Sammenlignet med mange andre land så er ikke fattigdom på et slikt nivå at folk ikke har råd til mat eller strøm et stort problem i Norge. Men også i Norge rapporteres det om at matkøene vokser.
Selv om absolutt fattigdom ikke er et stort problem i Norge, så er det også i Norge store forskjeller i inntektsnivået og inntekt er en viktig faktor for levekårene til den enkelte familie. Den klareste konsekvensen av lavere inntekt er begrensede muligheter i valg av bosted og deltagelse i aktiviteter.
Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for folkehelsen. Forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Levekår har stor betydning for motivasjon og evne til å opprettholde helsebringende levevaner som regelmessig fysisk aktivitet, sunt kosthold, avhold eller måtehold i bruk av tobakk og andre rusmidler.
Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. I tillegg har det å vokse opp i familier som over tid har lavinntekt stor betydning for barnas helse og velferd.
Lavinntektshusholdninger – Status i 2023
Inntektsstatistikken for 2023 viser at 10,2 % av befolkningen i Trøndelag bodde i husholdninger med en husholdningsinntekt per forbruksenhet (EU-skala) som er under 60 % av medianinntekten i Norge. Dette er et ofte brukt mål på lavinntekt. Utfra dette målet så bodde ca. 48 0000 personer i Trøndelag i lavinntektshusholdninger
Se og utforsk tallene på: https://trondelagitall.no/statistikk/lavinntektshusholdninger
Trøndelag hadde imidlertid en litt lavere andel lavinntektshusholdninger enn landsnittet, som lå på 10,9 % i 2023. Oslo er det fylket som hadde høyest andel av befolkningen som bor i lavinntektshusholdninger med 13,7 % av befolkningen, mens Rogaland ligger lavest med 9,5 %.
Når vi ser på utviklingen over tid så ser vi at andelen lavinntektshusholdning i Trøndelag økte marginalt fra 9,9 % i 2021 til 10,2 % i 2023. I de siste 20 årene har andelen ligget mellom 8,5 % og 10,5 %.
Når vi ser på kommunene i Trøndelag så finner man store forskjeller knyttet til hvor stor andel av befolkningen som bor i lavinntektshusholdninger. Skaun ligger lavest med kun 6,1 % av befolkningen, etterfulgt av Malvik (7,4 %) og Selbu (7,6 %)
I tolkningen av tallene på kommunenivå så er det viktig å huske det også kan være store forskjeller internt i en kommune. For inntektsstatistikk for i ulike deler av kommunene se: https://trondelagitall.no/statistikk/husholdningsinntekt-pa-kommune-og-delomrade
10,6 % av befolkningen i Trondheim bor i lavinntektshusholdninger. Det er litt høyere enn fylkessnittet på 10,2 %, men litt lavere enn landsgjennomsnittet på 10,9%.
Meråker (15,9%), Namsskogan (14,4 %) og Røyrvik (13,8 %) er kommunene med størst andel av befolkningen som bor i lavinntektshusholdninger i 2023
I tolkningen av kommunetallene bør man være oppmerksom på at statistikkene på inntektsnivået slik den er vist her ikke fanger opp formue eller oppsparte midler. Det er mulig å ha en lav inntekt, men samtidig ha en god økonomi. Lavinntektsstatistikken fanger heller ikke opp at det ulikheter i bokostnader mellom de ulike delene av Trøndelag.
Se også: https://trondelagitall.no/statistikk/hovedposter-fra-skatteoppgjoret
Se også: https://trondelagitall.no/statistikk/husholdninger-i-trondelag-etter-eierstatus
Figuren over er et box-plott som viser hvordan nivået på lavinntektshusholdninger i trønderske kommuner har fordelt har variert i perioden 2020-2023. De blå prikkene representer en kommune, den røde prikken representere snitt verdiene for kommunen (ikke vektet for folketall). Halvparten av kommunene ligger i området som dekkes av den grå boksen. Av figuren så kan vi se at forskjellene mellom kommunen med høyest og lavest andel har økt de siste årene og at det har blitt en større spredning mellom kommunene.
Barn i lavinntektshusholdning i Trøndelag i 2023
9,9 % av trøndere under 18 år bodde i 2023 i lavinntektshusholdning. Dette er opp fra 9,2 % i 2021, men ned fra 10 % i 2020. Landsnittet ligger i 2023 på 11,6 %.
I perioden 2005-2023 har andel barn i lavinntektshusholdninger i Trøndelag variert mellom 7,2 % og 12,1 %.
Blant kommunene i Trøndelag så finner vi lavest andel i Skaun (6,8 %) og Malvik (6,9 %). Meråker (22,9 %), Grong (17,8 %) Røyrvik (17,3%) har høyest andel.
I mange av de små kommunene vil store prosentandeler utgjøre få personer. Samtidig vil slike forskjeller bli mer synlige i mindre grupper. Spesielt når det gjelder barnefamilier er det flere dimensjoner i hvordan inntektsulikheter gjør seg gjeldende. Å ha en lav inntekt betyr f.eks. ikke at man ikke har råd til mat, men kan ha konsekvenser for typen kosthold.
Tiltak og aktiviteter som foreldre må betale for vil utgjøre en langt større andel av budsjettet for de med en relativt lav inntekt. I organisert idrett koster både utstyr og deltakeravgift. Det synes godt hvilket utstyr familier har råd til, og de med lav inntekt risikerer også å måtte velge bort aktiviteter på grunn av økonomien.
Hvordan måles lavinntekt
Lavinntektsstatistikken måler den samlede inntekten til husholdningen, etter at skatt er trukket fra. Inntekten inkluderer også offentlige overføringer som sosialhjelp, samt kapitalinntekter som aksjeutbytte. Man beregner så lavinntektsgrensen ved å se på medianen for hele landet i løpet av ett år. Lavinntektsgrensen er i dette tilfellet 60 % av medianinntekten, men også 50 % av medianinntekten blir brukt.
Beregningene tar høyde for sammensetningen av husholdningen ved hjelp av en Eu skala. (Det finnes også en OECD skale, som vekter husholdningsmedlemmer litt annerledes.)
EU-skalaen er en ekvivalensskala som benyttes for å kunne sammenligne husholdninger av forskjellig størrelse og sammensetning. Ulike ekvivalensskalaer vektlegger stordriftsfordeler ulikt. EU-skalaen er mye brukt, og ifølge skalaen må en husholdning på to voksne ha 1,5 ganger inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske levekår. Barn øker forbruksvekstene med 0,3 slik at en husholdning på to voksne og to barn må ha en inntekt som er (1 + 0,5 + 0,3 + 0,3) ganger så stor som en enslig for å ha det like bra økonomisk ifølge EU skalaen.
Kilder og metode
I denne artikkelen er det brukt tall fra SSB tabell 06947 og 08764.
Faktafredag - Fakta om Trøndelag hver fredag
Faktafredag er en artikkelserie som nesten hver fredag presentere noen tall og fakta om Trøndelag.
Finn flere faktafredag-saker på: https://trondelagitall.no/faktafredag
Eldre faktafredags-saker kan man finne på: https://www.trondelagfylke.no/vare-tjenester/plan-og-areal/kart-statistikk-og-analyse/nyhetsarkiv-kart-og-statistikk/
