 gjennomført i perioden fra september 2017 til utgangen av februar 2019. Blant ungdom i alderen 13-19 år deltok 8066 personer (76% av alle inviterte) og blant voksne i alderen 20 år og eldre deltok totalt 56 078 personer (54% av alle inviterte).
Kilder og metode
Resultatene som det vises til her, er basert på alle voksne som deltok i HUNT i Nord- og Sør-Trøndelag. Det er foreløpig usikkert hvor godt resultatene beskriver den delen av befolkningen som ikke deltok. Dette skyldes at vi ennå ikke vet om det fins systematiske forskjeller mellom personer som deltok og personer som ikke deltok i HUNT4. Analyser fra tidligere HUNT-undersøkelser har vist at det blant de som ikke deltok er flere menn, flere unge, lavere utdanning og at de i snitt har dårligere helse En konsekvens av dette kan være at befolkningens helse fremstår noe bedre enn det som ville vært tilfellet dersom alle hadde deltatt.
Det er brukt aldersstandardisering som korrigerer for at kommunene eller levekårssonene har ulik alderssammensetning.
Det er viktig å være klar over usikkerheten som knytter seg til lavt antall deltagere fra de minste kommunene og de minste levekårssonene i Trondheim. Hvis noen befolkningsmessig små kommuner eller levekårssoner kommer svært godt eller svært dårlig ut, så er det ikke dermed sikkert at de avviker så mye fra de andre kommunene eller fylket. Det er også viktig å understreke at prosentandelene som presenteres, er et gjennomsnitt for ei gruppe. Innenfor alle grupper vil det være stor variasjon.
Faktafredag - Fakta om Trøndelag hver fredag
Faktafredag er en artikkelserie som hver fredag kort presentere noen tall og fakta om Trøndelag.
Finn flere faktafredag-saker på: https://trondelagitall.no/faktafredag
Eldre faktafredags-saker kan man finne på: https://www.trondelagfylke.no/vare-tjenester/plan-og-areal/kart-statistikk-og-analyse/nyhetsarkiv-kart-og-statistikk/